Utenlandsopphold og kjæreste: funker det?

[Kayla]

Jeg har veldig lyst til å reise utenlands for å ta kurs i språk. Det er snakk om et opphold som varer i et halvår.

Jeg og kjæresten har vært sammen i to år og samboere i et år. Han stiller seg _meget_ motvillig til at jeg skal reise utenlands over lengre tid.

Kan jo forstå at det er en del tanker og tenkte situasjoner som dukker opp i hodet hans, men vi har alltid hatt gjensidig tillit og respekt for hverandre, så jeg tror ikke det er dette det kommer an på.

Han sier at dersom jeg vil reise så må jeg bare gjøre det, men han vil at vi skal avslutte forholdet i så fall.

Dette har ikke noe med at jeg har lyst til å komme meg bort fra han, for vi har det veldig bra sammen (Det er han også enig i!)

Det handler heller ikke om at jeg skal reise for å oppleve masse nytt; det er rett og slett fordi jeg er interessert i å lære meg språk for videre utdanning.

Er det noen som har erfaring med at samboer/ kjæreste har vært bortreist for en periode.

Og i så fall hvordan fungerte det?

[asterix]

4 dager etter at jeg og mannen min traff hverandre for første gang (forelskelse ved første blikk) oppholdt vi oss i hvert vårt land i 1 1/2 mnd og det gikk helt fint, så for dere som har vært sammen så lenge skulle det jo ikke være noe problem med 1/2 år? ;-)

[Kayla]

4 dager etter at jeg og mannen min traff hverandre for første gang (forelskelse ved første blikk) oppholdt vi oss i hvert vårt land i 1 1/2 mnd og det gikk helt fint, så for dere som har vært sammen så lenge skulle det jo ikke være noe problem med 1/2 år? ;-)

Det er vel mere det at han er redd for ¨å stagnere her hjemme mens jeg utvikler meg.. Det er i alle fall det jeg har kommet frem til!

Vet ikke om dette kan ha noe med modenhet å gjøre; da vi er henholdsvis 22 og 21 år gamle..

Takk for svar forresten

[Morticia]

Min erfaring er at det funker dersom forholdet er solid fra før, samt at begge parter er _veldig_ innstilt på at man vil at forholdet skal vedvare under og etter utenlandsoppholdet. Tillit er en selvfølge.

Det er klart at det å være fra hverandre så lenge vil være en belastning, som oftest aller mest for den som er igjen hjemme, men jeg synes heller ikke det er riktig dersom det skal være slik at det å være sammen med noen skal hindre en i å gjøre noe en virkelig har lyst til.

Samboeren min er for tiden (midlertidig) bosatt i utlandet, og selv om det til tider er veldig tungt å være så langt borte fra ham er jeg trygg på at forholdet vårt vil vedvare både mens han er borte og etter at han kommer hjem. Det som funker for oss er å være i daglig kontakt (irc, mail), pluss at vi ringes et par ganger i uka. I tillegg skriver vi brev og sender hverandre små overraskelser innimellom.

Eksen min var i løpet av de fem årene vi var sammen bortreist i to-tre måneder to ganger, også det uten at det skapte problemer i forholdet.

[molli]

Det kan fint fungere, men da må jo begge parter være helt og holdent innstilt på at det. Jeg synes det høres ut som om samboeren din IKKE er innstilt på det i utgangspunktet, og selv om du skulle klare å overtale ham på overflaten, så vil han sannsynligvis ikke mene det samme innerst inne.

Selv møtte jeg en svenske på Rhodos for en del år siden. Ferieflørten som ble noe mere av, kan man si.:-) Vi var sammen i ett år først,og reiste på besøk til hverandre rundt annenhver hver - tredje helg + ferier. Hadde et avstandsforhold i ett helt år, altså.

Så flyttet jeg til ham. Det fungerte helt fint for vår del. Men så hadde ikke vi opplevd å se hverandre daglig FØRST, før det ble et avstandsforhold heller.

Et annet par jeg kjente for noen år siden opplevde omtrent det samme som du. Hun var noe yngre enn samboeren sin, og etter en del år sammen, vile hun lære seg litt mere språk. Hennes valg ble et halvt år som Au Pair i Hamburg. Han var steil, nektet henne det og sa at om hun dro så ville han ikke vente. Hun likte dårlig et slikt ultimatum, da hun aldri hadde opplevd noe annet enn å være hans kjæreste. Hun ville reise litt og lære seg et språk.

Det som skjedde var hun dro likevel, og kort tid etter så vi ham med nye damebekjentskaper. Det ble offisielt slutt mellom ham og samboeren innen noen måneder.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg håper du følger din egen overbevisning. Og det høres ut til at lysten sier : reis!

Det lyder ikke så bra når kjæresten truer med å ville "si opp" samboerskapet hvis du vil reise.

I et varig samliv må det være rom for egenutvikling - også utenlands. 6 mnd. er ikke lenge i et slikt perspektiv.

[Gjest bananrullekake]

Hmm... avstandsforhold er en vansklig ting, ja, men det er på mange måter også veldig flott!..og veldig verdt det! Man kan ikke velge hvem man skal være glad i, og man bør da heller ikke kaste det bort - heller ta det i hendene og bruke det til å utvikle forholdet og gjøre det sterkere!!

Prater her ut fra mine egne erfaringer, så er kanskje ikke helt det samme for alle, men.. =)

Savn er en følelse som kan være både fantastisk og vond på ganske så mange måter, men nettop derfor absolutt mye å vokse på. Og det å sitte der og savne og elske noen så mye kan være helt fantastisk, særlig når du vet at den andre part samvner og elsker deg MINST like mye. BAre det å ha muligheten til å savne en person så mye er helt unik, og ikke alle får muligheten til å oppleve det. En skatt, spør du meg!

Når man først kommer sammen igjen setter man mye mer pris på hverandre, og de små tingene er plutselig ikke så viktige lenger.. bare det å være sammen utgjør helheten! Det blir nesten som å forelske seg på nytt.. bare på en helt ny og spennende måte!

Et pluss er jo at man får tid til å være sammen med venner og gjøre de tingene du aller helst vil gjøre. Med andre ord; tid til å utvikle ditt virkelige jeg.

Det er en stor test på hvor sterkt forholdet virkelig er. Og hvilken trøst å vite at det er! Man finner også at dette ikke bare er en forelskelse i forelskelsen, men at det er noe ekte.. noe å ta vare på og dyrke.

Og selvfølgelig vite at det er en, en spesiell, som svaner og elsker deg. En som er bare din, og teller dager til du kommer hjem igjen.. eller til å reise hjem =)

Er du forelsket er det så absolutt verdt det!

Man må bare være obs på alle de nedturene som kan følge. For langavstandsforhold er tøft, og det kan by på noe vonde og vanskelige tider. Men jeg har to ord for deg: KOMMUNIKASJON og TILLIT!! Med disse to i forholdet ditt (og selvfølgelig en masse kjærlighet) er det ingenting som stopper deg fra å ha det beste avstands forholdet noen sinne.

Jeg og kjærsten min er virkelig lykkelige sammen, til tross for avstanden, og vi er fortsatt veldig forelsket i hverandre. Avstand i den fysiske verden, kanskje ja, men kjærlighet er ikke bare fysisk!

Jeg prøver å opprette en klubb på Yahoos sider om hvordan holde ting spennende og holde på intimiteten.. også på det fysiske plan. Er så langt bare på det fysiske, men kommer snart(forhåpentlig vis).. =) Så ta en titt innom hvis du vil ha noen tips;

http://clubs.yahoo.com/clubs/keepthepassion

Men ja.. Lykke til uansett, med alt og ingenting!

Håper du finner det som er riktig for deg, og at du og kjæresten din klarer å holde fast!! =)