Taushetsplikt i skolen

[Gjest min privatsak har ingen noe med]

Hvor streng er taushetsplikten i skolen?

Har skolen lov til å legge opp et opplegg hvor de lett røper hvor barna står faglig? Eller har barna rett til å bestemme selv om de vil at andre barn vet hvor de står faglig? Jeg trodde loven skulle kunne beskytte den enkelte men noen ganger kan det virke som det er greit å gjøre det synlig hvor barna er med å plassere de i grupper ette nivå.

[Gjest tilrettelagt undervisning]

Jeg synes du skal være glad hvis du har en skole som prøver å tilrettelegge undervisningen. Det er omtrent umulig å gjøre dette uten at de andre barna vet noe om nivået til eleven, enten undervisningen gis inne i klassen eller eleven er tatt ut i gruppe eller ikke. Barna vet raskt hvilket nivå de andre barna er på uansett.

Det kan godt hende at det skjer kritikkverdige ting rundt opplegget, du skriver ikke nok om det til at jeg kan gi min vurdering. Men har du kanskje fokuset ditt litt feil sted?

[Gjest min privatsak har ingen noe med]

Jeg synes du skal være glad hvis du har en skole som prøver å tilrettelegge undervisningen. Det er omtrent umulig å gjøre dette uten at de andre barna vet noe om nivået til eleven, enten undervisningen gis inne i klassen eller eleven er tatt ut i gruppe eller ikke. Barna vet raskt hvilket nivå de andre barna er på uansett.

Det kan godt hende at det skjer kritikkverdige ting rundt opplegget, du skriver ikke nok om det til at jeg kan gi min vurdering. Men har du kanskje fokuset ditt litt feil sted?

Hvorfor vet de andre barna det?

Jeg synes barna burde lære seg å si i fra om de ikke vil at andre skal vite hvor bra de har gjort det på en prøve. Barna må kunne lære seg å si "nei" når andre barn spør hvor langt de har kommet i matteboka. Dessuten bør barna også lære seg at det er frekt og grafse slik i andres saker. SLikt er privat og det er forbundet med mange følelser.

[Gjest tilrettelagt undervisning]

Hvorfor vet de andre barna det?

Jeg synes barna burde lære seg å si i fra om de ikke vil at andre skal vite hvor bra de har gjort det på en prøve. Barna må kunne lære seg å si "nei" når andre barn spør hvor langt de har kommet i matteboka. Dessuten bør barna også lære seg at det er frekt og grafse slik i andres saker. SLikt er privat og det er forbundet med mange følelser.

I løpet av skoletiden finner barna raskt ut disse tingene. Man orienterer seg rett og slett, og dette gjør man fra tidlig alder. Jeg husker ennå hvem som var skoleflinke og hvem som slet med ting fra min barndom og grunnskoletid, og det er en stund siden.

Da er det viktigere å jobbe med aksept av at alle er forskjellige.

[brilleslangen]

Hvorfor vet de andre barna det?

Jeg synes barna burde lære seg å si i fra om de ikke vil at andre skal vite hvor bra de har gjort det på en prøve. Barna må kunne lære seg å si "nei" når andre barn spør hvor langt de har kommet i matteboka. Dessuten bør barna også lære seg at det er frekt og grafse slik i andres saker. SLikt er privat og det er forbundet med mange følelser.

Men i en klassesituasjon er de mange barn samlet på liten plass. Og flertallet av de andre barna er jo hverken blinde eller døve, og da ser de jo hvem som sliter med å få løst matteoppgaver, de hører hvem som sliter med lesing osv. Det er en ganske umulig oppgave å greie å holde slikt hemmelig forde andre. Og når de først sliter må det jo være en fordel at man prøver å tilrettelegge undervisningen mest mulig.

Og hvorfor skal man egentlig holde det hemmelig?. Kan man ikke heller fokusere på at ingen er flink til alt, men alle er flink i noe?

Opplever man å være flink i noe, feks å gå på ski, eller vet man er god til å spille et instrument så gjør det kanskje ikke så mye om man samtidig opplever å være litt svak i matte. Da veier det ene opp for det andre på en måte...

Så for å styrke barnets selvtillit burde dere finne ut hva barnet er flink i/liker å gjøre og støtte oppunder det som en motvekt til nederlaget eleven feks møter i mattetimen... selvsagt må man gjøre en innsats for matematikken også, men livet dreier seg jo om mer enn bare matte, og det er helt sikkert ting ungen er normalt flink i.

[Gjest CableDrop]

Hva mener du om opplegg? Er det noe spesielt du tenker på? Jeg synes feks at det er unødvendig at læreren sier høyt hvilke elever som har fått hvilken karakter. Det kan virke stigmatiserende og er ikke akkurat et løft for selvtillitten. Husker vi hadde en lærer som hadde for tradisjon å dele ut resultatene på prøvene til den beste først, så den nestbeste osv . Ikke så morsomt å være sist.

Men når læreren gjennomgår resultatet av prøven med hver elev er det jo nærmest fysisk umulig for de andre å få med seg at eleven strever med noe. Men det trenger jo ikke å stå med store bokstaver på prøven at man har fått en dårlig karakter. Man får vurdere sånt ut i fra klassemiljøet. I noen klasser er det et sterkt konkurransepreg, i andre klasser ikke.

Jeg husker denne læreren som var ganske beryktet. Jeg hadde gjort det ekstremt dårlig på en matteprøve. Han sto der og kjeftet meg ut foran hele klassen. Kalte meg dum, og sa at dette var faktisk enda dårligere enn F som var en gutt i klassen med lærevansker. Det svir ennå å tenke på det.

[Gjest min privatsak har ingen noe med]

Men i en klassesituasjon er de mange barn samlet på liten plass. Og flertallet av de andre barna er jo hverken blinde eller døve, og da ser de jo hvem som sliter med å få løst matteoppgaver, de hører hvem som sliter med lesing osv. Det er en ganske umulig oppgave å greie å holde slikt hemmelig forde andre. Og når de først sliter må det jo være en fordel at man prøver å tilrettelegge undervisningen mest mulig.

Og hvorfor skal man egentlig holde det hemmelig?. Kan man ikke heller fokusere på at ingen er flink til alt, men alle er flink i noe?

Opplever man å være flink i noe, feks å gå på ski, eller vet man er god til å spille et instrument så gjør det kanskje ikke så mye om man samtidig opplever å være litt svak i matte. Da veier det ene opp for det andre på en måte...

Så for å styrke barnets selvtillit burde dere finne ut hva barnet er flink i/liker å gjøre og støtte oppunder det som en motvekt til nederlaget eleven feks møter i mattetimen... selvsagt må man gjøre en innsats for matematikken også, men livet dreier seg jo om mer enn bare matte, og det er helt sikkert ting ungen er normalt flink i.

Jeg mener at de må få en rett til å skjule hvor de står faglig om de selv ønsker det.

Dessuten tror jeg mye av årsaken til at noen aldri f.eks blir god i matte er fordi de har fått seg et stempel. Jeg tror slik stigmatisering som skjer med gruppeinndeling, lett kan føre til at noen vil føle seg som tapere og andre som vinnere. Hadde jeg vært et barn og gått på skolen ville jeg aldri funnet meg i at andre skulle få greie på det om jeg gjorde det dårlig. Jeg ville krevd at jeg selv skulle bestemme om andre skulle få vite det eller ikke. Jeg mener at barna må som voksne ha en slik rettighet.

[Gjest min privatsak har ingen noe med]

Hva mener du om opplegg? Er det noe spesielt du tenker på? Jeg synes feks at det er unødvendig at læreren sier høyt hvilke elever som har fått hvilken karakter. Det kan virke stigmatiserende og er ikke akkurat et løft for selvtillitten. Husker vi hadde en lærer som hadde for tradisjon å dele ut resultatene på prøvene til den beste først, så den nestbeste osv . Ikke så morsomt å være sist.

Men når læreren gjennomgår resultatet av prøven med hver elev er det jo nærmest fysisk umulig for de andre å få med seg at eleven strever med noe. Men det trenger jo ikke å stå med store bokstaver på prøven at man har fått en dårlig karakter. Man får vurdere sånt ut i fra klassemiljøet. I noen klasser er det et sterkt konkurransepreg, i andre klasser ikke.

Jeg husker denne læreren som var ganske beryktet. Jeg hadde gjort det ekstremt dårlig på en matteprøve. Han sto der og kjeftet meg ut foran hele klassen. Kalte meg dum, og sa at dette var faktisk enda dårligere enn F som var en gutt i klassen med lærevansker. Det svir ennå å tenke på det.

Opplegget går ut på at klassen deles inn i tre grupper. På gruppe 1 er de som er flinkest, på gruppe 2 de som er middels og på gruppe 3 er de som er svakest. De fleste er enten på gruppe en eller to mens noen få er på gruppe 3.Jeg mener at slik inndeling gjør det veldig synlig om hvor du står. De svakeste blir altså tvunget til å vise hele klassen at de er svake. Om de ikke hadde hatt grupper så kunne de skjult det litt mere om de ville. Alle vet også at desse gruppene er på hver sitt nivå.

[Gjest høstløv]

Opplegget går ut på at klassen deles inn i tre grupper. På gruppe 1 er de som er flinkest, på gruppe 2 de som er middels og på gruppe 3 er de som er svakest. De fleste er enten på gruppe en eller to mens noen få er på gruppe 3.Jeg mener at slik inndeling gjør det veldig synlig om hvor du står. De svakeste blir altså tvunget til å vise hele klassen at de er svake. Om de ikke hadde hatt grupper så kunne de skjult det litt mere om de ville. Alle vet også at desse gruppene er på hver sitt nivå.

''De svakeste blir altså tvunget til å vise hele klassen at de er svake. ''

Uansett inndeling, så vet elevene hvem som er flinkest og hvem som er svakest i klassen.

Da jeg gikk på skolen, så visste vi da hvor de andre sto læringsmessig, om de var blant de flinke, de middelmådige eller de svake, vi fikk karakterer i grunnskolen og alt var hysj hysj, karakterbøkene ble ikke vist til andre enn bestekompisene.

Jeg tror at det er en fordel læringsmessig at klassen blir oppdelt, slik du beskriver, for da kan de svakeste få mest oppfølging.

[laban]

Opplegget går ut på at klassen deles inn i tre grupper. På gruppe 1 er de som er flinkest, på gruppe 2 de som er middels og på gruppe 3 er de som er svakest. De fleste er enten på gruppe en eller to mens noen få er på gruppe 3.Jeg mener at slik inndeling gjør det veldig synlig om hvor du står. De svakeste blir altså tvunget til å vise hele klassen at de er svake. Om de ikke hadde hatt grupper så kunne de skjult det litt mere om de ville. Alle vet også at desse gruppene er på hver sitt nivå.

Det der er lovlig og helt vanlig. Jeg tror ikke det er lov til å la slike grupper være statiske, altså at de brukes som "faste klasser" i alle fag, men det er lov å dele inn etter nivå ved behov. På skolen der mine barn går / har gått, deler de da inn hele trinnet, slik at de går sammen med alle andre barn på omtrent samme nivå som de selv er på i det faget, uansett om de går i 5A, 5B eller 5C resten av tiden. Gruppene defineres altså på trinnet, ikke i hver klasse.

De pleier å kalle gruppene gul, grønn, blå osv., eller Afrika, Asia osv., eller noe helt annet. Men alle forstår fort hvilken gruppe som er best, nestbest osv. allikevel, for de vet jo at Peder og Ingrid er kjempegode i matte mens Maja og Lucas sliter. I norsk er det kanskje omvendt.

På vår skole bruker de slike grupper når de skal fokusere på et bestemt fag i noen uker. De kaller det f.eks. norskkurs. Det går over 6 - 8 uker, og de tester elevene før de deler inn i grupper. Neste gang de skal ha norskkurs, tester de dem på nytt. Så det er ikke slik at den som havner på "C-laget" på første trinn, blir der for bestandig.

[trollemor;o)]

Opplegget går ut på at klassen deles inn i tre grupper. På gruppe 1 er de som er flinkest, på gruppe 2 de som er middels og på gruppe 3 er de som er svakest. De fleste er enten på gruppe en eller to mens noen få er på gruppe 3.Jeg mener at slik inndeling gjør det veldig synlig om hvor du står. De svakeste blir altså tvunget til å vise hele klassen at de er svake. Om de ikke hadde hatt grupper så kunne de skjult det litt mere om de ville. Alle vet også at desse gruppene er på hver sitt nivå.

Hvem har fortalt de at de er inndelt etter nivå da?

Jeg skjønner ikke hvordan de skal få tilrettelagt undervisning hvis lærerne ikke kan dele inn i grupper.

[Gjest tilrettelagt undervisning]

Det der er lovlig og helt vanlig. Jeg tror ikke det er lov til å la slike grupper være statiske, altså at de brukes som "faste klasser" i alle fag, men det er lov å dele inn etter nivå ved behov. På skolen der mine barn går / har gått, deler de da inn hele trinnet, slik at de går sammen med alle andre barn på omtrent samme nivå som de selv er på i det faget, uansett om de går i 5A, 5B eller 5C resten av tiden. Gruppene defineres altså på trinnet, ikke i hver klasse.

De pleier å kalle gruppene gul, grønn, blå osv., eller Afrika, Asia osv., eller noe helt annet. Men alle forstår fort hvilken gruppe som er best, nestbest osv. allikevel, for de vet jo at Peder og Ingrid er kjempegode i matte mens Maja og Lucas sliter. I norsk er det kanskje omvendt.

På vår skole bruker de slike grupper når de skal fokusere på et bestemt fag i noen uker. De kaller det f.eks. norskkurs. Det går over 6 - 8 uker, og de tester elevene før de deler inn i grupper. Neste gang de skal ha norskkurs, tester de dem på nytt. Så det er ikke slik at den som havner på "C-laget" på første trinn, blir der for bestandig.

Man kan ikke alltid få i pose og sekk. Skal det bli tilpasset, er det praktisk og nødvendig å dele inn i grupper av ymse slag. At det kan ha sine uheldige sider er sant, og en får legge til rette på best mulig vis for at det ikke skal skje. Etter loven skal ikke gruppene være statiske, men barna vet jo uansett. Å sitte med boka foran seg uten å forstå det en skal gjøre, i år etter år, er hundre ganger verre enn å bli satt i en gruppe sammen med andre på sitt nivå. Det er ødeleggende det. Barnet vet jo selv at det ikke forstår noe.

[Gjest CableDrop]

Opplegget går ut på at klassen deles inn i tre grupper. På gruppe 1 er de som er flinkest, på gruppe 2 de som er middels og på gruppe 3 er de som er svakest. De fleste er enten på gruppe en eller to mens noen få er på gruppe 3.Jeg mener at slik inndeling gjør det veldig synlig om hvor du står. De svakeste blir altså tvunget til å vise hele klassen at de er svake. Om de ikke hadde hatt grupper så kunne de skjult det litt mere om de ville. Alle vet også at desse gruppene er på hver sitt nivå.

Gjelder dette i alle fag, eller bare ett fag? Jeg ser jo også nytten av dette, ved at de som er på samme nivå kan jobbe sammen og dra nytte av hverandre.

[laban]

Man kan ikke alltid få i pose og sekk. Skal det bli tilpasset, er det praktisk og nødvendig å dele inn i grupper av ymse slag. At det kan ha sine uheldige sider er sant, og en får legge til rette på best mulig vis for at det ikke skal skje. Etter loven skal ikke gruppene være statiske, men barna vet jo uansett. Å sitte med boka foran seg uten å forstå det en skal gjøre, i år etter år, er hundre ganger verre enn å bli satt i en gruppe sammen med andre på sitt nivå. Det er ødeleggende det. Barnet vet jo selv at det ikke forstår noe.

Jeg antar dette skulle til trådstarter?

[Gjest min privatsak har ingen noe med]

Gjelder dette i alle fag, eller bare ett fag? Jeg ser jo også nytten av dette, ved at de som er på samme nivå kan jobbe sammen og dra nytte av hverandre.

Nei det gjelder ikke alle fag. Kun norsk og matte.

[Gjest CableDrop]

Nei det gjelder ikke alle fag. Kun norsk og matte.

jeg tenker at i norskfaget så er det ikke så lett å vurdere om noen er flinke eller ikke. Det er ikke rett/galt som i matte. Dessuten kan det også være minoritetselever som ikke har norsk som morsmål og trenger mer trening med det.

Gjør de forskjellige oppgaver, eller hvordan foregår det?

Og har barna selv uttrykt at de ikke liker denne nivådelingen?

[Gjest min privatsak har ingen noe med]

Hvem har fortalt de at de er inndelt etter nivå da?

Jeg skjønner ikke hvordan de skal få tilrettelagt undervisning hvis lærerne ikke kan dele inn i grupper.

De kan tilrettelegge uten grupper. Hver enkelt elev bør sammen med forledrene og læreren bli enig i hva den enkelte skal jobbe med. Da har eleven fått innflytelse på sin opplæring.

De kan da jobbe i bøker som er på sitt nivå. Hvis de blir enige i at eleven skal jobbe i de letteste bøkene så gjør eleven det. Hvis eleven vil prøve seg på de vanskeligste oppgavene så kan de også det, f.eks i perioder.

På den skolen hvor datteren min går har elevene ingen ting de skulle sagt. De blir testet for så å bli plassert i en gruppe og i den gruppa kan de bli plassert i år etter år.

[Gjest min privatsak har ingen noe med]

jeg tenker at i norskfaget så er det ikke så lett å vurdere om noen er flinke eller ikke. Det er ikke rett/galt som i matte. Dessuten kan det også være minoritetselever som ikke har norsk som morsmål og trenger mer trening med det.

Gjør de forskjellige oppgaver, eller hvordan foregår det?

Og har barna selv uttrykt at de ikke liker denne nivådelingen?

Barna i de svakeste gruppene får ofte høre at de er dumme av andre elever. Dette gjør at noen skjerper seg enormt mens andre får slevtilliten ødelagt.

[Gjest CableDrop]

Barna i de svakeste gruppene får ofte høre at de er dumme av andre elever. Dette gjør at noen skjerper seg enormt mens andre får slevtilliten ødelagt.

Her virker det som om lærerne har en jobb å gjøre med klassemiljøet. Kanskje det hadde vært en ide å lage grupper blandet med flinke og ikke fullt så flinke elever? De som ikke er så flinke kan jobbe sammen, samtidig som de kan få hjelp av de som er flinkere?

[laban]

Barna i de svakeste gruppene får ofte høre at de er dumme av andre elever. Dette gjør at noen skjerper seg enormt mens andre får slevtilliten ødelagt.

Selvsagt skal sånt stoppes.

Men tror du gruppene er hovedårsaken til dette? Elevene har da ikke gått på skolen lenge før de har ganske god oversikt over hvem som er gode i hva, uansett hvordan undervisningen organiseres? Hvis det ikke er veldig små forhold (mine erfaringer er fra en kjempeskole), kan jo ikke all undervisning foregå én til én mellom lærer og elev, og da forstår de jo etter hvert hvem som er gode i hva.