PieLill Skrevet 29. mars 2010 Del Skrevet 29. mars 2010 ''For selvtilliten er det mye mer skadelig å stadig måtte prestere på et nivå man er sjanseløs i forhold til, enn å få undervisning man har utbytte av, selv om man vet andre får mer avansert undervisning'' Jeg syn es det er vanskelig å si hva som er verst og best. Selv om eleven får egen undervisning så kan følelsen av den som ikke skjønner noe gjøre mye med selvfølelsen og det vil også påvirke læreevnen. Husker en gang at jeg hadde gjort det virkelig elendig på en matteprøve. læreren skjelte meg ut foran hele klassen og sendte meg og gutten med lærevansker til et eget rom, hvor det var en person som skulle gå igjennom prøven med oss. Jeg fikk absolutt ingenting ut av den timen. Jeg følte bare skam og mislykkethet. For noen elever kan det være best å være sammen med klassen i den ordinære undervisningen og heller ha en privatlærer utenom skoletid. ''Husker en gang at jeg hadde gjort det virkelig elendig på en matteprøve. læreren skjelte meg ut foran hele klassen og sendte meg og gutten med lærevansker til et eget rom, hvor det var en person som skulle gå igjennom prøven med oss. Jeg fikk absolutt ingenting ut av den timen. Jeg følte bare skam og mislykkethet.'' Den læreren var jo helt på trynet for å si det forsiktig. Trist at du måtte oppleve noe slikt. Tror ikke det er representativt for norsk skole. En kompis av meg som hater fotball og all lagidrett fortalte at han havnet i en klasse med fotballbroilere. Klassen vant skoleturneringen og gikk videre til kommuneturneringen. Gymlæreren som hadde mye prestisje i prosjektet lot noen elever fra en annen klasse gå inn på laget og satte min kompis på reservebenken. Han var overlykkelig. Han hadde ingen behov for å stå der å drite seg ut foran mange. Da læreren spurte om han syntes det var dumt at han ikke fikk spille, var han livredd for å bli sendt ut på banen... Det ville knekt selvtilliten det. mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Attekattenoa Skrevet 29. mars 2010 Del Skrevet 29. mars 2010 Barna i de svakeste gruppene får ofte høre at de er dumme av andre elever. Dette gjør at noen skjerper seg enormt mens andre får slevtilliten ødelagt. ''Barna i de svakeste gruppene får ofte høre at de er dumme av andre elever'' Men vil det ikke være bedre for disse barna å slippe å ha undervisning sammen med de elevene som kaller dem dumme? Jeg ville tro at man får mindre prestasjonsangst hvis man sitter med elever på samme nivå som en selv. Tror heller ikke mobbing/erting opphører bare fordi man ikke har inndelt klassen i grupper. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 29. mars 2010 Del Skrevet 29. mars 2010 De kan tilrettelegge uten grupper. Hver enkelt elev bør sammen med forledrene og læreren bli enig i hva den enkelte skal jobbe med. Da har eleven fått innflytelse på sin opplæring. De kan da jobbe i bøker som er på sitt nivå. Hvis de blir enige i at eleven skal jobbe i de letteste bøkene så gjør eleven det. Hvis eleven vil prøve seg på de vanskeligste oppgavene så kan de også det, f.eks i perioder. På den skolen hvor datteren min går har elevene ingen ting de skulle sagt. De blir testet for så å bli plassert i en gruppe og i den gruppa kan de bli plassert i år etter år. Døgnet har 24 timer. Skoledagen langt færre. Og læreren ofte mer enn 24 elever. Om man hadde en lærer per tredje elev, ville det du skisserer funket. Man er ille tvunget til å velge en hel del kollektive løsninger på skolen. mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Jorunn Skrevet 30. mars 2010 Del Skrevet 30. mars 2010 De kan tilrettelegge uten grupper. Hver enkelt elev bør sammen med forledrene og læreren bli enig i hva den enkelte skal jobbe med. Da har eleven fått innflytelse på sin opplæring. De kan da jobbe i bøker som er på sitt nivå. Hvis de blir enige i at eleven skal jobbe i de letteste bøkene så gjør eleven det. Hvis eleven vil prøve seg på de vanskeligste oppgavene så kan de også det, f.eks i perioder. På den skolen hvor datteren min går har elevene ingen ting de skulle sagt. De blir testet for så å bli plassert i en gruppe og i den gruppa kan de bli plassert i år etter år. På vår skole har de det opplegget du langt på vei skisserer. I forbindelse med leksene kan ungene velge mellom blå, gul og rød løype, basert på vanskelighetsgrad og mengde i matte, norsk og engelsk. Valgene i de ulike fagene blir bestemt i samråd mellm barn, foreldre og lærer. I selve timene får alle ungene samme undervisningen. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest CableDrop Skrevet 30. mars 2010 Del Skrevet 30. mars 2010 ''Kalte meg dum, og sa at dette var faktisk enda dårligere enn F som var en gutt i klassen med lærevansker. Det svir ennå å tenke på det.'' Og tenk hvor mye det svidde for F og være et eksempel til skrekk og advarsel. En det var en straff å bli sammenlignet med... For en lærer. mvh ''Og tenk hvor mye det svidde for F og være et eksempel til skrekk og advarsel. En det var en straff å bli sammenlignet med... For en lærer'' Men når jeg ser på det i ettertid, så var det sikkert første og eneste gang denne gutten opplevde at noen gjorde det dårligere enn han på en prøve. Kanskje det var en god opplevelse tross alt? Jeg må si at jeg i ettertid, og etter å ha blitt pedagog er rimelig sjokkert over hvordan lærevanskene hans ble håndtert. Han fikk mange enetimer med en assistent som ikke hadde lærerutdanning eller kunne noe om spesialpedagogikk. Det dreide seg mest om å hjelpe han med å skrive stiler, eller gå gjennom prøven med han. Det skjedde noe ingen progresjon. Og gutten var ikke dum. Han hevdet seg på det praktiske, men lesefagene og matte forsto han ikke., Jeg husker bare at han satt og så ut i luftet og trommet med fingrene på bordet under alle skoletimer og prøver. I ettertid tenker jeg at det er tragisk å skulle sitte i ni år på skolen uten å forstå noe særlig, og se at gapet mellom en selv og klassen blir enda større. Nå hadde ikke denne gutten en ressursterk familie, hvis han hadde det håper jeg virkelig at mer hadde blitt gjort. Jeg vet ikke noen oppegående foreldre i dag hadde godtatt den hjelpen han fikk mot lærevanskene. Da hadde nok en spesialpedagog blitt koblet inn, og de hadde vært interessert å finne årsaken til vanskene, ikke bare konstansere at han var skolesvak. Når man først vet hvor skoen trykker, blir det enklere å gi mer hensiktsmessig hjelp. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest CableDrop Skrevet 1. april 2010 Del Skrevet 1. april 2010 Jeg mener at de må få en rett til å skjule hvor de står faglig om de selv ønsker det. Dessuten tror jeg mye av årsaken til at noen aldri f.eks blir god i matte er fordi de har fått seg et stempel. Jeg tror slik stigmatisering som skjer med gruppeinndeling, lett kan føre til at noen vil føle seg som tapere og andre som vinnere. Hadde jeg vært et barn og gått på skolen ville jeg aldri funnet meg i at andre skulle få greie på det om jeg gjorde det dårlig. Jeg ville krevd at jeg selv skulle bestemme om andre skulle få vite det eller ikke. Jeg mener at barna må som voksne ha en slik rettighet. Det har mye med å gjøre hvordan ting blir gjort og hvordan miljøet i klassen er. I en veldig konkurransepreget klasse, hvor det å være skoleflink er det som gir høyest status, så trenger jo ikke hele klassen å få vite av læreren at Lise skårte dårligst på prøven igjen. At andre tilfeldigvis kan se på prøven hvilken karakter det er der, kan man ikke hindre. De andre kan heller ikke unngå å vite at Lise sliter, men akkurat hvor mye hun sliter trenger de da praktisk talt ikke vite alt om. Alt med måte sier jeg da. Barn må lære seg å tåle at er ulike, men vi trenger da ikke å ødelegge selvfølelsen deres mer enn vi må? Det kan bli vanskelig å ta igjen de andre når en føler seg stemplet som svak. Jeg synes det minner om kvasipedagogikk hvis man velger å overføre en ordning som har fungert bra til en annen klasse og tenke at det da vil fungerer like bra. Jeg har selv gått i en klasse hvor konkurransepreget ikke var så stort. Det var ingen skam å si at man ikke forsto noe. så flyttet jeg til et annet sted, begynte i en ny klasse hvor det var helt andre forventninger. Der skulle man absolutt ikke være dum , og jeg hang etter i alle fag. At jeg da hang etter ble da gjort veldig tydelig av læreren som likte å dele ut prøvene i rekkefølge, fra den som fikk best til den som fikk dårligst. Jeg fikk da et stempel som skolesvak, som jeg ikke klarte å bli kvitt før niende, og da var jo alt for sent. Så det er ikke gruppene eller metodene i seg selv jeg synes er viktig, men elevenes opplevelse av dem. For at barna skal oppnå gode resultater så er læringsmiljøet en viktig bit av det hele. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.