uff..

[Gjest jobbeenke]

Jeg er ei dame på nesten 40 år, har to barn og er gift. Jeg sliter litt med meg selv for tiden. Mannen min jobber lange dager. Han sa at han ikke skulle jobbe i påska, men har vært på jobb i går og er på jobb idag. Han blir irritert og sint når jeg konfronterer han med det. Sier at jeg maser og at jeg ødelegger humøret hans. Jeg er kjempelei av å være husmor og stelle hjemme. Jeg må gjøre alt husarbeidet, som vasking/ rydding av hus, handling, bringing/ henting av barn, smøring av matpakker, vakse klær, lage mat. Jeg har også 100% jobb, men jobber i samme kommune som jeg bor (det gjør ikke mannen min). Jeg kjenner selv at det tærer på humøret at jeg hele tiden blir tilsidesatt. Får aldri skryt av at jeg gjør en god jobb hjemme, tross for at jeg lytter og legger tilrette for han slik at hans dager skal bli ok. Jeg vil ha en kjæreste som har tid og energi til meg. Forlanger jeg for mye? Er jeg masete? Jeg er kjempeglad i han, men vet ikke om jeg gidder å ha det sånn lengre.

Noen tips/ råd?

[Gjest sjøstjerna]

Du kan ikke kreve noe som helst. Du kan ikke forlange at han oppfører seg som en omsorgsfull kjæreste. Heller ikke at han skal juble og takke for at du strøk skjorta hans, eller vasket opp den skitne koppen.

Sorry. Men sånn er det bare.

Men dette betyr ikke at du må ha det slik du beskriver. Du er ansvarlig for ditt liv.

Du kan foreslå en restauranttur- eller skitur- eller hva som helst. Og så snakker dere om situasjonen. Du får si at du ikke fortsetter ta alt av husarbeid, og spør hva han tenker bidra med. Nekter han å bidra, så vasker du kun ditt og barnas tøy, og rører ikke hans skitne tallerken. Vær veldig konsekvent.

VIdere så må du skaffe deg en hobby eller liknende slik at du ikke så lett "oppdager" at han er på jobb. LIkeledes så kan det bli han som oppdager at DU er så opptatt med noe annet enn han. Og dette er jo også en fin inngangsvinkel for samtale om endring.