Overflødig på hjemmefronten

[Gjest Overflødig]

Jeg føler meg temmelig overflødig i familiesituasjonen vår. Jeg er både kone og mor...men resten av gjengen hjemme er bare "mannfolk". Det er de som er fellesskapet. Jeg føler meg som den stygge andungen...utestengt...

Det er de som stort sett har praten seg i mellom. Hvis jeg sier eller har meninger om noe, blir det liksom tråkket ned...

Jeg er vant til å prates med mannfolk siden jeg jobber stort sett med bare mannfolk. Jeg føler meg ikke overflødig sammen med mannfolka på jobb...men de hjemme gjør at jeg føler meg mindreverdig...

Det har blitt slik at jeg gruer meg til fridager...for jeg føler meg skikkelig deppa av å være hjemme...

Jeg liker best å prate med mannfolk...derfor har jeg ikke noen spesielle venninner...savner heller ikke venninneprat noe særlig...

Men jeg savner er godt felleskap med de jeg bor sammen med...uten at jeg føler meg som det femte hjul på vogna...

Snart står mange fridager for døra...og jeg blir deppa...

[Gjest Elextra]

Er selv eneste "høne i kurven" hjemme, men føler meg mer som et sentrum enn som overflødig eller på siden.

Mine barn er dog ganske små ennå, høres veldig trist ut å ha det slik du har det. Du burde kanskje ta en alvorsprat med mannen din? Men mulig mye av dette er inni deg og trenger bearbeidelse - kanskje de andre overhodet ikke ser deg slik du selv gjør?

[Gjest segunda]

Sett ned foten både overfor de andre og deg selv. Du kan ikke ha det slik blant din mann og dine sønner. Hvis de ikke respekterer dem kan du ikke bo sammen med dem og det må du få dem til å forstå. Lett er det ikke, men lykke til i hvert fall:-)

[Katt-ja]

Hmmm.

Er det fordi de har en noe begrenset, altoppslukende hobby (f.eks. bilmekking eller for den saks skyld strikking) som du ikke interesserer deg for? (og derved ikke har så mye å snakke med dem om?)

Det høres jo trist - og rart ut - at du (selv om du vel har bodd med dem lenge, og tilogmed er vant med mannfolkprat på jobben) ikke føler deg "hjemme" sammen med familien...

[Mandolaika]

Det hender jeg føler at mine to sønner og eksen "rotter seg sammen" mot meg, men ikke sånn at det er noe problem egentlig. Jeg er sterk nok til å "stå i mot", det må du også være. :-)

[EnolaGay]

Er selv eneste "høne i kurven" hjemme, men føler meg mer som et sentrum enn som overflødig eller på siden.

Mine barn er dog ganske små ennå, høres veldig trist ut å ha det slik du har det. Du burde kanskje ta en alvorsprat med mannen din? Men mulig mye av dette er inni deg og trenger bearbeidelse - kanskje de andre overhodet ikke ser deg slik du selv gjør?

Jeg også. Kjenner meg igjen i det med å være sentrum i universet faktisk... allvitende orakel med løsningen på samtlige problemer som tenkes kan. Faktisk skulle man tro de innbilder seg at jeg er SYNSK og til tider...*mumle*

[Gjest elsk din mann og stopp hans hoser]

Jeg også. Kjenner meg igjen i det med å være sentrum i universet faktisk... allvitende orakel med løsningen på samtlige problemer som tenkes kan. Faktisk skulle man tro de innbilder seg at jeg er SYNSK og til tider...*mumle*

Det er vel mor som pleier å vite hvor ting er hen, i alle fall. :-)

[PieLill]

Den som raskest kan få vei i vellinga på dette området er din mann. Det er han som setter standarden for hvordan hans kone skal behandles både med egen adferd og de krav han stiller til barna. Særlig sønner lærer av sin far hvordan kvinner skal behandles, på godt og vondt. Far (stefar) påvirker i stor grad hvilken anseelse og respekt mor i huset har.

Kunne du klare å ha en ikke-bebreidende prat med ham der du er veldig konkret på hva som blir feil og hvordan du vil ting skal være. Det kan tenkes at dere har sklidd inn i noen uheldige mønster.

Du på din side har kanskje mulighet til å jobbe litt med deg selv slik at du kommer mer på offensiven i stedet for å bare være offer i denne situasjonen.

Håper dere finner en god og trivelig løsning.

mvh

[mah-jong]

Det du beskrives høres veldig trist ut.

Veldig enig med PieLill. Det er far som lærer barna å respektere mor, ved å gå foran som eksempel, ved å korrigere respektløs adferd.

Jeg vet ikke helt hvordan du skal gå fram, men jeg tror nok forslagene om å ta en ikke-bebreidende samtale med din mann er tingen. Sannsynligvis ser han ikke hvordan det er blitt.

Hvis han ikke anerkjenner problemstillingen fra din side og bagatelliserer/ugyldiggjør din virkelighetsopplevelse, så vet jeg jommen ikke hva jeg skulle gjort. Selv om de kanskje ikke *mener* å stenge deg ute, så må de ta inn over seg hvordan du opplever det. Og så må dere gjensidig prøve å endre situasjonen, også med at du blir mer offensiv. Det er lett å bli offer og la seg dytte ned for ingenting, hvis man først er blitt veldig oppmerksom på et "fenomen" man ikke liker.

De må få av skylappene, og du må ut av offerrollen.

Hvor gamle er barna egentlig? Hvor lenge har du følt denne situasjonen?

Som en liten ad notam må jeg nevne at min far, som da var eneste mannen i familien, ofte følte seg veldig utenfor når 'jentene rottet seg sammen' (som han kalte det når vi tre, mor og søster, ville ut og bade eller noe annet som ikke han er noe glad i..). Han spøkte liksom, men jeg har skjønt at det lå en genuin sårbarhet over å være utenfor i det. Vi mente det aldri slik, men effekten i ham var altså noe annet.

[PieLill]

Den som raskest kan få vei i vellinga på dette området er din mann. Det er han som setter standarden for hvordan hans kone skal behandles både med egen adferd og de krav han stiller til barna. Særlig sønner lærer av sin far hvordan kvinner skal behandles, på godt og vondt. Far (stefar) påvirker i stor grad hvilken anseelse og respekt mor i huset har.

Kunne du klare å ha en ikke-bebreidende prat med ham der du er veldig konkret på hva som blir feil og hvordan du vil ting skal være. Det kan tenkes at dere har sklidd inn i noen uheldige mønster.

Du på din side har kanskje mulighet til å jobbe litt med deg selv slik at du kommer mer på offensiven i stedet for å bare være offer i denne situasjonen.

Håper dere finner en god og trivelig løsning.

mvh

Viktig at dette ikke blir en vær-snill-med-stakkars-mamma-kampanje. Men heller en variant av fordi du fortjener det.

Ektefelle og mor er en alt for spennende, klok, hyggelig, intressant og givende person til at de har råd til å gå glipp av deg.

;-)

mvh