Har jeg grunn til å bli irritert?

[Gjest er det uhøflig å tenke litt på familien også?]

Blir ganske irritert på mannen min i følgende situasjoner:

Skal i slalombakken, har fått lesset av skiene og ungene og jeg går avgårde mot bakken fra bilen. Han er som vanlig treig og er sistemann. Så står vi og venter da oppe ved skitrekket, men han kommer ikke. Går mange minutter og da kommer han, først etter at jeg har ringt og etterlyst han. Da hadde han truffet en bekjent og stod og snakket helt til jeg ringte.

Ungene står der og er utolmodige for han har selvfølgelig pengene og heiskortene. Minstejenta er ikke SÅ glad i å stå på slalom så halvparten av tolmodigheten ble brukt opp mens vi stod der og ventet.

Samme da vi skulle hjem. Han skulle bare ta en tur inn på cafeteriaen for å sjekke at vi ikke hadde glemt noe. Vi andre 3 kom oss ned i bilen og så stod vi der og ventet og ventet IGJEN. Han har selvfølgelig bilnøklene. Jeg mener - hvor lang tid kan det ta egentlig det han skulle? Måtte ringe tilslutt og da kom han. Hadde truffet en bekjent.

Ungene maste og ville inn i bilen.

Er jeg helt på bærtur når jeg foreslår at han sier til den bekjente (som han har snakket mye med hele dagen) at han dessverre må gå fordi vi står og venter? Det er da vel ikke uhøflig - noe han mener at det er?

Han er generelt treig av seg når det gjelder alt sånne ting og jeg kjenner at det blir så unødvendig irriterende....

[Gjest verinoca]

Sånn er min mann og. Og han har bekjente overalt hvor vi drar, det er helt latterlig. ,-)

Jeg har egentlig bare innfunnet meg med det, han er en blid og avslappet fyr, mens jeg vil ha ting gjort. Vi er litt forskjellige, men situasjonene er egentlig uskyldige. Da får vi mødrene heller snakke og ha det litt koselig med ungene mens vi venter. Det skjer sikkert ikke to ganger hver eneste dag ;-)

[Gjest togli]

Jøss, har vi samme mann tro? ;-P

[Angustia]

Sånn er min mann og. Og han har bekjente overalt hvor vi drar, det er helt latterlig. ,-)

Jeg har egentlig bare innfunnet meg med det, han er en blid og avslappet fyr, mens jeg vil ha ting gjort. Vi er litt forskjellige, men situasjonene er egentlig uskyldige. Da får vi mødrene heller snakke og ha det litt koselig med ungene mens vi venter. Det skjer sikkert ikke to ganger hver eneste dag ;-)

''Da får vi mødrene heller snakke og ha det litt koselig med ungene mens vi venter. Det skjer sikkert ikke to ganger hver eneste dag ;-)''

Eller ha kontroll på bilnøkler, heiskort osv og ha det like koselig med likesinnede / bekjente i bakken - samtidig som man har full oversikt over barna, selvfølgelig :-) God påske!

[laban]

Hvis du vet at han pleier å være treig, synes jeg du skulle sørge for at det er du som har penger / heiskort og en egen bilnøkkel.

[Gjest Ulvinnen]

Hvis du vet at han pleier å være treig, synes jeg du skulle sørge for at det er du som har penger / heiskort og en egen bilnøkkel.

Enig, det enkle er ofte det beste...

[Gjest Tatjana]

Hvis du vet at han pleier å være treig, synes jeg du skulle sørge for at det er du som har penger / heiskort og en egen bilnøkkel.

Helt enig i denne løsningen.

[Gjest er det uhøflig å tenke litt på familien...]

Helt enig i denne løsningen.

Det vil i praksis si at jeg må ordne ALT og det gidder jeg bare ikke. Han får være en del av familien han også og ta noe ansvar...

[Gjest sjøstjerna]

Jeg blir også irritert av det.

Jeg har alltid pleid å pakke for meg og alle unger, og allikevel blir vi å stå å vente på mannen til slutt. Enten det være seg at vi skal rekke et fly, eller vi skal handle. Han er så treig og selv om han kun må passe på å få kledd på seg selv, så blir han sist.

Og ute er han som din mann. Glemmer totalt familien, og kan la oss vente hvor som helst.

Han kan fortelle han skal handle, og når jeg etterlyser han 6-7 timer etterpå- så var han bare dratt innom noen steder. Nei- han sier aldri i fra.

Nå er jeg irritert- og det jeg skriver bærer vel preg av det.

Men som regel så har jeg bare avfunnet meg med at han bare er sånn- totalt tankeløs. Ikke slem eller ondsinnet- men bare tankeløs. Han tenker han han skal gjøre, og glemmer resten. Feks i går- skjærtorsdag så fant han plutselig ut at han bare skulle bruke motorsaga. Kl 9.30 på morgenen- ute.

SUKK.

Når jeg minner han på naboer og tidlig morgen etc, så husker han det. Men som sagt- slikt husker han aldri før han blir påmint det.

[Gjest sjøstjerna]

Det vil i praksis si at jeg må ordne ALT og det gidder jeg bare ikke. Han får være en del av familien han også og ta noe ansvar...

Jeg er enig med deg.

En mann som er del av en kjernefamilie skal kunne ta sin del.

Men noen menn er bare treige og tankeløse uansett hvor mye man som par "snakker om det". Så enten må man godta det og bli i forholdet- eller så la være og forlate han.

[EnolaGay]

Min har tendenser. Men det hjelper å la ham drasse på den ungen med mest mark i ræva. Da stopper det seg selv. ;0P

[PieLill]

Neste gang har du heiskortene til deg og ungene og ditt eget sett med bilnøkler.

Det samme i lignende situasjoner.

mvh

[trollemor;o)]

Dette kommer ikke til å forandre seg. Neste gang tar DU med penger og heiskort og passer på å få med bilnøklene når dere skal tilbake til bilen.

[PieLill]

Det vil i praksis si at jeg må ordne ALT og det gidder jeg bare ikke. Han får være en del av familien han også og ta noe ansvar...

Men overlat til ham noe annet enn det som får dere alle sammen til å bli stående og vente. Og bære noen heiskort og litt penger er uansett ingen stor oppgave.

Her i gården har vi f.eks. alltid hvert vårt sett bilnøkler. Og selvsagt hver vår lommebok med penger. Hvorfor skal vi være avhengig av hverandre der det er så enkelt å ha vært sitt?

mvh

[trollemor;o)]

Det vil i praksis si at jeg må ordne ALT og det gidder jeg bare ikke. Han får være en del av familien han også og ta noe ansvar...

Men da får du bare vente. Du greier ikke forandre ham. desverre.

[trollemor;o)]

Jeg er enig med deg.

En mann som er del av en kjernefamilie skal kunne ta sin del.

Men noen menn er bare treige og tankeløse uansett hvor mye man som par "snakker om det". Så enten må man godta det og bli i forholdet- eller så la være og forlate han.

Forlate en mann pga dette??? hjelpes........

[Gjest ikke signatur i dag]

Men overlat til ham noe annet enn det som får dere alle sammen til å bli stående og vente. Og bære noen heiskort og litt penger er uansett ingen stor oppgave.

Her i gården har vi f.eks. alltid hvert vårt sett bilnøkler. Og selvsagt hver vår lommebok med penger. Hvorfor skal vi være avhengig av hverandre der det er så enkelt å ha vært sitt?

mvh

''Her i gården har vi f.eks. alltid hvert vårt sett bilnøkler. Og selvsagt hver vår lommebok med penger. Hvorfor skal vi være avhengig av hverandre der det er så enkelt å ha vært sitt?''

Uansett er det lurt å ha med to sett bilnøkler og lommebøker, for det er mulig å miste slike ting i slalåmbakken.

Hørte om en som mistet bilnøklene i slalåmbakken, og måtte ta tog og buss hjem for å hente reservenøklene og dra tilbake på fjellet for å hente bilen. Det tok to dager.

[Gjest ikke signatur i dag]

Jeg er enig med deg.

En mann som er del av en kjernefamilie skal kunne ta sin del.

Men noen menn er bare treige og tankeløse uansett hvor mye man som par "snakker om det". Så enten må man godta det og bli i forholdet- eller så la være og forlate han.

''Men noen menn er bare treige og tankeløse uansett hvor mye man som par "snakker om det". Så enten må man godta det og bli i forholdet- eller så la være og forlate han.''

Det blir vel å dra problemstillingen litt for langt ut i blåmyra.

[PieLill]

''Her i gården har vi f.eks. alltid hvert vårt sett bilnøkler. Og selvsagt hver vår lommebok med penger. Hvorfor skal vi være avhengig av hverandre der det er så enkelt å ha vært sitt?''

Uansett er det lurt å ha med to sett bilnøkler og lommebøker, for det er mulig å miste slike ting i slalåmbakken.

Hørte om en som mistet bilnøklene i slalåmbakken, og måtte ta tog og buss hjem for å hente reservenøklene og dra tilbake på fjellet for å hente bilen. Det tok to dager.

Ja, noen problem er det best å forebygge.

mvh

[PieLill]

''Men noen menn er bare treige og tankeløse uansett hvor mye man som par "snakker om det". Så enten må man godta det og bli i forholdet- eller så la være og forlate han.''

Det blir vel å dra problemstillingen litt for langt ut i blåmyra.

Jeg oppfatter dette innlegget som en oppfordring til å ikke bruke krefter på å irritere seg over ting du ikke kan forandre og heller innrette seg. Men selvsagt kan jeg ta feil.

mvh