Mine og dine barn

[Gjest Kan det gå bra?]

Jeg har to barn, kjæresten min ett.. Vi har hvert vårt hus, med kun 3 soverom hver.

Han og hans barn er mye hos oss, som resulterer i at mine barn må "dele" sitt rom, sine leker osv..

Dette fører til enkelte konflikter. Hvem av barna skal dele rom og når. Vanskelig for det barnet som må sove alene osv. Når det gjelder leker, er det jo vanskelig å hele tiden dele..

Jeg føler at jeg går og kjefter mye på min yngste (det og hans barn er like gamle). Da hans er enebarn, er det ikke vant til konkurranse, og stikker seg fort frem når det er å få noe. Det kan irettesette min yngste og vil alltid først fordi "Jeg er jo gjest her".

Rommene er det ikke mye å få gjort med foreløpig, men leker, kan jo hans barn ta med seg til oss. Oppførsel ellers er noe man må jobbe med for oss voksne..

Er det noen med mine og dine barn her inne som har fått ting til å fungere? Har lest at 70 % av slike forhold ryker... Vil ikke miste min fantastiske kjæreste.. Mine barn er hos sin far 2. hver helg, mens hans barn er 6 dager i strekk hver 14. dag..

[Gjest mener jeg her]

Har du en bod i huset? Det går fint ann å sette en ekstra madrass inn der og gjøre det litt koselig til besøket.

Ellers så kan jo dere foreldre sove i stua og barna ha alle soverommene. Det er vel ikke hver dag med besøk fra dem? Hvis det skulle være slik at dette gjelder alle netter så kunne dere like godt kjøpe noe større i sammen.

Det er heller ikke i veien å ligge på madrass i gangen hvis det gjelder noen netter av og til,eller la barna gå på rundgang til å overnatte inne hos dere. det går fint å holde på stille alikevel når de har sovnet). Her er det kun oppfinnsomheten som mangler.!

Liker du barnet hans? Liker han barna dine? Er dere enige om felles oppdragelse? Hvis det er ja til disse spørsmålene så er det kun barna som må følge dere og finne seg i situasjonen.

Hos andre søsken har hver enkelt barn sine egne private leker som de er ekstra redde for og som de har enerett på hvis de ønsker. Men de aller fleste leker er felles slik at alle kan leke med disse. Dette må deres barn også godta.

Krangel blant søsken er vanlig, la dem ordne opp selv såsant de ikke river hverandre over ende. Små barn helt ned i 2 års alderen klarer dette fint.

Jeg må jo si at jeg er skeptisk til forholdet deres siden du allerede lurer på om dette kan gå bra. Din magefølelse sier tydelig ifra.

Som sagt tidligere så må dere bli enige om hvordan dere skal oppdra ungene isammen. Det med å oppdra hver sine barn funker sjelden bra i et forhold. Det vil alltid ende med at en av foreldrene synes at sine barn får for mye kjeft eller blir tilsidesatt.

Så her må det familieråd til snarest og finne rettsningslinjene for store og små.

[jubalong70]

Dere som foreldre må snakke sammen om alle de utfordringene dere har, og så må dere bli enige om felles kjøreregler.

Barna må informeres om hvilke regler som gjelder når dere er sammen.

[songbirdy]

Har du en bod i huset? Det går fint ann å sette en ekstra madrass inn der og gjøre det litt koselig til besøket.

Ellers så kan jo dere foreldre sove i stua og barna ha alle soverommene. Det er vel ikke hver dag med besøk fra dem? Hvis det skulle være slik at dette gjelder alle netter så kunne dere like godt kjøpe noe større i sammen.

Det er heller ikke i veien å ligge på madrass i gangen hvis det gjelder noen netter av og til,eller la barna gå på rundgang til å overnatte inne hos dere. det går fint å holde på stille alikevel når de har sovnet). Her er det kun oppfinnsomheten som mangler.!

Liker du barnet hans? Liker han barna dine? Er dere enige om felles oppdragelse? Hvis det er ja til disse spørsmålene så er det kun barna som må følge dere og finne seg i situasjonen.

Hos andre søsken har hver enkelt barn sine egne private leker som de er ekstra redde for og som de har enerett på hvis de ønsker. Men de aller fleste leker er felles slik at alle kan leke med disse. Dette må deres barn også godta.

Krangel blant søsken er vanlig, la dem ordne opp selv såsant de ikke river hverandre over ende. Små barn helt ned i 2 års alderen klarer dette fint.

Jeg må jo si at jeg er skeptisk til forholdet deres siden du allerede lurer på om dette kan gå bra. Din magefølelse sier tydelig ifra.

Som sagt tidligere så må dere bli enige om hvordan dere skal oppdra ungene isammen. Det med å oppdra hver sine barn funker sjelden bra i et forhold. Det vil alltid ende med at en av foreldrene synes at sine barn får for mye kjeft eller blir tilsidesatt.

Så her må det familieråd til snarest og finne rettsningslinjene for store og små.

Syns du har veldig mye fornuftig å komme med her - så jeg bare signerer på denne

[Gjest Kan det gå bra?]

Har du en bod i huset? Det går fint ann å sette en ekstra madrass inn der og gjøre det litt koselig til besøket.

Ellers så kan jo dere foreldre sove i stua og barna ha alle soverommene. Det er vel ikke hver dag med besøk fra dem? Hvis det skulle være slik at dette gjelder alle netter så kunne dere like godt kjøpe noe større i sammen.

Det er heller ikke i veien å ligge på madrass i gangen hvis det gjelder noen netter av og til,eller la barna gå på rundgang til å overnatte inne hos dere. det går fint å holde på stille alikevel når de har sovnet). Her er det kun oppfinnsomheten som mangler.!

Liker du barnet hans? Liker han barna dine? Er dere enige om felles oppdragelse? Hvis det er ja til disse spørsmålene så er det kun barna som må følge dere og finne seg i situasjonen.

Hos andre søsken har hver enkelt barn sine egne private leker som de er ekstra redde for og som de har enerett på hvis de ønsker. Men de aller fleste leker er felles slik at alle kan leke med disse. Dette må deres barn også godta.

Krangel blant søsken er vanlig, la dem ordne opp selv såsant de ikke river hverandre over ende. Små barn helt ned i 2 års alderen klarer dette fint.

Jeg må jo si at jeg er skeptisk til forholdet deres siden du allerede lurer på om dette kan gå bra. Din magefølelse sier tydelig ifra.

Som sagt tidligere så må dere bli enige om hvordan dere skal oppdra ungene isammen. Det med å oppdra hver sine barn funker sjelden bra i et forhold. Det vil alltid ende med at en av foreldrene synes at sine barn får for mye kjeft eller blir tilsidesatt.

Så her må det familieråd til snarest og finne rettsningslinjene for store og små.

Nei, Jeg har ingen bod i huset, men gangen oppe i 2. etg. mellom rommene til ungene kunne gått an å brukt..

Grunnen til at jeg er skeptisk er at hans barn er vant til å "bestemme" hva de skal gjøre. H*n blir tatt med på råd og spurt om alt. Vil h*n ikke, så blir det intet. Slik gjelder overnatting her også.

Kjæresten min har heller ikke sagt til sitt barn hvorfor de sover her, at han og jeg er kjærester osv.. Mine er godt informerte, da mitt eldste barn jo observerer og spør mer enn de yngste.

Møtte de ute i dag. Jeg ba de på middag. Det ville h*n, men ikke overnatte.. Da blir det slik. Da vi skulle gå, spurte hans barn om å få være med oss hjem. Jeg sa jeg heller kunne hennte h*n om en stund.. "Nei" gjenntok h*n flere ganger. Tilslutt måtte jeg si Jo, jeg henter deg om en stund, for jeg har litt å ordne..

Skulle gjøre aktiviteter med mine barn, og ville ha litt tid med de.. Selv om det hadde vært hyggelig om h*n også hadde vært her, ville jeg ha denne tiden med mine barn, samtidig med at noen må lære at alt ikke kan gjøres på dens premisser...

Jeg har tro på forholdet vårt, men blir frustrert når situasjonen i forhold til plass er så vanskelig, og han ikke kan fortelle sitt litt mer om oss...

Nytt liv, andre utfordringer... :-)

[songbirdy]

Nei, Jeg har ingen bod i huset, men gangen oppe i 2. etg. mellom rommene til ungene kunne gått an å brukt..

Grunnen til at jeg er skeptisk er at hans barn er vant til å "bestemme" hva de skal gjøre. H*n blir tatt med på råd og spurt om alt. Vil h*n ikke, så blir det intet. Slik gjelder overnatting her også.

Kjæresten min har heller ikke sagt til sitt barn hvorfor de sover her, at han og jeg er kjærester osv.. Mine er godt informerte, da mitt eldste barn jo observerer og spør mer enn de yngste.

Møtte de ute i dag. Jeg ba de på middag. Det ville h*n, men ikke overnatte.. Da blir det slik. Da vi skulle gå, spurte hans barn om å få være med oss hjem. Jeg sa jeg heller kunne hennte h*n om en stund.. "Nei" gjenntok h*n flere ganger. Tilslutt måtte jeg si Jo, jeg henter deg om en stund, for jeg har litt å ordne..

Skulle gjøre aktiviteter med mine barn, og ville ha litt tid med de.. Selv om det hadde vært hyggelig om h*n også hadde vært her, ville jeg ha denne tiden med mine barn, samtidig med at noen må lære at alt ikke kan gjøres på dens premisser...

Jeg har tro på forholdet vårt, men blir frustrert når situasjonen i forhold til plass er så vanskelig, og han ikke kan fortelle sitt litt mer om oss...

Nytt liv, andre utfordringer... :-)

Syns du høres ut som om du har en relativt sunn innstilling til det hele.

Når de overnatter, syns jeg barnet skal ligge på ekstraseng på gangen, eller stua - heller enn at et av dine barn må flytte ut fra sine territorier. Det skaper fort grobunn for konflikter om dette skal utvikle seg til et samliv etter hvert.

Når det gjelder oppdragelse, så er det nok viktig å ta en samtale om dette med din kjæreste - men viktig å holde seg litt bakpå i begynnelsen. Det er sikkert ting du gjør som din kjæreste ville gjort annerledes også. Sånn sett er det nok lurt at du bruker deg selv som unnskyldning når du setter grenser i begynnelsen "det passer ikke nå", vi har planer osv. , og ikke at du irettesetter barnet direkte, om du skjønner hva jeg mener.

Ellers syns jeg kanskje han bør fortelle barnet snart at dere er kjærester - dette er ikke noe han klarer å skjule selv om han ikke sier noe! Barn har ekstreme antenner og tolker (og stoler på) kroppsspråket foran ALT som kommer ut av munnen vår. Han kan ikke unngå å behandle deg annerledes enn butikkdama og nabodama - ergo merker barnet GARANTERT at noe er annerledes med deg, og da kan det fort bli noe "rart" og ugreit, om han ikke bare er smart og sier det som det er. Men ta det i riktig tempo og i riktig setting. Og ikke press han til det. Men jeg ville nok droppa overnatting frem til det var mer åpenhet rundt det.

Utfordringer blir det nok, men de kan dere nok fint takle om dere har en ganske god kjemi og er enige i det meste ellers... Og god kommunikasjon! Lykke til!

[Gjest Kan det gå bra?]

Syns du høres ut som om du har en relativt sunn innstilling til det hele.

Når de overnatter, syns jeg barnet skal ligge på ekstraseng på gangen, eller stua - heller enn at et av dine barn må flytte ut fra sine territorier. Det skaper fort grobunn for konflikter om dette skal utvikle seg til et samliv etter hvert.

Når det gjelder oppdragelse, så er det nok viktig å ta en samtale om dette med din kjæreste - men viktig å holde seg litt bakpå i begynnelsen. Det er sikkert ting du gjør som din kjæreste ville gjort annerledes også. Sånn sett er det nok lurt at du bruker deg selv som unnskyldning når du setter grenser i begynnelsen "det passer ikke nå", vi har planer osv. , og ikke at du irettesetter barnet direkte, om du skjønner hva jeg mener.

Ellers syns jeg kanskje han bør fortelle barnet snart at dere er kjærester - dette er ikke noe han klarer å skjule selv om han ikke sier noe! Barn har ekstreme antenner og tolker (og stoler på) kroppsspråket foran ALT som kommer ut av munnen vår. Han kan ikke unngå å behandle deg annerledes enn butikkdama og nabodama - ergo merker barnet GARANTERT at noe er annerledes med deg, og da kan det fort bli noe "rart" og ugreit, om han ikke bare er smart og sier det som det er. Men ta det i riktig tempo og i riktig setting. Og ikke press han til det. Men jeg ville nok droppa overnatting frem til det var mer åpenhet rundt det.

Utfordringer blir det nok, men de kan dere nok fint takle om dere har en ganske god kjemi og er enige i det meste ellers... Og god kommunikasjon! Lykke til!

Takk, songbirdy! Jeg føler selv jeg er ganske realist og fornuftig...

Har du erfaring med dette selv, tar jeg gjerne imot flere gode råd og tips :-)

[songbirdy]

Takk, songbirdy! Jeg føler selv jeg er ganske realist og fornuftig...

Har du erfaring med dette selv, tar jeg gjerne imot flere gode råd og tips :-)

Nei, jeg har ikke så mye erfaring på området (enda), bortsett fra at jeg har en (ganske ny) samboer som har måttet tilpasse seg våre regler og min oppdragelse av mitt barn. Ingen pappa i bildet, så barnet er jo her hele tiden.. Sambo har også et barn som han nå etter hvert skal ha samvær med, blir spennende!

Samboer'n har valgt å holde en litt tilbakelent profil i begynnelsen,men diskuterte en del ting med meg på tomannshånd. Etter hvert har han involvert seg mer og mer, og sier fra mer direkte til barnet. Noe jeg har ønsket. Blir veldig feil om jeg skal være et mellomledd og måtte ta alle konflikter. Også viktig at stefar er den som går foran og viser hvordan voksne menn oppfører seg i gitte situasjoner, og gir tilbakemelding til barnet på hva som er akseptabel oppførsel og ikke. Nå er nok mitt barn noe eldre enn ditt.

Poenget blir nok uansett, at en kan ikke leve to sammen uten å involvere den andre parten, men i begynnelsen må en nok både bite seg i leppa og svelge en del kameler. Det KAN faktisk være gode begrunnelser for hvorfor forelderen velger å gjøre slik eller sånn, som er stikk motsatt av det h*n sa i går. Kanskje målet da er viktigere enn middelet, om du skjønner. En må velge sine kamper og vurdere hva som er viktigst her i den store sammenheng.

Hos oss er det en god del ting min samboer reagerer på, som han sier fra til meg om. Både ting jeg sier og gjør ang. mitt barn, og ting barnet gjør som han reagerer på. Så vurderer jeg hva jeg vil gjøre med det. Når hans barn "flytter inn" i perioder, vil det være JEG som må bite meg i leppa og HAN som må (etterhvert) tåle at jeg reagerer på ting HAN gjør som pappa. Så jenker vi oss nok til hverandre etter hvert...

Viktig å se på dette som en positiv utfordring, og glede seg til å bli kjent med det nye barnet. Barnet er tross alt det viktigste i livet til din kjæreste, og man kan aldri tro at man kan stille foran i "køen". Men rett bak! Og det er en riktig og god plass å være.