Har dere noen gang vært flau over hvor dere bor?

[Gjest kaliumsorbat]

jeg er oppvokst på et sted i Oslo øst med mye sosial nød og kriminalitet. Det har vært en del drap og overfall der. Narkotikaen flyter, og det har blitt en ghetto av innvandrere der som skaper problemer i forhold til integrering. Samtidig var det et sted hvor det var spennede å leke, det var alltid mange barn der, og man ble kjent med mange spennende kulturer.

Jeg må innrømme at jeg ofte kvier meg for å fortelle hvor jeg har tilbrakt ti år av min barndom. Kanskje fordi man aldri hører noe positivt om stedet? en veninne fortalte meg at hun på videregående ( det var i Oslo vest) var på ekskursjon til dette stedet, da det var det mest eksotiske og fremmede stedet de visste om.

Noe av min vegring for å fortelle hvor jeg kommer fra har vel forbindelse med at en lærer på den nye skolen jeg kom til var så negativ til stedet, og mente at på skolene der lært man ingenting.

Har dere noengang hatt samme følelse ? Har dere noen gang følt dere flaue over stedet dere kommer i fra?

[laban]

Jeg skjønner hva du mener. Jeg kommer også fra Oslo, men er vokst opp før det fantes noen innvandrerproblematikk. Men det har alltid vært massevis av meninger om Oslos bydeler og hvordan man ble av å vokse opp der, særlig blant de som omtrent aldri har satt sine bein i disse områdene.

På 70-tallet, da jeg var tenåring, var det en bølge av TV-programmer (som alle så og trodde på, fordi det fantes bare én kanal og den forvaltet Sannheten), avisreportasjer og "forskningsrapporter" som forklarte enkle sammenhenger mellom det å bo i en boligblokk og å gå undergangen i møte. Jeg kommer fra et akademikerhjem i en "fin" del av Groruddalen, og disse skildringene var like fjerne for meg og alle jeg kjente, som de antakelig var for ungdom i Lesja og Båtsfjord. Men det hjelper ikke at Per Petterson, Erik Fosnes Hansen, Jostein Gaarder og Roy Jacobsen (for å nevne noen få) kommer fra Groruddalen, hvis en sosiolog har sagt på TV at barna der er språkløse analfabeter.

Mens jeg gikk på videregående (sammen med et flertall som kom fra et litt "finere" strøk, uten at de var noe bedre enn meg på skolen av den grunn) syntes jeg det bare var litt merkelig. Da jeg flyttet fra byen for å studere, møtte jeg fordommene litt mer i klartekst og begynte å synes det var veldig underholdende. Jeg møtte lærerskolestudenter fra Trøndelag som trodde de visste bedre enn meg hvordan det var på mine kanter, pappagutter som var imponert over at noen med min bakgrunn (haha, foreldrene mine har høy utdannelse så vi snakker altså kun om fasongen på huset) hadde nådd såpass langt (som å komme inn på en attraktiv linje), og voksne relativt opplyste folk som forbant visse deler av Oslo (der det bor tusenvis av mennesker) bare med vold og knivstikking.

Jeg synes fortsatt det er litt festlig. Det har vært innlegg her også som oser av fordommer mot bestemte steder, skoler og hustyper. Én viktig del av sannheten er jo at det gjerne blir litt uro i helt nye bydeler der det er stor tilflytting på kort tid. Lambertseter var et skjellsord i riktig gamle dager, så ble Groruddalen bygd og pøblene fikk rykte på seg for å komme fra Veitvet, inntil småbarna på Stovner fikk en forskningsrapport i hodet som skadet mange av dem for livet. Så begynte utbyggingen sørover og innvandrerne ble for mange til at alle kunne bo på Tøyen. Osv., osv. i det uendelige.

Fortell hvor du kommer fra og hva det innebar, se på det som en blanding av underholdning og voksenopplæring når du ser reaksjonene. Om noen tiår er de fleste skumle steder kjedelige bydeler med bare pensjonister - og så kommer det et generasjonsskifte og alt begynner på nytt, men uten startvanskene, slik at det foregår roligere. Og de som vet mest om hvordan det er på Mortensrud, er gjerne de som ikke kan veien dit engang.

[morsan]

''Har dere noengang hatt samme følelse ? Har dere noen gang følt dere flaue over stedet dere kommer i fra?''

Nei, jeg har ikke følt det på samme måte. Og da jeg på 80-tallet flyttet til Oslo for å studere, ble jeg i grunnen veldig overrasket over dette øst-vest-skillet som folk yndet å snakke om. Jeg hadde jo hørt om "problematikken" tidligere, men ikke forstått hvor opptatt enkelte i Oslo kan være av dette, og hvor dypt det tydeligvis stakk.

[Liliaceae]

Jeg skjønner hva du mener. Jeg kommer også fra Oslo, men er vokst opp før det fantes noen innvandrerproblematikk. Men det har alltid vært massevis av meninger om Oslos bydeler og hvordan man ble av å vokse opp der, særlig blant de som omtrent aldri har satt sine bein i disse områdene.

På 70-tallet, da jeg var tenåring, var det en bølge av TV-programmer (som alle så og trodde på, fordi det fantes bare én kanal og den forvaltet Sannheten), avisreportasjer og "forskningsrapporter" som forklarte enkle sammenhenger mellom det å bo i en boligblokk og å gå undergangen i møte. Jeg kommer fra et akademikerhjem i en "fin" del av Groruddalen, og disse skildringene var like fjerne for meg og alle jeg kjente, som de antakelig var for ungdom i Lesja og Båtsfjord. Men det hjelper ikke at Per Petterson, Erik Fosnes Hansen, Jostein Gaarder og Roy Jacobsen (for å nevne noen få) kommer fra Groruddalen, hvis en sosiolog har sagt på TV at barna der er språkløse analfabeter.

Mens jeg gikk på videregående (sammen med et flertall som kom fra et litt "finere" strøk, uten at de var noe bedre enn meg på skolen av den grunn) syntes jeg det bare var litt merkelig. Da jeg flyttet fra byen for å studere, møtte jeg fordommene litt mer i klartekst og begynte å synes det var veldig underholdende. Jeg møtte lærerskolestudenter fra Trøndelag som trodde de visste bedre enn meg hvordan det var på mine kanter, pappagutter som var imponert over at noen med min bakgrunn (haha, foreldrene mine har høy utdannelse så vi snakker altså kun om fasongen på huset) hadde nådd såpass langt (som å komme inn på en attraktiv linje), og voksne relativt opplyste folk som forbant visse deler av Oslo (der det bor tusenvis av mennesker) bare med vold og knivstikking.

Jeg synes fortsatt det er litt festlig. Det har vært innlegg her også som oser av fordommer mot bestemte steder, skoler og hustyper. Én viktig del av sannheten er jo at det gjerne blir litt uro i helt nye bydeler der det er stor tilflytting på kort tid. Lambertseter var et skjellsord i riktig gamle dager, så ble Groruddalen bygd og pøblene fikk rykte på seg for å komme fra Veitvet, inntil småbarna på Stovner fikk en forskningsrapport i hodet som skadet mange av dem for livet. Så begynte utbyggingen sørover og innvandrerne ble for mange til at alle kunne bo på Tøyen. Osv., osv. i det uendelige.

Fortell hvor du kommer fra og hva det innebar, se på det som en blanding av underholdning og voksenopplæring når du ser reaksjonene. Om noen tiår er de fleste skumle steder kjedelige bydeler med bare pensjonister - og så kommer det et generasjonsskifte og alt begynner på nytt, men uten startvanskene, slik at det foregår roligere. Og de som vet mest om hvordan det er på Mortensrud, er gjerne de som ikke kan veien dit engang.

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver, selv om jeg ikke har opplevd barndommen min i Oslo, bare deler av voksenlivet.

Men har merket godt alle fordommene folk har, som ikke bor der selv. De har gjerne "hørt" fra andre eller "lest" om ting som har skjedd/ikke skjedd, hvordan folk er osv..

Flesteparten er vanlige folk, men fikk stadig høre av andre at vi måtte være en av de få "normale" der, siden det iblant kom frem i media at det hadde skjedd kriminalitet der, eller noen mistenkte kom fra Oslo eller den aktuelle bydelen.

Bedrevitere er som du sier, gjerne folk som ikke en gang kan veien dit, eller en gang har reist med t-banen. Bildet enkelte av t-banen kan være den samme som de ser på amerikanske actionfilmer. Ikke rart de har fordommer da, sier nå jeg bare...

Heldigvis er ikke våre nære venner slik, men opp gjennom årene møter man jo en del mennesker og utveksler litt informasjon om hvor man har bodd bl.a., og da kommer det gjerne frem en del spørsmål og fordommer avsløres.

[Gjest fuchur]

Kan være litt flau over å si hvor jeg har vokst opp ja, men av helt motsatt grunn, kommer fra høyeste blærefaktor (men det var ikke det da vi vokste opp altså, det har blitt det siden og etter at vi flyttet). Så da pleier jeg heller å si at jeg kommer fra "kommunenavnet" istedet for tettstedet ;-)

[cathlin]

''Har dere noengang hatt samme følelse ? Har dere noen gang følt dere flaue over stedet dere kommer i fra?''

Nei, jeg har ikke følt det på samme måte. Og da jeg på 80-tallet flyttet til Oslo for å studere, ble jeg i grunnen veldig overrasket over dette øst-vest-skillet som folk yndet å snakke om. Jeg hadde jo hørt om "problematikken" tidligere, men ikke forstått hvor opptatt enkelte i Oslo kan være av dette, og hvor dypt det tydeligvis stakk.

Velkommen tilbake fra Sydenferien:-)

[morsan]

Velkommen tilbake fra Sydenferien:-)

Merci! ;-) Skjønt... syden og syden, fru Blom!

[jubalong70]

Jeg bodde flere år nord i Oslo, med de samme problemstillingene du beskriver. Det var innimellom litt flaut å si hvor jeg bodde, for folk hadde så store fordommer.

Selv trivdes jeg kjempegodt. Det var billig, praktisk (3 minutter å gå til T-banen + kjøpesenteret) og rett ved marka.

Jeg flyttet dit etter videregående og bodde der til jeg var i slutten av 20-årene (avbrutt av et utenlandsopphold).

Prøv å heve deg over hva andre måtte mene. Du har hatt en god tid der, og har blitt den personen du er nettopp fordi du hadde den oppveksten du hadde. Vær stolt!!!

[Gjest kaliumsorbat]

Jeg bodde flere år nord i Oslo, med de samme problemstillingene du beskriver. Det var innimellom litt flaut å si hvor jeg bodde, for folk hadde så store fordommer.

Selv trivdes jeg kjempegodt. Det var billig, praktisk (3 minutter å gå til T-banen + kjøpesenteret) og rett ved marka.

Jeg flyttet dit etter videregående og bodde der til jeg var i slutten av 20-årene (avbrutt av et utenlandsopphold).

Prøv å heve deg over hva andre måtte mene. Du har hatt en god tid der, og har blitt den personen du er nettopp fordi du hadde den oppveksten du hadde. Vær stolt!!!

Siden jeg har den erfaringen jeg har , med de fordommene som følger så forstår jeg veldig godt innvandrere som kvier seg for å si hvilket land de kommer i fra. Det er ikke til å komme i fra at noen land er ses på som mer kultiverte enn andre. Når vi hører om landet Somalia så er det vel de færreste av oss som får øyeblikkelige positive assosiasjoner. Det samme er det vel med Pakistan. Her har media mye å si for hvordan vi oppfatter landene. Det beste er kanskje å dra dit selv å se?

[lillli]

Jeg er ofte tilbakeholden med å si nøyaktig hvor i Oslo jeg kommer i fra, men av motsatt grunn. Jeg er vokst opp på beste vestkant og føler at jeg lett blir stemplet dersom jeg sier hvor jeg er fra. Jeg husker det som et fint sted å vokse opp. Lite trafikk og mange småveier hvor vi kunne leke slåball og hoppe paradis og tau ol.

Jeg har ikke vært veldig mye på østkanten. Ikke fordi jeg har noe imot det men fordi jeg ikke kjenner noen der. Jeg merker jeg blir provosert dersom noen gjør narr av at jeg feks ikke har vært på manglerudsenteret - hvorfor skulle jeg dra dit. Har svart med samme mynt om at de neppe har vært på cc-vest eller vinderensenteret.

Jeg snakker pent og går ofte inn for å snakke litt bredere, men da må jeg konsentrere meg. Putte inn noen a-endelser, for meg er ingen a-endelser naturlig. Og huske på å si hage/mage/farge - osv med g og ikke v (have - som er det som er mest naturlig for meg å si).

[Gjest Ja, slik er det]

Jeg er ofte tilbakeholden med å si nøyaktig hvor i Oslo jeg kommer i fra, men av motsatt grunn. Jeg er vokst opp på beste vestkant og føler at jeg lett blir stemplet dersom jeg sier hvor jeg er fra. Jeg husker det som et fint sted å vokse opp. Lite trafikk og mange småveier hvor vi kunne leke slåball og hoppe paradis og tau ol.

Jeg har ikke vært veldig mye på østkanten. Ikke fordi jeg har noe imot det men fordi jeg ikke kjenner noen der. Jeg merker jeg blir provosert dersom noen gjør narr av at jeg feks ikke har vært på manglerudsenteret - hvorfor skulle jeg dra dit. Har svart med samme mynt om at de neppe har vært på cc-vest eller vinderensenteret.

Jeg snakker pent og går ofte inn for å snakke litt bredere, men da må jeg konsentrere meg. Putte inn noen a-endelser, for meg er ingen a-endelser naturlig. Og huske på å si hage/mage/farge - osv med g og ikke v (have - som er det som er mest naturlig for meg å si).

Jeg pleier aa si at jeg bor i sentrum, selv om det ikke stemmer helt. Litt avhengig av hvem jeg er sammen med.

[laban]

Merci! ;-) Skjønt... syden og syden, fru Blom!

http://doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4332487

[morsan]

http://doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4332487

Ah....merci! :-)

[Gjest Fordommer alle steder?]

Jeg er ofte tilbakeholden med å si nøyaktig hvor i Oslo jeg kommer i fra, men av motsatt grunn. Jeg er vokst opp på beste vestkant og føler at jeg lett blir stemplet dersom jeg sier hvor jeg er fra. Jeg husker det som et fint sted å vokse opp. Lite trafikk og mange småveier hvor vi kunne leke slåball og hoppe paradis og tau ol.

Jeg har ikke vært veldig mye på østkanten. Ikke fordi jeg har noe imot det men fordi jeg ikke kjenner noen der. Jeg merker jeg blir provosert dersom noen gjør narr av at jeg feks ikke har vært på manglerudsenteret - hvorfor skulle jeg dra dit. Har svart med samme mynt om at de neppe har vært på cc-vest eller vinderensenteret.

Jeg snakker pent og går ofte inn for å snakke litt bredere, men da må jeg konsentrere meg. Putte inn noen a-endelser, for meg er ingen a-endelser naturlig. Og huske på å si hage/mage/farge - osv med g og ikke v (have - som er det som er mest naturlig for meg å si).

Jeg pleier unngå å si hvor jeg kommer fra, av motsatt grunn. Har vokst opp i Bærum. Men fordi jeg er veldig anti-snobb og jordnær selv, syns jeg det er vanskelig å si hvor jeg er fra. Fordi folk har utrolig mye fordommer om folk fra Bærum. Forresten har jeg bodd mange år av mitt liv både på østkanten av Oslo og i sentrum, og trivdes veldig godt der også.

Men det ser ut som om det er mye fordommer mot andre uansett hvor man snur seg. Sukk!

[ekte nick]

Til innleder:

Da jeg skulle konfirmeres, kunne ikke min far komme fordi han akkurat da skulle på en forelesningsserie i et annet land. Foreldrene mine overtalte meg til å utsette selve konfirmasjonen til høsten, slik at han kunne være med. Jeg fulgte altså undervisningen med ett kull, og konfirmerte meg med neste kull.

Dette kunne også vært en løsning i deres situasjon.

Både konfirmasjon og russetid er noe som skjer bare en gang. Jeg syns du virker steil og konfronterende og ikke makter å sette deg inn i din eldste datters følelser. Jeg blir betenkt når jeg hører dette, fordi jeg tror det vil skade relasjonen mellom deg og henne på sikt. Jeg syns faktisk det er deg som er mest urimelig, ikke hun. Du kan også skade hennes forhold til familiefester for lang tid framover.

Jo mer du presser, jo mer vil hun så i mot. Om ikke annet så er det veldig lite taktisk av deg.

Ellers så syns jeg det forslaget er godt som noen foreslår her, at jentene snakker sammen og ser om de kan finen en løsning.

[laban]

Til innleder:

Da jeg skulle konfirmeres, kunne ikke min far komme fordi han akkurat da skulle på en forelesningsserie i et annet land. Foreldrene mine overtalte meg til å utsette selve konfirmasjonen til høsten, slik at han kunne være med. Jeg fulgte altså undervisningen med ett kull, og konfirmerte meg med neste kull.

Dette kunne også vært en løsning i deres situasjon.

Både konfirmasjon og russetid er noe som skjer bare en gang. Jeg syns du virker steil og konfronterende og ikke makter å sette deg inn i din eldste datters følelser. Jeg blir betenkt når jeg hører dette, fordi jeg tror det vil skade relasjonen mellom deg og henne på sikt. Jeg syns faktisk det er deg som er mest urimelig, ikke hun. Du kan også skade hennes forhold til familiefester for lang tid framover.

Jo mer du presser, jo mer vil hun så i mot. Om ikke annet så er det veldig lite taktisk av deg.

Ellers så syns jeg det forslaget er godt som noen foreslår her, at jentene snakker sammen og ser om de kan finen en løsning.

Nå tror jeg du er i feil tråd. Men sånt skjer :-))

[tusseline]

Nei, ikke i det hele tatt.

Ut i fra det du forteller, synes jeg ikke du skal være det heller . Jeg ville tvert om brukt den erfaringen du sier at du har, og heller sørge for å framheve det du selv synes har vært positivt med stedet: blant annet at det var spennende og lærerrikt.

Ikke bry deg om hva andre måtte synes, kjenn på din egen erfaring og magefølelse.

[Gjest ikke signatur i dag]

''Har dere noengang hatt samme følelse ? Har dere noen gang følt dere flaue over stedet dere kommer i fra?''

Nei, aldri.

[cathlin]

Nei, har aldri falt meg inn å være flau over steder jeg kommer fra.

[Gjest Elextra]

Har ikke følt dette sterkt selv, men forstår hva du mener.

Det er utrolig med fordommer ute og går, og som flere her har påpekt går de begge veier. Og jeg er selv flasket opp med sterke holdninger på kryss og tvers, og merker at også jeg kan være litt preget av dem .