Hvordan redde ekteskapet?

[Gjest Sliten]

Vi har vært gift i 5 år, sammen i snart 8 år.

Nå har vi to små barn som krever mye, jeg har vært hjemmeværende i 2,5 år, og har trivdes med det (i perioder IKKE). Men jeg har savnet det å få impulser utenfra, og har blitt veldig fokusert på barna. Føler at jeg gir barna så mye av meg selv, og vi kommer i den klassiske problemstillingen : jeg orker ikke sex, mannen min savner meg. Jeg føler så lite for ham, og sliter med dårlig samvittighet overfor ham pga disse følelsene. Disse negative følelsene dukket opp da jeg gikk gravid med nummer to (det er kun 18 mnd. aldersforskjell- og den yngste er 7 mnd). Mannen min er endel år eldre enn meg, jeg møtte ham da jeg var 21 år. Når jeg ser tilbake på dette nå, tror jeg at jeg nesten var for ung, for jeg har fortsatt et stort flørtebehov; og behov for bekreftelse fra det motsatte kjønn. Det merker jeg de gangene jeg ar ute med jentene o.l. Jeg har liksom ikke rast fra meg ennå, føler jeg noen ganger..

Så kommer jeg hjem til mannen min, og denne følelsen sitter igjen i kroppen, men ikke overfor ham... Drømmer meg stadig vekk, og ønsker nesten å finne en å være utro med, for å få litt spenning inn i hverdagen. Savner så inderlig å være forelsket, og å ha et spennende sexliv og nyte varme følelser med en mann. JEg begynner heldigivs å jobbe over jul, kanskje jeg har godt av litt input på andre måter- tror du det henger sammen?? Kan en rådgiver hjelpe meg/oss inn på et nytt spor. Jeg vil jo fortsatt være gift med faren til barna mine! Jeg unner jo barna mine det, og vet jo at det var en grunn til at jeg giftet meg med HAM!! Men hvordan skal jeg vekke til live de gamle følelsene. Har det gått for lenge/for langt?

Har du noen konstruktive råd? Bør vi gå til en rådgiver?

[Gjest (Anonymous)]

Heisann. Det er vel ingen trøst i at mange nok går gjennom en slik periode? Og du sier jo det selv også,dere er inne i den klassiske problemstillingen med hensyn til små barn.

Jeg har ingen gode tips,annet enn å bevisst prøve å få bedre tid til dere selv.Du trenger overskudd,og en dag for deg selv innimellom.Har dere noen som kan ta ungene en helg eller noe?Det kan være en god start...ellers vet jeg at et vennepar fikk god hjelp på rådgivning,men det tok tid.De var veldig bevisste på at det skulle gå bra med dem. Nå er de nesten ekkelt *s* nyforelska sender meldinger på mobil tilhverandre av svært så het karakter. Sikkelig kos er det.Men,nå er deres unger blitt litt større,de har mere frihet.B.la i forhold til at de slipper å stå opp med ungene...

Vi sliter også,og jeg er temmelig lei innimellom. Håper jeg snart får en jobb,for jeg tror jeg får mer energi av litt voksenpåfyll i løpet av dagen....selv om det blir mere hektisk på morgenen.

Ønsker dere lykke til.Det skal være mulig å frambringe forelskelsen igjen,bare man er villig til å jobbe for det.

samtaler er nok veldig viktig for at det skal gå bra. Og hva med sex midt på dagen i helgene,når ungene sover litt?

Mvh for anledningen

[Gjest anonym]

Hei..

Når jeg leste innlegget ditt, kjente jeg meg igjen i mye.

Har hatt det på samme måte jeg å.

Vi var gift i 5 år, og havnet i såkalt samlivskrise.

Vi fikk 2 barn tett, under det 2. svangerskapet ble min kone deprimert, alt var galt.

Jeg fikk så hatten passet..

Når jeg var ut, ble jeg flørtete til andre jenter..

Tror det var for å få en bekreftelse på at jeg ennå hadde draget.

IKKE vær utro hvis du elsker han, det var jeg, har alldri hatt det så vondt i hele mitt liv, anger, samvittighet og angst, kom slag i slag..

Jeg ble faktisk mere oppmerksom på hva jeg hadde etterpå, så henne på en helt annen måte, forholdet ble bedre av det, men ja men, en dag skulle sannheten frem, og denn KOM i vår beste periode på lenge..

Det endte med , sjalusi, mistillitt og krangling..

Å jeg hadde ikke hatt SEX engang, bare små "rotet litt"..

Så det endte som det endte, vi er skilt idag, har sterke følelser for hverandre ennå, men hun klarer ikke å glemme, å det forstår jeg godt..

Så en sikker død på forholdet er å vere utro.!!!

Du vet ikke hva du har før du har mistet det..!!!

Lykke til (",)

[favn]

Det er ikke det minste rart at du har behov for noe annet enn mann og barn nå. År som hjemmeværende, småbarn i ung alder og uten at du har gjort deg 'ferdig' med å utforske menn, ja det er å be om frustrasjoner senere.

Grip mulighetene gjennom den nye jobben til å bli kjent med folk og sug til deg det du kan av input på den måten. Gjør hyggelige ting sammen med venninner. Småflørting på byen er krydder, bekreftelser som du kanskje ennå behøver fra flere menn - og helt harmløst hvis du vet hvor grensene går.

Uansett ser du hvor de virkelige verdiene og det som har virkelig betydning for deg er, nemlig i familien.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det høres ut som om du trenger impulser og inntrykk utenfra - utenfor hjemmets vegger og kjente forhold, og kontakt med andre folk.

Etter 5 år og fulldagsjobb med småbarn og husarbeid, er dette behovet ditt ikke uventet. Jeg tror din reduserte lyst til sex og nærhet henger sammen med dette. Du trenger å trives bedre med deg selv.

Jeg håper mannen din forstår dine ønsker, og at han ikke bremser deg. Du bør fortelle han det du sier i brevet her, at du fortsatt vil være gift med han, slik at han ikke tror du er på jakt etter ny partner.

Jeg råder deg til å ta intiativ til "den gode samtalen" med din mann om ditt behov for nye impulser. Kontakten mellom dere to er avgjørende for hvordan du vil lykkes.

Dere må snakke sammen om det praktiske, når og hvordan det kan tilpasses familiens proglram forøvrig. Hva konkret har du lyst til? Kurs, videreutdanning, mosjon, på by`n etc.?

Og så må du ikke ha dårlig samvittighet hverken overfor din mann - eller overfor deg selv. Vi kvinner er fæle til å gi oss skyldfølelse selv. Det er ingen motsetning mellom det å utvikle seg som selvstendig kvinne og det å være mor og husmor. Tvert imot. Jeg tror din egenutvikling (forsinkede tenårings-lyst) vil gjøre deg til en bedre elsker og partner.

[Chloe]

Hei.

Synes Vennesland sitt svar er noe å tenke på.

Men hun nevner ikke noe om dere som kjærestepar, så da fikk jeg lyst å skrive noen ord.

Det er så lett å tenke at du trenger tid for deg selv (selvsagt gjør du det), men dere trenger tid sammen, du og han, også.

Jeg har erfart at man ser partneren sin i et annet lys i nye omgivelser. Har dere mulighet for en kveld eller to alene? Reise på hyttetur e.l.?

Det er ofte veldig vanskelig å pleie kjæresteforholdet i det daglige, med småbarn og slit og krav fra flere hold.

Lysten blir borte.

Men, noen ganger, kan en liten overraskelse tenne gnisten, også. Jeg overrasker mannen min, av og til, med et barnefritt hus, levende lys overalt og deilig mat. Det trenger ikke være så overdådig eller veldig godt planlagt. Tanken er jo bare å vise at du setter pris på mannen din. Det kan gjøres kl. 1700 på en tirsdag, også.

Bonusen er at jeg selv blir i bedre humør!

Jeg merker at dagen min blir bedre og at mannen min plutselig er litt mer spennende når jeg går her og planlegger overraskelsen.

Og, det beste av alt, er at jeg får tifold tilbake. Overraskelser smitter!;o)

Men, det er klart, du må ha lyst til å være kjæreste med ham igjen. Det blir litt tamt dersom du blir i ekteskapet fordi "han er faren til dine barn".

Uansett hva du føler for ham, bør du ta en skikkelig prat med ham. Eller skriv et brev.

Vi har så lett for å forvente at partneren skal skjønne hva som er galt. Eller at noe _er_ galt.

Kjærlighet er også vilje.

Mvh

[Gjest Medulla]

hei

Tror at dine følelser og lyster har lite med alderen å gjøre. Jeg giftet meg når jeg var 30 og kjente flere menn før min mann. Nå har vi vært gift i 8 år og følelsene som du beskriver her kommer likevel.! (Tror de kommer før el. senere uansett alder.

[Gjest Medulla]

hei

Tror at dine følelser og lyster har lite med alderen å gjøre. Jeg giftet meg når jeg var 30 og kjente flere menn før min mann. Nå har vi vært gift i 8 år og følelsene som du beskriver her kommer likevel.! (Tror de kommer før el. senere uansett alder.