Narsisstisk

[Gjest Sjer dejn.]

Det er heller ikke mitt poeng. Men noen narsisster skryter på seg "Flink pike syndromet".

Skjønner veldig godt hva du mener.

Har ikke opplevd noen narsisissister som jeg vet, men en venninne med eupf+++

Hun proklamerer at hun har "snill pike syndrom" og at det er "veldig typisk de som har opplevd ting som henne", mens vi rundt syns hun er en kjempenydelig jente og kul person, men "SNILL PIKE"? nei....

Ikke mot venner iallfall. Hun er snarere en som suger energien ut av folk med alle problemene sine og alltid skal kreve svært mye. Bli kjørt rundt, konstant oppmerksomhet, få levert mat på døra i pissregn, manipulering...

Men hun er kanskje snill pike mot overgriperne sine.

[Gjest frillen]

Det er jeg enig i, men naa snakker vi om en spesiell sak og om hvordan den skal haandteres.

''Det er jeg enig i, men naa snakker vi om en spesiell sak og om hvordan den skal haandteres.''

I mine øyne krever ikke denne saken noen annen håndtering enn andre saker. Det er ingenting ved den som gjør at dårlige virkemidler skal tas i bruk. Da er du i grunnen ikke enig i det jeg skrev i forrige innlegg.

[Gjest Kayia]

Å la barna gjøre seg erfaringer er den beste lærdom man kan gi dem. Det betyr ikke at man skal unnlate å ha en dialog med dem, dele sine erfaringer og gi dem gode råd. A spille på deres dårlige samvittighet, ta i bruk hersketeknikker, straffe dem for at de ikke handler som du ønsker osv er ikke veien å gå hvis du ønsker at barna dine skal vokse, føle seg trygge og være selvstendige.

Jeg er ikke enig med deg. Foreldre kan etter min mening stille krav til barn og unge som bor hjemme dersom de er i ferd med å ta valg som går utover andre i familien. Man trenger imidlertid ikke ty til hersketeknikk, manipulering eller spille på samvittighet av den grunn, bare gjøre dem oppmerksom på hva som forventes av dem.

I tilfellet til trådstarter ville det riktige etter min mening vært at man kom fram til et kompromiss, der russen måtte komme hjem til middagen dersom konfirmasjonen var på søndag, eller dra på russetreff rett etter middagen dersom den var på lørdag. Litt plikt og litt lyst med andre ord.

I jobben min møter jeg unge voksne som har fått danse etter egen pipe eller hatt foreldre som har ryddet veg for dem (jf en annen tråd der overraskende mange mener at det er foreldre og ikke rektor som skal bestemme hvilke lærere som skal få fortsette i jobb ved permisjoner!!).

Det er en kravstor og temmelig selvsentrert gjeng jeg møter, og de leverer på langt nær det de selv tror - selvbildet er virkelig på kollisjonskurs for minst halvparten av dem. Jeg er spent på hvordan det vil gå når denne gjengen skal ut og tilpasse seg et kollegium etter endt studie.

[Gjest Nickløsheletia]

''Det er jeg enig i, men naa snakker vi om en spesiell sak og om hvordan den skal haandteres.''

I mine øyne krever ikke denne saken noen annen håndtering enn andre saker. Det er ingenting ved den som gjør at dårlige virkemidler skal tas i bruk. Da er du i grunnen ikke enig i det jeg skrev i forrige innlegg.

Jeg vet ikke hva du mener om denne saken, men hvis ikke storesoester er interesert i aa ta hensyn til lillesoesters dag, saa er noen n;edt til aa ta en prat med henne og fortelle henne hvor daarlig gjordt dette er mot lillesoester.

Det handler ganske enkelt om at ungene skal oppdras til aa laere seg aa ta hensyn til andre. I dette tilfellet soesteren) og at de selv ikke alltid er viktigst.

Resultatet av en slik samtale kan bli daarlig samvittighet, men daarlig samvittighet kan noen ganger foere til et riktig og klokt valg.

Andre ganger skal man foelge egne lyster. Ikke alltid ta hensyn til hva andre mener, men en sosters konfirmasjon er noe helt annet enn f.eks en soesters bursdag. Det maa altsaa kunne gaa an aa skille litt paa hva som er viktig og hva som er mindre viktig.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Mener du at man ikke skal kunne spille på en tenårings samvittighet? Skal de alltid gjøre det de har lyst til/faller seg inn?, og ikke det som folk/familie rundt dem forventer? Skal vi ikke kunne forvente at de tar hensyn til andre? Mulig jeg har misforstått her, men.....

Pulveriserer man sine barn hvis man stiller krav?

Selvsagt skal man sette krav til og oppdra sine barn til høflige og omsorgsfulle mennesker. Jeg har gjennom år på dette forum stadig argumentert for klare grenser og mot sammenblanding av rollene til voksne og barn.

Jeg kom med et innspill om virkemidlene.

[Gjest frillen]

Jeg vet ikke hva du mener om denne saken, men hvis ikke storesoester er interesert i aa ta hensyn til lillesoesters dag, saa er noen n;edt til aa ta en prat med henne og fortelle henne hvor daarlig gjordt dette er mot lillesoester.

Det handler ganske enkelt om at ungene skal oppdras til aa laere seg aa ta hensyn til andre. I dette tilfellet soesteren) og at de selv ikke alltid er viktigst.

Resultatet av en slik samtale kan bli daarlig samvittighet, men daarlig samvittighet kan noen ganger foere til et riktig og klokt valg.

Andre ganger skal man foelge egne lyster. Ikke alltid ta hensyn til hva andre mener, men en sosters konfirmasjon er noe helt annet enn f.eks en soesters bursdag. Det maa altsaa kunne gaa an aa skille litt paa hva som er viktig og hva som er mindre viktig.

''Jeg vet ikke hva du mener om denne saken, men hvis ikke storesoester er interesert i aa ta hensyn til lillesoesters dag, saa er noen n;edt til aa ta en prat med henne og fortelle henne hvor daarlig gjordt dette er mot lillesoester.''

Jeg tror ikke det er mangel på interesse for å ta hensyn som er greia i dette tilfellet. Det er at storesøster ser på sin avslutning av 3 år på videregående med feiring og samhold som minst like viktig som lillesøsters "store" dag. Er det slik, så er det ikke det minste rart at hun ikke klarer å se at lillesøster er av noen større viktighet enn henne selv og hennes feiring.

''Det handler ganske enkelt om at ungene skal oppdras til aa laere seg aa ta hensyn til andre. I dette tilfellet soesteren) og at de selv ikke alltid er viktigst.''

Jeg tror igjen ikke at storesøster ser på seg selv som viktigst, men like viktig.

''Resultatet av en slik samtale kan bli daarlig samvittighet, men daarlig samvittighet kan noen ganger foere til et riktig og klokt valg.''

Her er jeg uenig. Samtaler som fører til dårlig samvittighet fører ikke til annet enn misfornøydhet og bitterhet. Man må føre en annen type dialog hvor begge parter i dette tilfellet sitter igjen med av en følelse at dette er riktig.

''Andre ganger skal man foelge egne lyster. Ikke alltid ta hensyn til hva andre mener, men en sosters konfirmasjon er noe helt annet enn f.eks en soesters bursdag. Det maa altsaa kunne gaa an aa skille litt paa hva som er viktig og hva som er mindre viktig.''

Igjen er dette i mine øyne to søstre som begge står overfor viktige hendelser i sitt liv. Jeg er ikke en av dem som mener at russetiden er uten betydning i forhold til en konfirmasjon.

[Gjest verinoca]

Skjønner veldig godt hva du mener.

Har ikke opplevd noen narsisissister som jeg vet, men en venninne med eupf+++

Hun proklamerer at hun har "snill pike syndrom" og at det er "veldig typisk de som har opplevd ting som henne", mens vi rundt syns hun er en kjempenydelig jente og kul person, men "SNILL PIKE"? nei....

Ikke mot venner iallfall. Hun er snarere en som suger energien ut av folk med alle problemene sine og alltid skal kreve svært mye. Bli kjørt rundt, konstant oppmerksomhet, få levert mat på døra i pissregn, manipulering...

Men hun er kanskje snill pike mot overgriperne sine.

Det har ingenting med flink-pike-syndrom, om det er fakta du beskriver (halvmugne gjenfortellinger er som regel vridd en del på).

Det har ingen sammenheng.

[Gjest Nickløsheletia]

''Jeg vet ikke hva du mener om denne saken, men hvis ikke storesoester er interesert i aa ta hensyn til lillesoesters dag, saa er noen n;edt til aa ta en prat med henne og fortelle henne hvor daarlig gjordt dette er mot lillesoester.''

Jeg tror ikke det er mangel på interesse for å ta hensyn som er greia i dette tilfellet. Det er at storesøster ser på sin avslutning av 3 år på videregående med feiring og samhold som minst like viktig som lillesøsters "store" dag. Er det slik, så er det ikke det minste rart at hun ikke klarer å se at lillesøster er av noen større viktighet enn henne selv og hennes feiring.

''Det handler ganske enkelt om at ungene skal oppdras til aa laere seg aa ta hensyn til andre. I dette tilfellet soesteren) og at de selv ikke alltid er viktigst.''

Jeg tror igjen ikke at storesøster ser på seg selv som viktigst, men like viktig.

''Resultatet av en slik samtale kan bli daarlig samvittighet, men daarlig samvittighet kan noen ganger foere til et riktig og klokt valg.''

Her er jeg uenig. Samtaler som fører til dårlig samvittighet fører ikke til annet enn misfornøydhet og bitterhet. Man må føre en annen type dialog hvor begge parter i dette tilfellet sitter igjen med av en følelse at dette er riktig.

''Andre ganger skal man foelge egne lyster. Ikke alltid ta hensyn til hva andre mener, men en sosters konfirmasjon er noe helt annet enn f.eks en soesters bursdag. Det maa altsaa kunne gaa an aa skille litt paa hva som er viktig og hva som er mindre viktig.''

Igjen er dette i mine øyne to søstre som begge står overfor viktige hendelser i sitt liv. Jeg er ikke en av dem som mener at russetiden er uten betydning i forhold til en konfirmasjon.

Jeg tror ikke jeg skal begi meg ut paa en lang diskusjon om hva som er viktigst. Vi har forskjellig syn. Greit nok.

Jeg synes ogsaa russetiden er viktigst, men det er mye som foregaar i russetiden. Sla vaere med paa rulling selv jeg. Foreldrerulling

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg tror ikke jeg skal begi meg ut paa en lang diskusjon om hva som er viktigst. Vi har forskjellig syn. Greit nok.

Jeg synes ogsaa russetiden er viktigst, men det er mye som foregaar i russetiden. Sla vaere med paa rulling selv jeg. Foreldrerulling

Ikke viktigst, men viktig.

[Gjest frillen]

Jeg tror ikke jeg skal begi meg ut paa en lang diskusjon om hva som er viktigst. Vi har forskjellig syn. Greit nok.

Jeg synes ogsaa russetiden er viktigst, men det er mye som foregaar i russetiden. Sla vaere med paa rulling selv jeg. Foreldrerulling

Jeg skal også det og gleder meg over den fantastiske glede ungdommen min utstråler om dagen. Det er trist for disse søstrene at begges viktige begivenheter kolliderer. Jeg skulle gjerne vært med til Stavanger også, der spiller nemlig en av mine favoritter Dj Tiesto Sjikkelakke, sjikkelakke!

[Gjest Sjer dejn.]

Det har ingenting med flink-pike-syndrom, om det er fakta du beskriver (halvmugne gjenfortellinger er som regel vridd en del på).

Det har ingen sammenheng.

"Det har ingenting med flink-pike-syndrom, om det er fakta du beskriver (halvmugne gjenfortellinger er som regel vridd en del på).

Det har ingen sammenheng."

Lol det er nettopp det som er poenget vårt, en del av de som sier de har dette syndromet, har det jo slett ikke, unntatt i selvbildet sitt

[Gjest frillen]

Jeg er ikke enig med deg. Foreldre kan etter min mening stille krav til barn og unge som bor hjemme dersom de er i ferd med å ta valg som går utover andre i familien. Man trenger imidlertid ikke ty til hersketeknikk, manipulering eller spille på samvittighet av den grunn, bare gjøre dem oppmerksom på hva som forventes av dem.

I tilfellet til trådstarter ville det riktige etter min mening vært at man kom fram til et kompromiss, der russen måtte komme hjem til middagen dersom konfirmasjonen var på søndag, eller dra på russetreff rett etter middagen dersom den var på lørdag. Litt plikt og litt lyst med andre ord.

I jobben min møter jeg unge voksne som har fått danse etter egen pipe eller hatt foreldre som har ryddet veg for dem (jf en annen tråd der overraskende mange mener at det er foreldre og ikke rektor som skal bestemme hvilke lærere som skal få fortsette i jobb ved permisjoner!!).

Det er en kravstor og temmelig selvsentrert gjeng jeg møter, og de leverer på langt nær det de selv tror - selvbildet er virkelig på kollisjonskurs for minst halvparten av dem. Jeg er spent på hvordan det vil gå når denne gjengen skal ut og tilpasse seg et kollegium etter endt studie.

''Jeg er ikke enig med deg. Foreldre kan etter min mening stille krav til barn og unge som bor hjemme dersom de er i ferd med å ta valg som går utover andre i familien. Man trenger imidlertid ikke ty til hersketeknikk, manipulering eller spille på samvittighet av den grunn, bare gjøre dem oppmerksom på hva som forventes av dem.''

Det er lov å være uenig Jeg liker ikke stille-krav-mentalitet. Jeg ønsker derfor ikke å kreve noe som helst av noen, inkludert min sønn. Jeg har brukt hans oppvekst til å forsøke å gjøre han mest mulig selvstendig, i stand til å ta egne valg og forstå at de kan få konsekvenser som han ikke aner omfanget av. Jeg kan ikke kreve at han skal følge mine råd, legge mine erfaringer til grunn uten selv å ønske og utforske, gjøre egne erfaringer og gjennom det både feile og gjøre rett. Jeg har gjort han klar over at det er han som "betaler" for lite smarte valg.

Vi har hatt en tett dialog hele veien og som du sier inngått kompromiss der det har vært uenighet. Han har fått komme til orde, blitt hørt og det har selvsagt mange ganger han allikevel ikke har fått gjennomslag for sine ønsker.

''I tilfellet til trådstarter ville det riktige etter min mening vært at man kom fram til et kompromiss, der russen måtte komme hjem til middagen dersom konfirmasjonen var på søndag, eller dra på russetreff rett etter middagen dersom den var på lørdag. Litt plikt og litt lyst med andre ord.''

Russen må ikke komme hjem til noe som helst, cluet er at hun burde ønske det. Hvis ikke er noe i utgangspunktet gjort feil.

''I jobben min møter jeg unge voksne som har fått danse etter egen pipe eller hatt foreldre som har ryddet veg for dem (jf en annen tråd der overraskende mange mener at det er foreldre og ikke rektor som skal bestemme hvilke lærere som skal få fortsette i jobb ved permisjoner!!). ''

Jeg tror det største problemet blant dagens unge er at de har vokst opp med foreldre som har vært alt for lite tilstede og tatt aktivt del i deres hverdag gjennom å rett og slett "se" dem. Disse foreldrene er gjerne de samme som tror at barnas lykke ligger i materielle verdier og ikke egen tilstedeværelse. De tror på kvalitet og ikke kvantitet for å beskytte seg i forhold til den minimale tid de har til rådighet til sine barn.

''Det er en kravstor og temmelig selvsentrert gjeng jeg møter, og de leverer på langt nær det de selv tror - selvbildet er virkelig på kollisjonskurs for minst halvparten av dem. Jeg er spent på hvordan det vil gå når denne gjengen skal ut og tilpasse seg et kollegium etter endt studie.''

Jeg er sikker på at de aller fleste av dem vil klare seg alldeles utmerket

[Gjest verinoca]

"Det har ingenting med flink-pike-syndrom, om det er fakta du beskriver (halvmugne gjenfortellinger er som regel vridd en del på).

Det har ingen sammenheng."

Lol det er nettopp det som er poenget vårt, en del av de som sier de har dette syndromet, har det jo slett ikke, unntatt i selvbildet sitt

Ok, misforsto deg :-))

[Gjest Kayia]

''Jeg er ikke enig med deg. Foreldre kan etter min mening stille krav til barn og unge som bor hjemme dersom de er i ferd med å ta valg som går utover andre i familien. Man trenger imidlertid ikke ty til hersketeknikk, manipulering eller spille på samvittighet av den grunn, bare gjøre dem oppmerksom på hva som forventes av dem.''

Det er lov å være uenig Jeg liker ikke stille-krav-mentalitet. Jeg ønsker derfor ikke å kreve noe som helst av noen, inkludert min sønn. Jeg har brukt hans oppvekst til å forsøke å gjøre han mest mulig selvstendig, i stand til å ta egne valg og forstå at de kan få konsekvenser som han ikke aner omfanget av. Jeg kan ikke kreve at han skal følge mine råd, legge mine erfaringer til grunn uten selv å ønske og utforske, gjøre egne erfaringer og gjennom det både feile og gjøre rett. Jeg har gjort han klar over at det er han som "betaler" for lite smarte valg.

Vi har hatt en tett dialog hele veien og som du sier inngått kompromiss der det har vært uenighet. Han har fått komme til orde, blitt hørt og det har selvsagt mange ganger han allikevel ikke har fått gjennomslag for sine ønsker.

''I tilfellet til trådstarter ville det riktige etter min mening vært at man kom fram til et kompromiss, der russen måtte komme hjem til middagen dersom konfirmasjonen var på søndag, eller dra på russetreff rett etter middagen dersom den var på lørdag. Litt plikt og litt lyst med andre ord.''

Russen må ikke komme hjem til noe som helst, cluet er at hun burde ønske det. Hvis ikke er noe i utgangspunktet gjort feil.

''I jobben min møter jeg unge voksne som har fått danse etter egen pipe eller hatt foreldre som har ryddet veg for dem (jf en annen tråd der overraskende mange mener at det er foreldre og ikke rektor som skal bestemme hvilke lærere som skal få fortsette i jobb ved permisjoner!!). ''

Jeg tror det største problemet blant dagens unge er at de har vokst opp med foreldre som har vært alt for lite tilstede og tatt aktivt del i deres hverdag gjennom å rett og slett "se" dem. Disse foreldrene er gjerne de samme som tror at barnas lykke ligger i materielle verdier og ikke egen tilstedeværelse. De tror på kvalitet og ikke kvantitet for å beskytte seg i forhold til den minimale tid de har til rådighet til sine barn.

''Det er en kravstor og temmelig selvsentrert gjeng jeg møter, og de leverer på langt nær det de selv tror - selvbildet er virkelig på kollisjonskurs for minst halvparten av dem. Jeg er spent på hvordan det vil gå når denne gjengen skal ut og tilpasse seg et kollegium etter endt studie.''

Jeg er sikker på at de aller fleste av dem vil klare seg alldeles utmerket

''Jeg tror det største problemet blant dagens unge er at de har vokst opp med foreldre som har vært alt for lite tilstede og tatt aktivt del i deres hverdag gjennom å rett og slett "se" dem. Disse foreldrene er gjerne de samme som tror at barnas lykke ligger i materielle verdier og ikke egen tilstedeværelse. De tror på kvalitet og ikke kvantitet for å beskytte seg i forhold til den minimale tid de har til rådighet til sine barn.'' ''Jeg er sikker på at de aller fleste av dem vil klare seg alldeles utmerket ;)'' Jeg tror du har rett i at mange foreldre har kompensert tid med materialitet, men i motsetning til deg tror jeg ikke det kommer til å gå like greit med dem alle, hverken de du nevner eller de jeg beskrev.

Ut over det er jeg enig i mye av det du skriver - og har oppdratt min sønn på samme måte. Vi har snakket, bevisstgjort, gitt han valgfrihet mellom relevante alternativ der det har vært forsvarlig, og ellers gitt han rom og tid til å bli både sett og hørt.

Han har imidlertid aldri fått bestemme ting vi har ment barn ikke skal bestemme selv, og hvorvidt man skal være tilstede på sine nærmestes merkedager (slik de har vært for han) er et slikt tilfelle. Etter min mening.