Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er 30 år og har vært sammen med en gutt på 28 i 1,5 år. Siste året har vi bodd i forskjellige byer pga jobb. Han er virkelig ALT jeg kan ønske meg og vi hadde det bra sammen på alle måter når vi var med hverandre, men avstanden har tæret på oss begge. Vi har nok dessverre såret hverandre og det har vært MYE frustrasjon pga manglende tid sammen. I starten var han "mer" forelsket enn meg og jobbet veldig hardt for forholdet vårt lenge. Jeg brukte lang tid på å åpne meg helt og var lenge veldig usikker på oss - dette var naturligvis utrolig tungt for han. Jeg har blitt såret i tidligere forhold og det var nok mye av grunnen til min skepsis - men dette gikk selvfølgelig utover han på en måte jeg er utrolig lei meg for. Da jeg endelig følte at vi var på samme sted, trakk han seg gradvis tilbake - og gjorde det slutt for et par uker siden.

Han sa at han elsker meg, er forelsket, sier jeg er alt han kan ønske seg, alt han har lett etter, men at han ikke klarer å ta sjansen på nytt - han er lei av frustrasjonen og redd jeg skal bli usikker igjen.

Jeg elsker denne gutten - hva i alle dager kan jeg gjøre for å få han tilbake? Har ikke snakket med han etter det ble slutt, men vi har sendt hverandre et par meldinger og jeg vet at han også er lei seg - men det er nok mest av alt av dårlig samvittighet for å ha såret meg. Vi skal bo i samme by igjen om noen mnd, men møtes nok ikke tidligere mindre vi vil det selv. Vil ikke mase og prøver å være tålmodig, samtidig som jeg vil vise hvor utrolig mye han betyr for meg. Har noen tips?

Fortsetter under...

Gjest Tanta til Beate2
Skrevet

Tja, om han hadde vært enig i at manglende tid var årsaken til at du ikke kunne åpne deg, så hadde han vel ikke gjort det slutt? Jeg leser dette som om det er andre grunner han også vektlegger.

Skrevet
  Tanta til Beate2 skrev (På 9.4.2010 den 13.55):

Tja, om han hadde vært enig i at manglende tid var årsaken til at du ikke kunne åpne deg, så hadde han vel ikke gjort det slutt? Jeg leser dette som om det er andre grunner han også vektlegger.

Det kan nok veldig godt hende, men at han ikke har sagt det til meg.

Gjest Tanta til Betate2
Skrevet
  Tanta til Beate2 skrev (På 9.4.2010 den 13.55):

Tja, om han hadde vært enig i at manglende tid var årsaken til at du ikke kunne åpne deg, så hadde han vel ikke gjort det slutt? Jeg leser dette som om det er andre grunner han også vektlegger.

Du skriver videre at du har åpnet deg og da har han trukket seg tilbake. Det leser jeg som at det er "andre grunner" til hans reaksjon. Det virker som om dere var enig i at dere hadde fått lite tid sammens, og da ville han ikke reagere som han gjorde når du endelig "åpnet deg" for han.Han ville heller blitt glad. Her er det noe som ikke stemmer.

Gjest Tanta til Beate2
Skrevet
  marte80 skrev (På 9.4.2010 den 13.58):

Det kan nok veldig godt hende, men at han ikke har sagt det til meg.

Kanskje for at ikke vil såre deg? Hvor gammel er han?

Skrevet
  Tanta til Beate2 skrev (På 9.4.2010 den 14.03):

Kanskje for at ikke vil såre deg? Hvor gammel er han?

Enig i det. Jeg var også overrasket over reaksjonen hans, men det eneste han har sagt er at han blir frustrert og lei av "småting" som vi er uenige om, ellers bare at han er redd jeg skal bli usikker på oss igjen. Det kan selvfølgelig være andre ting han ikke sier for å beskytte meg. Han er 28.

Annonse

Gjest Tanta til Betae2
Skrevet
  marte80 skrev (På 9.4.2010 den 14.07):

Enig i det. Jeg var også overrasket over reaksjonen hans, men det eneste han har sagt er at han blir frustrert og lei av "småting" som vi er uenige om, ellers bare at han er redd jeg skal bli usikker på oss igjen. Det kan selvfølgelig være andre ting han ikke sier for å beskytte meg. Han er 28.

Hva er dette du kaller "småting"? Det er ikke sikkert det er "småting" for han, og mannfolk blir lei av krangler (småkrangler). Enkelte har også veldig lav terskel for det.. Kvinner liker å diskutere, mens menn skjønner ikke det :-)

Gjest Ulvinnen
Skrevet

Kanskje dere begge er rammet av "jegersyndromet"? Det man må jakte på er så mye mer verdifullt enn det man får gratis. Så lenge han var mest forelsket, var ikke du sikker på om han var den rette. Men nå, når han har gjordt slutt, ser du hvilken gullklump du hadde i hånden som du nå har mistet.

For ham, så var du veldig spennende så lenge han måtte jakte på deg, men så snart du åpnet deg, var du ikke så interssant lenger.

Jeg kan selvsagt ta feil, men har sett dette mønsteret mange ganger hos andre.

Skrevet
  Tanta til Betae2 skrev (På 9.4.2010 den 14.11):

Hva er dette du kaller "småting"? Det er ikke sikkert det er "småting" for han, og mannfolk blir lei av krangler (småkrangler). Enkelte har også veldig lav terskel for det.. Kvinner liker å diskutere, mens menn skjønner ikke det :-)

Nei, det er vel nettopp det. Det er nok småting jeg ikke anser som noe "big deal" om vi diskuterer, helt hverdagslige ting - som han reagerer veldig på (tydeligvis). Ingen av oss er spesielt vanskelige, selvfølgelig tærer det på med slik småkrangling - men jeg har vært i forhold som har vært betydelig verre på kranglefronten. Problemet er vel at jeg synes vi har hatt det fint, men han har blitt sliten av slik småkrangling. Men hva skal jeg gjøre med dette da? Har jo ikke lyst at DET skal være årsaken til at vi ikke ender opp sammen :(

Skrevet
  Ulvinnen skrev (På 9.4.2010 den 14.31):

Kanskje dere begge er rammet av "jegersyndromet"? Det man må jakte på er så mye mer verdifullt enn det man får gratis. Så lenge han var mest forelsket, var ikke du sikker på om han var den rette. Men nå, når han har gjordt slutt, ser du hvilken gullklump du hadde i hånden som du nå har mistet.

For ham, så var du veldig spennende så lenge han måtte jakte på deg, men så snart du åpnet deg, var du ikke så interssant lenger.

Jeg kan selvsagt ta feil, men har sett dette mønsteret mange ganger hos andre.

''Kanskje dere begge er rammet av "jegersyndromet"? ''

Litt vittig at dette ble ytret av "Ulvinnen" :-)

Gjest Tanta til Beate2
Skrevet
  marte80 skrev (På 9.4.2010 den 14.33):

Nei, det er vel nettopp det. Det er nok småting jeg ikke anser som noe "big deal" om vi diskuterer, helt hverdagslige ting - som han reagerer veldig på (tydeligvis). Ingen av oss er spesielt vanskelige, selvfølgelig tærer det på med slik småkrangling - men jeg har vært i forhold som har vært betydelig verre på kranglefronten. Problemet er vel at jeg synes vi har hatt det fint, men han har blitt sliten av slik småkrangling. Men hva skal jeg gjøre med dette da? Har jo ikke lyst at DET skal være årsaken til at vi ikke ender opp sammen :(

Kan du gi et eksempel på disse "småtingene" da? Du anser de ikke som "big deal", men han må gjøre det. Viss ikke er det veldig mye "småkrangling" og det er "totalen" han reagerer på. Når det er sagt så er det enelte mannfolk som tåler "ingenting".

Skrevet
  Ulvinnen skrev (På 9.4.2010 den 14.31):

Kanskje dere begge er rammet av "jegersyndromet"? Det man må jakte på er så mye mer verdifullt enn det man får gratis. Så lenge han var mest forelsket, var ikke du sikker på om han var den rette. Men nå, når han har gjordt slutt, ser du hvilken gullklump du hadde i hånden som du nå har mistet.

For ham, så var du veldig spennende så lenge han måtte jakte på deg, men så snart du åpnet deg, var du ikke så interssant lenger.

Jeg kan selvsagt ta feil, men har sett dette mønsteret mange ganger hos andre.

Det kan selvsagt gjelde for han - jeg vet ikke. Men for min del er det i hvert fall ikke slik, det er jeg helt sikker på. Har tenkt tanken nemlig.

Skrevet
  Tanta til Beate2 skrev (På 9.4.2010 den 14.44):

Kan du gi et eksempel på disse "småtingene" da? Du anser de ikke som "big deal", men han må gjøre det. Viss ikke er det veldig mye "småkrangling" og det er "totalen" han reagerer på. Når det er sagt så er det enelte mannfolk som tåler "ingenting".

Helt trivielle ting som å handle middag, rydde sko i gangen osv. Kanskje jeg har vært for "masete", jeg vet ikke. Ingen store politiske diskusjoner.. Ingen av oss er langsinte og vi har generelt hatt god tone og mye god latter sammen.

Annonse

Gjest Ulvinnen
Skrevet
  Katt-ja skrev (På 9.4.2010 den 14.36):

''Kanskje dere begge er rammet av "jegersyndromet"? ''

Litt vittig at dette ble ytret av "Ulvinnen" :-)

Du vet, på seg selv kjenner man andre :-)

Gjest Tanta til Beate2
Skrevet
  marte80 skrev (På 9.4.2010 den 15.04):

Helt trivielle ting som å handle middag, rydde sko i gangen osv. Kanskje jeg har vært for "masete", jeg vet ikke. Ingen store politiske diskusjoner.. Ingen av oss er langsinte og vi har generelt hatt god tone og mye god latter sammen.

Han har sikkert oppfattet det som mas. Enkelte mannfolk vet tydeligvis ikke hva mas ser.... Det er når du gjentatte ganger må minne dem på ting som de har glemt. Alt annet er IKKE mas i våre øyne, men i enkelte andre mannfolks øyne..

Jeg antar at dette er en type som "tar en dag av gangen".Planlegge har han aldri hørt om og middag tenker vi kun på når vi er på butikken. Det planlegger vi sjelden :-) Kanskje også vært lenge singel?

Gjest Noksen
Skrevet
  Ulvinnen skrev (På 9.4.2010 den 15.09):

Du vet, på seg selv kjenner man andre :-)

Her er det en person som spør om råd og ikke er interessert i irrelevante kommentarer. De kan dere vel heller sende på "privat basis"!

Skrevet
  Tanta til Beate2 skrev (På 9.4.2010 den 15.16):

Han har sikkert oppfattet det som mas. Enkelte mannfolk vet tydeligvis ikke hva mas ser.... Det er når du gjentatte ganger må minne dem på ting som de har glemt. Alt annet er IKKE mas i våre øyne, men i enkelte andre mannfolks øyne..

Jeg antar at dette er en type som "tar en dag av gangen".Planlegge har han aldri hørt om og middag tenker vi kun på når vi er på butikken. Det planlegger vi sjelden :-) Kanskje også vært lenge singel?

Er akkurat sànn selv, jeg; og jeg er ikke mannfolk, sà vidt jeg vet.

Skrevet
  Tanta til Beate2 skrev (På 9.4.2010 den 15.16):

Han har sikkert oppfattet det som mas. Enkelte mannfolk vet tydeligvis ikke hva mas ser.... Det er når du gjentatte ganger må minne dem på ting som de har glemt. Alt annet er IKKE mas i våre øyne, men i enkelte andre mannfolks øyne..

Jeg antar at dette er en type som "tar en dag av gangen".Planlegge har han aldri hørt om og middag tenker vi kun på når vi er på butikken. Det planlegger vi sjelden :-) Kanskje også vært lenge singel?

Enig! Ja, han hadde vært singel i mange år før vi ble sammen.. og er nok "en dag av gangen"-typen - i hvert fall mer enn meg. Men han har nå egentlig vært like flink/dårlig som meg til å planlegge enkle ting likevel - men innser jo at det avtok etterhvert..

Gjest Ulvinnen
Skrevet
  Noksen skrev (På 9.4.2010 den 15.19):

Her er det en person som spør om råd og ikke er interessert i irrelevante kommentarer. De kan dere vel heller sende på "privat basis"!

Du er helt ny på dol, skjønner jeg.

Skrevet

Trenger fremdeles tips og råd til hvordan jeg skal oppføre meg i forhold til han for å kapre denne mannen tilbake i livet mitt!! Jeg er så redd for at han er borte for alltid :(( Takknemlig for alle tips!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...