Hjelp:(

[Gjest verinoca]

''selv avholdenhet skal i følge ryktene ha sviktet en gang for drøy 2000 år siden...;-/''

He-he, det har du jo rett i - ingenting er sikkert! :-)

''Det er fryktelig umoralsk å ha aborttvang fordi man en eller annen gang i livet sa at man ikke ønsket barn der& da.''

Jeg mener at det å få barn er noe man skal være enige om, det er et stort ansvar og såpass burde man faktisk gi barnet sitt. Så inntil man blir enige om å lage barn, så synes jeg det er helt opplagt at man forholder seg til den avtalen som er gjort.

Hvis hun hadde sagt nei, jeg vet ikke hva jeg vil gjøre, så er det ikke sikkert at han hadde ligget med henne, og hadde han gjort det kan det hende han ville brukt kondom. Det trengte han ikke, siden prevensjon er god beskyttelse og hun hadde lovd å ta abort om ulykken skulle være ute.

Det er ingen tvil om at kvinnen bestemmer over egen kropp, også i dette tilfellet. Det må allikevel være mulig å ha to tanker i hodet samtidig: Hun bestemmer alt, men hun har ikke behandlet han pent heller.

Jeg blir litt skremt når jeg ser hvor lite flere her mener en lovnad betyr. Det er trist at kvinner fortsatt skal representere "vet-ikke-hva-hun-sier"-gruppa som faktisk ikke kan tas på alvor...

''Jeg blir litt skremt når jeg ser hvor lite flere her mener en lovnad betyr. Det er trist at kvinner fortsatt skal representere "vet-ikke-hva-hun-sier"-gruppa som faktisk ikke kan tas på alvor...''

Så her må en kvinne værsågod bare ta abort fordi en mann som ikke vil være sammen med henne ikke vil bli far. Og han har attpåtil gjort 3 andre jenter gravide før henne.

Nei, jeg stiller meg virkelig tvilende til dine moralske prinsipper om du mener at slike løfter skal innfris.

Spørsmålet i situasjoner der inegn blir fornøyd er - *hvem har mest å tape*.

[tusseline]

''Ja, det er egentlig det. Det er begges ansvar - en mann kan ikke legge dette ansvaret på kvinnen alene hvis han vil være helt sikker.''

Hun _velger_ om hun vil ta ansvar eller ei - og hun velger for begge. Det er en realitet.

Nå snakker jeg om prevensjon - og der må begge ta ansvar dersom de ikke vil ha barn.

[Gjest togli]

''Ingen vet hvordan det virkelig føles å være gravid før de er det. ''

Jeg er selvsagt enig i at man ikke vet hvordan det er før man har vært det selv:-)

Men samtidig synes jeg det er feil å fokusere på det at man "har kjent liv" el lign skal være noe slags argument i denne saken. Det er ikke et spørsmål om man er for eller mot abort på generelt grunnlag, om man "klarer å fjerne et liv", men om man i det hele tatt kan avgi noe abort-løfte - moralsk og juridisk.

Men tror du ikke hormoner, følelsen av å ha et liv i magen (ikke nødvendigvis å kjenne fosteret fysisk) spiller en stor rolle for hva man tenker når det gjelder abort?

Jeg vet iallefall at fra den dagen jeg visste jeg var gravid så var beskyttertrangen der

[Gjest verinoca]

''En er et par som vil dele alt, inkl. sex og inkl. prevensjon. Da snakker en sammen og blir enige om hvilken prevensjon som passer best for OSS. Begge kjenner fordelene, ulempene og sikkerhetsgraden med den prevensjon som velges. Om en velger p-piller, spiral, kondom eller noe annet, så er det et felles valg og ansvaret for konsekvensene er felles. Eller...... ?''

I tillegg mener jeg at man skal være enige om hvilket valg man skal gjøre hvis prevensjon slår feil. Fordi man skal være enige om å sette barn til verden.

Er man uenige om enten prevensjonsform eller hva som skal skje om uhellet er ute, så må man ta ansvar etter sitt standpunkt. Den som ikke er villig til å få barn må bruke prevensjon, også om den andre bruker.

Så det bør bli tillatt for menn å presse kvinner til å ta abort?

[Gjest Skjønner at det er vanskelig...]

''Jammen i all verden, du sa jo at alle motargumentene var brukt opp, og da er det vel ikke noe mer diskusjon da. Jeg orker ikke å gå over i persondiskusjon.''

Det var ikke det jeg sa nei. Og hvorfor i all verden begynner du å dra inn persondiskusjon???

Noen innlegg lenger opp skriver du dette:

''Du har umodne synspunkter jo. Man kan love og være ærlig på det, men å endre mening er også en ærlig sak.

Er du imot skilsmisse, har jeg spurt.

De fleste andre motargumenter er allerede gitt. :-)''

Nederst skriver du dette med motargumentene, og lenger opp personifiserer du. Ergo mitt svar.

[morsan]

''selv avholdenhet skal i følge ryktene ha sviktet en gang for drøy 2000 år siden...;-/''

He-he, det har du jo rett i - ingenting er sikkert! :-)

''Det er fryktelig umoralsk å ha aborttvang fordi man en eller annen gang i livet sa at man ikke ønsket barn der& da.''

Jeg mener at det å få barn er noe man skal være enige om, det er et stort ansvar og såpass burde man faktisk gi barnet sitt. Så inntil man blir enige om å lage barn, så synes jeg det er helt opplagt at man forholder seg til den avtalen som er gjort.

Hvis hun hadde sagt nei, jeg vet ikke hva jeg vil gjøre, så er det ikke sikkert at han hadde ligget med henne, og hadde han gjort det kan det hende han ville brukt kondom. Det trengte han ikke, siden prevensjon er god beskyttelse og hun hadde lovd å ta abort om ulykken skulle være ute.

Det er ingen tvil om at kvinnen bestemmer over egen kropp, også i dette tilfellet. Det må allikevel være mulig å ha to tanker i hodet samtidig: Hun bestemmer alt, men hun har ikke behandlet han pent heller.

Jeg blir litt skremt når jeg ser hvor lite flere her mener en lovnad betyr. Det er trist at kvinner fortsatt skal representere "vet-ikke-hva-hun-sier"-gruppa som faktisk ikke kan tas på alvor...

''Jeg blir litt skremt når jeg ser hvor lite flere her mener en lovnad betyr.''

Men du som er så opptatt av å tolke det som skjedde i forbindelse med denne "lovnaden" som at denne mannen ikke _ba_ henne om å love å ta abort, men at han spurte henne mer tilforlatelig om hva hun ville gjøre hvis hun ble gravid, og at hun selv helt fritt svarte at hun ville ta abort:

Man kan like gjerne tolke det som at han spørsmål var "hva ville du gjøre hvis du ble gravid _nå_, og at hennes svar gjaldt der&da. De ville vente med barn til "senere", men vi vet jo ikke når dette "senere" er.

[Gjest Skjønner at det er vanskelig...]

Så det bør bli tillatt for menn å presse kvinner til å ta abort?

Hvordan greide du å lese det ut av mitt svar?

[Gjest verinoca]

''Man regner jo med at løfter generelt inngås i ærlighet. Men selv om man er dønn ærlig i det øyeblikket, betyr ikke det at svaret er det samme noen år senere når alle andre variabler er endret.''

Variablen her var jo graviditet, og løftet gikk direkte på dette. Helt konkret. Det er ingen andre ting som har kommet inn.

''Spørsmålet er hvem som lider mest at at et slikt løfte brytes, hun eller han. Uansett avgjørelse blir en av dem skadelidende. Så får man veie opp en abort mot en skuffet mann, hva veier tyngst?''

Jeg har ikke sagt at hun skal ta abort, ikke èn gang, men jeg synes det er dårlig gjort å bryte løftet. Trådstarter vil ha anerkjennelse for å bryte løftet ("neida, det gjør da ingenting om du lovte noe du ikke holdt"), men av og til har våre valg konsekvenser. Velger hun å beholde barnet må hun bare leve med at hun har brutt et løfte. Sånn er det bare.

Skuffet er neppe dekkende for hans følelser, og så må man ikke glemme barnet oppi det hele. Det er en stor sjans for at han ikke kommer til å ønske kontakt med dette barnet, hvilket jo går ut over en som ikke kunne velge.

''Variablen her var jo graviditet, og løftet gikk direkte på dette. Helt konkret. Det er ingen andre ting som har kommet inn. ''

Det er mange variabler. Kroppen hennes er plutselig gravid, det medfører en helt annen innsikt og forståelse enn man kan ha før en har opplevd det.

Merkelig at du skal ha sånn sympati for mannen oppi det hele.

Si at innlegget handlet om en jente som er opprørt/skuffet/sint (slik han er) og aldri mer vil ha et forhold til en mann (slik han "truer" med) etter å ha for å ha tatt abort mot sin vilje, da hadde du syntes det var helt riktig av henne å ha adlydt mannen?

[morsan]

Men tror du ikke hormoner, følelsen av å ha et liv i magen (ikke nødvendigvis å kjenne fosteret fysisk) spiller en stor rolle for hva man tenker når det gjelder abort?

Jeg vet iallefall at fra den dagen jeg visste jeg var gravid så var beskyttertrangen der

Jo, absolutt, men jeg synes ikke det er avgjørende for vurderingen av saken, og jeg synes det er en avsporing å spørre debattmotstanderen om de selv har vært gravide.

[Gjest verinoca]

Hvordan greide du å lese det ut av mitt svar?

Du sier jo hele tiden at hun bør etterfølge hans ønske. Fordi hun lovet det er gang for lenge siden.

[Gjest Nickløsheletia]

Nei, du gjør ikke noe feil.

Dette er trist for dere begge. Han spurte deg vel fordi han ikke ønsket å komme opp i samme situasjon en gang til.

Mannen burde ha helgardert seg og brukt kondom i tillegg for å være helt sikker.

Trist for dere begge at dere ikke tenkte på det.

[Gjest Skjønner at det er vanskelig...]

''Jeg blir litt skremt når jeg ser hvor lite flere her mener en lovnad betyr.''

Men du som er så opptatt av å tolke det som skjedde i forbindelse med denne "lovnaden" som at denne mannen ikke _ba_ henne om å love å ta abort, men at han spurte henne mer tilforlatelig om hva hun ville gjøre hvis hun ble gravid, og at hun selv helt fritt svarte at hun ville ta abort:

Man kan like gjerne tolke det som at han spørsmål var "hva ville du gjøre hvis du ble gravid _nå_, og at hennes svar gjaldt der&da. De ville vente med barn til "senere", men vi vet jo ikke når dette "senere" er.

''Men du som er så opptatt av å tolke det som skjedde i forbindelse med denne "lovnaden" som at denne mannen ikke _ba_ henne om å love å ta abort, men at han spurte henne mer tilforlatelig om hva hun ville gjøre hvis hun ble gravid, og at hun selv helt fritt svarte at hun ville ta abort:''

Nå har jeg vel heller prøvd å nyansere ting litt, da, jeg har hele tiden sagt at jeg ikke _vet_ hvordan dette foregikk, men det _behøver_ ikke å ha vært et krav fra hans side.

''Man kan like gjerne tolke det som at han spørsmål var "hva ville du gjøre hvis du ble gravid _nå_, og at hennes svar gjaldt der&da. De ville vente med barn til "senere", men vi vet jo ikke når dette "senere" er.''

Som sagt tidligere, å få barn er noe jeg mener man skal bli enige om. Da må man snakke om det. Jeg ville tatt det for gitt at min partner ville sagt fra om han endret standpunkt.

Snu det litt, da, og tenk: Et par blir enige om å prøve å få barn, og de slutter å bruke kondom. Etter 2-3 måneder vil hun allikevel ikke, og begynner på p-piller uten at han vet det. Det hadde jo vært en smule snålt, synes jeg, for dette er jo viktige livsvalg.

[Gjest verinoca]

Noen innlegg lenger opp skriver du dette:

''Du har umodne synspunkter jo. Man kan love og være ærlig på det, men å endre mening er også en ærlig sak.

Er du imot skilsmisse, har jeg spurt.

De fleste andre motargumenter er allerede gitt. :-)''

Nederst skriver du dette med motargumentene, og lenger opp personifiserer du. Ergo mitt svar.

Ja, jeg synes dine standpunkter er umodne.

Motargumenter er gitt - av meg. Og jeg venter fremdeles på en del skikkelige svar.

1 - Du vil at hun skal holde sitt løfte, men 2 - du er ikke enig i at en mann kan tvinge en kvinne til å ta abort. Så det er ikke så lett å forstå hva du egentlig mener.

[Gjest Nickløsheletia]

''Variablen her var jo graviditet, og løftet gikk direkte på dette. Helt konkret. Det er ingen andre ting som har kommet inn. ''

Det er mange variabler. Kroppen hennes er plutselig gravid, det medfører en helt annen innsikt og forståelse enn man kan ha før en har opplevd det.

Merkelig at du skal ha sånn sympati for mannen oppi det hele.

Si at innlegget handlet om en jente som er opprørt/skuffet/sint (slik han er) og aldri mer vil ha et forhold til en mann (slik han "truer" med) etter å ha for å ha tatt abort mot sin vilje, da hadde du syntes det var helt riktig av henne å ha adlydt mannen?

''Merkelig at du skal ha sånn sympati for mannen oppi det hele''

Jeg har også sympati med mannen her.

Han har vært dum, men det er jo mulig å ha sympati med begge parter i en slik sak.

[Gjest Skjønner at det er vanskelig...]

Du sier jo hele tiden at hun bør etterfølge hans ønske. Fordi hun lovet det er gang for lenge siden.

''Du sier jo hele tiden at hun bør etterfølge hans ønske. Fordi hun lovet det er gang for lenge siden.''

Nei, det har jeg aldri sagt. Jeg har gjentatt, gang på gang, at hun bestemmer. Og samtidig mener jeg at ja, det er dårlig gjort å bryte det løftet hun gav, men ærlig talt - det må hun da bare greier å leve med! Hun bestemmer, that's it!

[Gjest togli]

Jo, absolutt, men jeg synes ikke det er avgjørende for vurderingen av saken, og jeg synes det er en avsporing å spørre debattmotstanderen om de selv har vært gravide.

Joda, enig i at det kanskje var litt dårlig gjort *sorry* Jeg våget å spørre fordi hun hadde anonymifisert seg

Grunnen til at jeg spurte var at jeg tror man må ha vært gravid selv for å forstå 100 % hva en graviditet kan gjøre med kroppen (tanker, følelser osv). Noen gravide reflekterer ikke så mye over slike ting og tar nok lettere på en abort, noe trådstarter også viser i svaret sitt.

[Gjest verinoca]

''Men du som er så opptatt av å tolke det som skjedde i forbindelse med denne "lovnaden" som at denne mannen ikke _ba_ henne om å love å ta abort, men at han spurte henne mer tilforlatelig om hva hun ville gjøre hvis hun ble gravid, og at hun selv helt fritt svarte at hun ville ta abort:''

Nå har jeg vel heller prøvd å nyansere ting litt, da, jeg har hele tiden sagt at jeg ikke _vet_ hvordan dette foregikk, men det _behøver_ ikke å ha vært et krav fra hans side.

''Man kan like gjerne tolke det som at han spørsmål var "hva ville du gjøre hvis du ble gravid _nå_, og at hennes svar gjaldt der&da. De ville vente med barn til "senere", men vi vet jo ikke når dette "senere" er.''

Som sagt tidligere, å få barn er noe jeg mener man skal bli enige om. Da må man snakke om det. Jeg ville tatt det for gitt at min partner ville sagt fra om han endret standpunkt.

Snu det litt, da, og tenk: Et par blir enige om å prøve å få barn, og de slutter å bruke kondom. Etter 2-3 måneder vil hun allikevel ikke, og begynner på p-piller uten at han vet det. Det hadde jo vært en smule snålt, synes jeg, for dette er jo viktige livsvalg.

''Etter 2-3 måneder vil hun allikevel ikke, og begynner på p-piller uten at han vet det. Det hadde jo vært en smule snålt, synes jeg, for dette er jo viktige livsvalg.''

Dette eksempelet har jo ingen som helst relevans til trådstarters stituasjon.

Har ikke du to barn selv?

[Gjest togli]

Nei, du gjør ikke noe feil.

Dette er trist for dere begge. Han spurte deg vel fordi han ikke ønsket å komme opp i samme situasjon en gang til.

Mannen burde ha helgardert seg og brukt kondom i tillegg for å være helt sikker.

Trist for dere begge at dere ikke tenkte på det.

Godt svart

[Gjest Skjønner at det er vanskelig...]

Ja, jeg synes dine standpunkter er umodne.

Motargumenter er gitt - av meg. Og jeg venter fremdeles på en del skikkelige svar.

1 - Du vil at hun skal holde sitt løfte, men 2 - du er ikke enig i at en mann kan tvinge en kvinne til å ta abort. Så det er ikke så lett å forstå hva du egentlig mener.

''1 - Du vil at hun skal holde sitt løfte, men 2 - du er ikke enig i at en mann kan tvinge en kvinne til å ta abort. Så det er ikke så lett å forstå hva du egentlig mener.''

Jeg sier at det er dårlig gjort å avgi et løfte i en så viktig sak for så å ikke holde det. Er det så vanskelig å forstå?

Jeg har aldri sagt at hun skal ta abort hvis hun vil beholde barnet, hun bestemmer over dem begge.

[Gjest verinoca]

''Du sier jo hele tiden at hun bør etterfølge hans ønske. Fordi hun lovet det er gang for lenge siden.''

Nei, det har jeg aldri sagt. Jeg har gjentatt, gang på gang, at hun bestemmer. Og samtidig mener jeg at ja, det er dårlig gjort å bryte det løftet hun gav, men ærlig talt - det må hun da bare greier å leve med! Hun bestemmer, that's it!

''Nei, det har jeg aldri sagt. Jeg har gjentatt, gang på gang, at hun bestemmer. Og samtidig mener jeg at ja, det er dårlig gjort å bryte det løftet hun gav, men ærlig talt - det må hun da bare greier å leve med! Hun bestemmer, that's it''

Ser man det!