Hjelp:(

[Gjest verinoca]

Det viktigste er å være ærlig når man gifter seg, at man ikke gifter seg for å få makt, for å få penger, for å få status. Man skal gifte seg med den man elsker, og med en som man kjenner så godt at man vet hvordan hverdagen vil fungere med.

I ekteskapet skal man jobbe for å bevare kjærligheten, og begge parter har en jobb å gjøre.

Dersom den ene parten mishandler, misbruker eller er den andre parten utro, så er skilsmisse på plass. Skiller man seg fordi man ikke kjente partneren godt nok eller fordi man mot bedre viten valgte å gifte seg (du vet, når hverdagen kommer og han fortsatt ikke gidder å rydde/vaske/passe barn osv., akkurat slik som før man giftet seg), fordi man ikke gidder å jobbe for å bevare kjærligheten - vel, da tok man ikke løftet på alvor.

Forøvrig har ikke skilsmisse så stor konsekvens for et menneskes liv som et barn har.

Og for å presisere: Jeg er for selvbestemt abort.

''Det viktigste er å være ærlig når man gifter seg, at man ikke gifter seg for å få makt, for å få penger, for å få status.''

Hvorfor tror du mannen hadde sex med henne da? Etter å ha avkrevet et abortløfte fra henne som ingen kan forventes å holde, og deretter vise hvilken pingle han er og stikke av fra ansvaret? Han var ihvertfall ikke ute etter et ærlig forhold.

Så ærlighetspremissene du setter må sies å ikke kunne sammenlignes.

[Gjest verinoca]

''Du har umodne synspunkter jo. Man kan love og være ærlig på det, men å endre mening er også en ærlig sak.''

Det kan være noen som mener det er modent å stå for det man sier også.

''Er du imot skilsmisse, har jeg spurt.''

Og du har fått svar, selv om det ikke er sammenlignet med å sette barn til verden mot noens vilje.

''De fleste andre motargumenter er allerede gitt. :-)''

Da er diskusjonen med deg avsluttet.

Skjønner at det er bekvemt for deg å avslutte her. Jeg skal la deg slippe ;o)

[Gjest Skjønner at det er vanskelig...]

Ja.

Hun har "holdt" sin del av avtalen ved å sørge for prevensjon, og attpåtil har hun vært _den eneste_ som har gjort det. Ingen prevensjonsmetode er 100% sikker - selv avholdenhet skal i følge ryktene ha sviktet en gang for drøy 2000 år siden...;-/

Det er fryktelig umoralsk å ha aborttvang fordi man en eller annen gang i livet sa at man ikke ønsket barn der& da.

''selv avholdenhet skal i følge ryktene ha sviktet en gang for drøy 2000 år siden...;-/''

He-he, det har du jo rett i - ingenting er sikkert! :-)

''Det er fryktelig umoralsk å ha aborttvang fordi man en eller annen gang i livet sa at man ikke ønsket barn der& da.''

Jeg mener at det å få barn er noe man skal være enige om, det er et stort ansvar og såpass burde man faktisk gi barnet sitt. Så inntil man blir enige om å lage barn, så synes jeg det er helt opplagt at man forholder seg til den avtalen som er gjort.

Hvis hun hadde sagt nei, jeg vet ikke hva jeg vil gjøre, så er det ikke sikkert at han hadde ligget med henne, og hadde han gjort det kan det hende han ville brukt kondom. Det trengte han ikke, siden prevensjon er god beskyttelse og hun hadde lovd å ta abort om ulykken skulle være ute.

Det er ingen tvil om at kvinnen bestemmer over egen kropp, også i dette tilfellet. Det må allikevel være mulig å ha to tanker i hodet samtidig: Hun bestemmer alt, men hun har ikke behandlet han pent heller.

Jeg blir litt skremt når jeg ser hvor lite flere her mener en lovnad betyr. Det er trist at kvinner fortsatt skal representere "vet-ikke-hva-hun-sier"-gruppa som faktisk ikke kan tas på alvor...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har fulgt litt med i denne tråden og har bare lyst til å kommemtere på en ting. Det går ikke på det opprinnelige innlegget, men på mange av kommentarene.

Er det slik at det finnes hennes og hans prevensjon som en på individuell basis har ansvar for? Jeg tenker her ikke på ONS, men på stabile kjærlighetsforhold.

Jeg oppfatter det anderledes. En er et par som vil dele alt, inkl. sex og inkl. prevensjon. Da snakker en sammen og blir enige om hvilken prevensjon som passer best for OSS. Begge kjenner fordelene, ulempene og sikkerhetsgraden med den prevensjon som velges. Om en velger p-piller, spiral, kondom eller noe annet, så er det et felles valg og ansvaret for konsekvensene er felles. Eller...... ?

[Gjest togli]

''I ettertid synes jeg uansett det er han som oppfører seg som en drittsekk siden han burde være voksen nok til å skjønne at man ikke kan love slike ting.''

Det burde hun også...

Jeg ville heller sagt hun var naiv og etterpåklok...

[Gjest verinoca]

Jeg har fulgt litt med i denne tråden og har bare lyst til å kommemtere på en ting. Det går ikke på det opprinnelige innlegget, men på mange av kommentarene.

Er det slik at det finnes hennes og hans prevensjon som en på individuell basis har ansvar for? Jeg tenker her ikke på ONS, men på stabile kjærlighetsforhold.

Jeg oppfatter det anderledes. En er et par som vil dele alt, inkl. sex og inkl. prevensjon. Da snakker en sammen og blir enige om hvilken prevensjon som passer best for OSS. Begge kjenner fordelene, ulempene og sikkerhetsgraden med den prevensjon som velges. Om en velger p-piller, spiral, kondom eller noe annet, så er det et felles valg og ansvaret for konsekvensene er felles. Eller...... ?

Om man er så grunnleggende livredd for å bli far som denne karen, så tar man sin del av ansvaret ved å bruke kondom, evt erkjenner risokoen i at ingen prevensjon er 100% sikker.

Han har nå klart å gjør 4 jenter gravide tross prevensjon, (uten å ta lærdom av det etter 3. gangen). Mannen bør doneres til forskning.

[Gjest Skjønner at det er vanskelig...]

''Det viktigste er å være ærlig når man gifter seg, at man ikke gifter seg for å få makt, for å få penger, for å få status.''

Hvorfor tror du mannen hadde sex med henne da? Etter å ha avkrevet et abortløfte fra henne som ingen kan forventes å holde, og deretter vise hvilken pingle han er og stikke av fra ansvaret? Han var ihvertfall ikke ute etter et ærlig forhold.

Så ærlighetspremissene du setter må sies å ikke kunne sammenlignes.

''Hvorfor tror du mannen hadde sex med henne da?''

Sex er godt og de begge hadde lyst, kanskje?

''Etter å ha avkrevet et abortløfte fra henne''

Jeg vet ikke hvordan dette foregikk, det kan også ha vært en samtale mellom dem uten at han har krevd - jeg vet altså ikke.

''som ingen kan forventes å holde''

Som jeg har sagt før, det er trist at kvinner fortsatt må betegnes som tomhodede høns som ikke vet hva de sier og som man ikke kan ta på alvor...

''og deretter vise hvilken pingle han er og stikke av fra ansvaret?''

Han vil ikke ha barn, han gjorde det klart på forhånd og avklarte med henne hva som ville skje dersom uhellet var ute (hun brukte prevensjon). Jeg synes ikke det er pinglete.

''Han var ihvertfall ikke ute etter et ærlig forhold.''

Neivel.

''Så ærlighetspremissene du setter må sies å ikke kunne sammenlignes.''

Eh... Hvis du mener i forhold til skilsmissespørsmålet, så var det jo du som dro opp det, da.

[Gjest togli]

''Poenget er at å be noen om å love noe slikt er helt håpløst.''

Jo-jo, men da kan man jo si at det er håpløst å gi et svar også, da. Så der er de nå like gode.

''Ingen vet hvordan det virkelig føles å være gravid før de er det. Har du vært gravid?''

Åjada, tilsammen 9 ganger. Har født 3 barn, tatt 1 abort, hatt en MA og spontanabortert 4 ganger.

Og nei, jeg har overhode ikke lidt av at jeg tok abort.

Det første der er jeg helt enig i, og det har jeg presisert opp til flere ganger

Du har ikke hatt problemer med abortene dine, så du er av de heldige som takler slikt fint uten å tenke mer over det. Jeg tror muligens det er lettest å forstå trådstarter dersom man selv vet man ville hatt store problemer med å ta abort?

Jeg kunne sikkert gjort samme tabbe som trådstarter dersom jeg var ung, dødsforelska og livredd for å miste kjæresten. Hadde han bedt meg love å ta abort dersom jeg ble gravid, og jeg hadde følt at han ville gjort det slutt om jeg sa nei, så hadde jeg sikkert sagt ja, sørga for å beskytte meg godt - og regna med at saken var ute av verden....

Gud for et sjokk jeg hadde fått om jeg allikevel ble gravid! Men å ta abort hadde jeg nok ikke greid uansett...Babyen hadde nok veid tyngre enn kjæresten i et slikt tilfelle.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om man er så grunnleggende livredd for å bli far som denne karen, så tar man sin del av ansvaret ved å bruke kondom, evt erkjenner risokoen i at ingen prevensjon er 100% sikker.

Han har nå klart å gjør 4 jenter gravide tross prevensjon, (uten å ta lærdom av det etter 3. gangen). Mannen bør doneres til forskning.

Beklager at jeg ikke var tydelig nok. Mitt spørsmål/kommentar går ikke på den konkrete saken til trådstarter.

Den gikk på det jeg oppfattet som (generelt) hans og hennes prevensjon versus VÅR prevensjon.

[Gjest Skjønner at det er vanskelig...]

Skjønner at det er bekvemt for deg å avslutte her. Jeg skal la deg slippe ;o)

Jammen i all verden, du sa jo at alle motargumentene var brukt opp, og da er det vel ikke noe mer diskusjon da. Jeg orker ikke å gå over i persondiskusjon.

[Gjest verinoca]

''Hvorfor tror du mannen hadde sex med henne da?''

Sex er godt og de begge hadde lyst, kanskje?

''Etter å ha avkrevet et abortløfte fra henne''

Jeg vet ikke hvordan dette foregikk, det kan også ha vært en samtale mellom dem uten at han har krevd - jeg vet altså ikke.

''som ingen kan forventes å holde''

Som jeg har sagt før, det er trist at kvinner fortsatt må betegnes som tomhodede høns som ikke vet hva de sier og som man ikke kan ta på alvor...

''og deretter vise hvilken pingle han er og stikke av fra ansvaret?''

Han vil ikke ha barn, han gjorde det klart på forhånd og avklarte med henne hva som ville skje dersom uhellet var ute (hun brukte prevensjon). Jeg synes ikke det er pinglete.

''Han var ihvertfall ikke ute etter et ærlig forhold.''

Neivel.

''Så ærlighetspremissene du setter må sies å ikke kunne sammenlignes.''

Eh... Hvis du mener i forhold til skilsmissespørsmålet, så var det jo du som dro opp det, da.

''Som jeg har sagt før, det er trist at kvinner fortsatt må betegnes som tomhodede høns som ikke vet hva de sier og som man ikke kan ta på alvor...''

Jeg sier vel egentlig det motsatte, det er han som er et tomhodet fjærkre, mens hun er moden og tar et veloverveid valg.

''Så ærlighetspremissene du setter må sies å ikke kunne sammenlignes.

Eh... Hvis du mener i forhold til skilsmissespørsmålet, så var det jo du som dro opp det, da.''

"Eh.." -..ja, fordi det er veldig relevant :-)

Man regner jo med at løfter generelt inngås i ærlighet. Men selv om man er dønn ærlig i det øyeblikket, betyr ikke det at svaret er det samme noen år senere når alle andre variabler er endret.

Spørsmålet er hvem som lider mest at at et slikt løfte brytes, hun eller han. Uansett avgjørelse blir en av dem skadelidende. Så får man veie opp en abort mot en skuffet mann, hva veier tyngst?

For meg er svaret innlysende.

[Gjest kjærester]

Beklager at jeg ikke var tydelig nok. Mitt spørsmål/kommentar går ikke på den konkrete saken til trådstarter.

Den gikk på det jeg oppfattet som (generelt) hans og hennes prevensjon versus VÅR prevensjon.

du og din kjære må sørge for å finne ut dere imellom hva som passer best for dere! Det som passer meg og kjæresten trenger ikke nødvendigvis passe dere to.

[Gjest Skjønner at det er vanskelig...]

Det første der er jeg helt enig i, og det har jeg presisert opp til flere ganger

Du har ikke hatt problemer med abortene dine, så du er av de heldige som takler slikt fint uten å tenke mer over det. Jeg tror muligens det er lettest å forstå trådstarter dersom man selv vet man ville hatt store problemer med å ta abort?

Jeg kunne sikkert gjort samme tabbe som trådstarter dersom jeg var ung, dødsforelska og livredd for å miste kjæresten. Hadde han bedt meg love å ta abort dersom jeg ble gravid, og jeg hadde følt at han ville gjort det slutt om jeg sa nei, så hadde jeg sikkert sagt ja, sørga for å beskytte meg godt - og regna med at saken var ute av verden....

Gud for et sjokk jeg hadde fått om jeg allikevel ble gravid! Men å ta abort hadde jeg nok ikke greid uansett...Babyen hadde nok veid tyngre enn kjæresten i et slikt tilfelle.

''Du har ikke hatt problemer med abortene dine, så du er av de heldige som takler slikt fint uten å tenke mer over det.''

Da jeg ble ufrivillig gravid var jeg aldri i tvil, fordi jeg a) var for ung ikke hadde tro på forholdet til barnefaren og c) ikke ville føde et barn inn i fattigdom og dårlige voksenrelasjoner. Jeg hadde absolutt tenkt gjennom mulige konsekvenser før vi lå sammen, og jeg visste hva jeg ville om uhellet skulle være ute.

''Jeg tror muligens det er lettest å forstå trådstarter dersom man selv vet man ville hatt store problemer med å ta abort?''

Det er det sikkert, men legg merke til at jeg aldri har argumentert for at hun skal ta abort. Jeg har hele tiden sagt at ja, hun bestemmer, og ja, det var dårlig gjort å bryte løftet. 2 tanker i hodet samtidig.

''Jeg kunne sikkert gjort samme tabbe som trådstarter dersom jeg var ung, dødsforelska og livredd for å miste kjæresten. Hadde han bedt meg love å ta abort dersom jeg ble gravid, og jeg hadde følt at han ville gjort det slutt om jeg sa nei, så hadde jeg sikkert sagt ja, sørga for å beskytte meg godt - og regna med at saken var ute av verden....''

Jeg håper vi greier å oppdra våre døtre til å bli flinkere til å både tørre å si sin mening, og til å velge sine kjærester med omhu. Det der hadde aldri skjedd meg, jeg ville ikke hatt en kjærest som kun tok meg for å få seg et ligg.

[Gjest verinoca]

Beklager at jeg ikke var tydelig nok. Mitt spørsmål/kommentar går ikke på den konkrete saken til trådstarter.

Den gikk på det jeg oppfattet som (generelt) hans og hennes prevensjon versus VÅR prevensjon.

Om man er åpen for at det _kan_ bli barn er det jo hennes kropp som i de fleste tilfeller tar prevensjonen. Som er 99% sikker eller noe i den dur.

I mange tilfeller kan dette innebære prøving og feiling, hormoner kan som kjent gi dumme bivirkninger. I noen tilfeller kan det bli nødvendig å overlate prevensjonen til han, altså kondom.

For mange er dette med prevensjon en årelang greie før de finner noe som funker.

[Gjest verinoca]

Jammen i all verden, du sa jo at alle motargumentene var brukt opp, og da er det vel ikke noe mer diskusjon da. Jeg orker ikke å gå over i persondiskusjon.

''Jammen i all verden, du sa jo at alle motargumentene var brukt opp, og da er det vel ikke noe mer diskusjon da. Jeg orker ikke å gå over i persondiskusjon.''

Det var ikke det jeg sa nei. Og hvorfor i all verden begynner du å dra inn persondiskusjon???

[morsan]

Snu det: Man bør ikke love noe man ikke vet om man kan holde...

Jeg lurer litt på hvordan folk her inne ville reagert på motsatt problemstilling, altså der _hun_ hadde spurt han på forhånd hva han ville gjøre om hun ble gravid, og _han_ hadde sagt at han gjerne ville bli far - for så å trekke seg når graviditeten var et faktum. Jeg er rimelig sikker på at den gjengse tilbakemeldingen hadde vært "fy for en fyr som bryter løftet sitt til deg!".

Hva tror du?

''Jeg lurer litt på hvordan folk her inne ville reagert på motsatt problemstilling, altså der _hun_ hadde spurt han på forhånd hva han ville gjøre om hun ble gravid, og _han_ hadde sagt at han gjerne ville bli far - for så å trekke seg når graviditeten var et faktum. Jeg er rimelig sikker på at den gjengse tilbakemeldingen hadde vært "fy for en fyr som bryter løftet sitt til deg!".''

Ikke helt sammenfallende tema, men jeg husker en sak i media fra noen år tilbake. Det var kanskje fra England? Uansett - saken gjaldt et par som hadde undergått prøverørsbehandling, og hadde flere befruktede egg nedfrosset (lurer på om dette skjedde i forkant av en kreftbehandling)

Men senere gikk forholdet over ende, og hun krevde å få benytte de nedfrosne eggene for å prøve å bli gravid. Dette var hennes eneste sjanse til å kunne bli gravid med egne egg. Mannen nektet imidlertid for dette - forholdet var slutt og han var etablert i et nytt forhold.

Kvinnen tapte saken om dette, og så vidt jeg husker var flere av dol'erne enige i mannens beslutning - uansett hvor stor sympati man hadde med den stakkars kvinnen i dette tilfellet.

[Gjest Skjønner at det er vanskelig...]

''Som jeg har sagt før, det er trist at kvinner fortsatt må betegnes som tomhodede høns som ikke vet hva de sier og som man ikke kan ta på alvor...''

Jeg sier vel egentlig det motsatte, det er han som er et tomhodet fjærkre, mens hun er moden og tar et veloverveid valg.

''Så ærlighetspremissene du setter må sies å ikke kunne sammenlignes.

Eh... Hvis du mener i forhold til skilsmissespørsmålet, så var det jo du som dro opp det, da.''

"Eh.." -..ja, fordi det er veldig relevant :-)

Man regner jo med at løfter generelt inngås i ærlighet. Men selv om man er dønn ærlig i det øyeblikket, betyr ikke det at svaret er det samme noen år senere når alle andre variabler er endret.

Spørsmålet er hvem som lider mest at at et slikt løfte brytes, hun eller han. Uansett avgjørelse blir en av dem skadelidende. Så får man veie opp en abort mot en skuffet mann, hva veier tyngst?

For meg er svaret innlysende.

''Man regner jo med at løfter generelt inngås i ærlighet. Men selv om man er dønn ærlig i det øyeblikket, betyr ikke det at svaret er det samme noen år senere når alle andre variabler er endret.''

Variablen her var jo graviditet, og løftet gikk direkte på dette. Helt konkret. Det er ingen andre ting som har kommet inn.

''Spørsmålet er hvem som lider mest at at et slikt løfte brytes, hun eller han. Uansett avgjørelse blir en av dem skadelidende. Så får man veie opp en abort mot en skuffet mann, hva veier tyngst?''

Jeg har ikke sagt at hun skal ta abort, ikke èn gang, men jeg synes det er dårlig gjort å bryte løftet. Trådstarter vil ha anerkjennelse for å bryte løftet ("neida, det gjør da ingenting om du lovte noe du ikke holdt"), men av og til har våre valg konsekvenser. Velger hun å beholde barnet må hun bare leve med at hun har brutt et løfte. Sånn er det bare.

Skuffet er neppe dekkende for hans følelser, og så må man ikke glemme barnet oppi det hele. Det er en stor sjans for at han ikke kommer til å ønske kontakt med dette barnet, hvilket jo går ut over en som ikke kunne velge.

[morsan]

Poenget er at å be noen om å love noe slikt er helt håpløst. Ingen vet hvordan det virkelig føles å være gravid før de er det. Har du vært gravid?

''Ingen vet hvordan det virkelig føles å være gravid før de er det. ''

Jeg er selvsagt enig i at man ikke vet hvordan det er før man har vært det selv:-)

Men samtidig synes jeg det er feil å fokusere på det at man "har kjent liv" el lign skal være noe slags argument i denne saken. Det er ikke et spørsmål om man er for eller mot abort på generelt grunnlag, om man "klarer å fjerne et liv", men om man i det hele tatt kan avgi noe abort-løfte - moralsk og juridisk.

[Gjest Skjønner at det er vanskelig...]

Jeg har fulgt litt med i denne tråden og har bare lyst til å kommemtere på en ting. Det går ikke på det opprinnelige innlegget, men på mange av kommentarene.

Er det slik at det finnes hennes og hans prevensjon som en på individuell basis har ansvar for? Jeg tenker her ikke på ONS, men på stabile kjærlighetsforhold.

Jeg oppfatter det anderledes. En er et par som vil dele alt, inkl. sex og inkl. prevensjon. Da snakker en sammen og blir enige om hvilken prevensjon som passer best for OSS. Begge kjenner fordelene, ulempene og sikkerhetsgraden med den prevensjon som velges. Om en velger p-piller, spiral, kondom eller noe annet, så er det et felles valg og ansvaret for konsekvensene er felles. Eller...... ?

''En er et par som vil dele alt, inkl. sex og inkl. prevensjon. Da snakker en sammen og blir enige om hvilken prevensjon som passer best for OSS. Begge kjenner fordelene, ulempene og sikkerhetsgraden med den prevensjon som velges. Om en velger p-piller, spiral, kondom eller noe annet, så er det et felles valg og ansvaret for konsekvensene er felles. Eller...... ?''

I tillegg mener jeg at man skal være enige om hvilket valg man skal gjøre hvis prevensjon slår feil. Fordi man skal være enige om å sette barn til verden.

Er man uenige om enten prevensjonsform eller hva som skal skje om uhellet er ute, så må man ta ansvar etter sitt standpunkt. Den som ikke er villig til å få barn må bruke prevensjon, også om den andre bruker.

[Gjest togli]

''Du har ikke hatt problemer med abortene dine, så du er av de heldige som takler slikt fint uten å tenke mer over det.''

Da jeg ble ufrivillig gravid var jeg aldri i tvil, fordi jeg a) var for ung ikke hadde tro på forholdet til barnefaren og c) ikke ville føde et barn inn i fattigdom og dårlige voksenrelasjoner. Jeg hadde absolutt tenkt gjennom mulige konsekvenser før vi lå sammen, og jeg visste hva jeg ville om uhellet skulle være ute.

''Jeg tror muligens det er lettest å forstå trådstarter dersom man selv vet man ville hatt store problemer med å ta abort?''

Det er det sikkert, men legg merke til at jeg aldri har argumentert for at hun skal ta abort. Jeg har hele tiden sagt at ja, hun bestemmer, og ja, det var dårlig gjort å bryte løftet. 2 tanker i hodet samtidig.

''Jeg kunne sikkert gjort samme tabbe som trådstarter dersom jeg var ung, dødsforelska og livredd for å miste kjæresten. Hadde han bedt meg love å ta abort dersom jeg ble gravid, og jeg hadde følt at han ville gjort det slutt om jeg sa nei, så hadde jeg sikkert sagt ja, sørga for å beskytte meg godt - og regna med at saken var ute av verden....''

Jeg håper vi greier å oppdra våre døtre til å bli flinkere til å både tørre å si sin mening, og til å velge sine kjærester med omhu. Det der hadde aldri skjedd meg, jeg ville ikke hatt en kjærest som kun tok meg for å få seg et ligg.

''Da jeg ble ufrivillig gravid var jeg aldri i tvil, fordi jeg a) var for ung ikke hadde tro på forholdet til barnefaren og c) ikke ville føde et barn inn i fattigdom og dårlige voksenrelasjoner. Jeg hadde absolutt tenkt gjennom mulige konsekvenser før vi lå sammen, og jeg visste hva jeg ville om uhellet skulle være ute.''

Jeg er nok av de heldige som vet jeg ville fått 100 % støtte fra de rundt meg, både psykisk og økonomisk, så da er det nok lettere å tenke at man ikke greier en abort.

''Det er det sikkert, men legg merke til at jeg aldri har argumentert for at hun skal ta abort. Jeg har hele tiden sagt at ja, hun bestemmer, og ja, det var dårlig gjort å bryte løftet. 2 tanker i hodet samtidig.''

Det er sant, men dersom alle her inne hadde sagt at det var dårlig gjort av trådstarter å bryte løftet sitt, så hadde nok veien til en abort vært mye kortere. Uansett omstandighetene rundt synes jeg at alle kvinner skal vite at en abort er 100 % selvbestemt og ikke skal påvirkes av mennesker rundt en.

''Jeg håper vi greier å oppdra våre døtre til å bli flinkere til å både tørre å si sin mening, og til å velge sine kjærester med omhu. Det der hadde aldri skjedd meg, jeg ville ikke hatt en kjærest som kun tok meg for å få seg et ligg.''

Nå er det jo ingenting i denne historien som tilsier at kjæresten til trådstarter tok henne kun for en ting. Jeg regner med de har hatt et bra forhold og vært glade i hverandre. Hun har regna prevensjonen som så sikker at hun lovet noe hun ikke da visste hun ikke kunne holde. Det finnes ikke bare EN riktig person å leve livet sammen med. Jeg kunne gått fra en som aldri ville hatt barn. Trådstarter har kanskje tenkt at forholdet deres lettere ville holde dersom hun ga denne lovnaden. Hun regna selvsagt ikke med at problemstillingen skulle bli aktuell så lenge hun beskytta seg godt.

Men nå synes jeg at jeg gjentar meg i det uendelige

Vi blir nok uansett ikke enige, så jeg setter strek her