Trives ikke med meg selv eller livet

[tjohei]

Jeg trives verken med meg selv eller livet mitt. Føler skam hver dag over at jeg ikke er som andre og lever redusert. Vil ikke møte naboer. Unngår dem om jeg kan. Alt jeg vil er å være som andre og leve som andre på min alder, men det virker for vanskelig. Hvordan skal man jobbe med negative, men dog realistiske tanker som jeg har om at jeg ikke trives med livet. Må man være deprimert hele livet fordi livet ble ødelagt av psykisk lidelse?

[Gjest Vet hvordan det er]

Du skulle bare visst hvor mange av de tilsynelatende normale menneskene rundt deg som også føler det på samme måte. Psykdom skiller ikke på fattig eller rik, det rammer alle mulige mennesker...

Håper du får litt hjelp til å bedre humøret, og sette ting litt i perspektiv. Det er veldig vanskelig å ha sånne tanker.

[tjohei]

Du skulle bare visst hvor mange av de tilsynelatende normale menneskene rundt deg som også føler det på samme måte. Psykdom skiller ikke på fattig eller rik, det rammer alle mulige mennesker...

Håper du får litt hjelp til å bedre humøret, og sette ting litt i perspektiv. Det er veldig vanskelig å ha sånne tanker.

Visse ting hjelper: å gå tur med søster, gå på helsestudio, spise sunt og gjøre det som kan gjøre en glad.

[Gjest solfryd]

Visse ting hjelper: å gå tur med søster, gå på helsestudio, spise sunt og gjøre det som kan gjøre en glad.

"Spise sunt"-klisjeen er jeg så drittlei av! Hvorfor ikke bare proppe seg full med sukker og bare drukne sorgene...

[tjohei]

"Spise sunt"-klisjeen er jeg så drittlei av! Hvorfor ikke bare proppe seg full med sukker og bare drukne sorgene...

Jeg vet hvordan det er, og det gjør meg ikke lykkelig. Moderasjon er vel tingen!

[tjohei]

"Spise sunt"-klisjeen er jeg så drittlei av! Hvorfor ikke bare proppe seg full med sukker og bare drukne sorgene...

Hvis du gjør det banker flere sykdommer på døra og døden lurer i bakgrunnen.

[Gjest solfryd]

Jeg vet hvordan det er, og det gjør meg ikke lykkelig. Moderasjon er vel tingen!

Ja, moderasjon er vel det beste når det gjelder veldig mye.

Men hvorfor er det så om å gjøre å leve lengst mulig? Har aldri skjønt det, dvs jeg _vil_ ikke skjønne det... ;-)

[tjohei]

Ja, moderasjon er vel det beste når det gjelder veldig mye.

Men hvorfor er det så om å gjøre å leve lengst mulig? Har aldri skjønt det, dvs jeg _vil_ ikke skjønne det... ;-)

De fleste mennesker ønsker å leve lengst mulig med en god helse så sant de er glad i livet. Ofte er det slik at de som ikke er så glad i livet lever kortere. Det er vel en sammenheng.

[Gjest solfryd]

De fleste mennesker ønsker å leve lengst mulig med en god helse så sant de er glad i livet. Ofte er det slik at de som ikke er så glad i livet lever kortere. Det er vel en sammenheng.

''Ofte er det slik at de som ikke er så glad i livet lever kortere. Det er vel en sammenheng.''

Ja, det er det nok. Å ta livet sitt "brått og brutalt" er ikke allment akseptert og fører mye skyld og skam med seg. Men å begå et laaaangsomt selvmord i form av dårlig livsstil merkes ikke. Da er det mer akseptert og folk tenker mer. "Å stakkar, han var mye syk. Ikke rart han ikke levde så lenge."

Ingen av delene er noen ok løsning for folk som ikke er glad i livet, men den siste er nok mer "skånsom" for de pårørende.