Å skape seg et nytt liv.

[Gjest Svarttrost]

Det har gått to år siden samlivsbruddet, og jeg går stadig mer i frø. Jeg har mistet mye, ikke bare mann, men en ubeskrivelig fantastisk eiendom, flotte svigerforeldre (også avlastning) og jobben jeg hadde. Den måtte jeg si opp pga det har blitt praktisk umulig å beholde den.

Jeg klarer ikke å se muligheter, bare begrensninger. Når ungene ikke er hos meg står tiden stille, det er som om jeg ikke har noe liv uten dem. Depresjonen er dyp når de ikke er der, moderat når de er der.

Jeg innser at jeg bør ta tak i eget liv og skape noe nytt, men har ingen krefter eller idéer om hvordan.

Prøver å tenke ut ting jeg har lyst til å gjøre, men finner ingen svar. Prøver å være med venner men klarer ikke å gi noe som helst, føler meg bare som en klamp rundt foten.

Har noen råd å gi?

[tuppada]

Har hatt det litt sånn selv en stund...det som hjalp meg var å ta på meg mp3 spilleren og ha på en god lydbok eller musikk...så går jeg og går jeg...får ut spenninger i kroppen,får mer energi, deretter kommer tankene på hva jeg egentlig har lyst til å gjøre. Om det er en hobby, husarbeid el div.

ps. finnes mange fine steder her på nett der du kan bli kjent med masse nye flotte mennesker...

Ønsker deg lykke til

[lu30]

Huff, her kjenner jeg meg igjen.

Tøffe tider, men vi må stå på, har jobben jeg da, heldigvis, den hjelper meg ihvertfall.

Ønsker deg alt godt, og du er ikke alene, selv om det ikke synes som noen trøst .

klem

[juks]

Hei, jeg har også opplevd det du skriver, måtte si opp en god jobb, flyttet til en liten leilighet, går for halv maskin, trøtt hele tiden, sover, ønsker ikke å stå opp osv. Jeg var veldig energisk før men nå så tapper de enkleste gjøremål meg for energi. Jeg har jobb og prøver å komme meg ut blant folk men det hjelper ikke. Jeg må skrive en liste over de enkleste ting jeg skal gjøre så jeg ikke glemmer det eller utsetter det. Skjønner at jeg må prøve å komme meg ut av alt dette negative som bryter meg ned. Min familie prøver å hjelpe meg men jeg blir bare irritert og vil være i fred. De mener det godt men de styrer over hodet på meg. Tvinger meg selv til å trene noen ganger i uka, etterpå føler jeg meg bedre. Det ble nevnt hobby, å gjøre noe man liker og det trur jeg på eller kanskje ta et kurs i et aller annet (bygge på utdannelsen?) Ikke strev etter noe stort men ta de små stegene først. Håper du greier å fokusere på noe positivt, jeg ønsker deg alt godt.

[Gjest Svarttrost]

Huff, her kjenner jeg meg igjen.

Tøffe tider, men vi må stå på, har jobben jeg da, heldigvis, den hjelper meg ihvertfall.

Ønsker deg alt godt, og du er ikke alene, selv om det ikke synes som noen trøst .

klem

takk til dere alle. har dessverre ingen familie i nærheten (de er LANGT unna), hadde vært lettere om jeg i det minste kunne hatt hjelp til avlastning med ungene. Men jeg kan jo ikke godt ta ungene og flytte heller - av mange grunner.

Skjønner ikke hva jeg gjør på dette stedet, før elsket jeg det.

Må vel finne meg en jobb, kanskje det kan hjelpe, i hvert fall på isolasjonen.