Kanskje jeg må flytte??..

[Gjest pocket72]

Hei, har skrevet her før, vedr datter og stefar som ikke gjør noe annet enn å krangle. Han mener at hun er sløv og ikke rydder opp etter seg, jeg mener at på fellesrommene ikke er så ille (glass på benken, tannkremtuben på vasken, til tider brunkrem i vasken) og at rommet hennes må hun selv bestemme, fordi det er hun som sover der. Vi snakket sammen i helgen, men føler ikke at han møter meg på halvveien, har alldig unnskyldninger for sitt eget barn, som roter også men kanskje bare 1/3 del av hva min datter gjør, (etter hans mening) Så nå har det gått så langt at hun vil flytte hjemmen i fra, noe hun ikke er gamel nok. Jeg mener jo egentlig at hun ikke kan bestemme om vi skal flytte eller ikke, men i den vanskelig alderen hun er i no, så er det vel viktig at hun har en å gå til. Hennes bilogiske far er ikke til stede i det hele tatt....Er det håp??

[EnolaGay]

Time på familiekontoret.

Dersom det er gått så langt at hun vil flytte, så hadde jeg glatt flyttet for hennes skyld. Det er ikke mange årene til hun er voksen og flytter fra deg for godt. Særbo i et forhold for hennes skyld om det ikke løser seg synes jeg er en god investering for fremtidig godt forhold.

Om hun flytter på hybel eller i alle fall ikke ser noen annen løsning, så kan det fort bli til at hun føler seg presset ut av eget hjem og valgt bort av deg...

[løvinne71]

Det høres ut som dere har kommet i en dårlig sirkel der samboreren din ikke trives pga din datters roting ( som kan være ganske ille for tenåringer ) og når han prøver å "oppdra" henne for å bedre trivselen (for seg selv) så opplever han at du går henne i forsvar og bagatelliserer rotet hennes, istedet for å "backe ham opp" i forsøket på å forbedre rote/rydde situasjonen på hjemme-bane.

Datteren din vil nok gå enda mere i opposisjon til ham når hun merker at hun har deg på "sin side" Og det blir en prestisje sak der ingen vil jenke seg.

Dermed ender dette opp som en konflikt mellom deg og ham også.

Det kan høres ut som du og samboeren har ganske ulik toleranse for hva som er "akseptabelt" rot.

Noen tåler ikke å se en feilplassert gjenstand, mens andre synes det er helt greit å ha det litt "smårotete" og heller ta en sjau nå og da.

Jeg synes du og samboeren din bør ta en prat, - uten din datter til stede, hvor dere prøver å bli enige om felles-regler for hvordan dere vil ha det, og hva dere skal kreve av din datter.(og hans barn) når det gjelder rydding og orden.

Jeg vet selv hvor lett det er å rote "ubevisst." Særlig hvis man har det litt travelt og det går litt fort i svingene.

Så brunkrem i vasken eller et saftglass på stuebordet er "bagateller" som allikevel kan bli ganske store irritasjonsmomenter når de gjentar seg, fordi det tilsynelatende burde være enkelt å unngå.

Et kompromiss kan jo være at dere lager en arbeidsplan der hver av dere har ansvar for en gitt oppgave en gitt dag i fellesrommene?

F eks at hun har ansvaret for å rydde / vaske kjøkkenet på tirsdager og badet på fredager. Du har kjøkkenet mandag og torsdag. Han har badet og stua på onsdag og lørdag osv.

Så selvom hun roter litt i det daglige, så kompenseres dette litt av at hun bidrar til fellesskapet når hun gjør sine faste oppgaver.

[Gjest pocket72]

Time på familiekontoret.

Dersom det er gått så langt at hun vil flytte, så hadde jeg glatt flyttet for hennes skyld. Det er ikke mange årene til hun er voksen og flytter fra deg for godt. Særbo i et forhold for hennes skyld om det ikke løser seg synes jeg er en god investering for fremtidig godt forhold.

Om hun flytter på hybel eller i alle fall ikke ser noen annen løsning, så kan det fort bli til at hun føler seg presset ut av eget hjem og valgt bort av deg...

Ja...dette har gått for langt, og jo da..min samboer og jeg har snakket om regler ect. Men våre tollaranse er forskjellig, men hun blir jo bett om å rydde om fellesrommene er kaos. Savner vel praten om å skape glede, vennlighet og trygghet..men sier jeg noe om det snur han det om til at da må man begynne med å ha det ryddig..og da er jeg jo egentlig like langt...og ikke misforstå, det er ikke kaos tilstander hjemme. Her er det snakke om sekk i gangen, ett glass på bordet.Små plukk,men som han blir sur over...Men vi får ta en prat igjen i ettermiddag, selvom om jeg tror det er for seint....

[Katt-ja]

Ja...dette har gått for langt, og jo da..min samboer og jeg har snakket om regler ect. Men våre tollaranse er forskjellig, men hun blir jo bett om å rydde om fellesrommene er kaos. Savner vel praten om å skape glede, vennlighet og trygghet..men sier jeg noe om det snur han det om til at da må man begynne med å ha det ryddig..og da er jeg jo egentlig like langt...og ikke misforstå, det er ikke kaos tilstander hjemme. Her er det snakke om sekk i gangen, ett glass på bordet.Små plukk,men som han blir sur over...Men vi får ta en prat igjen i ettermiddag, selvom om jeg tror det er for seint....

''sekk i gangen, ett glass på bordet''

Bagateller - i alle fall i mitt hode og mitt hus...

[Mandolaika]

Ja...dette har gått for langt, og jo da..min samboer og jeg har snakket om regler ect. Men våre tollaranse er forskjellig, men hun blir jo bett om å rydde om fellesrommene er kaos. Savner vel praten om å skape glede, vennlighet og trygghet..men sier jeg noe om det snur han det om til at da må man begynne med å ha det ryddig..og da er jeg jo egentlig like langt...og ikke misforstå, det er ikke kaos tilstander hjemme. Her er det snakke om sekk i gangen, ett glass på bordet.Små plukk,men som han blir sur over...Men vi får ta en prat igjen i ettermiddag, selvom om jeg tror det er for seint....

Sånt må man tåle med barn/tenåringer i huset. Han virker noe hysterisk.

[PieLill]

Dere har vel rett alle sammen. Samboeren i at man ikke skal rote og grise til på fellesrom. Du i at han må anvende mer vennlighet. Din datter i at hun føler seg som et hår i suppa for din samboer. (Om det er slik hun føler det.)

Jeg ville ikke så lett akseptert en sekk i gangen. Den får man ta på rommet. Kjempeenkelt. Brunkrem i vasken ville jeg krevd rengjort umiddelbart. Fysj så heslig og uhygenisk. For meg handler det om å vise respekt på andre. Og jeg har sett meg grundig lei på ungdom og voksen som stør rot og drit rundt seg hvor de måtte være. Se på all søpla foreldre kan finne på å slenge fra seg på et arrangement for dere barn.

Glass på bordet, ville ikke brydd meg så mye om det bare forsvant etter hvert. Det har blitt brukt på bordet og hatt en funksjon der. En sekk i gangen har ingen annen funksjon enn snublestein.

Hvordan ungdommen har det på rommet, synes jeg er deres egen sak. Altså roting forbudt i fellesareal. Frihet i det private rom. Jeg ville følt meg lite respektert om noen dag etter dag strødde sekken i gangen og fylte vasken med sminke.

Din datter kan faktisk få slutt på mye av dette ved å innordne seg bedre.

Men det er en ting som er tabu for meg. Å påpeke rot eller annet misshag som det første man sier når man ser hverandre. Det er en uskikk verren enn det meste rot jeg kan tenke meg. Bordet fanger og man har satt standarden. Forferdelig misstemning. Vennlighet, høflighet og glede over å treffes skal alltid være det første. Hei, hvordan har du hatt det i dag...

Og da går det som regel ganske greit å etter en stund be barna rydde rotet sitt på en vennlig måte. Det er så utrolig feilslått å være konfliktsøkende når man ber noen gjøre noe, ikke minst når det gjelder barn og tenåringer. Man bør vise at du er viktigst og jeg liker deg, i stedet for at du er en torn i siden.

Man gleder seg jo ikke til at folk med kritikk, bebreidelse og skuffelse som førsteprioritet skal komme hjem. Og man får ikke det spor lyst til å gjøre noe av det de sier, selv om de egentlig har rett. Den første følelsen man gir noen, er den følelsen de kommer til å holde fast ved ganske lenge. Det hjelper så utrolig lite å være vennlig når man nettopp har skjeldt og smelt.

Jeg synes ikke din datter skal få avgjøre hvor hun skal bo. Og det er tøys og skulle flytte fordi hun ikke får strø ifra seg i gangen og kline til vasken på badet. Hun kunne hatt nøyaktig den samme konflikten gående om hun bodde sammen med begge sine foreldre.

Om du flytter ut må det være fordi du kjenner at du ikke lengre vil leve med denne mannen. Eller fordi hans holdning til din datter rett og slett er uholdbar.

Men jeg ville gjort det klinkende klart at det forsatt var rote- og griseforbud i fellesrom om jeg hadde flyttet ut. Hun vil ikke ha godt av å få flykte fra ansvaret for sitt eget rot. Da forteller du jo henne at det er OK å rote og grise til for andre. Problemet er ikke ordenskravene, i seg selv, men måten de formidles på.

mvh

[Gjest pocket72]

Dere har vel rett alle sammen. Samboeren i at man ikke skal rote og grise til på fellesrom. Du i at han må anvende mer vennlighet. Din datter i at hun føler seg som et hår i suppa for din samboer. (Om det er slik hun føler det.)

Jeg ville ikke så lett akseptert en sekk i gangen. Den får man ta på rommet. Kjempeenkelt. Brunkrem i vasken ville jeg krevd rengjort umiddelbart. Fysj så heslig og uhygenisk. For meg handler det om å vise respekt på andre. Og jeg har sett meg grundig lei på ungdom og voksen som stør rot og drit rundt seg hvor de måtte være. Se på all søpla foreldre kan finne på å slenge fra seg på et arrangement for dere barn.

Glass på bordet, ville ikke brydd meg så mye om det bare forsvant etter hvert. Det har blitt brukt på bordet og hatt en funksjon der. En sekk i gangen har ingen annen funksjon enn snublestein.

Hvordan ungdommen har det på rommet, synes jeg er deres egen sak. Altså roting forbudt i fellesareal. Frihet i det private rom. Jeg ville følt meg lite respektert om noen dag etter dag strødde sekken i gangen og fylte vasken med sminke.

Din datter kan faktisk få slutt på mye av dette ved å innordne seg bedre.

Men det er en ting som er tabu for meg. Å påpeke rot eller annet misshag som det første man sier når man ser hverandre. Det er en uskikk verren enn det meste rot jeg kan tenke meg. Bordet fanger og man har satt standarden. Forferdelig misstemning. Vennlighet, høflighet og glede over å treffes skal alltid være det første. Hei, hvordan har du hatt det i dag...

Og da går det som regel ganske greit å etter en stund be barna rydde rotet sitt på en vennlig måte. Det er så utrolig feilslått å være konfliktsøkende når man ber noen gjøre noe, ikke minst når det gjelder barn og tenåringer. Man bør vise at du er viktigst og jeg liker deg, i stedet for at du er en torn i siden.

Man gleder seg jo ikke til at folk med kritikk, bebreidelse og skuffelse som førsteprioritet skal komme hjem. Og man får ikke det spor lyst til å gjøre noe av det de sier, selv om de egentlig har rett. Den første følelsen man gir noen, er den følelsen de kommer til å holde fast ved ganske lenge. Det hjelper så utrolig lite å være vennlig når man nettopp har skjeldt og smelt.

Jeg synes ikke din datter skal få avgjøre hvor hun skal bo. Og det er tøys og skulle flytte fordi hun ikke får strø ifra seg i gangen og kline til vasken på badet. Hun kunne hatt nøyaktig den samme konflikten gående om hun bodde sammen med begge sine foreldre.

Om du flytter ut må det være fordi du kjenner at du ikke lengre vil leve med denne mannen. Eller fordi hans holdning til din datter rett og slett er uholdbar.

Men jeg ville gjort det klinkende klart at det forsatt var rote- og griseforbud i fellesrom om jeg hadde flyttet ut. Hun vil ikke ha godt av å få flykte fra ansvaret for sitt eget rot. Da forteller du jo henne at det er OK å rote og grise til for andre. Problemet er ikke ordenskravene, i seg selv, men måten de formidles på.

mvh

Heisann PieLill...jeg er enig i det du skriver, at ja ungene ikke har vondt av å bli satt krav til, men som du sier det er måten det gjøres på. Min samboer snakker alldrig til henne, utenom det er noe å påpeke/kjeft, og da er det ikke så rart at hun føler seg som det svartfåret i familien, utestengt, mislikt ect. Hvor er vennligheten, gleden og omsorgen...Dette har jeg sagt at han må forandre på, så vil hun sikkert også forandre seg etterhvert...Men han mener at hun må begynne først, og da er jeg igjen like langt..føler at uansett hvilken forslag jeg kommer med så blir det avvist,og det gjøre at jeg føler at flytting kanskje er det beste..eller at det må en tredje person inn inn å gi meg/han litt støtte....For jeg er heller ikke feilfri...

[Mandolaika]

Heisann PieLill...jeg er enig i det du skriver, at ja ungene ikke har vondt av å bli satt krav til, men som du sier det er måten det gjøres på. Min samboer snakker alldrig til henne, utenom det er noe å påpeke/kjeft, og da er det ikke så rart at hun føler seg som det svartfåret i familien, utestengt, mislikt ect. Hvor er vennligheten, gleden og omsorgen...Dette har jeg sagt at han må forandre på, så vil hun sikkert også forandre seg etterhvert...Men han mener at hun må begynne først, og da er jeg igjen like langt..føler at uansett hvilken forslag jeg kommer med så blir det avvist,og det gjøre at jeg føler at flytting kanskje er det beste..eller at det må en tredje person inn inn å gi meg/han litt støtte....For jeg er heller ikke feilfri...

Det er han som er den voksne og som har ansvaret for situasjonen, så han må faktisk begynne først!

[EnolaGay]

Det er han som er den voksne og som har ansvaret for situasjonen, så han må faktisk begynne først!

*Skriver under*

[PieLill]

Heisann PieLill...jeg er enig i det du skriver, at ja ungene ikke har vondt av å bli satt krav til, men som du sier det er måten det gjøres på. Min samboer snakker alldrig til henne, utenom det er noe å påpeke/kjeft, og da er det ikke så rart at hun føler seg som det svartfåret i familien, utestengt, mislikt ect. Hvor er vennligheten, gleden og omsorgen...Dette har jeg sagt at han må forandre på, så vil hun sikkert også forandre seg etterhvert...Men han mener at hun må begynne først, og da er jeg igjen like langt..føler at uansett hvilken forslag jeg kommer med så blir det avvist,og det gjøre at jeg føler at flytting kanskje er det beste..eller at det må en tredje person inn inn å gi meg/han litt støtte....For jeg er heller ikke feilfri...

Den voksne har alltid hovedansvaret for å bryte vonde sirkler. Det er han som er voksen i denne relasjonen.

Jeg ønsker deg alt mulig godt i prosessen med å rydde opp i dette. Jenta er i hvert fall heldig som har en reflektert og fornuftig mor som kan se ting fra mange synsvinkler og helt sikkert også lage vei i vellinga.

mvh

[Elis31]

Jeg synes også dere skal prøve familierådgivning først og fremst. Jeg er ganske sikker på at de kan hjelpe dere.

Man føler kritikken fra steforeldre ekstra, fordi man føler at de mangler den naturlige kjærligheten en selv har.

Jeg synes du og din mann skal bli enig om hva dere kan være enig om av standard. Så holder dere iallefall den standarden.

Jeg synes ikke du skal flytte fra din mann grunnet bagateller. Da må han være virkelig urimelig og du føler at forholdet er over. Det er ikke sikkert at din datter heller blir lykkelig på sikt over å være grunnen til et brudd.

Dersom din datter truer med å flytte på hybel, så må hun plutselig lage mat, vaske do og dusj. Og sikkert mye mer enn hun gjør i dag.

Av og til er nok løft metoden genial. Den sier at man skal se på hva som fungerer, istedenfor hele tiden å fokus på hva som ikke fungerer.

[Elis31]

Les svaret fra samlivsterapauten her.

http://www.doktoronline.no/qa/forum/18/qa3806983_barneoppdragelse.html