bitter

[Gjest nnnnnnnnnn]

Når går bitterheten over?

Er ennå rasende, bitter, lei meg , sint og sur over å bli forlatt,,vil pokker meg ikke være det, åhh, vondt ennå etter 1, 5-2 år.

Klarer ikke slippe tanker, ditt og datt, er dette vanlig ?

Er så lei det!

[Gjest Se fremover]

Aner ikke om det er vanlig, men du gjør deg selv vondt verre ved å være bitter. Det går ene og alene utover deg. De du er bitter og forb.... på, vet ikke at du bruker litt vel mye energi på å være bitter og forb... på akkurat de.

[PieLill]

At du er lei av bitterheten er begynnelsen på slutten. At du innser at du bestemmer over bitterheten og ikke omvendt, er neste skritt.

Å kvitte seg med bitterhet handler ofte om mange små og store daglige valg. Bitre følelser begynner med bitre tanker. Forandrer du tankene, følger følelsene etter med tiden.

Når du tar deg selv i å tenke og føle på denne destruktive måten, minner du først deg selv på hvorfor den er dumt, kontraproduktivt og skadelig å holde på slik. Så velger du andre ting å tenke på.

Begynn med å akseptere det som har skjedd. Ikke fordi det var riktig. Men fordi livet byr på både urettferdighet, svik og smerte. Denne gangen var du blant de uheldige.

En annen grunn til å akseptere det som har skjedd er at du ikke kan forandre forandre en innmari skitt ved å kjempe imot.

Med akseptere mener jeg ikke å akseptere som noe riktig eller uvesentlig. Men å anerkjenne at de faktiske hendelsene har funnet sted og slik kommer det til å være. Du må forholde deg til konsekvensene, rettferdig eller ikke.

I bitterhet ligger ofte et forsmådd krav om unnskyldning, oppreisning og erstatning. En eller annen variant av forestillingen om at hvis man slipper bitterheten blir det helt greit å gjøre den uretten som er begått. At sinne, bitterhet og hevn er siste halmstrå av håp om rettferdighet.

Få ting kan være lengre fra sannheten. Blir man dyttet ned i gjørma kan man komme seg opp og få vasket seg og få på seg rent så fort man bare kan. Eller man kan nekte å reise seg fordi den som dyttet en ned burde ta ansvaret for disse tingene.

Bitterhet er en fullstendig feilslått strategi for å gjenopprette rettferdighet og verdighet.

Jeg skriver ikke dette for å rakke ned på deg. Men det blir lettere å kvitte seg med den slitsomme bitterheten, om du kan avsløre det irasjonelle og kontraproduktive ved turene du sender tankene og følelsene dine på.

Og husk at når du hisser deg opp, fylles av sinne og vonde tanker og følelser. Når du pumper endeløse mengder med stresshormoner rundt i kroppen, så har den du er forbitret på det alldeles utmerket og bryr seg katta...

Bitterhet hverken kommer eller forsvinner av seg selv. Den vokser med forbitrede tanker og mye oppmerksomhet. Den sultes ut ved å bli valgt bort gang på gang.

mvh

[Rosavina]

Jeg føler selv at nye minner gjør gamle minner mer diffuse..gode følelser gjør at vonde følelser kommer mer på avstand..

Så jeg gjør ting jeg liker...ser film, går i bokhandelen, reiser til steder jeg ønsker å se, inviterer venner på middag, kjøper meg et ekslusivt pudder, maler et rom...

Og når de vonde tankene kommer, lar jeg det skje...men slutter aldri å gi meg selv nye opplevelser.

Det tar tid, det går opp og det går ned...men bitterheten fader ut med tiden...

[Gjest ...også bitter...]

At du er lei av bitterheten er begynnelsen på slutten. At du innser at du bestemmer over bitterheten og ikke omvendt, er neste skritt.

Å kvitte seg med bitterhet handler ofte om mange små og store daglige valg. Bitre følelser begynner med bitre tanker. Forandrer du tankene, følger følelsene etter med tiden.

Når du tar deg selv i å tenke og føle på denne destruktive måten, minner du først deg selv på hvorfor den er dumt, kontraproduktivt og skadelig å holde på slik. Så velger du andre ting å tenke på.

Begynn med å akseptere det som har skjedd. Ikke fordi det var riktig. Men fordi livet byr på både urettferdighet, svik og smerte. Denne gangen var du blant de uheldige.

En annen grunn til å akseptere det som har skjedd er at du ikke kan forandre forandre en innmari skitt ved å kjempe imot.

Med akseptere mener jeg ikke å akseptere som noe riktig eller uvesentlig. Men å anerkjenne at de faktiske hendelsene har funnet sted og slik kommer det til å være. Du må forholde deg til konsekvensene, rettferdig eller ikke.

I bitterhet ligger ofte et forsmådd krav om unnskyldning, oppreisning og erstatning. En eller annen variant av forestillingen om at hvis man slipper bitterheten blir det helt greit å gjøre den uretten som er begått. At sinne, bitterhet og hevn er siste halmstrå av håp om rettferdighet.

Få ting kan være lengre fra sannheten. Blir man dyttet ned i gjørma kan man komme seg opp og få vasket seg og få på seg rent så fort man bare kan. Eller man kan nekte å reise seg fordi den som dyttet en ned burde ta ansvaret for disse tingene.

Bitterhet er en fullstendig feilslått strategi for å gjenopprette rettferdighet og verdighet.

Jeg skriver ikke dette for å rakke ned på deg. Men det blir lettere å kvitte seg med den slitsomme bitterheten, om du kan avsløre det irasjonelle og kontraproduktive ved turene du sender tankene og følelsene dine på.

Og husk at når du hisser deg opp, fylles av sinne og vonde tanker og følelser. Når du pumper endeløse mengder med stresshormoner rundt i kroppen, så har den du er forbitret på det alldeles utmerket og bryr seg katta...

Bitterhet hverken kommer eller forsvinner av seg selv. Den vokser med forbitrede tanker og mye oppmerksomhet. Den sultes ut ved å bli valgt bort gang på gang.

mvh

Dette var et klokt svar som ga i hvert fall meg noe å tenke på...

[Flimmer1365381250]

Dette var et klokt svar som ga i hvert fall meg noe å tenke på...

Meg også.... Flott innlegg...

[Gjest Elextra]

At du er lei av bitterheten er begynnelsen på slutten. At du innser at du bestemmer over bitterheten og ikke omvendt, er neste skritt.

Å kvitte seg med bitterhet handler ofte om mange små og store daglige valg. Bitre følelser begynner med bitre tanker. Forandrer du tankene, følger følelsene etter med tiden.

Når du tar deg selv i å tenke og føle på denne destruktive måten, minner du først deg selv på hvorfor den er dumt, kontraproduktivt og skadelig å holde på slik. Så velger du andre ting å tenke på.

Begynn med å akseptere det som har skjedd. Ikke fordi det var riktig. Men fordi livet byr på både urettferdighet, svik og smerte. Denne gangen var du blant de uheldige.

En annen grunn til å akseptere det som har skjedd er at du ikke kan forandre forandre en innmari skitt ved å kjempe imot.

Med akseptere mener jeg ikke å akseptere som noe riktig eller uvesentlig. Men å anerkjenne at de faktiske hendelsene har funnet sted og slik kommer det til å være. Du må forholde deg til konsekvensene, rettferdig eller ikke.

I bitterhet ligger ofte et forsmådd krav om unnskyldning, oppreisning og erstatning. En eller annen variant av forestillingen om at hvis man slipper bitterheten blir det helt greit å gjøre den uretten som er begått. At sinne, bitterhet og hevn er siste halmstrå av håp om rettferdighet.

Få ting kan være lengre fra sannheten. Blir man dyttet ned i gjørma kan man komme seg opp og få vasket seg og få på seg rent så fort man bare kan. Eller man kan nekte å reise seg fordi den som dyttet en ned burde ta ansvaret for disse tingene.

Bitterhet er en fullstendig feilslått strategi for å gjenopprette rettferdighet og verdighet.

Jeg skriver ikke dette for å rakke ned på deg. Men det blir lettere å kvitte seg med den slitsomme bitterheten, om du kan avsløre det irasjonelle og kontraproduktive ved turene du sender tankene og følelsene dine på.

Og husk at når du hisser deg opp, fylles av sinne og vonde tanker og følelser. Når du pumper endeløse mengder med stresshormoner rundt i kroppen, så har den du er forbitret på det alldeles utmerket og bryr seg katta...

Bitterhet hverken kommer eller forsvinner av seg selv. Den vokser med forbitrede tanker og mye oppmerksomhet. Den sultes ut ved å bli valgt bort gang på gang.

mvh

Kloke ord, PileLill.

[Tonette]

Jeg har kvittet meg med bitterhet ved å tenke at det er en mening i det som har skjedd. At det var til det beste når alt kommer til alt, selv om man ikke ser det når man er midt oppi det.

Du har bedre i vente :-)

[Mandolaika]

At du er lei av bitterheten er begynnelsen på slutten. At du innser at du bestemmer over bitterheten og ikke omvendt, er neste skritt.

Å kvitte seg med bitterhet handler ofte om mange små og store daglige valg. Bitre følelser begynner med bitre tanker. Forandrer du tankene, følger følelsene etter med tiden.

Når du tar deg selv i å tenke og føle på denne destruktive måten, minner du først deg selv på hvorfor den er dumt, kontraproduktivt og skadelig å holde på slik. Så velger du andre ting å tenke på.

Begynn med å akseptere det som har skjedd. Ikke fordi det var riktig. Men fordi livet byr på både urettferdighet, svik og smerte. Denne gangen var du blant de uheldige.

En annen grunn til å akseptere det som har skjedd er at du ikke kan forandre forandre en innmari skitt ved å kjempe imot.

Med akseptere mener jeg ikke å akseptere som noe riktig eller uvesentlig. Men å anerkjenne at de faktiske hendelsene har funnet sted og slik kommer det til å være. Du må forholde deg til konsekvensene, rettferdig eller ikke.

I bitterhet ligger ofte et forsmådd krav om unnskyldning, oppreisning og erstatning. En eller annen variant av forestillingen om at hvis man slipper bitterheten blir det helt greit å gjøre den uretten som er begått. At sinne, bitterhet og hevn er siste halmstrå av håp om rettferdighet.

Få ting kan være lengre fra sannheten. Blir man dyttet ned i gjørma kan man komme seg opp og få vasket seg og få på seg rent så fort man bare kan. Eller man kan nekte å reise seg fordi den som dyttet en ned burde ta ansvaret for disse tingene.

Bitterhet er en fullstendig feilslått strategi for å gjenopprette rettferdighet og verdighet.

Jeg skriver ikke dette for å rakke ned på deg. Men det blir lettere å kvitte seg med den slitsomme bitterheten, om du kan avsløre det irasjonelle og kontraproduktive ved turene du sender tankene og følelsene dine på.

Og husk at når du hisser deg opp, fylles av sinne og vonde tanker og følelser. Når du pumper endeløse mengder med stresshormoner rundt i kroppen, så har den du er forbitret på det alldeles utmerket og bryr seg katta...

Bitterhet hverken kommer eller forsvinner av seg selv. Den vokser med forbitrede tanker og mye oppmerksomhet. Den sultes ut ved å bli valgt bort gang på gang.

mvh

Flott innlegg!