Gå til innhold

Å ikke gi barnet det ” alle andre” har


Gjest kaliumsorbat

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • Svar 61
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • hidi, the scorpion

    11

  • laban

    8

  • PieLill

    6

  • Katt-ja

    4

hidi, the scorpion

Det lyder veldig kjent. Hos oss er det 8 år mellom dem, så verden ER faktisk litt forandret.

Noe av det verste er at BCG-vaksinen er fjernet...

''Noe av det verste er at BCG-vaksinen er fjernet...''

Når skjedde det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er en balansegang. Vi prøver å få ungene til å skjønne at vi trenger ikke å ha det "alle" andre har, for vi er oss selv selvom vi ikke har merkeklær. Vi kjøper såpass at ungene ikke faller utenfor sosialt, men det er mer fordi vi vil det selv enn fordi vi absolutt vil følge strømmen. Vi har pc'er og Wii og PS3 fordi vi synes det er gøy å spille. Ungene har ikke begynt å mase om dyre klær, kanskje de er for små?

Ungene har klær fra Lindex og Cubus, der er det alltid salg. Vi kjøper heller dyrere skiklær (kjører aktivt alpint), skiutstyr, spesialsko til tennis og fotball. Kommer vi over merkeklær som Adidas på salg kjøper vi det.

Guttungen fikk mobil til jul da han var 9,5. Jentungen får nok når hun fyller 9 - for hun har bursdag i januar og da er det upraktisk å vente til i juni bare for at det skal bli 100% likt.

Jeg husker godt hvordan det var å vokse opp med billigklær fra Ellos, kopi av de kule støvlettene, "nesten men ikke helt riktig" jakke etc. Det var ikke spesielt morro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Noe av det verste er at BCG-vaksinen er fjernet...''

Når skjedde det?

BCG er tatt ut av barnevaksineprogrammet fra og med dette skoleåret, 09 / 10.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hidi, the scorpion

BCG er tatt ut av barnevaksineprogrammet fra og med dette skoleåret, 09 / 10.

Ok, for jeg var sikker på at alle mine hadde fått den;) Hvorfor ble den tatt bort, vet du det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nå er ikke jeg så veldig flink til å få med meg trender, moter og hva alle andre får/har, og jeg er dårlig til å oppfatte press fra andre. Allikevel hører jeg jo ungene som snakker om at alle andre har, men når jeg spør etter navn på disse "alle andre" blir det sjelden særlig mange.

Nok om det.

Vi har ikke satt så mange absolutte aldersgrenser eller absolutte ja/nei-grenser. Vi har TV, men er tydelige på at det ikke skal stå på hele tiden. Vi har Wii som spillkonsoll, mest fordi vi voksne også liker å spille. Mobiltelefon har vi tenkt at må komme når ungene har bruk for det, altså når de begynner å bevege seg over større områder og får mer frihet. Den tiden er på vei til å komme nå, ungene er 8 og 9 og får sannsynligvis mobil i løpet av våren.

På klesfronten er vi så heldige at vi arver mye av kule slektninger og eldre venner, og foreløpig er dette helt toppers. Hjemmesydd er komplett uaktuelt, siden min mann og jeg er begrenset til å sy i knapper og lappe utedresser med gaffatape. He-he.

Jeg antar at det er klær og "stæsj" som vil bli det store diskusjonstemaet i ungdomsårene, og jeg vil tro at de må spare bursdag- og julepenger for å kjøpe det vi anser som for dyrt eller for meningsløst. Er enige med de som sier at det er bedre å kjøpe 2 dyre bukser som blir brukt enn 5 som blir liggende i skapet, men det må også være innenfor rimelighetens grenser. Vår totaløkonomi vil være begrensningen.

Å kjøpe ting til ungene for at de skal få venner - vel... Hvis man ikke blir likt for den man er, så vil vel ikke de tingene ha så stor betydning på sikt? Å kjøpe venner tror jeg i grunnen bare skaper problemer, jeg ville nok heller jobbet for å få ungene inn i miljøer hvor de treffer noen de kan være ekte venner med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tatjana

Nå er ikke jeg så veldig flink til å få med meg trender, moter og hva alle andre får/har, og jeg er dårlig til å oppfatte press fra andre. Allikevel hører jeg jo ungene som snakker om at alle andre har, men når jeg spør etter navn på disse "alle andre" blir det sjelden særlig mange.

Nok om det.

Vi har ikke satt så mange absolutte aldersgrenser eller absolutte ja/nei-grenser. Vi har TV, men er tydelige på at det ikke skal stå på hele tiden. Vi har Wii som spillkonsoll, mest fordi vi voksne også liker å spille. Mobiltelefon har vi tenkt at må komme når ungene har bruk for det, altså når de begynner å bevege seg over større områder og får mer frihet. Den tiden er på vei til å komme nå, ungene er 8 og 9 og får sannsynligvis mobil i løpet av våren.

På klesfronten er vi så heldige at vi arver mye av kule slektninger og eldre venner, og foreløpig er dette helt toppers. Hjemmesydd er komplett uaktuelt, siden min mann og jeg er begrenset til å sy i knapper og lappe utedresser med gaffatape. He-he.

Jeg antar at det er klær og "stæsj" som vil bli det store diskusjonstemaet i ungdomsårene, og jeg vil tro at de må spare bursdag- og julepenger for å kjøpe det vi anser som for dyrt eller for meningsløst. Er enige med de som sier at det er bedre å kjøpe 2 dyre bukser som blir brukt enn 5 som blir liggende i skapet, men det må også være innenfor rimelighetens grenser. Vår totaløkonomi vil være begrensningen.

Å kjøpe ting til ungene for at de skal få venner - vel... Hvis man ikke blir likt for den man er, så vil vel ikke de tingene ha så stor betydning på sikt? Å kjøpe venner tror jeg i grunnen bare skaper problemer, jeg ville nok heller jobbet for å få ungene inn i miljøer hvor de treffer noen de kan være ekte venner med.

Dette var et godt og balansert svar, og jeg sier meg helt enig!

:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette var et godt og balansert svar, og jeg sier meg helt enig!

:-)

Takk og takk - det hender seg jo at jeg er i vater. He-he. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest kaliumsorbat

Nå er ikke jeg så veldig flink til å få med meg trender, moter og hva alle andre får/har, og jeg er dårlig til å oppfatte press fra andre. Allikevel hører jeg jo ungene som snakker om at alle andre har, men når jeg spør etter navn på disse "alle andre" blir det sjelden særlig mange.

Nok om det.

Vi har ikke satt så mange absolutte aldersgrenser eller absolutte ja/nei-grenser. Vi har TV, men er tydelige på at det ikke skal stå på hele tiden. Vi har Wii som spillkonsoll, mest fordi vi voksne også liker å spille. Mobiltelefon har vi tenkt at må komme når ungene har bruk for det, altså når de begynner å bevege seg over større områder og får mer frihet. Den tiden er på vei til å komme nå, ungene er 8 og 9 og får sannsynligvis mobil i løpet av våren.

På klesfronten er vi så heldige at vi arver mye av kule slektninger og eldre venner, og foreløpig er dette helt toppers. Hjemmesydd er komplett uaktuelt, siden min mann og jeg er begrenset til å sy i knapper og lappe utedresser med gaffatape. He-he.

Jeg antar at det er klær og "stæsj" som vil bli det store diskusjonstemaet i ungdomsårene, og jeg vil tro at de må spare bursdag- og julepenger for å kjøpe det vi anser som for dyrt eller for meningsløst. Er enige med de som sier at det er bedre å kjøpe 2 dyre bukser som blir brukt enn 5 som blir liggende i skapet, men det må også være innenfor rimelighetens grenser. Vår totaløkonomi vil være begrensningen.

Å kjøpe ting til ungene for at de skal få venner - vel... Hvis man ikke blir likt for den man er, så vil vel ikke de tingene ha så stor betydning på sikt? Å kjøpe venner tror jeg i grunnen bare skaper problemer, jeg ville nok heller jobbet for å få ungene inn i miljøer hvor de treffer noen de kan være ekte venner med.

''Å kjøpe ting til ungene for at de skal få venner - vel... Hvis man ikke blir likt for den man er, så vil vel ikke de tingene ha så stor betydning på sikt? Å kjøpe venner tror jeg i grunnen bare skaper problemer, jeg ville nok heller jobbet for å få ungene inn i miljøer hvor de treffer noen de kan være ekte venner med.''

Men treffer vi bare venner fordi de er som de er, eller lar vi oss også påvirke av "tilbehøret" som følger med? Når jeg var sammen med venner på fritiden hjemme så var det like gjerne hjemmet i seg selv om bestemte hvor jeg ville være enn akkurat den vennen. en venn hadde mange videofilmer, og foreldrene bød oss alltid på frukt. Det bidro til at jeg assosierte henne og hjemmet med noe positivt.

I en grad så spiller det også en rolle i dag, med hensyn til hvem jeg henger sammen med. Jeg liker meg bedre sammen med en venninne som har en stor leilighet hvor det er plass til å puste, enn hos en annen som bor på 10 kvadrat. Så noe har det å si.

Men når du sier at du synes det blir feil å "kjøpe" venner, synes du det da er bedre om sønnen din blir helt alene? at han ikke har noen venner og er ensom? Og når er man "kjøpt" som venn, og når er man det ikke. jeg synes ikke det alltid er så klare grenser her. Hvis min sønn ble sosialt inkludert av guttene i klassen fordi han hadde kule dataspill så hadde jeg syntes at det var tusen ganger bedre enn at han gikk helt alene uten venner. Og venner som i utgangspunktet er "kjøpt" kan jo utvikle seg til å bli likeverdige venner, det vet man aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gjelder det å huske hva som er målet, og ikke stå steilt på midlene. Man må legge de små prinsippene til side for å fremme de store, viktige og grunnleggende.

Det er få ting unger kan bli så hekta på på kort og lang sikt som det de absolutt ikke får.

Om barn aldri får se TV fordi de skal være ute å leke, kan de ende opp med å hate uteleken fordi det er den som står mellom dem og TV-en. Lek de ville kost seg med om den ikke hadde vært befengt med så mange bud og forbud.

Hvor stor kan en liten sak bli ved forbud?

Forbud må begrunnes. Jo flere forbud, jo tynnere forklaringer - og jo mindre respekt vil barna få for våre regler og synspunkter.

De som f.eks. nekter barna mobil lengst, vil fort vekk ende opp med barn som blåser en lang marsj i deres anvisninger om fornuftig mobilbruk. Foreldrene har jo vist seg å være mobilparanoide, så hvorfor høre på dem? Sikkert bare enda mer hysteri...

Selv kommer jeg ikke på en eneste fornuftig grunn til å ha en bastant aldersgrense på egen mobil. Hva er det som gjør det så ugreit når man er ni, men ok et år senere?

Om det aldri spiller noen rolle å få i hvert fall en del av hva andre har, kan ungene senere bli besatte på tanken av å ha hva alle andre har.

Jeg synes moren du forteller om som kjøpte dataspill, var fornuftig.

Fra mitt ståsted er det både uklokt, kontraproduktivt, kortsiktig og urettferdig og nærmest fullstendig overkjøre barnas ønsker og verdier.

For oss er det noen ting barna ikke får samme hva.

Andre ting ungene vet ungene vi ikke liker, men vi velger å la dem få ha/gjøre - uten bebreidelse - fordi vi ikke akter å forby alt vi ikke liker.

Så er det ting som er OK i visse doser.

Det er ting vi introduserer barna til nesten før de spør etter det, fordi vi ønsker å ha kontroll på hvordan de presenteres.

Og sist, men ikke minst. Ungene må få anledning til å gjøre feil, også økonomiske. - Også de feilene vi som foreldre forutser.

mvh

Tiltredes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

candyqueen_83

Men det er jo ikke sant. I Oslo indre Øst har nesten alle østafrikanere tub og alle mine unger har blitt testet positivt før BSG-vaksinen

Ja, det er MANGE som har tub i Norge. Afrikanere, og mange fra asiatiske land. Og også nordmenn da. (Etniske, for ikke å starte diskusjonen igjen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...