menopause igjen

[ikke noen]

Du ga meg et fint svar i juli om hvordan jeg skulle forholde meg ift de plager overgangsalderen medfører for meg, og det takker jeg for.

Det viste seg at min nye fastlege hadde dratt på ferie, og dre var ingen vikar for ham. Så - via legevakten fikk jeg oppgitt en annen. Han var ikke spesielt interessert i å hjelpe i og med at han definerte seg som vikar. Da jeg sa det du hadde foreslått om Catapressan, svarte han ikke, og jeg måtte tilslutt spørre om han hørte etter. Etter en lang stund (mens han leste i en bok) fant han ut at dette var "bare nerver";, og det ble sikkert bedre av at jeg fikk Vallergan. Jeg hadde allerede da sagt at jeg bruker både Vival og Imovane. Svaret hans på det var at da skjønte jeg sikkert at han ikke ville skrive ut flere b-preparater. Catapressan mente han var uinteressant da jeg allerede sto på Tenormin.

Jeg fikk han tilslutt til å henvise meg til gynekolog, og får time der i slutten av måneden. Resepten på Vallergan hev jeg.

Symptomene er blitt verre; jeg er tilsammen gått opp 17 kg siden før sommeren. Situasjonen min er verre enn noengan, og jeg tror ikke jeg har overskudd til å klare enda en måned med dette. Det er jo lite trolig at gynekologen finner en vidunderkur i løpet av første timen, og det innebærer at det går enda mer enn en måned før jeg kan håpe på symptomlette. Slik det er nå, begynner det å nærme seg stygt det invalidiserende: Jeg er konstant stuptrøtt av søvnmangel, ukonsentrert i arbeidet mitt. Jeg må stadig ta pauser for å komme gjennom hetetoktene og svettingen på dagtid. Såvidt jeg kan regne nå, kommer dette 10 15 ganger i døgnet, nærmest som anfall, og varer 10 - 30 minutter.

Kjære dr. Moen: Dette klarer jeg ikke stort lenger. Jeg var overhodet ikke forberedt på at noe slikt som dette kunne skje med en kvinnekropp. OG - jeg var ikke klar over at dette var så inn i hampen dyrt. Hvorfor er alle tingene som foreslås - vanndrivende midler, Capressan, Livial i dobbel dose - på hvit resept?

Satt på spissen: Jeg tror ikke jeg har råd til å være kvinne lenger! Og jeg føler etterhvert at det jeg opplever sees på som uinteressant og trivielt for medisinerstanden - "bare nerver".Da er det jo ikke noe å bry seg med, da...

Kan du gi meg noen råd så jeg kommer gjennom dette?

Vennlig og takknemlig hilsen

[Mette Moen, Gynekolog]

Hvorfor prøver du ikke østrogen (Trisekvens evt i dobbel styrke, Estacomb plaster osv) ? Det er det mest effektive Jeg husker ikke dine tidligere erfaringer.

Er du sikker på at du ikke har unormalt stoffskifte?