verste alder for barn og skillsmisse

[Gjest nop]

Er det noen alder som er sett på som verre eller bedre enn andre for barn som opplever skillsmisse?

Vi har barn på 2,4,6, og lurer på hvordan barn i den alderen takler dette?

Barna er vant til at vi er hjemme på "skift" pga jobb, og vi foreldre kommer til å bo i nærheten av hverandre. Mor kommer til å ha den daglige omsorgen og far skal ha en utvidet samværsrett. Finnes det noen god literatur som er å anbefale for å få vite mer om dette?

[Gjest Daisy]

Jeg tror ikke alderen på barna har så mye å si. Hvis dere ikke er lykkelige sammen, merker barna det fort. Og da kan det ofte være verre at foreldrene er sammen. Mine foreldre skilte seg da jeg var 17. Men i to tre år før det merket jeg at det var noe, og det var IKKE GØY. Det var en lettelse da de flyttet fra hverandre og begge ble gladere og hyggeligere.

[Gjest råmio]

Alderen 10-15 er den verste.

[favn]

Et vagt tips kan være at det kanskje kan være vanskelig for en 2-åring som ennå ikke har skikkelig språk. De større barna kan tross alt uttrykke bedre hva de føler, mener og vil. Ellers sliter jo 6-åringene uansett hva som skjer i livet...

Så tett som dere har barna vil en skilsmisse uansett kollidere med 'sårbar' alder.

Barn er forskjellige, har ulikt temperament og evne til å takle kriser dels uavhengig av alder.

Til syvende og sist er det likevel deres håndtering av skilsmissen som er avgjørende, ikke hvor gamle barna er.

[Gjest råmio]

Et vagt tips kan være at det kanskje kan være vanskelig for en 2-åring som ennå ikke har skikkelig språk. De større barna kan tross alt uttrykke bedre hva de føler, mener og vil. Ellers sliter jo 6-åringene uansett hva som skjer i livet...

Så tett som dere har barna vil en skilsmisse uansett kollidere med 'sårbar' alder.

Barn er forskjellige, har ulikt temperament og evne til å takle kriser dels uavhengig av alder.

Til syvende og sist er det likevel deres håndtering av skilsmissen som er avgjørende, ikke hvor gamle barna er.

Du legger ut ser jeg....

Jeg regner meg som ekspert(?), og det er ingen tvil om at den mest sårbare alderen, er ca 11-12 år. Småbarn gjør ikke så mye ut av dette.

Men generelt så tar barn mye mindre _skade_ av skilsmisser enn det folk tror. Folk bruker bare argumentet for å slippe å ta nødvendige og riktig avgjørelser.

[favn]

Du legger ut ser jeg....

Jeg regner meg som ekspert(?), og det er ingen tvil om at den mest sårbare alderen, er ca 11-12 år. Småbarn gjør ikke så mye ut av dette.

Men generelt så tar barn mye mindre _skade_ av skilsmisser enn det folk tror. Folk bruker bare argumentet for å slippe å ta nødvendige og riktig avgjørelser.

Hva betyr bemerkningen:

'Du legger ut ser jeg....'??

Og hvorfor tror du at du er eksperten og at andre tar feil?

[favn]

Alderen 10-15 er den verste.

Og det vet du fordi du har skilt deg hvert år siden barna dine ble født??

[Gjest (Anonymous)]

Du legger ut ser jeg....

Jeg regner meg som ekspert(?), og det er ingen tvil om at den mest sårbare alderen, er ca 11-12 år. Småbarn gjør ikke så mye ut av dette.

Men generelt så tar barn mye mindre _skade_ av skilsmisser enn det folk tror. Folk bruker bare argumentet for å slippe å ta nødvendige og riktig avgjørelser.

Så mye for den "ekspertuttalelsen".

Som "ekspert" har du enten opplevd skilsmisse mellom foreldre, eller du er far/mor selv.

Uansett så er din opplevelse subjektiv og derfor ikke anvendelig, uansett ikke til annet enn som et eksempel.

Dorff som

[Gjest ganske anonym]

Du legger ut ser jeg....

Jeg regner meg som ekspert(?), og det er ingen tvil om at den mest sårbare alderen, er ca 11-12 år. Småbarn gjør ikke så mye ut av dette.

Men generelt så tar barn mye mindre _skade_ av skilsmisser enn det folk tror. Folk bruker bare argumentet for å slippe å ta nødvendige og riktig avgjørelser.

Jeg ble skilsmissebarn da jeg nettop var fyllt 11 år. Min søster var 5 år og min bror 2.

Den som har slitt aller mest med dette er min bror. Er det ikke slik at barn som flytter fra foreldre av samme kjønn som seg selv tar det hardest? (altså en gutt som blir med mamma eller en jente som blir med pappa)

Min søster som da var 5 år hadde det også veldig vanskelig i noen år.

Jeg var som sagt 11 og var stor nok til å forstå litt. Jeg tok det veldig fint faktisk, i og med at jeg var gammel nok til å skjønne en del av det foreldrene mine forklarte meg.

Ellers tror jeg kanskje det går mye på mennesketyper også, ikke bare på alder.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er ingen alder som er spesielt egnet for separsjon og skilsmisse, eller spesielt uegnet.

Det aller viktigste for barna er at dere foreldre er enige om barna deres, og ikke krangler om hvor og når de skal være sammen med mamma og pappa.

Slik du skriver høres det ut til at dere to foreldre kommer godt ut av det med hverandre i foreldresamarbeidet.

Fortsett med å være enige, og bruk tid på å bli det om nødvendig - og lykke til!

[Huldretuss]

Jeg tror ikke alderen på barna har så mye å si. Hvis dere ikke er lykkelige sammen, merker barna det fort. Og da kan det ofte være verre at foreldrene er sammen. Mine foreldre skilte seg da jeg var 17. Men i to tre år før det merket jeg at det var noe, og det var IKKE GØY. Det var en lettelse da de flyttet fra hverandre og begge ble gladere og hyggeligere.

Dette er det dummeste jeg har lest her. "Så mye for den", "og du er ekspert ser jeg." Hva er dette slags svar da?

Det er vondt med en skillsmisse, uansett alder? Jeg var selv 21 år, med ett barn og tok det som ett dødsfall da mine foreldre gikk fra hverandre etter 27 år! Skilte med selv første gang, når min datter var 2 år-noe hun tok veldig bra. Nå over 17 år senere er jeg midt i en skillsmisse igjen, barn nr.2 er denne gangen 5 år, og det er fryktelig vondt- MEN man tilpasser seg, og barn har en enorm tilpassningsevne. Når mor & far ikke har det bra, synes det på ungene, og da er kan skje alikevel denne sorgen bedre/lettere å komme igjennom, enn å vokse opp i konflikter daglig. Det finnes ingen eksperter på dette, og man må vel bare gjøre sitt beste i en slik situasjon? Tenårene er sikkert noe tøffere, men heller ikke her kan man påstå at det nødvendighvis er den verste alderen. Mange ganger er kanskje skillsmisse en lettelse for barna også, dersom forholdene har vært meget ille?

Det verste er uannsett dersom mor & far "knever" om barna, slenger dritt og trekker dem inn i konflikten, og dette ser jeg nå... og jeg tror at akkurat dette er mye mer avgjørende for hvordan barna takler det, enn alderen-

eller?

Lykke til- gjør ditt beste, så kan ingen forlange mer!

[Gjest Daisy]

Dette er det dummeste jeg har lest her. "Så mye for den", "og du er ekspert ser jeg." Hva er dette slags svar da?

Det er vondt med en skillsmisse, uansett alder? Jeg var selv 21 år, med ett barn og tok det som ett dødsfall da mine foreldre gikk fra hverandre etter 27 år! Skilte med selv første gang, når min datter var 2 år-noe hun tok veldig bra. Nå over 17 år senere er jeg midt i en skillsmisse igjen, barn nr.2 er denne gangen 5 år, og det er fryktelig vondt- MEN man tilpasser seg, og barn har en enorm tilpassningsevne. Når mor & far ikke har det bra, synes det på ungene, og da er kan skje alikevel denne sorgen bedre/lettere å komme igjennom, enn å vokse opp i konflikter daglig. Det finnes ingen eksperter på dette, og man må vel bare gjøre sitt beste i en slik situasjon? Tenårene er sikkert noe tøffere, men heller ikke her kan man påstå at det nødvendighvis er den verste alderen. Mange ganger er kanskje skillsmisse en lettelse for barna også, dersom forholdene har vært meget ille?

Det verste er uannsett dersom mor & far "knever" om barna, slenger dritt og trekker dem inn i konflikten, og dette ser jeg nå... og jeg tror at akkurat dette er mye mer avgjørende for hvordan barna takler det, enn alderen-

eller?

Lykke til- gjør ditt beste, så kan ingen forlange mer!

Jeg skrev bare hva jeg mente, og hva min erfaring er...