Reaktiv tilknytningsforstyrrelse??

[Gjest Fortvilt mamma til to flotte barn!]

Jeg har et adoptivbarn og et egetfødt barn. Adoptivbarnet er yngst. Jeg har også et "bonusbarn" fordi jeg har ny kjæreste. Er skilt fra mine barns far.

Jeg vet jo at skillsmisser for barn, generelt sett, er ugunstig. Jeg vet også at adoptivbarn har hatt adskillelser før, og får nye når foreldrene skilles. I mitt tilfelle var ikke en skillsmisse til å unngå.

Adoptivbarnet mitt er frisk og "glad". Full av humor, flink i rollelek med andre og alene. Det ser ut for å ha en "normal" utvikling. Barnet er under skolealder

Det hender seg jo at jeg som mor må si "nei" eller bli "sint", fordi barnet ikke hører etter, som for eksempel når vi er på sykkeltur. Da kan barnet sette avgårde på sykkelen, uten å høre etter hva jeg sier eller hvor vi skal. Sier jeg at sykkelen skal trilles over veien, kan det godt være at barnet sykler i stor fart over veien, til tross for at jeg har presisert at man går over.

Barnet mitt (adoptivbarnet) kan virke uanfektet da, men kan plutselig, senere på dagen eller dagen etter, bli sint, aggressiv, lei seg etc.

I den forbindelse sier det ofte at; "Du er slem mot meg, mamma. Du kjefter bare på meg du! Du er ikke glad i meg! Jeg vil ikke bo hos deg for du er bare slem!"

Dette kan i perioder komme hver dag. Barnet kan dra meg så langt, at jeg nesten blir desperat etter å få det til å forstå at jeg elsker h*n like mye som dens søsken, men det fortsetter å dra strikken og poengtere at jeg ikke er glad i det.

Jeg har snakket med samboeren min. Han hører jo også hva som foregår, men har aldri opplevd at jeg kun er sint på det ene barnet. Vi har tilsammen tre, som vi må irettesette der det trengs.

Er dette Reaktiv tilknytningsforstyrrelse? Mitt egetfødte barn har aldri sagt eller gjort dette..

[Gjest har også både adoptiv og egenfødt]

Ditt egenfødte barn er kanskje noen år eldre? Stol på at dette er en reaksjon fra skilsmissen og på ny partner og alt annet som er anderledes blitt. Garantert!

Det finnes mange barn som reagerer med noe på skilsmisse. Både egenfødte og adoptivbarn. Jeg vet om tenåringer som blir ekstra sinte og irriterte som følge av adskillelse mellom foreldrene. Men tross alt er større barn motakelige for gode grunner man forteller dem når foreldre går fra hverandre. Det er ikke små barn. De skjønner ikke at pappa og mamma ikke er glad i hverandre lenger. De vil ha det som det var og basta bom!!

Tilknytningsforstyrrelse er noe helt annet. Les bøker om emnet så vil du se forskjellen.

Jeg antar at barna dine har normal omgang med far? Hvis ikke dette blir tatt vare på så er det enda mer viktig for barn å påpeke at dette blir feil. Og du er feilen .

Det hele vil gå over, men ta tiden til hjelp og vær tålmodig.

[Gjest Jeg er også adoptert]

Ditt egenfødte barn er kanskje noen år eldre? Stol på at dette er en reaksjon fra skilsmissen og på ny partner og alt annet som er anderledes blitt. Garantert!

Det finnes mange barn som reagerer med noe på skilsmisse. Både egenfødte og adoptivbarn. Jeg vet om tenåringer som blir ekstra sinte og irriterte som følge av adskillelse mellom foreldrene. Men tross alt er større barn motakelige for gode grunner man forteller dem når foreldre går fra hverandre. Det er ikke små barn. De skjønner ikke at pappa og mamma ikke er glad i hverandre lenger. De vil ha det som det var og basta bom!!

Tilknytningsforstyrrelse er noe helt annet. Les bøker om emnet så vil du se forskjellen.

Jeg antar at barna dine har normal omgang med far? Hvis ikke dette blir tatt vare på så er det enda mer viktig for barn å påpeke at dette blir feil. Og du er feilen .

Det hele vil gå over, men ta tiden til hjelp og vær tålmodig.

Hei fortvilt mamma til to flotte barn!

Har du sjekket adoptivungen din for fas?

Altså føtalt alkohol syndrom?

Jeg er adoptert og har diagnosen føtalt alkohol syndrom.

Det følger ofte tilknytningsforstyrrelser med der.