ungdomskolekrøll

[PieLill]

''Det sterkeste kortet er urimeligheten av å single ut bare én elev. Gjaldt det fem, ti eller flere, ville det vært noe annet.

''

Hadde det vært flere hadde det liksom ikke vært noe problem. Men det å komme som eneste nye elev som ikke kjenner noen på skolen hun skal til, og det i en skolestartsituasjon hvor alle de andre også er nervøse og vil holde seg tett til sine venner. Det vi lbli klikkdannelse og hun vil bli stående utenfor. Og det er ganske tøft når du er tolv.

''Om dere "bor" hos din sønn en stund og så "flytter" hjem igjen. Vil hun da bli kastet ut av ungdomskolen hun har begynt på?

''

Da har hun alt begynt, og da er det ingen som kaster henne ut.

''Men det å komme som eneste nye elev som ikke kjenner noen på skolen hun skal til, og det i en skolestartsituasjon hvor alle de andre også er nervøse og vil holde seg tett til sine venner. Det vi lbli klikkdannelse og hun vil bli stående utenfor. Og det er ganske tøft når du er tolv.''

Her tror jeg du svartmaler i meste laget. Mange elever er i den situasjonen hvert eneste år og klarer seg utmerket. Du beskriver henne som en som fungerer godt både faglig og sosialt. Det er liten grunn til å tro at dette skal opphøre fordi hun bytter miljø.

De fleste er nysgjerrige på nye elever. Har lyst til å bli kjent med dem. Nye elever er som et friskt pust i klassen. Som oftes går det ganske greit. Sårbart, ja. Tidvis humpete, som regel. Overkommelig, stort sett.

Uansett hvor hun ender opp med å gå på skole er det livsviktig at du formidler trygghet i forhold til situasjonen. At dette er noe du har all mulig tro på at hun vil takle. Før eller siden vil hun komme i en situasjon der hun er den femmede/nye i et veletablert miljø. Da trenger hun å kunne møte situasjonen med selvtillit og ikke tro det er verdens undergang og det ultimate mareritt.

Ender det opp med at hun må begynne på den skolen hun ikke kjenner noen, får dere bruke dette til konstruktiv vekst ikke tragedie og undergang.

Slik du beskriver henne har hun alle forutsetninger for å lykkes og blomstre nesten hvor det skal være.

mvh

[PieLill]

Nå har vi fortalt jenta vår om brevet, og hun tar det iskaldt. Vi har prøvd å vinkle det positivt mens hun bare sier at det får det bare være for hun har ikke tenkt å gå. Enkelt og greit.

Gi henne tid.

Hennes reaksjon kan være like mye et opprør mot den urettferdigheten hun opplever ved situasjonen som at hun over hodet ikke tror hun kan klare det. Jeg jetter at for øyeblikket ønsker hun ikke å klare det og vil ikke at det skal gå bra. (Så får de se hvor dumme de har vært.)

Du må formidle en trygghet, enten det blir sånn eller slik. Jeg tror det ofte fungerer bedre å dele sin egen trygghet enn å oppfordre barnet til å endre mening. "Jeg forstår, du er sint, skuffe og lei. Men jeg tror du er en så grei å være sammen med at du får deg venner hvor det skal være."

Ta utgangspunkt i det positive med henne, ikke ved situasjonen. Og la henne ikke høre din egen oppgitthet og frustrasjon.

Om hun overhører en samtale om dette må du gjerne si at både henne og du er skuffet over vedtaket, og synes det er fryktelig dårlig. Men du er så glad for at hun er så grei og omgjengelig at hun kommer til å takle det likevel. Og både finne nye venner og holde på de gamle.

Jobber dere videre med saken, så la henne vite minst mulig om det. Helst ingen ting. Ellers kan det fort bli en berg-og-dal-bane, med håp og skuffelser.

mvh

[filiokus81]

Gi henne tid.

Hennes reaksjon kan være like mye et opprør mot den urettferdigheten hun opplever ved situasjonen som at hun over hodet ikke tror hun kan klare det. Jeg jetter at for øyeblikket ønsker hun ikke å klare det og vil ikke at det skal gå bra. (Så får de se hvor dumme de har vært.)

Du må formidle en trygghet, enten det blir sånn eller slik. Jeg tror det ofte fungerer bedre å dele sin egen trygghet enn å oppfordre barnet til å endre mening. "Jeg forstår, du er sint, skuffe og lei. Men jeg tror du er en så grei å være sammen med at du får deg venner hvor det skal være."

Ta utgangspunkt i det positive med henne, ikke ved situasjonen. Og la henne ikke høre din egen oppgitthet og frustrasjon.

Om hun overhører en samtale om dette må du gjerne si at både henne og du er skuffet over vedtaket, og synes det er fryktelig dårlig. Men du er så glad for at hun er så grei og omgjengelig at hun kommer til å takle det likevel. Og både finne nye venner og holde på de gamle.

Jobber dere videre med saken, så la henne vite minst mulig om det. Helst ingen ting. Ellers kan det fort bli en berg-og-dal-bane, med håp og skuffelser.

mvh

Signerer denne! Og hvis dere etter ny runde hos alle instanser fortsatt ikke har kommet noen vei, så husk at det strengt tatt ikke er en tolvårings beslutning om hun vil gå på skolen eller ikke. Hun skal, og sånn er det bare. Det skjønner hun også, hvis du hjelper henne på vei.

Jeg byttet skole fem ganger i løpet av grunnskoletida, og det gikk stort sett veldig fint. Det har blitt folk av meg også )

[3jentemor]

Her må du som forælder tage en beslutning om hvordan du vil have det. Enten bestemmer du at nu er sagen afgjort og hun skal begynde på skolen, alternativt bestemmer du dig for at fortsætte kampen. Bestem dig for hvad du vil. Hvis valget er at hun skal begynde på den skole hun faktisk sogner til, så vil jeg anbefale dette:

Fortel din datter at nu er det bestemt.

Få fat i alt materiale som du kan finde om den nye skole.

Tag kontakt med den nye skole og gør opmærksom på jeres problemstilling. Som 7. klassing bliver man inviteret på besøg på sin nye skole og det er vigtigt at hun også bliver inviteret og helt sammen med de børn som bor i nærheden, hvis I sogner til denne skole, så vil der jo naturligvis bo andre børn i nærhedn som sogner til samme skole.

Man skal oftest fylde ud et skema for valget mellem spansk/tysk/fransk/norsk-fordypning eller engelsk-fordypning. Tag diskussionen med din dattter om dette og lever skrivet til nyskolen.

Man få ofte anledning til at priortere nogle få venner som man gerne vil i klasse med. Sørg for at få fat i dette skema, som skolen bruger til at sætte sammen de nye klasser og undersøg om der ikke findes en jente hun i det mindste ved hvem er, måske en som bor i nærheden eller lignende. Jeg tvivler på at hun slet ikke kender nogen. Udfordre hende lidt på det; alternativt kan hun så skrive på skemaet at hun ingen kender. SØrg for at levere dette skriv.

Få tilsendt lister over klassesammensætning.

Gå på infomøde for nye forældrene.

Hav is i maven og vent til skolestart. Ikke reager eller svar på hendes udsagn om at hun ikke vil begynde. Bare brug som svar at naturligvis går 12/13 åringer på ungdomsskolen.

Held og lykke. Men bestem dig for hvad du vil og fortæl det.

[EnolaGay]

Jeg hadde snoket opp andre jenter som skal gå på den aktuelle skolen og sørget for at hun fikk møte dem lenge før skolestart. Det blir vanskelig å forsvare for nye venninner at skolen deres er dritt! ;0P

Man kan jo lage en masse med kommune og hele suppa, men før eller siden er det nå slik at man må lee på seg. Når hun er blitt såpass stor så bør hun kunne takle det. Surt med det samme, men hun finner garantert nye venner fort. Og straks etter må hun vekk fra "sine" uansett når de søker videre utdanning.

[3jentemor]

''Det sterkeste kortet er urimeligheten av å single ut bare én elev. Gjaldt det fem, ti eller flere, ville det vært noe annet.

''

Hadde det vært flere hadde det liksom ikke vært noe problem. Men det å komme som eneste nye elev som ikke kjenner noen på skolen hun skal til, og det i en skolestartsituasjon hvor alle de andre også er nervøse og vil holde seg tett til sine venner. Det vi lbli klikkdannelse og hun vil bli stående utenfor. Og det er ganske tøft når du er tolv.

''Om dere "bor" hos din sønn en stund og så "flytter" hjem igjen. Vil hun da bli kastet ut av ungdomskolen hun har begynt på?

''

Da har hun alt begynt, og da er det ingen som kaster henne ut.

Dette lyder som unødvendig krisemaksimering....

I ungdomsskolerne mikses børn fra flere skoler og vanligvis mikser man grundigt. Ofte er ungerne vant med fra barneskolen at man er et trinn og at man bytter mellem forskellige gruppeinddelinger - derfor kjenner man hinanden godt. På ungdomsskolen er det tilbage til gammeldags klasseinddeling og man har mindre med hinanden at gøre på tværs af klasserne, fordi klasserne ofte er ganske store i udgangspunktet. Dvs. at mange "mister" sine bedstevenner fra barneskolen fordi klassen uanset brydes op og blandes.

På vores skole så gør skolen meget ud af socialisering og miksing af alle sine nye elever. De første uger er sat af til at blive kendt med nye elever og få nye venner. Det er noget overdrevet at alle vil stå og hænge med sine gamle venner og vende ryggen til dem de ikke kender.

Ofte er f.eks. MOT engageret på skolen, eller andre tilsvarende organisationer og her kan man fint spille på lag med den person som skal have at gøre med den pågældende klasse og gøre vedkommende opmærksom på den specielle udfordring som din datter føler hun har.