kravstor?

[Gjest ping]

Jeg vil bare ha råd og ikke noen pekefinger, men jeg lurer på om jeg er for kravstor!? Sambo her et barn fra før,og jeg vil at samværet skal være "fast"-slik at vi vet hvilke dager og netter dette skal gjelde-slik at mor ikke bare kan ringe å si at "sånn blir det, eller ikke`no!"Dette er visst ikke noe problem for far, han vil ikke krangle.Greit nok-men det er så vanskelig å forholde seg til...At man ikke kan planlegge ting hvis mor "kommer i veien", og det gjør hun hvis hun har sjansen til det.Jeg vil at far også skal ta hensyn til meg(ikke bare meg,men også meg).Nå er jeg flink til å snakke, noe far ikke er fullt så flink til.Men tar han ikke hintet om at "jeg gidder/orker ikke ha det sånn i lengden-det må bli en ordning på det" hva kan jeg gjøre?Er det jeg som må skjerpe meg!?

[Gjest den andre part]

Jeg skjønner at du ikke har barn selv?

Når du flytter sammen med en mann som har barn fra før, må du bare innse at barnet teller mer enn deg - og det vil det ALLTID gjøre.

Det er greit med faste dager, men litt fleksibilitet bør man kunne vente av begge foreldre. Det har barnet også godt av, å se at mamma og pappa kan samarbeide.

Var du grunnen til bruddet? Da har du ekstra grunn til å gå stille i dørene. Beklager, men har du en partner med barn fra før, kan du ikke gjøre det ugjort. Du virker temmelig umoden på meg...

[Gjest allise]

Er helt enig med deg, faste tider skal man ha, det gjør deg og barnet tryggere.

Er samboer med en som har barn fra før, og som han har foreldreretten til (ørkenvandreren og jeg hadde litt om dette i tidligere innlegg ang. damer som ikke vil ha barn).

Mor til ungen har den tendens til å skifte etter humør på om hun vil ha ungen eller ikke. Slik det var før, varjeg glad jo mindre han var her - elsket tiden alene med samboer, men nå: Tiden med guttungen er fin, og jeg er ikke negativ lenger dersom vi må ha han de helger eller dager hun skal ha han egentlig.

Vi hadde en diskusjon på dette i pinsen. Samboer spør barnets mor om hun skal ha han til andre pinsedag. Nei, svarer hun, jeg vil ikke gjøre deg noen tjenester, hvorfor skulle jegdet ? Da svarer han: Greit, da drar vi på hytta med gutten. Da kommer det fra henne: Det er MIN helg. Nope - sier min samboer, det er en feriehelg, og dersom du ikke vil ha han hele helgen, så glem det, da har du han til neste år. Så ble det da slik, helt til hun fant ut at hun ville ha han lell...da hadde vi alt planlagt hyttetur mm, men, det gikk da i vasken. Jeg satte foten ned etter dette, og har sagt klart i fra at fra nå av, er det ikke noe slik som skal skje igjen. Sier hun nei til å ha han, eller ja, ja, da skal det holdes.

Må legge til at moren til gutten ikke er helt som mødrebør være, hun synes det er et slit å ha han nå, som han har brukket armen, da må hun hjelpe han til å kle på seg osv...

Jeg har ikke likt barn før, det var en stor overgang for meg å bli sammen med en som hadde en unge, og som attpåtil hadde ansvaret for ungen. Nå, for meg var det helt naturlig å bli med på sykehuset når han hadde brukket armen, jeg savner han når han ikke er her - selv om det er deilig med dager fri, for det er det, kan ikke legge skjul på det...Og, som en ekstra spiss: Jeg - barnehateren blandt venner og kjente, har lyst på min egen lille rolling :-)

Så, også til Ørkenvandreren: Jenter som ikke liker eller ikke vil ha barn, de kan forandre mening, så ikke gi opp håpet med å finne en der ute som passer deg. Jeg har blitt totalt en annen person etter å bo med en unge :-)

Men, til Ping: skjønner deg godt at du vil ha klare regler, detvil også være til barnets beste...så, få dem til å sette opp en avtale, som skal følges så langt det er mulig. Fleksibilitet det må du ha, og du må regne med at det kan bli forandringer, men, faste tider er viktig.

Lykke til.

[Gjest ping]

Er helt enig med deg, faste tider skal man ha, det gjør deg og barnet tryggere.

Er samboer med en som har barn fra før, og som han har foreldreretten til (ørkenvandreren og jeg hadde litt om dette i tidligere innlegg ang. damer som ikke vil ha barn).

Mor til ungen har den tendens til å skifte etter humør på om hun vil ha ungen eller ikke. Slik det var før, varjeg glad jo mindre han var her - elsket tiden alene med samboer, men nå: Tiden med guttungen er fin, og jeg er ikke negativ lenger dersom vi må ha han de helger eller dager hun skal ha han egentlig.

Vi hadde en diskusjon på dette i pinsen. Samboer spør barnets mor om hun skal ha han til andre pinsedag. Nei, svarer hun, jeg vil ikke gjøre deg noen tjenester, hvorfor skulle jegdet ? Da svarer han: Greit, da drar vi på hytta med gutten. Da kommer det fra henne: Det er MIN helg. Nope - sier min samboer, det er en feriehelg, og dersom du ikke vil ha han hele helgen, så glem det, da har du han til neste år. Så ble det da slik, helt til hun fant ut at hun ville ha han lell...da hadde vi alt planlagt hyttetur mm, men, det gikk da i vasken. Jeg satte foten ned etter dette, og har sagt klart i fra at fra nå av, er det ikke noe slik som skal skje igjen. Sier hun nei til å ha han, eller ja, ja, da skal det holdes.

Må legge til at moren til gutten ikke er helt som mødrebør være, hun synes det er et slit å ha han nå, som han har brukket armen, da må hun hjelpe han til å kle på seg osv...

Jeg har ikke likt barn før, det var en stor overgang for meg å bli sammen med en som hadde en unge, og som attpåtil hadde ansvaret for ungen. Nå, for meg var det helt naturlig å bli med på sykehuset når han hadde brukket armen, jeg savner han når han ikke er her - selv om det er deilig med dager fri, for det er det, kan ikke legge skjul på det...Og, som en ekstra spiss: Jeg - barnehateren blandt venner og kjente, har lyst på min egen lille rolling :-)

Så, også til Ørkenvandreren: Jenter som ikke liker eller ikke vil ha barn, de kan forandre mening, så ikke gi opp håpet med å finne en der ute som passer deg. Jeg har blitt totalt en annen person etter å bo med en unge :-)

Men, til Ping: skjønner deg godt at du vil ha klare regler, detvil også være til barnets beste...så, få dem til å sette opp en avtale, som skal følges så langt det er mulig. Fleksibilitet det må du ha, og du må regne med at det kan bli forandringer, men, faste tider er viktig.

Lykke til.

Det var som å lese om meg, bare jeg prøvde å korte ned litt.Vi gleder oss til samværet, mens mor gleder seg til å ha fri, men samarbeidsvillig!?-Nei, ikke hun.Så vi gjør så godt vi kan.:-)

[Gjest ping]

Jeg skjønner at du ikke har barn selv?

Når du flytter sammen med en mann som har barn fra før, må du bare innse at barnet teller mer enn deg - og det vil det ALLTID gjøre.

Det er greit med faste dager, men litt fleksibilitet bør man kunne vente av begge foreldre. Det har barnet også godt av, å se at mamma og pappa kan samarbeide.

Var du grunnen til bruddet? Da har du ekstra grunn til å gå stille i dørene. Beklager, men har du en partner med barn fra før, kan du ikke gjøre det ugjort. Du virker temmelig umoden på meg...

Nei, jeg var ikke grunnen til bruddet.Og jeg krever ikke jeg skal "telle" mer.Men hensyn til alle parter.Hun er ikke samarbeidsvillig, noe vi er.Hvis hun ikke får det som HUN vil, får vi ikke samvær i det hele tatt(tomme trussler)og klart vi gjør som hun sier-for ellers går det utover barnet-men skal det være sånn!?Jeg mener ikke det!Vi vil gjerne samarbeide, men det vil ikke hun.Hun har villet ha ham tilbake siden han dro(4år siden)og dette ble enda mer "synlig" etter jeg traff ham(han har vært single siden da).Umoden.jeg!?Det høres ut som du ikke greier sette deg inn i saken som "den andre part"!!!

[Gjest meg denne gang]

Jeg skjønner at du ikke har barn selv?

Når du flytter sammen med en mann som har barn fra før, må du bare innse at barnet teller mer enn deg - og det vil det ALLTID gjøre.

Det er greit med faste dager, men litt fleksibilitet bør man kunne vente av begge foreldre. Det har barnet også godt av, å se at mamma og pappa kan samarbeide.

Var du grunnen til bruddet? Da har du ekstra grunn til å gå stille i dørene. Beklager, men har du en partner med barn fra før, kan du ikke gjøre det ugjort. Du virker temmelig umoden på meg...

Det der med at dersom man ikke har barn så har man nesten ikke talerett - den er oppbrukt og det viser bare hvor umoden du er. Noen ganger skal de mennesker uten barn til for å se hvordan man kan utnytte det at det er et barn i bildet.

Jeg var og sammen med en som hele tiden la seg langflat med en gang eksen ringte ang ungene - og vi kunne aldri planlegge en skit. Skal det være sånn? Skal man som en ny partner aldri si i fra og sette foten ned så lenge den andre har en unge og en mamma som ikke gidder holde faste avtaler?

Jada - litt fleksibel skal man vel være - men det går grenser.

Slik som du svarer eser det ut på meg som om du er en slik mor som ikke tar andres følelser så nøye så lenge du har barn..for har man barn - da har man monopol på vette.

[Gjest meg denne gang]

Nei, jeg var ikke grunnen til bruddet.Og jeg krever ikke jeg skal "telle" mer.Men hensyn til alle parter.Hun er ikke samarbeidsvillig, noe vi er.Hvis hun ikke får det som HUN vil, får vi ikke samvær i det hele tatt(tomme trussler)og klart vi gjør som hun sier-for ellers går det utover barnet-men skal det være sånn!?Jeg mener ikke det!Vi vil gjerne samarbeide, men det vil ikke hun.Hun har villet ha ham tilbake siden han dro(4år siden)og dette ble enda mer "synlig" etter jeg traff ham(han har vært single siden da).Umoden.jeg!?Det høres ut som du ikke greier sette deg inn i saken som "den andre part"!!!

Jepp - kjenner meg igjen.

Vet du hva det dreier seg om? Det dreier seg om den forsmådde eksen som ikke kan godta at den adres finner seg en ny. Når hun vet at dere har planer vil hun ødelegge dette og hvilken bedre måte enn å bruke ungene. Jeg vet så godt hva det er ...eksen hans holdt på slik lenge - tilslutt sa jeg takk for meg.

Ikke finn deg i det. Og ikke er det bra for barna heller.

[murmur]

Nei!!!

Ikke skjerp deg!

Det er mora som skal skjerpe seg, og slutte og tulle med samværsordningen på den måten. Er så møkka lei hekser som skal styre over sin ex sitt liv, og bruke ungene, sette dem opp, lage kvalm og uhygge så fort hun får sjansen. Vi sitter midt oppi det samme greiene selv, og man får ofte følelsen av at hun er det eneste mennesket på jord som har tale rett.

GRRR! Blir så sint her jeg sitter ,at jeg må gi meg for denne gang. Men ikke gi deg! Skal dere ha et samliv, så må det også bli på dine premisser!

Lykke til! )

[Atene]

Du er ikke kravstor. Både dere og barnet har krav på forutsigbarhet i samværet.

Jeg ser du har fått svar fra andre i samme situasjon som deg, så jeg tenkte jeg skulle si hva jeg mente, som er i morens situasjon. Det er selvfølgelig bra å kunne være fleksibel hvis det skulle oppstå noe spesielt. Men det må ligge en fast avtale i bunnen.

Har dere prøvd familievernkontoret ?

[Gjest ping]

Jepp - kjenner meg igjen.

Vet du hva det dreier seg om? Det dreier seg om den forsmådde eksen som ikke kan godta at den adres finner seg en ny. Når hun vet at dere har planer vil hun ødelegge dette og hvilken bedre måte enn å bruke ungene. Jeg vet så godt hva det er ...eksen hans holdt på slik lenge - tilslutt sa jeg takk for meg.

Ikke finn deg i det. Og ikke er det bra for barna heller.

Takker veldig for svar.Tydeligvis flere som har det på samme måte!?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Jeg ser at du har fått mye støtte for ditt syn fra andre innskrivere.

Jeg har lyst til å bidra med en litt annen vinkling. Så får du droppe den hvis du synes det er en pekefinger.

Jeg forstår at du er verbal og tydelig og har en samboer som som er forskjellig på det området.

Alle er enige om at planlagte samvær og faste avtaler er det beste. Også for deg.

Hvorfor har ikke sambo forandret seg etter ditt ønske?

Og har du tenkt på hvorfor far ikke gidder/orker å krangle med barnets mor?

Det vanlige i slike samværs- problemer som du beskriver, er alle de usynlige gamle forholdene som ikke samboeren din vet sin arme råd for å gjøre noe med. Selv om du vil det aldri så mye.