Datteren hans er frekk og ufin

[Gjest Vil ikke være en ond stemor, men...]

Kjæresten min har en datter på 6 år. Hun er 50 % hos far og mor. Hun og mine barn går fint sammen, men jeg takler henne dårlig.

Hvis vi gir en beskjed om noe hun ikke vil, ser hun på oss og sier bastant "NEI!". Ved kveldsstellet i går, tok jeg tannkrem på tannbørsten hennes. Da ble hun sur, og tørket tannkremen av rundt vasken, fordi hun VILLE ta på selv.

Hun bruker hele tiden ordene "jeg vil" og "jeg vil ikke", "Kan jeg får først" "Jeg vil ha først", "jeg er gjest så jeg må få først" osv.

Når de er hos oss, må hans og mitt yngste barn dele rom, noe vi ser er ugunstig i lengre tid.. Jeg har alltid sunget for mine barn, og de vil at jeg synger. Hans datter har tidliger også villet at jeg synger for henne. I går var jeg og kjæresten og sa god natt samtidig. Da jeg sang for mitt barn sa datteren hans "Ah! Jeg er sååå lei av de sangene der!!"

Jeg kjente at jeg kokte over den uttalelsen, i tillegg til annen oppførsel.

Hun trenger seg frem, skal vite alt jeg snakker med mine barn om, irettesetter mitt yngste barn, tvinger seg inn på badet, hvis jeg er der med min yngste osv..

Vi har snakket om å flytte sammen.. Jeg og kjæresten har det veldig godt når hans datter ikke er tilstede.. Jeg kjenner jeg er i tvil om jeg tør flytte sammen med ham pga jenta.

Riktig nok er hun enebarn og ikke vant til grenser og å dele, men like vel...

Noen som har opplevd dette og fått det til å gå bra? Svar meg.. !

[Mandolaika]

Ikke flytt sammen før dette går bedre, er mitt råd.

Kan være at dattera lengter etter oppmerksomhet eller er sjalu og at det er derfor hun oppfører seg slik. Kan også være at hun behøver strammere regler og grenser fordi hun er enebarn og bortskjemt, vanskelig å si uten å kjenne henne.

Hva sier faren?

[Gjest ikke signatur i dag]

''Hun bruker hele tiden ordene "jeg vil" og "jeg vil ikke", "Kan jeg får først" "Jeg vil ha først", "jeg er gjest så jeg må få først" osv.''

Hun er ikke gjest, når hun bor hos faren 50% av tiden, da er hun en del av husstanden, og skal behandles på lik linje med de andre barna.

[EnolaGay]

Min første tanke her er "kjønnsroller". Dette må faren ta tak i momentant, og før han viser at han SER og REAGERER så bør du ikke flytte sammen med ham nei.

[Gjest sendri]

Det må da værelott at hun sier "jeg vil". Barnet må også kunne få uttrykke sine behov og grenser. Ikke noe frekt i det. Men hun trenger også å lære å respektere dine og andres behov og grenser. Kanskje du skal være like klok som henne og uttrykke tydelig hva du vil.

I stede for å se så negativt på dette synes jeg heller du skal bruke tid på henne, se henne, prate hyggelig med henne og ikke bli for sjefete. Prøv også å se etter de positive sidene fremfor de negative.

[Sør]

Et par poeng her:

1) Hun er 6 år, og opplever mye rart og nytt. Ikke så merkelig at hun kan vær litt vrang.

2) Hun er helt sikkert ikke den første 6-åringen som er litt vrang, eller veldig vrang - selv om de bor med begge foreldre.

3) Jeg synes det er smartest/enklest hvis faren takler dette. Det er nok enklere for han enn for deg.

4) Du er den voksne her. Du må tåle en "sur" 6-åring, og slike kommentarer. Det blir helt sikkert langt verre i tenårene, uavhengig av om du er mor eller stemor.

Med vennlig hilsen

[Lillemus]

Dette må du og pappan snakke om aller først. Dere må bli enige om noen felles retningslinjer som at ungen ikke er på besøk når hun er hos dere, hun bor der. Hun skal ha de samme grensene og godene som de andre barna. Og hun må lære seg å spørre like høflig om hun kan få ting som de andre barn (forhåpentligvis) gjør.

Dette er rett og slett normal folkeskikk som alle barn (og voksne) bør lære seg. )

[Gjest Vil ikke være en ond stemor, men...]

Ikke flytt sammen før dette går bedre, er mitt råd.

Kan være at dattera lengter etter oppmerksomhet eller er sjalu og at det er derfor hun oppfører seg slik. Kan også være at hun behøver strammere regler og grenser fordi hun er enebarn og bortskjemt, vanskelig å si uten å kjenne henne.

Hva sier faren?

Når jeg tar det opp med ham, ser han det. Han gir også beskjed til datteren sin i forhold til "jeg vil ha først" osv.. men først når jeg har gjort ham oppmerksom på at dette ikke er greit overfor mine barn.

Han skal også ta opp det som skjedde i går med henne.

Det jeg har gjort med mine barn, som han ikke har gjort med sitt, er å fortelle henne at jeg og ham er kjærester, at vi kanskje skal flytte sammen etterhvert og at de ikke er gjester lengre når de er hos oss.. DET reagerte jeg på..

Vi har vært sammen i 1,5 år og ungene har visst det i 5 mnd.

[løvinne71]

''Hun bruker hele tiden ordene "jeg vil" og "jeg vil ikke", "Kan jeg får først" "Jeg vil ha først", "jeg er gjest så jeg må få først" osv.''

Hun er ikke gjest, når hun bor hos faren 50% av tiden, da er hun en del av husstanden, og skal behandles på lik linje med de andre barna.

"Hun er ikke gjest, når hun bor hos faren 50% av tiden"

Jeg oppfattet det som at dette gjaldt når hun og faren overnattet hos trådstarter og hennes barn.

Trådstarter og faren bor jo ikke sammen...

[Gjest ikke signatur i dag]

"Hun er ikke gjest, når hun bor hos faren 50% av tiden"

Jeg oppfattet det som at dette gjaldt når hun og faren overnattet hos trådstarter og hennes barn.

Trådstarter og faren bor jo ikke sammen...

Nei, det har du rett i, det kommer frem i et senere innlegg, men jeg oppfattet hovedinnlegget på en annen måte.

''Det jeg har gjort med mine barn, som han ikke har gjort med sitt, er å fortelle henne at jeg og ham er kjærester, at vi kanskje skal flytte sammen etterhvert og at de ikke er gjester lengre når de er hos oss.''

Så barnet har egentlig rett i at hun er gjest, all den tid faren ikke har gitt uttrykk for noe annet.

[frosken]

Etter min oppfatning bør dere ikke flytte sammen så lenge du har en så negativ opplevelse av hans datter.

[Gjest Vil ikke være en ond stemor, men...]

Nei, det har du rett i, det kommer frem i et senere innlegg, men jeg oppfattet hovedinnlegget på en annen måte.

''Det jeg har gjort med mine barn, som han ikke har gjort med sitt, er å fortelle henne at jeg og ham er kjærester, at vi kanskje skal flytte sammen etterhvert og at de ikke er gjester lengre når de er hos oss.''

Så barnet har egentlig rett i at hun er gjest, all den tid faren ikke har gitt uttrykk for noe annet.

...det er nettopp det jeg har sagt til faren også.. at han skulle ha tatt samtalen med datteren sin for en god stund siden, i forhold til dette..

[Gjest ikke signatur i dag]

...det er nettopp det jeg har sagt til faren også.. at han skulle ha tatt samtalen med datteren sin for en god stund siden, i forhold til dette..

Kanskje jenta reagerer på det å bo flere forskjellige steder med å være utrygg, og det er derfor hun blir litt "vrang".

Hun vet egentlig ikke hvor hun bor, 50% hos moren og 50% hos faren, hvorav noe av tiden er som "gjester" hos deg og barna dine. Egentlig ikke rart at hun reagerer litt sterkt. Utrygghet er en vanskelig følelse å uttrykke for et barn.

[løvinne71]

Min første tanke er:

Stakkars barn som har så mange forskjellige hjem og personer å forholde seg til!

Ikke rart at hun strever for å finne "sin plass" når hun ikke helt vet hvor hun tilhører, og at hennes "rettigheter" stadig varierer etter hvor hun blir tatt med for å sove den aktuelle natten...

Hvis det er på samme måte på mors-siden, så har hun kanskje opptil 4 forskjellige steder hun "bor." Og hun må stadig veksle på å være nr 1 på prioriteringslista (når hun er alene med mor eller far.) Til å bli degradert til å være nr 2,3,4 kanskje til og med 5, når hun må forholde seg til nye kjærester av foreldrene med egne biologiske barn som stiller "høyere i rang"..

Jeg synes ingenting av det du skriver er så "ekstremt" i forhold til hvordan svært mange 6 åringer ville ha oppført seg.

Men jeg regner med at toleransegrensen din ovenfor henne er ganske mye lavere enn eovenfor egne barn + at når man først har begynt å irritere seg, så legger man jo merke til alt som er litt negativt.

Er ellers enig i det de fleste svarer, at det er faren som bør komme mere på banen og reagere hvis hun oppfører seg uakseptabelt.

Forøvrig synes jeg han/dere bør begrense hvor mye hun "flyttes rundt" fra hjem til hjem for overnatting.

Dere kan vel møtes på dagtid? Eller du og barna kan besøke dem hos din kjæreste?

Han kan vel heller overnatte hos deg i de ukene han ikke har datteren sin?

Hvis det skulle bli aktuellt for dere å flytte sammen på et tidspunkt, så synes jeg det bør være på et nytt og "nøytralt" sted hvor det "lages plass til alle" helt fra begynnelsen av.

Så slipper både voksne og barn å få følelsen av å være "gjest" eller inntrenger i et hjem hvor andre beboere har større "rettigheter"

[Mandolaika]

Kanskje jenta reagerer på det å bo flere forskjellige steder med å være utrygg, og det er derfor hun blir litt "vrang".

Hun vet egentlig ikke hvor hun bor, 50% hos moren og 50% hos faren, hvorav noe av tiden er som "gjester" hos deg og barna dine. Egentlig ikke rart at hun reagerer litt sterkt. Utrygghet er en vanskelig følelse å uttrykke for et barn.

Tror du er inne på noe der!

[Mandolaika]

Når jeg tar det opp med ham, ser han det. Han gir også beskjed til datteren sin i forhold til "jeg vil ha først" osv.. men først når jeg har gjort ham oppmerksom på at dette ikke er greit overfor mine barn.

Han skal også ta opp det som skjedde i går med henne.

Det jeg har gjort med mine barn, som han ikke har gjort med sitt, er å fortelle henne at jeg og ham er kjærester, at vi kanskje skal flytte sammen etterhvert og at de ikke er gjester lengre når de er hos oss.. DET reagerte jeg på..

Vi har vært sammen i 1,5 år og ungene har visst det i 5 mnd.

"Vi har vært sammen i 1,5 år og ungene har visst det i 5 mnd."

Dette er kort tid for små barn.

[trollemor;o)]

Jeg har ikke erfaring med dette, men mener at det er normalt at denne jenta føler hun må markere seg i denne nye situasjonen.

Det er vel også veldig vanlig at kanskje spesiellt damer irriterer seg over mannens barn.....

Det som slo meg da jeg las dette innlegget var at denne må kjempe for å få den samme oppmerksomheten fra deg som du gir dine barn. Det er bedre med negativ oppmerksomhet enn ingen oppmerksomhet.

Du må nok jobbe med deg selv og lære denne jenta å kjenne og lære deg å bli glad i henne. Finn de positive sidene og fremhev de. Hvis du ikke greier det så er jeg redd du bare må droppe denne mannen. Ikke forvent at jenta skal forandre seg!

[Gjest sjøstjerna]

Kanskje jenta reagerer på det å bo flere forskjellige steder med å være utrygg, og det er derfor hun blir litt "vrang".

Hun vet egentlig ikke hvor hun bor, 50% hos moren og 50% hos faren, hvorav noe av tiden er som "gjester" hos deg og barna dine. Egentlig ikke rart at hun reagerer litt sterkt. Utrygghet er en vanskelig følelse å uttrykke for et barn.

Tror også du er inne på noe.

Jeg har aldri likt den ordningen med 50% her og der. Hvor er da "hjem"?

(tror ikke far og mor heller ville flyttet inn og ut av hus på ukesbasis)

[jubalong70]

Med forbehold om at jeg ikke har erfaring fra dette området selv, så synes jeg du må ta dette opp med kjæresten din.

Om dere ønsker å flytte sammen, så må han sette grenser for datteren sin, som er i samsvar med de grenser dine barn har.

Dere må være klare på at du ikke skal være noen mor for hans datter - det er han som skal være forelderen. Samtidig så er det viktig at han snakker med datteren sin om at hun må respektere deg og dine barn også.

Barn plukker også veldig lett opp om noen ikke liker dem - og så reagerer de på det. Og de reagerer på forskjellige måter. Det kan virke som om datteren hans nå tester deg ut for å finne ut om du liker henne eller ikke, for hun aner at du ikke gjør det.

Hun føler seg sikker underlegen dine barn, fordi de bor der hele tiden, mens hun bare er på besøk.

[PieLill]

Dette svarer ikke til min definisjon av begrepet frekt.

Hissig, viljesterk, ikke særlig føyelig, framfusen kanskje, men ikke frekk. Mange 6-åringer steller i stand langt mere bråk enn dette.

Men hvorfor må jenta komme å bo hos deg (deler av) de ukene hun er hos faren? Kan ikke kjæresten din besøke deg når hun ikke bor hos ham?

I løpet av to uker skal ungen forholde seg til tre ulike hjem, fire viss moren kjører samme opplegg som faren. Jeg vet ikke hvor hyggelig jeg hadde vært om jeg ble slept rundt på den måten med liten eller ingen innflytelse over det selv.

Det er foreldrene som har gått fra hverandre og revet opp jentas hjem. Det er foreldrene som har bestemt 50/50 samvær ved at barnet og ikke de voksne må flytte fram og tilbake. Da synes jeg han/de i det minste kan la være å slepe jenta rundt på enda flere steder. Litt av prisen for sine valg bør foreldrene være i stand til å betale og ikke lempe det over på ungen.

Før du irriterer deg over 6-åringen, bør du kanskje tenke gjennom om hun kanskje har større grunn til å være sint og irritert. Hvordan i hele vide verden skal hun klare å falle til ro med noe som helst?

For øvrig er det som andre har sagt, faren som må sette grensene.

mvh