Datteren hans er frekk og ufin

[PieLill]

Når jeg tar det opp med ham, ser han det. Han gir også beskjed til datteren sin i forhold til "jeg vil ha først" osv.. men først når jeg har gjort ham oppmerksom på at dette ikke er greit overfor mine barn.

Han skal også ta opp det som skjedde i går med henne.

Det jeg har gjort med mine barn, som han ikke har gjort med sitt, er å fortelle henne at jeg og ham er kjærester, at vi kanskje skal flytte sammen etterhvert og at de ikke er gjester lengre når de er hos oss.. DET reagerte jeg på..

Vi har vært sammen i 1,5 år og ungene har visst det i 5 mnd.

Jeg synes det er helt riktig å ikke dra kjærester inn i barnas liv før man er noe lunde trygg på at det holder.

mvh

[Sør]

Dette svarer ikke til min definisjon av begrepet frekt.

Hissig, viljesterk, ikke særlig føyelig, framfusen kanskje, men ikke frekk. Mange 6-åringer steller i stand langt mere bråk enn dette.

Men hvorfor må jenta komme å bo hos deg (deler av) de ukene hun er hos faren? Kan ikke kjæresten din besøke deg når hun ikke bor hos ham?

I løpet av to uker skal ungen forholde seg til tre ulike hjem, fire viss moren kjører samme opplegg som faren. Jeg vet ikke hvor hyggelig jeg hadde vært om jeg ble slept rundt på den måten med liten eller ingen innflytelse over det selv.

Det er foreldrene som har gått fra hverandre og revet opp jentas hjem. Det er foreldrene som har bestemt 50/50 samvær ved at barnet og ikke de voksne må flytte fram og tilbake. Da synes jeg han/de i det minste kan la være å slepe jenta rundt på enda flere steder. Litt av prisen for sine valg bør foreldrene være i stand til å betale og ikke lempe det over på ungen.

Før du irriterer deg over 6-åringen, bør du kanskje tenke gjennom om hun kanskje har større grunn til å være sint og irritert. Hvordan i hele vide verden skal hun klare å falle til ro med noe som helst?

For øvrig er det som andre har sagt, faren som må sette grensene.

mvh

''Det er foreldrene som har gått fra hverandre og revet opp jentas hjem. Det er foreldrene som har bestemt 50/50 samvær ved at barnet og ikke de voksne må flytte fram og tilbake. Da synes jeg han/de i det minste kan la være å slepe jenta rundt på enda flere steder. Litt av prisen for sine valg bør foreldrene være i stand til å betale og ikke lempe det over på ungen.''

Du vet ingenting om den ene har forlatt den andre, hva som har skjedd, eller om 50/50 er vurdert best for jenten, eller pålagt.

Det er, med andre ord, ikke sikkert det er hans "valg".

Med vennlig hilsen

[frosken]

Dette svarer ikke til min definisjon av begrepet frekt.

Hissig, viljesterk, ikke særlig føyelig, framfusen kanskje, men ikke frekk. Mange 6-åringer steller i stand langt mere bråk enn dette.

Men hvorfor må jenta komme å bo hos deg (deler av) de ukene hun er hos faren? Kan ikke kjæresten din besøke deg når hun ikke bor hos ham?

I løpet av to uker skal ungen forholde seg til tre ulike hjem, fire viss moren kjører samme opplegg som faren. Jeg vet ikke hvor hyggelig jeg hadde vært om jeg ble slept rundt på den måten med liten eller ingen innflytelse over det selv.

Det er foreldrene som har gått fra hverandre og revet opp jentas hjem. Det er foreldrene som har bestemt 50/50 samvær ved at barnet og ikke de voksne må flytte fram og tilbake. Da synes jeg han/de i det minste kan la være å slepe jenta rundt på enda flere steder. Litt av prisen for sine valg bør foreldrene være i stand til å betale og ikke lempe det over på ungen.

Før du irriterer deg over 6-åringen, bør du kanskje tenke gjennom om hun kanskje har større grunn til å være sint og irritert. Hvordan i hele vide verden skal hun klare å falle til ro med noe som helst?

For øvrig er det som andre har sagt, faren som må sette grensene.

mvh

Godt innlegg!

[Colette]

Jeg synes det er helt riktig å ikke dra kjærester inn i barnas liv før man er noe lunde trygg på at det holder.

mvh

Slik er den ideelle verden. Men vi er nå bare mennesker de fleste av oss. Heldigivs, sier nå jeg:-)

[PieLill]

''Det er foreldrene som har gått fra hverandre og revet opp jentas hjem. Det er foreldrene som har bestemt 50/50 samvær ved at barnet og ikke de voksne må flytte fram og tilbake. Da synes jeg han/de i det minste kan la være å slepe jenta rundt på enda flere steder. Litt av prisen for sine valg bør foreldrene være i stand til å betale og ikke lempe det over på ungen.''

Du vet ingenting om den ene har forlatt den andre, hva som har skjedd, eller om 50/50 er vurdert best for jenten, eller pålagt.

Det er, med andre ord, ikke sikkert det er hans "valg".

Med vennlig hilsen

''Du vet ingenting om den ene har forlatt den andre, hva som har skjedd, eller om 50/50 er vurdert best for jenten, eller pålagt.''

Jeg vet at hverken brudd eller 50/50 var _barnets_ valg. Som far er han uansett forpliktet til å ta støyten for sitt barn og ikke omvendt. Kjærestebesøk får han gjøre den uken datteren ikke er hos ham.

Og det er vel vanskelig å tvinge en far til 50/50... Så noen valg og noe ansvar for situsasjonen må da mannen ha.

mvh

[morsan]

Etter min oppfatning bør dere ikke flytte sammen så lenge du har en så negativ opplevelse av hans datter.

Enig

[mariaflyfly]

''Det er foreldrene som har gått fra hverandre og revet opp jentas hjem. Det er foreldrene som har bestemt 50/50 samvær ved at barnet og ikke de voksne må flytte fram og tilbake. Da synes jeg han/de i det minste kan la være å slepe jenta rundt på enda flere steder. Litt av prisen for sine valg bør foreldrene være i stand til å betale og ikke lempe det over på ungen.''

Du vet ingenting om den ene har forlatt den andre, hva som har skjedd, eller om 50/50 er vurdert best for jenten, eller pålagt.

Det er, med andre ord, ikke sikkert det er hans "valg".

Med vennlig hilsen

''Du vet ingenting om den ene har forlatt den andre, hva som har skjedd, eller om 50/50 er vurdert best for jenten, eller pålagt.''

Pålagt ungen er det uansett hvorledes foreldrene har vurdert situasjonen. Den som aller minst har "valgt" situasjonen er jo ungen.

''Det er, med andre ord, ikke sikkert det er hans "valg".

''

Faren har hatt et valg om hvorvidt han vil gå med på en 50/50 ordning eller ikke.

Etter min oppfatning har mange en romantisk forestilling om at det er rettferdig og bra med en 50/50-løsning. I mange tilfeller er ikke dette en god løsning for barna.

[morsan]

Min første tanke er:

Stakkars barn som har så mange forskjellige hjem og personer å forholde seg til!

Ikke rart at hun strever for å finne "sin plass" når hun ikke helt vet hvor hun tilhører, og at hennes "rettigheter" stadig varierer etter hvor hun blir tatt med for å sove den aktuelle natten...

Hvis det er på samme måte på mors-siden, så har hun kanskje opptil 4 forskjellige steder hun "bor." Og hun må stadig veksle på å være nr 1 på prioriteringslista (når hun er alene med mor eller far.) Til å bli degradert til å være nr 2,3,4 kanskje til og med 5, når hun må forholde seg til nye kjærester av foreldrene med egne biologiske barn som stiller "høyere i rang"..

Jeg synes ingenting av det du skriver er så "ekstremt" i forhold til hvordan svært mange 6 åringer ville ha oppført seg.

Men jeg regner med at toleransegrensen din ovenfor henne er ganske mye lavere enn eovenfor egne barn + at når man først har begynt å irritere seg, så legger man jo merke til alt som er litt negativt.

Er ellers enig i det de fleste svarer, at det er faren som bør komme mere på banen og reagere hvis hun oppfører seg uakseptabelt.

Forøvrig synes jeg han/dere bør begrense hvor mye hun "flyttes rundt" fra hjem til hjem for overnatting.

Dere kan vel møtes på dagtid? Eller du og barna kan besøke dem hos din kjæreste?

Han kan vel heller overnatte hos deg i de ukene han ikke har datteren sin?

Hvis det skulle bli aktuellt for dere å flytte sammen på et tidspunkt, så synes jeg det bør være på et nytt og "nøytralt" sted hvor det "lages plass til alle" helt fra begynnelsen av.

Så slipper både voksne og barn å få følelsen av å være "gjest" eller inntrenger i et hjem hvor andre beboere har større "rettigheter"

''Forøvrig synes jeg han/dere bør begrense hvor mye hun "flyttes rundt" fra hjem til hjem for overnatting. Dere kan vel møtes på dagtid? Eller du og barna kan besøke dem hos din kjæreste?

Han kan vel heller overnatte hos deg i de ukene han ikke har datteren sin?

Hvis det skulle bli aktuellt for dere å flytte sammen på et tidspunkt, så synes jeg det bør være på et nytt og "nøytralt" sted hvor det "lages plass til alle" helt fra begynnelsen av.

Så slipper både voksne og barn å få følelsen av å være "gjest" eller inntrenger i et hjem hvor andre beboere har større "rettigheter"

''

Velidg enig. Det må være frustrerende for små barn å ha så mange steder å sove på...

[Gjest prust]

Jeg synes det PieLill og Løvinne 71 skriver virker veldig logisk.

I tillegg vil jeg bare si at jeg synes ikke det du beskriver som frekk oppførsel osv var så veldig spesielt. Min 8-åring er sånn daglig, der hun protesterer på småting bare for å protesterer, blander seg inn i samtaler, sier "jeg først" osv.

Nå er vi inne i et opplegg med å bedre dette - men det er slett ikke SÅ ille synes jeg, det du beskriver.

[morsan]

Dette svarer ikke til min definisjon av begrepet frekt.

Hissig, viljesterk, ikke særlig føyelig, framfusen kanskje, men ikke frekk. Mange 6-åringer steller i stand langt mere bråk enn dette.

Men hvorfor må jenta komme å bo hos deg (deler av) de ukene hun er hos faren? Kan ikke kjæresten din besøke deg når hun ikke bor hos ham?

I løpet av to uker skal ungen forholde seg til tre ulike hjem, fire viss moren kjører samme opplegg som faren. Jeg vet ikke hvor hyggelig jeg hadde vært om jeg ble slept rundt på den måten med liten eller ingen innflytelse over det selv.

Det er foreldrene som har gått fra hverandre og revet opp jentas hjem. Det er foreldrene som har bestemt 50/50 samvær ved at barnet og ikke de voksne må flytte fram og tilbake. Da synes jeg han/de i det minste kan la være å slepe jenta rundt på enda flere steder. Litt av prisen for sine valg bør foreldrene være i stand til å betale og ikke lempe det over på ungen.

Før du irriterer deg over 6-åringen, bør du kanskje tenke gjennom om hun kanskje har større grunn til å være sint og irritert. Hvordan i hele vide verden skal hun klare å falle til ro med noe som helst?

For øvrig er det som andre har sagt, faren som må sette grensene.

mvh

Oi, dette blir min tredje "enig" på kort tid i en og samme tråd :-)

[Sør]

''Du vet ingenting om den ene har forlatt den andre, hva som har skjedd, eller om 50/50 er vurdert best for jenten, eller pålagt.''

Jeg vet at hverken brudd eller 50/50 var _barnets_ valg. Som far er han uansett forpliktet til å ta støyten for sitt barn og ikke omvendt. Kjærestebesøk får han gjøre den uken datteren ikke er hos ham.

Og det er vel vanskelig å tvinge en far til 50/50... Så noen valg og noe ansvar for situsasjonen må da mannen ha.

mvh

Men du vet intet om han ta støyten, eller hva annet som har skjedd.

For alt det vi vet kan det være 6-åringen som synes 50/50 er det beste.

Ofte er det smart å være litt mer forsiktig før man kritiserer/fordømmer når man ikke vet mer enn det som står her.

Med vennlig hilsen

[Sør]

''Du vet ingenting om den ene har forlatt den andre, hva som har skjedd, eller om 50/50 er vurdert best for jenten, eller pålagt.''

Pålagt ungen er det uansett hvorledes foreldrene har vurdert situasjonen. Den som aller minst har "valgt" situasjonen er jo ungen.

''Det er, med andre ord, ikke sikkert det er hans "valg".

''

Faren har hatt et valg om hvorvidt han vil gå med på en 50/50 ordning eller ikke.

Etter min oppfatning har mange en romantisk forestilling om at det er rettferdig og bra med en 50/50-løsning. I mange tilfeller er ikke dette en god løsning for barna.

Jeg sier intet om at 50% er best eller verst. Jeg sier at PieLill ikke har grunnlag nok til å kritisere (eller appaudere), basert på den lille informasjonen (som er ensidig).

Jeg synes heller ikke at oppførselen til 6-åringen var så spesiell. Mange 6-åringer er langt verre i perioder, så det behøver overhodet ikke ha noe med skillsmissen å gjøre.

Med vennlig hilsen

[PieLill]

Men du vet intet om han ta støyten, eller hva annet som har skjedd.

For alt det vi vet kan det være 6-åringen som synes 50/50 er det beste.

Ofte er det smart å være litt mer forsiktig før man kritiserer/fordømmer når man ikke vet mer enn det som står her.

Med vennlig hilsen

Han burde tatt den støyten å avstå fra å drasse ungen med til kjæresten den uken hun bor hos ham.

mvh

[PieLill]

Slik er den ideelle verden. Men vi er nå bare mennesker de fleste av oss. Heldigivs, sier nå jeg:-)

Det virket som trådstarter syntes det var galt at faren ikke hadde "tatt jenta inn i forholdet" tidligere. Jeg synes det hørtes ut som en god vei å gå.

mvh

[PieLill]

Jeg sier intet om at 50% er best eller verst. Jeg sier at PieLill ikke har grunnlag nok til å kritisere (eller appaudere), basert på den lille informasjonen (som er ensidig).

Jeg synes heller ikke at oppførselen til 6-åringen var så spesiell. Mange 6-åringer er langt verre i perioder, så det behøver overhodet ikke ha noe med skillsmissen å gjøre.

Med vennlig hilsen

Det jeg kritiserer er at når foreldrene har valgt en 50/50 løsning drar faren inn et tredje hjem for barnet å forholde seg til, kjærestens bolig. Det kan hverken være nødvenig eller godt for barnet. Barn betaler en høy nok pris som det er for foreldrenes samlivsbrudd.

Selv hadde jeg blitt tussete av å skulle ha to hjem å forholde meg til uten å kunne styre noe selv.

mvh

[PieLill]

Oi, dette blir min tredje "enig" på kort tid i en og samme tråd :-)

Du er en grei og medgjørlig person.

mvh

[Gjest togli]

Jeg har en datter som straks blir seks år gammel og de siste par-tre ukene har hun fått en svært så "frekk" oppførsel innimellom. Det er tydelig at hun prøver seg på å se hvor grensene går osv. Jeg mener å huske at mine to eldste barn også var sånn i den alderen

Datteren min protesterer bare for å provosere og hun klagegriner for det meste Idag bestemte jeg meg for å beordre henne til å sitte i trappa i fem minutter hver gang hun var frekk i munnen/oppførte seg frekt. Etter trappesittinga var hun veldig mdgjørlig og lovte å oppføre seg fint heretter. Det varte vel en halvtimes tid, men etter andre trappesittinga fant hun visst ut at jeg mente det

Be faren om å komme skikkelig på banen og bestem dere for konsekvenser når hun er frekk. Bruk tid på å bli kjent med henne - les for henne, ha gode samtaler, legg perlebrett, lær henne å fingerhekle osv. Det er din jobb som voksen å nærme deg henne for å bli kjent. Hun er totalt uskyldig i at livet hennes ble snudd på hodet og hun synes nok det er din skyld at mamma og pappa ikke er kjærester mer

Seksåringer er herlige når man virkelig SER dem

[Sør]

Han burde tatt den støyten å avstå fra å drasse ungen med til kjæresten den uken hun bor hos ham.

mvh

Du vet ingenting om det er det som er problemet. Virkelig ikke noe.

En seks-åring med begge foreldre sammen, og som aldri har byttet så mye som soverom, kan fint også finne på å si slikt.

Og dette med hvem som feil samlivsbruddet er/var er faktisk temmelig irrelevant. Hvis det (sånn rent hypotetisk) hadde vært 6-åringens ansvar, ville det været bedre da?

I stedet for å se på problemene, må man slutte å skylde på foreldrene, og forsøke å finne en løsning. Foreldrene kommer åpenbart ikke til å bo som munker/nonner, og det går fint an å finne gode løsninger. Inkl. at hun er på besøk hos farens nye kjæreste, hvis de bare gjør det ordentlig.

Med vennlig hilsen

[Gjest MayLynn]

Det jeg kritiserer er at når foreldrene har valgt en 50/50 løsning drar faren inn et tredje hjem for barnet å forholde seg til, kjærestens bolig. Det kan hverken være nødvenig eller godt for barnet. Barn betaler en høy nok pris som det er for foreldrenes samlivsbrudd.

Selv hadde jeg blitt tussete av å skulle ha to hjem å forholde meg til uten å kunne styre noe selv.

mvh

Fullstendig enig!

[Gjest Vil ikke være en ond stemor, men...]

Dette svarer ikke til min definisjon av begrepet frekt.

Hissig, viljesterk, ikke særlig føyelig, framfusen kanskje, men ikke frekk. Mange 6-åringer steller i stand langt mere bråk enn dette.

Men hvorfor må jenta komme å bo hos deg (deler av) de ukene hun er hos faren? Kan ikke kjæresten din besøke deg når hun ikke bor hos ham?

I løpet av to uker skal ungen forholde seg til tre ulike hjem, fire viss moren kjører samme opplegg som faren. Jeg vet ikke hvor hyggelig jeg hadde vært om jeg ble slept rundt på den måten med liten eller ingen innflytelse over det selv.

Det er foreldrene som har gått fra hverandre og revet opp jentas hjem. Det er foreldrene som har bestemt 50/50 samvær ved at barnet og ikke de voksne må flytte fram og tilbake. Da synes jeg han/de i det minste kan la være å slepe jenta rundt på enda flere steder. Litt av prisen for sine valg bør foreldrene være i stand til å betale og ikke lempe det over på ungen.

Før du irriterer deg over 6-åringen, bør du kanskje tenke gjennom om hun kanskje har større grunn til å være sint og irritert. Hvordan i hele vide verden skal hun klare å falle til ro med noe som helst?

For øvrig er det som andre har sagt, faren som må sette grensene.

mvh

Foreldrene har aldri bodd sammen, så hun har ikke opplevd noe opprivende..