Gå til innhold

Datteren hans er frekk og ufin


Gjest Vil ikke være en ond stemor, men...

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • Svar 106
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Sør

    21

  • PieLill

    17

  • frosken

    9

  • morsan

    4

Mest aktive i denne tråden

Gjest Vil ikke være en ond stemor, men...

Det virket som trådstarter syntes det var galt at faren ikke hadde "tatt jenta inn i forholdet" tidligere. Jeg synes det hørtes ut som en god vei å gå.

mvh

Ingen av oss dro ungene inn i dette før ved juletider. Vi hadde da vært sammen i over 1 år... Der jeg har forklart unene mine at vi er kjærester og svart på sp.mål, har han ikke gjort dette med sin datter.. Det synes jeg blir galt, iforhold til datteren. Lettere for henne å forstå hva som skjer, hvis hun får informasjon..

Gjest tror ikke på forholdet

Ikke flytt sammen med denne mannen så lenge du ikke tolerer datteren. Datteren fortjener bedre!

En stemor som ikke liker et stebarn er ingen god kombinasjon. Og om du får datteren hans omvendt til oppføre seg bra nå så tenk videre når du har tre tenåringer i huset. Da er nok hormonene enda verre og ville du tålt det?

Datteren er nok slik fordi hun vil ha oppmerksomhet fra faren og er egentlig veldig lei seg for at mor og far er skilt. Dette blir skjult bak dårlig oppførsel. Og det krever mye hjelp fra mor og far til å få orden og god nok trygghet til dette barnet. I mellomtiden går det ikke ann for en stemor å føle motvilje mot barnet. Barn senser motvilje og blir verre.

Foreldrene har aldri bodd sammen, så hun har ikke opplevd noe opprivende..

At foreldrene ikke lever sammen betyr at livet hennes er delt i to mellom foreldrene. Det hjemmet hun skulle hatt sammen med mor og far er opprevet.

Det er få ting barn kan ønske seg mer enn at mamma og pappa skal være kjærester og leve sammen.

Opprivende opplevelser eller ikke. Så mange forskjellige senger å bli slept imellom høres ikke trivelig ut.

mvh

Ingen av oss dro ungene inn i dette før ved juletider. Vi hadde da vært sammen i over 1 år... Der jeg har forklart unene mine at vi er kjærester og svart på sp.mål, har han ikke gjort dette med sin datter.. Det synes jeg blir galt, iforhold til datteren. Lettere for henne å forstå hva som skjer, hvis hun får informasjon..

Det har du rett i.

mvh

At foreldrene ikke lever sammen betyr at livet hennes er delt i to mellom foreldrene. Det hjemmet hun skulle hatt sammen med mor og far er opprevet.

Det er få ting barn kan ønske seg mer enn at mamma og pappa skal være kjærester og leve sammen.

Opprivende opplevelser eller ikke. Så mange forskjellige senger å bli slept imellom høres ikke trivelig ut.

mvh

Du skriver: "Det hjemmet hun skulle hatt sammen med mor og far er opprevet."

Du er fryktelig problemorientert, og skal alltid finne noen å skylde på.

Situasjonen er som den er. Det er det ingen som kan gjøre noe med (faren kan neppe tvangsflytte inn hos moren), så nå gjelder det faktisk å finne en løsning som ALLE (ikke bare ungen) kan leve med. Foreldrene skal faktisk leve de også - en forutsetning for å være gode foreldre.

Med vennlig hilsen

Annonse

Gjest segunda

At foreldrene ikke lever sammen betyr at livet hennes er delt i to mellom foreldrene. Det hjemmet hun skulle hatt sammen med mor og far er opprevet.

Det er få ting barn kan ønske seg mer enn at mamma og pappa skal være kjærester og leve sammen.

Opprivende opplevelser eller ikke. Så mange forskjellige senger å bli slept imellom høres ikke trivelig ut.

mvh

Det er ikke slik at barn av foreldre som ikke bor sammen "skulle hatt et hjem med både mor og far". Barn skal ha gode og trygge oppvekstvilkår, men det er ikke likhetstegn mellom det og hjem med biologisk mor og bioglogisk far som bor sammen.

Det er ikke slik at barn av foreldre som ikke bor sammen "skulle hatt et hjem med både mor og far". Barn skal ha gode og trygge oppvekstvilkår, men det er ikke likhetstegn mellom det og hjem med biologisk mor og bioglogisk far som bor sammen.

Men dette er ikke til hinder for at barnet _ønsker_ å ha en mor og en far som bor sammen.

Splitter man opp familien barnet skulle hatt med samlivsbrudd eller å aldri leve sammen, er det alltid noe som vil halte.

Hovedpoenget mitt er uansett at når man alt har delt barnets oppvekst i to hjem, bør man avstå fra å slepe ungen med til et tredje hjem i tillegg.

mvh

Gjest segunda

Men dette er ikke til hinder for at barnet _ønsker_ å ha en mor og en far som bor sammen.

Splitter man opp familien barnet skulle hatt med samlivsbrudd eller å aldri leve sammen, er det alltid noe som vil halte.

Hovedpoenget mitt er uansett at når man alt har delt barnets oppvekst i to hjem, bør man avstå fra å slepe ungen med til et tredje hjem i tillegg.

mvh

Nå synes jeg du kommer med fordommer overfor alle de som får barn uten å bo sammen.

Gjest bøtter og spann

Men dette er ikke til hinder for at barnet _ønsker_ å ha en mor og en far som bor sammen.

Splitter man opp familien barnet skulle hatt med samlivsbrudd eller å aldri leve sammen, er det alltid noe som vil halte.

Hovedpoenget mitt er uansett at når man alt har delt barnets oppvekst i to hjem, bør man avstå fra å slepe ungen med til et tredje hjem i tillegg.

mvh

I dag vil mange voksne ha i pose og sekk, og ungene skal bære.

Nå synes jeg du kommer med fordommer overfor alle de som får barn uten å bo sammen.

Det er ikke en fordom, men et faktum at barn alltid vil betale en pris for foreldrenes brudd / manglende samliv.

Å først ha to hjem å forholde seg til fra uke til uke, for så å bli dratt med til et tredje hjem, er heller ikke ideelt for hverken store eller små.

Trådstarter beskriver en situasjon der et barn må forholde seg til opp til tre hjem i løpet av to uker. Kan ikke skjønne hva som er fordomsfullt med å påpeke at det ikke kan være noe greit for barnet.

mvh

Gjest høstløv

Det er ikke en fordom, men et faktum at barn alltid vil betale en pris for foreldrenes brudd / manglende samliv.

Å først ha to hjem å forholde seg til fra uke til uke, for så å bli dratt med til et tredje hjem, er heller ikke ideelt for hverken store eller små.

Trådstarter beskriver en situasjon der et barn må forholde seg til opp til tre hjem i løpet av to uker. Kan ikke skjønne hva som er fordomsfullt med å påpeke at det ikke kan være noe greit for barnet.

mvh

Nei, det er ikke greit for barnet, for det har egentlig ikke noe hjem, slik situasjonen er, dessverre for for barnet. Ikke noe rart at hun prøver å skape seg sitt eget territorium og protesterer på at en evt. stemor prøver på å overta kontrollen over hennes liv, inn i mellom.

Annonse

Gjest segunda

Jeg ser ikke at Pielill kommer med fordommer. Hun sier bare at det kan bli for slitsom for barnet med 3 hjem.

Hun mener at barn generelt lider hvis ikke foreldrene bor sammen. Det mener jeg er fordommer. Jeg forholder meg ikke til den enkelte saken.

Gjest segunda

Det er ikke en fordom, men et faktum at barn alltid vil betale en pris for foreldrenes brudd / manglende samliv.

Å først ha to hjem å forholde seg til fra uke til uke, for så å bli dratt med til et tredje hjem, er heller ikke ideelt for hverken store eller små.

Trådstarter beskriver en situasjon der et barn må forholde seg til opp til tre hjem i løpet av to uker. Kan ikke skjønne hva som er fordomsfullt med å påpeke at det ikke kan være noe greit for barnet.

mvh

Det å si at barn vil alltid betale for foreldres manglende samliv er ikke noe annet enn fordommer. Hvordan kan du bevise at slikt er faktum andre steder enn i ditt eget hode?

Jeg har ikke kommet med noen mening om trådstarters problem, men synes du er kjapp å trekke beslutninger.

Jeg ser ikke at Pielill kommer med fordommer. Hun sier bare at det kan bli for slitsom for barnet med 3 hjem.

Nei, hun kommer med en rekke fordomsfulle påstander, som hun ikke presenterer noen støtte for.

Og hun går i den "voksne mot barn"-fellen, hvor dette hele tiden skal være i motsetning.

Med vennlig hilsen

Det å si at barn vil alltid betale for foreldres manglende samliv er ikke noe annet enn fordommer. Hvordan kan du bevise at slikt er faktum andre steder enn i ditt eget hode?

Jeg har ikke kommet med noen mening om trådstarters problem, men synes du er kjapp å trekke beslutninger.

''Det å si at barn vil alltid betale for foreldres manglende samliv er ikke noe annet enn fordommer.''

Det beste for et barn er at begge barnets foreldre lever sammen med barnet i fred og fordragelighet. Trenger du dokumentasjon på det?

Når foreldrene av ulike grunner ikke gjør dette medfører det en situasjon der barnet enten mister kontakten med en av foreldrene eller må pendle mellom foreldrene.

Både pendlingen, oppsplittingen av barnets hjem, mangelen på foreldre som lever sammen, er en del av prisen barnet betaler for foreldrenes manglende samliv.

Det kan være det minste av mange onder. Men det er fortsatt et onde.

Foreldrene kan gjøre noe med størrelsen på prisen barna betaler for deres manglende samliv eller samlivsbrudd. Men å påstå at barna er uberørte av en slik situasjon, er å grave både hodet og hele overkroppen langt ned i sanden.

mvh

''Det å si at barn vil alltid betale for foreldres manglende samliv er ikke noe annet enn fordommer.''

Det beste for et barn er at begge barnets foreldre lever sammen med barnet i fred og fordragelighet. Trenger du dokumentasjon på det?

Når foreldrene av ulike grunner ikke gjør dette medfører det en situasjon der barnet enten mister kontakten med en av foreldrene eller må pendle mellom foreldrene.

Både pendlingen, oppsplittingen av barnets hjem, mangelen på foreldre som lever sammen, er en del av prisen barnet betaler for foreldrenes manglende samliv.

Det kan være det minste av mange onder. Men det er fortsatt et onde.

Foreldrene kan gjøre noe med størrelsen på prisen barna betaler for deres manglende samliv eller samlivsbrudd. Men å påstå at barna er uberørte av en slik situasjon, er å grave både hodet og hele overkroppen langt ned i sanden.

mvh

Og på nytt skriver du et barn vs. foreldre-innlegg.

Med vennlig hilsen

Hun mener at barn generelt lider hvis ikke foreldrene bor sammen. Det mener jeg er fordommer. Jeg forholder meg ikke til den enkelte saken.

''Hun mener at barn generelt lider hvis ikke foreldrene bor sammen.''

Jeg sa at barna betaler en pris for foreldrenes samlivsbrudd. Hvor mye de lider under prisen de må betale er nok høyst individuelt og situasjonsbestemt.

Jeg har ikke sagt noe om at samlivsbrudd / manglende samliv er det verste som kan skje et barn. Eller at barnets oppvekst blir grusom om foreldrene ikke lever sammen.

Men foreldre må i anstendighetens navn ta inn over seg at barna betaler en pris for deres brudd. En av kostnadene barna påføres er pendling og boforviklinger, en oppstykket tilværelse.

Jeg kjenner kun ét foreldrepar som lot barna bli boende og i stedet selv flyttet ut og inn fra uke til uke. De fant situasjonen så uholdbar at de i stedet valgte å finne tilbake til hverandre.

mvh

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...