Datteren hans er frekk og ufin

[morsan]

''

Du skriver noe du tror og ikke noe du kan bevise.''

I motsetning til deg som kun utlegger veldokumentert forskningsbasert kunnskap?

*fnis*

[Gjest segunda]

Jeg overhørte en samtale mellom mine to nevøer, mor og far hadde gått fra hverandre for et halvt år siden.

Den yngste til den eldste "jeg skulle ønske at mamma og pappa fremdeles var kjærester og bodde i samme hus - jeg har ikke lyst til å flytte hele tiden"

Det beviser ikke at dette er generelt for alle barn. Selvfølgelig finnes det barn som har det slik, jeg har aldri motsagt det. Jeg sier at det ikke går an å generalisere for det blir ikke riktig.

I trådstarters tilfelle så er problemet at hun liker ikke sin kjærestes datter og datteren liker ikke henne. Årsakene kan gjerne for min del være at jenta vil at faren flytter til moren, men det kan være andre årsaker også. Det er i hvert fall ikke problemet for hun som starter tråden, hennes problem er at hun liker ikke barnet og føler seg provosert av henne.

[Glimtipper]

''Hun mener at barn generelt lider hvis ikke foreldrene bor sammen.''

Jeg sa at barna betaler en pris for foreldrenes samlivsbrudd. Hvor mye de lider under prisen de må betale er nok høyst individuelt og situasjonsbestemt.

Jeg har ikke sagt noe om at samlivsbrudd / manglende samliv er det verste som kan skje et barn. Eller at barnets oppvekst blir grusom om foreldrene ikke lever sammen.

Men foreldre må i anstendighetens navn ta inn over seg at barna betaler en pris for deres brudd. En av kostnadene barna påføres er pendling og boforviklinger, en oppstykket tilværelse.

Jeg kjenner kun ét foreldrepar som lot barna bli boende og i stedet selv flyttet ut og inn fra uke til uke. De fant situasjonen så uholdbar at de i stedet valgte å finne tilbake til hverandre.

mvh

Jeg pleier ikke linke til kristne nettsider, men dette er skrevet av en kvinne publisert i The Times. Jeg fant artikkelen interessant i denne sammenheng.

http://www.theparkwaychurchofchrist.com/UnfaithfullyYours.pdf

[PieLill]

Jeg pleier ikke linke til kristne nettsider, men dette er skrevet av en kvinne publisert i The Times. Jeg fant artikkelen interessant i denne sammenheng.

http://www.theparkwaychurchofchrist.com/UnfaithfullyYours.pdf

Takk for en interessant link.

Ha en fin dag.

mvh

[Gjest Liker ikke sære barn]

Jeg ler litt her jeg sitter, for av de svarene jeg har lest til nå er det ingen som synes at denne oppførselen er noe spesiellt.

Jeg ville IKKE tollerert en slik frekk og nesevis oppførsel. Jeg har to barn selv og har ikke hatt snev av sånt i våre hverddager. Og nei, jeg er ikke en streng og sint mamma, ant tvert i mot.

Men jeg har kjørt klare linjer fra de kom ut ungene, vi sitter pent ved bordet, oppfører oss pent, takker og fører oss som folk. Vi må gjerne være sinna og sure, men vi fører oss som folk.

Jeg synes synd på deg som er i den situasjonen du er. Jeg hadde sprukket og tatt en skikkelig alvorsprat med kjæresten min. Det er ikke å tollerere at en bærer seg sånn mener nå jeg.

Det er dog viktig at begge parter kjører en lik oppdragelse på dette slik at hun skjønner at hun må føre seg sånn og slik når hun er hos dere.

Vil ikke din kjæreste dette så har du et problem.

Lykke til altså.

[Gjest Vil ikke være en ond stemor, men...]

Jeg ler litt her jeg sitter, for av de svarene jeg har lest til nå er det ingen som synes at denne oppførselen er noe spesiellt.

Jeg ville IKKE tollerert en slik frekk og nesevis oppførsel. Jeg har to barn selv og har ikke hatt snev av sånt i våre hverddager. Og nei, jeg er ikke en streng og sint mamma, ant tvert i mot.

Men jeg har kjørt klare linjer fra de kom ut ungene, vi sitter pent ved bordet, oppfører oss pent, takker og fører oss som folk. Vi må gjerne være sinna og sure, men vi fører oss som folk.

Jeg synes synd på deg som er i den situasjonen du er. Jeg hadde sprukket og tatt en skikkelig alvorsprat med kjæresten min. Det er ikke å tollerere at en bærer seg sånn mener nå jeg.

Det er dog viktig at begge parter kjører en lik oppdragelse på dette slik at hun skjønner at hun må føre seg sånn og slik når hun er hos dere.

Vil ikke din kjæreste dette så har du et problem.

Lykke til altså.

TAKK! Jeg har tatt dette opp med kjæresten min og han med sitt barn. Hun er veslevoksen og ikke vant til å ta hensyn til andre enn seg selv..

I forhold til hva jeg startet tråden med, har det blitt noe bedre, men hun liker å ture frem, skal ha med seg alt, overtar min rolle ved å i rettesette mitt yngste barn (når jeg først har sagt noe) osv. Dette slår jeg ned på.

[Gjest single no]

Dette var som å lese om vår tidligere situasjon, med min kjærestes 11 år gamle datter. Hun var akkurat slik, men muligens verre. Hun satte alle opp mot hverandre. Sjalu langt over det normale, kontrollerende og manipulerende (ja det går fint an i en alder av 11 år).

Jeg og min kjæreste hadde det også supert uten henne tilstede.

Hos oss gikk det også mot å flytte sammen. Men takk og lov tok jeg til vet, og tenkte først og fremst på mine barns ve og vel. Men også av hensyn til meg selv. Og faktisk hans datter. Til slutt reagerte jeg negativt bare jeg så henne, for jeg kunne se på henne med et halvt øye, og vite hvilket lune hun var i.

De er nå ute av vårt liv, og barna mine og jeg har fått tilbake vårt gode samhold, forutsigbarhet og harmoni i hverdagen.

Hun var så altoppslukende og krevende at vi som faktisk bodde i huset ble "små", og våre egne behov kom langt i bakgrunnen. Det ble alt for mange "kameler" å svelge, både for mine barn og meg.

Tenk deg godt om før du skyver dine barn lengre i fra deg. Husk at det er dere (du og dine barn) som er familie. Ikke la noen ødlegge det.