Hjelp - bordplassering i konfirmasjon??

[laban]

Vel, det er nå ikke så langt borte. Jeg skal sitte innerst inne i hesteskoen...nærmest konfirmantbordet og min samboer men med ryggen mot. Og overfor hans bror med forlovede. Sæsteren sitter lengst ut på konfirmantbordet.

Forsøk å legge minst mulig i det. De som lager intriger og rangeringer ut av sånt, hadde sikkert klart å finne noe "galt", uansett hvordan dere hadde plassert folk.

Vær med på å gjøre dagen så bra som mulig for konfirmanten. Antakelig har h*n ikke tenkt spesielt på dette i det hele tatt, og det er ingen grunn til å gjøre det til et hovedpoeng. Slik jeg ser det, er du den som har mest å tape på at dette kommer i fokus.

[EnolaGay]

Jeg har ikke tenkt på det ennå (det er ennå 3 år til jeg har konfirmant), men jeg ville gjort som du sier - plassert mor og far på hver side av konfirmanten og så deres partnere ved deres side igjen. Å plassere stemora med ryggen til i et hjørne hadde jeg definitivt IKKE gjort!

Alt ettersom hvordan kjerringa kom til familien, så kunne jeg fint gjort det jo! ;0P

[EnolaGay]

Jeg tenker at dette er konfirmantens dag og konfirmantens selskap. Den dagen får skilte foreldre nye samboere og alle andre innrette seg for at festen skal bli best mulig for hovedpersonen.

Ikke bruk krefter på å irritere deg over dette, men heller på å finne ut hvordan du kan bidra til at dette blir en god, harmonisk og minnerik dag for ungdommen som feires.

mvh

Og jeg har lyst til å plassere konfirmantens far i et kott for anledningen... Men besinner meg og setter ham på ene siden av konfirmanten, og så min mann (!) som betaler ALT og har hatt barnet siden han var liten, og så meg. Når han sitter på linje med oss slipper jeg nemlig å se ham under hele seansen.

*taktisk*

[Lillemus]

Alt ettersom hvordan kjerringa kom til familien, så kunne jeg fint gjort det jo! ;0P

''Alt ettersom hvordan kjerringa kom til familien, så kunne jeg fint gjort det jo! ;0P''

Hos oss er det heldigvis ikke sånn. ) Jeg kunne godt sittet ved siden av stemora i konfirmasjonen jeg, men jeg antar hun heller vil sitte ved siden av sin samboer. *hehe* Hun er ei topp jente og vi skravler finfint sammen. )

[Sorgfri]

Forsøk å legge minst mulig i det. De som lager intriger og rangeringer ut av sånt, hadde sikkert klart å finne noe "galt", uansett hvordan dere hadde plassert folk.

Vær med på å gjøre dagen så bra som mulig for konfirmanten. Antakelig har h*n ikke tenkt spesielt på dette i det hele tatt, og det er ingen grunn til å gjøre det til et hovedpoeng. Slik jeg ser det, er du den som har mest å tape på at dette kommer i fokus.

Ja, jeg får vel bare bite det i meg og sitte der i hjørnet med ryggen til, men det gir meg ingen god følelse å bli "ekskludert" på den måten. Jeg synes det er direkte ufint å splitte opp meg og samboeren på den måten, og jeg lurer på hva familien rundt kommer til å tenke.

Jeg er faktisk ganske lei meg, og føler meg vel ikke helt akseptert som min kjærestes livsledsager når det gjøres sånn som dette.

Hadde det ikke vært for at det var annen familie tilstede underborddekkingen i går så hadde tatt det opp med eksen hans da hun fortalte meg det i går. Datteren min kom nemlig med bordkortet mitt og spurte hvor jeg ville sitte, for det var ikke plass ved siden av min samboer. Det var da eksen hans spurte meg om det var "greit" for meg å sitte der i hjørnet med ryggen til, for da kunne jeg jo snu meg og få kontakt med med ham "hvis det var noe spesielt"!

Men det som sårer meg mest er nok det at min samboer synes det var helt greit at jeg ble plassert sånn. Han tilbød seg å bytte om på bordkortene, men man kan jo ikke gjøre sånt uten videre heller, uten å snakke med eksen først.

Uff...jeg får vel bare gjøre som han sa og "svelge noen kameler"...igjen. Det er selvfølgelig konfirmanten som er viktigst her, og han blåser nok i hvor jeg sitter hen. Jeg ble bare litt satt ut av det hele.

[laban]

Ja, jeg får vel bare bite det i meg og sitte der i hjørnet med ryggen til, men det gir meg ingen god følelse å bli "ekskludert" på den måten. Jeg synes det er direkte ufint å splitte opp meg og samboeren på den måten, og jeg lurer på hva familien rundt kommer til å tenke.

Jeg er faktisk ganske lei meg, og føler meg vel ikke helt akseptert som min kjærestes livsledsager når det gjøres sånn som dette.

Hadde det ikke vært for at det var annen familie tilstede underborddekkingen i går så hadde tatt det opp med eksen hans da hun fortalte meg det i går. Datteren min kom nemlig med bordkortet mitt og spurte hvor jeg ville sitte, for det var ikke plass ved siden av min samboer. Det var da eksen hans spurte meg om det var "greit" for meg å sitte der i hjørnet med ryggen til, for da kunne jeg jo snu meg og få kontakt med med ham "hvis det var noe spesielt"!

Men det som sårer meg mest er nok det at min samboer synes det var helt greit at jeg ble plassert sånn. Han tilbød seg å bytte om på bordkortene, men man kan jo ikke gjøre sånt uten videre heller, uten å snakke med eksen først.

Uff...jeg får vel bare gjøre som han sa og "svelge noen kameler"...igjen. Det er selvfølgelig konfirmanten som er viktigst her, og han blåser nok i hvor jeg sitter hen. Jeg ble bare litt satt ut av det hele.

Noen få kommer kanskje til å tenke et eller annet, men det ville de nok gjort uansett. Det er noen ganske få som alltid bruker slike anledninger til å skape ufred. Du ser jo her i tråden at veldig mange har vært med på situasjoner der sånt har blitt blåst helt ut av proporsjoner.

Samboeren din har sikkert ikke tenkt på at dette kan være noen kjempegreie. Ikke forstørr saken, du har alt å tape på det. Jeg skjønner godt at du kan føle det blir litt feil, jeg tror bare det allikevel er lurt å la det ligge, alle andre omstendigheter tatt i betrakning.

[Mandolaika]

''Hvis din samboer blåser i det så ville jeg gjort det også.''

Mener du det? Jeg hadde blitt kjempelei meg dersom jeg ble plassert med ryggen til konfirmanten, langt borte fra nærmeste familie dersom jeg var samboer med konfirmantens far.

Jeg ville også blitt lei meg. Skjønner ikke helt hvorfor hun og samboeren ikke kan få sitte ved siden av hverandre. Jeg ville neppe gjort noe mer ut av det allikevel da.

[Mandolaika]

Ja, jeg får vel bare bite det i meg og sitte der i hjørnet med ryggen til, men det gir meg ingen god følelse å bli "ekskludert" på den måten. Jeg synes det er direkte ufint å splitte opp meg og samboeren på den måten, og jeg lurer på hva familien rundt kommer til å tenke.

Jeg er faktisk ganske lei meg, og føler meg vel ikke helt akseptert som min kjærestes livsledsager når det gjøres sånn som dette.

Hadde det ikke vært for at det var annen familie tilstede underborddekkingen i går så hadde tatt det opp med eksen hans da hun fortalte meg det i går. Datteren min kom nemlig med bordkortet mitt og spurte hvor jeg ville sitte, for det var ikke plass ved siden av min samboer. Det var da eksen hans spurte meg om det var "greit" for meg å sitte der i hjørnet med ryggen til, for da kunne jeg jo snu meg og få kontakt med med ham "hvis det var noe spesielt"!

Men det som sårer meg mest er nok det at min samboer synes det var helt greit at jeg ble plassert sånn. Han tilbød seg å bytte om på bordkortene, men man kan jo ikke gjøre sånt uten videre heller, uten å snakke med eksen først.

Uff...jeg får vel bare gjøre som han sa og "svelge noen kameler"...igjen. Det er selvfølgelig konfirmanten som er viktigst her, og han blåser nok i hvor jeg sitter hen. Jeg ble bare litt satt ut av det hele.

Så du ble spurt om det var greit altså? Jeg ville også blitt lei meg, men er det ikke plass, så er det ikke plass. Ikke legg noe mer i det, er mitt råd.

[Gjest segunda]

''Hvis din samboer blåser i det så ville jeg gjort det også.''

Mener du det? Jeg hadde blitt kjempelei meg dersom jeg ble plassert med ryggen til konfirmanten, langt borte fra nærmeste familie dersom jeg var samboer med konfirmantens far.

Ja jeg mener det. Det er foreldrene som er de viktigste rundt konfirmanten og derfor må man svelge en del i slike sammenhenger.

Jeg har ingen mening om hvordan jeg ville reagert i en slik sammenheng. Jeg prøver bare å svare objektivt som en utenforstående person.

[tzatziki1365380058]

Det er i alle fall helt standard konfirmantplassering, så jeg synes ikke du har noe å klage over. Skjønner heller ikke hvorfor du skule sitte ved siden av kjæresten/mannen din - det er ikke din dag. Han har rolle der som far - ikke som din mann.

Hadde jeg satt opp bordplassering, hadde jeg nok likevel byttet ut den ene fadderen med deg. Eller helst hadde jeg vel hørt med konfirmanten og latt han bestemme.

[Sorgfri]

Så du ble spurt om det var greit altså? Jeg ville også blitt lei meg, men er det ikke plass, så er det ikke plass. Ikke legg noe mer i det, er mitt råd.

Det er ikke plassen som er problemet. Som sagt så er kun en av fadderne plassert ved konfirmantbordet. Hun kunne lett byttet plass med meg.

[PieLill]

Ja, jeg får vel bare bite det i meg og sitte der i hjørnet med ryggen til, men det gir meg ingen god følelse å bli "ekskludert" på den måten. Jeg synes det er direkte ufint å splitte opp meg og samboeren på den måten, og jeg lurer på hva familien rundt kommer til å tenke.

Jeg er faktisk ganske lei meg, og føler meg vel ikke helt akseptert som min kjærestes livsledsager når det gjøres sånn som dette.

Hadde det ikke vært for at det var annen familie tilstede underborddekkingen i går så hadde tatt det opp med eksen hans da hun fortalte meg det i går. Datteren min kom nemlig med bordkortet mitt og spurte hvor jeg ville sitte, for det var ikke plass ved siden av min samboer. Det var da eksen hans spurte meg om det var "greit" for meg å sitte der i hjørnet med ryggen til, for da kunne jeg jo snu meg og få kontakt med med ham "hvis det var noe spesielt"!

Men det som sårer meg mest er nok det at min samboer synes det var helt greit at jeg ble plassert sånn. Han tilbød seg å bytte om på bordkortene, men man kan jo ikke gjøre sånt uten videre heller, uten å snakke med eksen først.

Uff...jeg får vel bare gjøre som han sa og "svelge noen kameler"...igjen. Det er selvfølgelig konfirmanten som er viktigst her, og han blåser nok i hvor jeg sitter hen. Jeg ble bare litt satt ut av det hele.

Jeg synes du legger alt for mye i denne bordplasseringen.

Du klarer da fint å sitte uten samboeren din de timene. Det er ditt valg om du tar dette som en ekskludering.

mvh

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg synes du legger alt for mye i denne bordplasseringen.

Du klarer da fint å sitte uten samboeren din de timene. Det er ditt valg om du tar dette som en ekskludering.

mvh

Veldig enig!

[Gjest segunda]

Det er ikke plassen som er problemet. Som sagt så er kun en av fadderne plassert ved konfirmantbordet. Hun kunne lett byttet plass med meg.

Ikke tenk så mye på dette. Det er du som bestemmer deg for om dette blir problem som du drar med deg videre.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg forstaar ikke hvorfor bordplasseringen er saa viktig for deg.

Du kom inn i livet til konfirmanten naar han var tenaaring og sannsynligvis staar du ikke konfirmanten naermere enn tanter og onkler gjoer.

Om du hadde vaert en del av konfirmantens liv fra han var liten, ville jeg skjoent deg bedre.

[Gjest harikkenickfortiden]

Uff, jeg må si jeg beundrer dere som kan ha konfirmasjonen sammen i det hele tatt. her jeg bor er det vanlig at konfirmanten får to selskap når foreldrene er skilt. og er helt enig med at det må være det beste.

synes det er dumt at du blir skvist bort i et hjørne, men det er vel ikke så mye du kan gjøre med det. det må i tilfelle din samboer si fra om.

[PieLill]

Uff, jeg må si jeg beundrer dere som kan ha konfirmasjonen sammen i det hele tatt. her jeg bor er det vanlig at konfirmanten får to selskap når foreldrene er skilt. og er helt enig med at det må være det beste.

synes det er dumt at du blir skvist bort i et hjørne, men det er vel ikke så mye du kan gjøre med det. det må i tilfelle din samboer si fra om.

Og når konfirmanten blir eldre og kanskje gifter seg; Da kan h*n vel ha to bryllupsfester, en for morsiden og en for farsiden av familien.

Skilte foreldre skal jo ikke behøve å ta seg sammen og holde fred en dag bare for sine barns skyld.

mvh

[Gjest sjøstjerna]

Uff, jeg må si jeg beundrer dere som kan ha konfirmasjonen sammen i det hele tatt. her jeg bor er det vanlig at konfirmanten får to selskap når foreldrene er skilt. og er helt enig med at det må være det beste.

synes det er dumt at du blir skvist bort i et hjørne, men det er vel ikke så mye du kan gjøre med det. det må i tilfelle din samboer si fra om.

To konfirmasjoner fordi foreldrene er skilt??

Hva lærer man ungdommen?

Jeg synes dette er dårlig valg. Mine foreldre var skilt, pg var overhodet ikke på talefot. Ved konfirmasjon fokuserte de på ungdommen og ikke sitt brutte ekteskap, og holdt de holdt en fin konfirmasjon for meg og mine søsken.

[Babette]

Jeg synes ikke dette er noe å henge seg opp i.

Da det yngste barnet til min samboer ble konfirmert, hadde vi også vært sammen i to år, men med min velsignelse ble jeg ikke bedt. Moren hadde litt problemer med det og sørget fortsatt, og jeg på min side hadde ikke lyst til å treffe hennes familie.

Med andre ord: Slike dager er det ikke vi nykjærester som skal stå i fokus, det er konfirmanten og dennes nærmeste.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg synes ikke dette er noe å henge seg opp i.

Da det yngste barnet til min samboer ble konfirmert, hadde vi også vært sammen i to år, men med min velsignelse ble jeg ikke bedt. Moren hadde litt problemer med det og sørget fortsatt, og jeg på min side hadde ikke lyst til å treffe hennes familie.

Med andre ord: Slike dager er det ikke vi nykjærester som skal stå i fokus, det er konfirmanten og dennes nærmeste.

''Slike dager er det ikke vi nykjærester som skal stå i fokus, det er konfirmanten og dennes nærmeste''

Ja- helt enig.