Hjelp - bordplassering i konfirmasjon??

[Gjest sjøstjerna]

Ja, jeg får vel bare bite det i meg og sitte der i hjørnet med ryggen til, men det gir meg ingen god følelse å bli "ekskludert" på den måten. Jeg synes det er direkte ufint å splitte opp meg og samboeren på den måten, og jeg lurer på hva familien rundt kommer til å tenke.

Jeg er faktisk ganske lei meg, og føler meg vel ikke helt akseptert som min kjærestes livsledsager når det gjøres sånn som dette.

Hadde det ikke vært for at det var annen familie tilstede underborddekkingen i går så hadde tatt det opp med eksen hans da hun fortalte meg det i går. Datteren min kom nemlig med bordkortet mitt og spurte hvor jeg ville sitte, for det var ikke plass ved siden av min samboer. Det var da eksen hans spurte meg om det var "greit" for meg å sitte der i hjørnet med ryggen til, for da kunne jeg jo snu meg og få kontakt med med ham "hvis det var noe spesielt"!

Men det som sårer meg mest er nok det at min samboer synes det var helt greit at jeg ble plassert sånn. Han tilbød seg å bytte om på bordkortene, men man kan jo ikke gjøre sånt uten videre heller, uten å snakke med eksen først.

Uff...jeg får vel bare gjøre som han sa og "svelge noen kameler"...igjen. Det er selvfølgelig konfirmanten som er viktigst her, og han blåser nok i hvor jeg sitter hen. Jeg ble bare litt satt ut av det hele.

''Uff...jeg får vel bare gjøre som han sa og "svelge noen kameler"...igjen. Det er selvfølgelig konfirmanten som er viktigst her''

Flott! Helt enig med deg. Det er konfirmantens dag- som du tenker å gjøre det beste ut av- selv om ikke alt nødvendigvis er optimalt i forhold til bordplassering. :-)

[EnolaGay]

Det er ikke plassen som er problemet. Som sagt så er kun en av fadderne plassert ved konfirmantbordet. Hun kunne lett byttet plass med meg.

Så den som bar ungen til dåpen passer bedre i et hjørne enn en som konfirmanten ikke har kjent i mer enn et par år?

[Lillemus]

Så den som bar ungen til dåpen passer bedre i et hjørne enn en som konfirmanten ikke har kjent i mer enn et par år?

''Så den som bar ungen til dåpen passer bedre i et hjørne enn en som konfirmanten ikke har kjent i mer enn et par år?''

Ikke alle har noe særlig kontakt med fadderene sine da... Jeg hadde ikke noe videre kontakt med mine i alle fall.

[EnolaGay]

''Så den som bar ungen til dåpen passer bedre i et hjørne enn en som konfirmanten ikke har kjent i mer enn et par år?''

Ikke alle har noe særlig kontakt med fadderene sine da... Jeg hadde ikke noe videre kontakt med mine i alle fall.

Nei men skikk og bruk fra gammelt av sier jo at fadderne er de som "overtar" om foreldre faller fra. Dermed er faddere ofte noen foreldrene er sterkt knyttet til. Det blir jo rart da å plassere dem i "kottet" for en som ikke har et forhold til familien overhode, bare sin partner og etter kort tid.

Det der ble pinedø så langt og uforståelig sagt at jeg nesten ikke skjønner det sjøl.... *himle* Jaja, viktig er det vel ikke i alle fall..

[Lillemus]

Nei men skikk og bruk fra gammelt av sier jo at fadderne er de som "overtar" om foreldre faller fra. Dermed er faddere ofte noen foreldrene er sterkt knyttet til. Det blir jo rart da å plassere dem i "kottet" for en som ikke har et forhold til familien overhode, bare sin partner og etter kort tid.

Det der ble pinedø så langt og uforståelig sagt at jeg nesten ikke skjønner det sjøl.... *himle* Jaja, viktig er det vel ikke i alle fall..

''Nei men skikk og bruk fra gammelt av sier jo at fadderne er de som "overtar" om foreldre faller fra.''

Heldigvis er det ingen automatikk i dette lenger. Og når jeg ser på hvem som er fadderne mine (det ene paret i alle fall) er jeg sjeleglad for at det aldri ble aktuelt hos oss!!! *grøss og dobbeltgrøss*

[trollemor;o)]

Aner ikke hva som er skikk og bruk, men jeg ville gjort det samme. Denne dagen er det ikke du som står i sentrum, men konformanten, og h*n ønsker å ha alle sine nærmeste rundt seg.

I mitt hode blir det helt feil med en ny samboer på hovudbordet i en konfirmasjon.

For alt du vet kan det være konfirantens ønske også...

[trollemor;o)]

To konfirmasjoner fordi foreldrene er skilt??

Hva lærer man ungdommen?

Jeg synes dette er dårlig valg. Mine foreldre var skilt, pg var overhodet ikke på talefot. Ved konfirmasjon fokuserte de på ungdommen og ikke sitt brutte ekteskap, og holdt de holdt en fin konfirmasjon for meg og mine søsken.

Enig!!

[trollemor;o)]

''Hvis din samboer blåser i det så ville jeg gjort det også.''

Mener du det? Jeg hadde blitt kjempelei meg dersom jeg ble plassert med ryggen til konfirmanten, langt borte fra nærmeste familie dersom jeg var samboer med konfirmantens far.

Da er du egoistisk. De det er snakk om har vært sammen i to små år og det er i mitt hode helt unaturlig å skvise inn et så nytt (og kanskje uønsket??) medlem inn sammen med familien.

Kanskje er det konfirmantens eget ønske også?

[trollemor;o)]

''Alt ettersom hvordan kjerringa kom til familien, så kunne jeg fint gjort det jo! ;0P''

Hos oss er det heldigvis ikke sånn. ) Jeg kunne godt sittet ved siden av stemora i konfirmasjonen jeg, men jeg antar hun heller vil sitte ved siden av sin samboer. *hehe* Hun er ei topp jente og vi skravler finfint sammen. )

Men dette er jo forskjellig fra familie til familie og denne trådstarter kom kanskje inn i familien på en måte som gjør at det ikke passer seg at hun sitter ved sin samboers side? Ikke vet jeg, men det er sikkert en grunn til det.

Jeg har vært i en konfirmasjon hvor det er en "stemor" tilstede og denne stemora var et hespetre som vi andre i familien helst ville hatt dit pepperen gror. I slike selskaper oppførte hun seg som familiens overhodet og tok fullstendig kommandoen der det passt henne. Hun er ikke i familien lenger.....

[PieLill]

Det er ikke plassen som er problemet. Som sagt så er kun en av fadderne plassert ved konfirmantbordet. Hun kunne lett byttet plass med meg.

Dette er ikke din, men konfirmantens dag. Du er en perifer person i denne sammenhengen.

Om du hadde argumentert ut fra ditt forhold og tilknytning til _konfirmanten,_ hadde du kanskje hatt en sak. Men ditt eneste argument er at du vil sitte sammen med samboeren din. Hva har det med saken å gjøre?

Det er konfirmantens relasjoner som teller.

Skikk og bruk er at man jenker seg i slike sammenhenger. Enkelt og greit. Familierelasjonene nå til dags er alt for kompliserte til å følge regelbøker.

Ikke lag problemer av noe som ikke er noe problem. Du er stor voksen dame og klarer deg fint uten samboeren tett ved din side i noen timer.

mvh

[PieLill]

Jeg har ikke tenkt på det ennå (det er ennå 3 år til jeg har konfirmant), men jeg ville gjort som du sier - plassert mor og far på hver side av konfirmanten og så deres partnere ved deres side igjen. Å plassere stemora med ryggen til i et hjørne hadde jeg definitivt IKKE gjort!

I vår familie blir bordplasseringen i konfirmasjon som om foreldrene ikke var skilt.

Altså konfirmant, foreldre, besteforeldre, faddere og så litt etter som det passer.

mvh

[Gjest Nickløsheletia]

Ja, jeg får vel bare bite det i meg og sitte der i hjørnet med ryggen til, men det gir meg ingen god følelse å bli "ekskludert" på den måten. Jeg synes det er direkte ufint å splitte opp meg og samboeren på den måten, og jeg lurer på hva familien rundt kommer til å tenke.

Jeg er faktisk ganske lei meg, og føler meg vel ikke helt akseptert som min kjærestes livsledsager når det gjøres sånn som dette.

Hadde det ikke vært for at det var annen familie tilstede underborddekkingen i går så hadde tatt det opp med eksen hans da hun fortalte meg det i går. Datteren min kom nemlig med bordkortet mitt og spurte hvor jeg ville sitte, for det var ikke plass ved siden av min samboer. Det var da eksen hans spurte meg om det var "greit" for meg å sitte der i hjørnet med ryggen til, for da kunne jeg jo snu meg og få kontakt med med ham "hvis det var noe spesielt"!

Men det som sårer meg mest er nok det at min samboer synes det var helt greit at jeg ble plassert sånn. Han tilbød seg å bytte om på bordkortene, men man kan jo ikke gjøre sånt uten videre heller, uten å snakke med eksen først.

Uff...jeg får vel bare gjøre som han sa og "svelge noen kameler"...igjen. Det er selvfølgelig konfirmanten som er viktigst her, og han blåser nok i hvor jeg sitter hen. Jeg ble bare litt satt ut av det hele.

''Det var da eksen hans spurte meg om det var "greit" for meg å sitte der i hjørnet med ryggen til, for da kunne jeg jo snu meg og få kontakt med med ham "hvis det var noe spesielt"!''

Eksen hans er da tydelig en voksen dame som tenker på dine følelser og gjerne vil ta hensyn til deg.

Prøv og vær voksen du også. Du gir et mye bedre inntrykk av deg selv da.

[lu30]

Dette syns jeg foreldre og konfirmanten selv må få bestemme !

Her har du ingen rett til å bli skuffet og lei deg, dette er jo deres dag !

Du har jo intet med disse sånn sett å gjør, vær glad du er bedt synes jeg

[Unni23]

Plasser hipp som happ så blir det kanskje litt love i luften.

[sant å si]

Da stesønnen min ble konfirmert for noen år siden, hadde de tradisjonell bordplassering med foreldre og besteforeldre etc etc. Fant det egentlig helt naturlig å ha en litt mer tilbaketrukket rolle denne dagen, det var jo konfirmanten (og muligens i andre rekke, foreldrene) som skulle feires, og jeg regner med at han ønsket å ha bordplasseringen slik.

Ingen problemer med det for min del, har faktisk ikke tenkt over det før nå.

[Lillemus]

Dette syns jeg foreldre og konfirmanten selv må få bestemme !

Her har du ingen rett til å bli skuffet og lei deg, dette er jo deres dag !

Du har jo intet med disse sånn sett å gjør, vær glad du er bedt synes jeg

''Du har jo intet med disse sånn sett å gjør, vær glad du er bedt synes jeg :)''

Har ingenting med konfirmantens familie å gjøre?! Hun er jo konfirmantens stemor! Med de holdningene mange av dere her inne har til steforeldre skjønner jeg godt at det er mange som sliter i den rollen...

[Gjest hadde en fin konfirmasjon]

Aner ikke hva som er vanlig men jeg satt oss slik:

Konfirmanten på enden av bordet (et langt bord)

Så kom far og jeg på hver vår side, med våre respektive nye.

Så på farssiden, hans kones datter (for at hun ikke skulle føle seg "alene" i ukjent terreng)

Så min mor, så konfirmantens fadder

På "min side" så kom altså min samboer, så et mindre søsken av konfirmant, så min samboers mor, så fadders partner.

Foreldre til konfirmantens far kunne ikke komme.

Jeg tok altså hensyn til hvem som kjente hverandre, og tenkte på hvordan praten skulle gå lettest rundt bordet. Alle var ikke kjent nemmelig.

Dette fungerte veldig bra for oss, om det er "korrekt" plassering vet jeg ikke, men i forhold til dette så var det eneste jeg tok helt hensyn til at jeg og far altså satt på hver side av konfirmanten

[PieLill]

''Du har jo intet med disse sånn sett å gjør, vær glad du er bedt synes jeg :)''

Har ingenting med konfirmantens familie å gjøre?! Hun er jo konfirmantens stemor! Med de holdningene mange av dere her inne har til steforeldre skjønner jeg godt at det er mange som sliter i den rollen...

Strengt talt er hun ikke konfirmantens stemor, konfirmanten har jo en fullt ut oppegående mor.

Hun er samboer med konfirmantens far de siste 2 årene. Hvilket forhold hun har til konfirmanten har jeg ikke fått med meg. Bare at det er viktig for henne å sitte ved siden av konfirmantens far.

Synes ikke dette er noe som å ta på vei for.

mvh

[morsan]

''Du har jo intet med disse sånn sett å gjør, vær glad du er bedt synes jeg :)''

Har ingenting med konfirmantens familie å gjøre?! Hun er jo konfirmantens stemor! Med de holdningene mange av dere her inne har til steforeldre skjønner jeg godt at det er mange som sliter i den rollen...

Men du snakker vel helst ut fra den erfaringen der barna får en steforelder mens de er veldig små, og følgelig knytter seg til foreldrenes kjæreste/saboer/ektefelle på en helt annen måte enn der man er tenåring?

[Gjest harikkenickfortiden]

Strengt talt er hun ikke konfirmantens stemor, konfirmanten har jo en fullt ut oppegående mor.

Hun er samboer med konfirmantens far de siste 2 årene. Hvilket forhold hun har til konfirmanten har jeg ikke fått med meg. Bare at det er viktig for henne å sitte ved siden av konfirmantens far.

Synes ikke dette er noe som å ta på vei for.

mvh

å være stemor har ingenting med om biologisk mor lever eller ei. det er når far eventuelt gifter seg/ flytter sammen med en ny dame, at den tittelen kommer.