Hjelp - bordplassering i konfirmasjon??

[Gjest harikkenickfortiden]

To konfirmasjoner fordi foreldrene er skilt??

Hva lærer man ungdommen?

Jeg synes dette er dårlig valg. Mine foreldre var skilt, pg var overhodet ikke på talefot. Ved konfirmasjon fokuserte de på ungdommen og ikke sitt brutte ekteskap, og holdt de holdt en fin konfirmasjon for meg og mine søsken.

det er sjelden i våre trakter at foreldre er på talefot i det hele tatt. hvis en hater trynet på den andre, vil det bli et merkelig selskap. tror at både for konfirmant og andre gjester, så vil det bli ekkelt hvis det er to der som de vet hater hverandre. hadde en venninne en gang, som hardnakket mente at dette var barnets dag, og selvfølgelig måtte de feire dagen sammen alle. hun hadde et barn med en annen, og tre med sin ektemann. da det eldste barnet nærmet seg konfirmasjonsdagen, så var jeg så spent hvordan alt gikk. og da fikk jeg vite: at jo, det ble selskap uten barnefar, det ble så mye krangling at det gikk ikke å ha det sammen. Faren holdt selskap lørdagen, dagen før, og moren på konfirmasjonsdagen. Det samme gjorde jeg med min eldste. Ingen synes det er rart her.

[Lillemus]

å være stemor har ingenting med om biologisk mor lever eller ei. det er når far eventuelt gifter seg/ flytter sammen med en ny dame, at den tittelen kommer.

Jepp, du har helt rett. Vi har diskutert dette her inne flere ganger og det er noen som tviholder på at om et barn har en stemor (-far) så må barnets biologiske mor (far) være død. Norsk riksmålsordbok sier derimot at "stemor: kvinne i forholdet til barn som hennes mann har fra tidligere ekteskap". Altså spiller det ingen rolle om biologisk mor er død eller om hun lever. )

[tzatziki1365380058]

Aner ikke hva som er vanlig men jeg satt oss slik:

Konfirmanten på enden av bordet (et langt bord)

Så kom far og jeg på hver vår side, med våre respektive nye.

Så på farssiden, hans kones datter (for at hun ikke skulle føle seg "alene" i ukjent terreng)

Så min mor, så konfirmantens fadder

På "min side" så kom altså min samboer, så et mindre søsken av konfirmant, så min samboers mor, så fadders partner.

Foreldre til konfirmantens far kunne ikke komme.

Jeg tok altså hensyn til hvem som kjente hverandre, og tenkte på hvordan praten skulle gå lettest rundt bordet. Alle var ikke kjent nemmelig.

Dette fungerte veldig bra for oss, om det er "korrekt" plassering vet jeg ikke, men i forhold til dette så var det eneste jeg tok helt hensyn til at jeg og far altså satt på hver side av konfirmanten

Jeg tipper det har litt å si om begge eller bare den ene av foreldrene har nye partnere. Dersom jeg skulle blitt skilt, ville det ikke akkurat vært frivillig, så jeg tipper at det ville vært vanskelig nok å svelge at mannen min gikk fra meg, om jeg ikke skulle måtte forholde meg til den nye partneren mer enn nødvendig, også.

Man har plikt til å oppføre seg skikkelig, til å skjerne barna, til å samarbeide så godt man kan osv, men jeg synes det, i noen tilfeller, kan være for mye å forlange at den nye partneren nødvendigvis skal delta i situasjoner som dreier seg om barnet og dets to familier.

Nå er det tydeligvis greit at stemor er med i dette tilfellet, men det kan jo likevel hende mor synes det er vanskelig å ha ny partner ved hovedbordet. Bordplassering er jo ellers et signal om hvem som er viktig for barnet - ikek om hvem som er viktig for barnets foreldre. Og dersom det ikke er noe ønske fra konfirmanten å ha fars nye partner ved hovedbordet, skjønner jeg at det er blitt som det er blitt, og synes ikke ny partner har så mye å sutre over.

[Sorgfri]

Jeg tipper det har litt å si om begge eller bare den ene av foreldrene har nye partnere. Dersom jeg skulle blitt skilt, ville det ikke akkurat vært frivillig, så jeg tipper at det ville vært vanskelig nok å svelge at mannen min gikk fra meg, om jeg ikke skulle måtte forholde meg til den nye partneren mer enn nødvendig, også.

Man har plikt til å oppføre seg skikkelig, til å skjerne barna, til å samarbeide så godt man kan osv, men jeg synes det, i noen tilfeller, kan være for mye å forlange at den nye partneren nødvendigvis skal delta i situasjoner som dreier seg om barnet og dets to familier.

Nå er det tydeligvis greit at stemor er med i dette tilfellet, men det kan jo likevel hende mor synes det er vanskelig å ha ny partner ved hovedbordet. Bordplassering er jo ellers et signal om hvem som er viktig for barnet - ikek om hvem som er viktig for barnets foreldre. Og dersom det ikke er noe ønske fra konfirmanten å ha fars nye partner ved hovedbordet, skjønner jeg at det er blitt som det er blitt, og synes ikke ny partner har så mye å sutre over.

Hei!

Ville bare si at min samboer og hans eks ble enige om å skilles en stund før han traff meg. Og selv om det var hans som tok initiativet til å skilles, var de enige om det og er gode venner. Hun og jeg går også overens, så tror ikke det lå noe der. :-)

[Gjest anna72]

Det er ikke plassen som er problemet. Som sagt så er kun en av fadderne plassert ved konfirmantbordet. Hun kunne lett byttet plass med meg.

Det er vel mer 'vanlig' og også riktig at fadderne sitter sammen med konfirmanten? Det er iallefall vi vant med.

Dette er konfirmantens dag, og det spiller da liten rolle hvor man sitter den tida man skal spise.

Du hadde nok ikke kommet på konfirmantens bord i selskap hos oss heller.

[Sorgfri]

Jeg forstaar ikke hvorfor bordplasseringen er saa viktig for deg.

Du kom inn i livet til konfirmanten naar han var tenaaring og sannsynligvis staar du ikke konfirmanten naermere enn tanter og onkler gjoer.

Om du hadde vaert en del av konfirmantens liv fra han var liten, ville jeg skjoent deg bedre.

Ikke nærmere enn tanter og onkler??

Jeg er hans stemor, og ble kjent med ham da han var 12 år. Han er her annenhver helg og hver onsdag, i tillegg til ferier og at han stikker innom når han har lyst fordi han bor bare 5 minutter unna. Så tror nok vi er godt kjent ja. Bare for å svare på det. :-)

[Sorgfri]

Og når konfirmanten blir eldre og kanskje gifter seg; Da kan h*n vel ha to bryllupsfester, en for morsiden og en for farsiden av familien.

Skilte foreldre skal jo ikke behøve å ta seg sammen og holde fred en dag bare for sine barns skyld.

mvh

Enig i ironien der PieLill.

Skjønner ikke at det ikke går an å ta seg sammen og ha et selskap for konfirmanten. Det er da voksne mennesker det er snakk om her.

[Gjest Elextra]

Vet ikke hva som er korrekt, men dette høres virkelig ut som storm i vannglass.

Jeg kjenner til flere tilfeller der mor har nektet å overhodet feire konfirmasjon med fars nye kone og dennes familie. Å ikke sitte på ønsket sted ved bordet høres ganske uvesentlig ut i forhold.

[tzatziki1365380058]

Hei!

Ville bare si at min samboer og hans eks ble enige om å skilles en stund før han traff meg. Og selv om det var hans som tok initiativet til å skilles, var de enige om det og er gode venner. Hun og jeg går også overens, så tror ikke det lå noe der. :-)

Da har de sikkert bare tenkt skikk og bruk og hvem som har vært barnet nærmest oppgjennom. Faddere har jo en særstilling i konfirmasjoner, så det skal litt til å utkonkurrere dem ved hovedbordet.

Ikke ta det så tungt - det virker jo ikke da som det er en "personlig" beslutning.

[Sorgfri]

Men dette er jo forskjellig fra familie til familie og denne trådstarter kom kanskje inn i familien på en måte som gjør at det ikke passer seg at hun sitter ved sin samboers side? Ikke vet jeg, men det er sikkert en grunn til det.

Jeg har vært i en konfirmasjon hvor det er en "stemor" tilstede og denne stemora var et hespetre som vi andre i familien helst ville hatt dit pepperen gror. I slike selskaper oppførte hun seg som familiens overhodet og tok fullstendig kommandoen der det passt henne. Hun er ikke i familien lenger.....

Jeg kom inn i familien på en helt grei måte, etter at de var skilt. Forsiktig introduksjon til både barn og eks, og jeg går forøvrig godt overens med alle, og begges familier. Håper de ikke oppfatter meg som et hespetre da. ;-)

Hadde konfirmasjonen i går, og det ble en fin dag for alle parter. Konfirmanten var godt fornøyd, familiene hadde det hyggelig, og jeg hadde på forhånd bestemt meg for å blåse i det hele og være med å gjøre det til en fin feiring.

Det er noe med det å kunne ta seg sammen, være voksen og "svelge noen kameler", som jeg skrev tidligere. Og det gikk altså helt greit. Jeg hadde en fin dag jeg også. :-)

Artig å se at dette er et tema som tydeligvis engasjerer, og jeg setter pris på alle svarene jeg har fått fra dere. Takk skal dere ha! :-))

[trollemor;o)]

Jeg kom inn i familien på en helt grei måte, etter at de var skilt. Forsiktig introduksjon til både barn og eks, og jeg går forøvrig godt overens med alle, og begges familier. Håper de ikke oppfatter meg som et hespetre da. ;-)

Hadde konfirmasjonen i går, og det ble en fin dag for alle parter. Konfirmanten var godt fornøyd, familiene hadde det hyggelig, og jeg hadde på forhånd bestemt meg for å blåse i det hele og være med å gjøre det til en fin feiring.

Det er noe med det å kunne ta seg sammen, være voksen og "svelge noen kameler", som jeg skrev tidligere. Og det gikk altså helt greit. Jeg hadde en fin dag jeg også. :-)

Artig å se at dette er et tema som tydeligvis engasjerer, og jeg setter pris på alle svarene jeg har fått fra dere. Takk skal dere ha! :-))

:-) Så bra at det ble en fin dag!

Vi må alle svelge mange kameler og jeg tror det er viktig å gjøre det. De som ikke gjør det er ofte i klammeri med de fleste rundt seg.

Det jeg mente med mitt innlegg var at det ikke finnes en fasit på hvordan en skal gjøre slike ting, men at hver familie må finne utav det og gjøre det som passer de best.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kom inn i familien på en helt grei måte, etter at de var skilt. Forsiktig introduksjon til både barn og eks, og jeg går forøvrig godt overens med alle, og begges familier. Håper de ikke oppfatter meg som et hespetre da. ;-)

Hadde konfirmasjonen i går, og det ble en fin dag for alle parter. Konfirmanten var godt fornøyd, familiene hadde det hyggelig, og jeg hadde på forhånd bestemt meg for å blåse i det hele og være med å gjøre det til en fin feiring.

Det er noe med det å kunne ta seg sammen, være voksen og "svelge noen kameler", som jeg skrev tidligere. Og det gikk altså helt greit. Jeg hadde en fin dag jeg også. :-)

Artig å se at dette er et tema som tydeligvis engasjerer, og jeg setter pris på alle svarene jeg har fått fra dere. Takk skal dere ha! :-))

''Det er noe med det å kunne ta seg sammen, være voksen og "svelge noen kameler", som jeg skrev tidligere. Og det gikk altså helt greit. Jeg hadde en fin dag jeg også. :-)''

Det er dette som kjennetegner voksne mennesker og som fremmer mestring og hemmer konflikter :-)

[Gjest Elextra]

det er sjelden i våre trakter at foreldre er på talefot i det hele tatt. hvis en hater trynet på den andre, vil det bli et merkelig selskap. tror at både for konfirmant og andre gjester, så vil det bli ekkelt hvis det er to der som de vet hater hverandre. hadde en venninne en gang, som hardnakket mente at dette var barnets dag, og selvfølgelig måtte de feire dagen sammen alle. hun hadde et barn med en annen, og tre med sin ektemann. da det eldste barnet nærmet seg konfirmasjonsdagen, så var jeg så spent hvordan alt gikk. og da fikk jeg vite: at jo, det ble selskap uten barnefar, det ble så mye krangling at det gikk ikke å ha det sammen. Faren holdt selskap lørdagen, dagen før, og moren på konfirmasjonsdagen. Det samme gjorde jeg med min eldste. Ingen synes det er rart her.

''det er sjelden i våre trakter at foreldre er på talefot i det hele tatt''

Uff, det hørtes ganske skrekkelig ut

[Gjest Elextra]

Jeg har ikke tenkt på det ennå (det er ennå 3 år til jeg har konfirmant), men jeg ville gjort som du sier - plassert mor og far på hver side av konfirmanten og så deres partnere ved deres side igjen. Å plassere stemora med ryggen til i et hjørne hadde jeg definitivt IKKE gjort!

''plassert mor og far på hver side av konfirmanten og så deres partnere ved deres side igjen.''

Tror nok de færreste vil velge å gjøre det på den måten, men det spiller vel en rolle hvor lenge parene har vært sammen, og hvilken rolle de dermed har i barnets liv.

[tzatziki1365380058]

''plassert mor og far på hver side av konfirmanten og så deres partnere ved deres side igjen.''

Tror nok de færreste vil velge å gjøre det på den måten, men det spiller vel en rolle hvor lenge parene har vært sammen, og hvilken rolle de dermed har i barnets liv.

Jeg registerer at "ryggen til" er et tema her. Det er noe jeg ikke hadde lagt vekt på i det hele tatt. Bordet har nå en gang to sider, og noen må sitte med ryggen til Stemor har jo fått en kjempefin plass, så vidt jeg forsto, nært hovedbordet, men altså med ryggen til.

Det er nå blitt enda klarere for meg hvilke utfordringer jeg står foran om noen år, når avkommet skal konfirmeres... Selv om vi forhåpentligvis slipper steforeldre-problematikk.

Men faktisk - dersom jeg hadde gått fra mann og fått ny partner, så tror j eg virkelig ikke jeg ville hatt trøbbel med å skjønne at ny partner kanskje ikke ville vært selvfølgelig til stede i konfirmasjonen om 3 år. Det er mange hensyn og følelser som i så fall skulle blitt tatt hensyn til, og dersom det hadde vært snev av problematisk for barnets far, så hadde jeg uten tvil akseptert at ny partner ikke skulle vært med. Men det er sikkert en sånn greie som er lett å si på forhånd.

[Gjest dagmario]

''Det er noe med det å kunne ta seg sammen, være voksen og "svelge noen kameler", som jeg skrev tidligere. Og det gikk altså helt greit. Jeg hadde en fin dag jeg også. :-)''

Det er dette som kjennetegner voksne mennesker og som fremmer mestring og hemmer konflikter :-)

vet du,det hadde vært interressant hva du tenker når du får inn en umoden pasient, om du tenker som her

[100%ull]

Dette har vært et ømtåelig tema her på hjemmefronten...men vi har løst dette på en måte som er grei...

Mora til poden har bestandig vært et vanskelig vesen...så vi har valgt å ha to separate selskaper...

Hun ville selvfølegelig ikke...for da tapte hun ansikt ovenfor de andre...men hun måtte gi seg pga poden ville ha det slik...han ville ha det slik pga han kjenner sin egen mor og hva hun kan stelle istand...

Vi ber tanter,onkler, besteforeldre, halvsøster med kjæreste, søskenbarn og stesøsken...

Alle er glad for at vi holder delt selskap...for de vet om morens vanskelige vesen...

Poden skal ha selskap med mora på lørdag...og vi på søndag...

Bordplassering rundt poden blir poden selv...faren på den ene siden...halvsøster på den andre...jeg blir sittende ved faren, min mann...ved siden av halvsøstera sitter hennes samboer...

Resten av selskapet har vi prøvd å mixe på en go` måte...både med hensyn til alder og tilhørighet...

Jeg vet at vi får et knakende godt selskap førstkommende søndag =)

[løvinne71]

Hei!

Ville bare si at min samboer og hans eks ble enige om å skilles en stund før han traff meg. Og selv om det var hans som tok initiativet til å skilles, var de enige om det og er gode venner. Hun og jeg går også overens, så tror ikke det lå noe der. :-)

"Hun og jeg går også overens, så tror ikke det lå noe der. :-)"

Isåfall synes jeg ikke du skal reflektere noe mere over denne bordplasseringen!

Da er det nok ganske sikkert IKKE gjort for å utelukke deg bevisst, men det har bare "blitt sånn" fordi det var mange andre som kom foran deg i prioriterings rekkefølgen..

[løvinne71]

''Du har jo intet med disse sånn sett å gjør, vær glad du er bedt synes jeg :)''

Har ingenting med konfirmantens familie å gjøre?! Hun er jo konfirmantens stemor! Med de holdningene mange av dere her inne har til steforeldre skjønner jeg godt at det er mange som sliter i den rollen...

Jeg vil ikke automatisk kalle henne konfirmantens "stemor" etter kun 2 års samboerskap men faren!

Hun kom antagelig inn i konfirmantens liv da h*n mer eller mindre var blitt tenåring, og antagelig har hun ikke noen "morsrolle" ovenfor ham/henne.

Hadde hun derimot vært gift med faren, og/eller hun hadde vært en del av livet til konfirmanten i store deler av oppveksten ville det vært allerledes.

Hun er farens samboer - thats it!

Det kvalifiserer ikke nødvendigvis til noen "hedersplass" i en tenårings liv...

[Gjest Elextra]

Jeg registerer at "ryggen til" er et tema her. Det er noe jeg ikke hadde lagt vekt på i det hele tatt. Bordet har nå en gang to sider, og noen må sitte med ryggen til Stemor har jo fått en kjempefin plass, så vidt jeg forsto, nært hovedbordet, men altså med ryggen til.

Det er nå blitt enda klarere for meg hvilke utfordringer jeg står foran om noen år, når avkommet skal konfirmeres... Selv om vi forhåpentligvis slipper steforeldre-problematikk.

Men faktisk - dersom jeg hadde gått fra mann og fått ny partner, så tror j eg virkelig ikke jeg ville hatt trøbbel med å skjønne at ny partner kanskje ikke ville vært selvfølgelig til stede i konfirmasjonen om 3 år. Det er mange hensyn og følelser som i så fall skulle blitt tatt hensyn til, og dersom det hadde vært snev av problematisk for barnets far, så hadde jeg uten tvil akseptert at ny partner ikke skulle vært med. Men det er sikkert en sånn greie som er lett å si på forhånd.

Ja, det er sikkert lettere i teorien enn i praksis, dette her.

Du nevner et eksempel der vedkommende "har gått fra partner", men det var ikke tilfelle her, i den grad det hadde noe å si.

Ellers enig med deg.