Hjelp - bordplassering i konfirmasjon??

[Gjest Elextra]

Vel, da er vi uenig i denne saken, det kan vi vel være enig i. ;o)

Jepp, er det ikke deilig å kunne enes om noe?

[Luska]

Jepp, er det ikke deilig å kunne enes om noe?

;o)

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg syns det virker som er rar skikk å ikke plassere par ved siden av hverandre i selskap. Er det ikke vertskapets intensjon å få gjestene til å kose seg og føle seg vel, da? Jeg hadde _ikke_ kost meg og følt meg vel dersom jeg måtte sitte i flere timer med totalt ukjente mennesker.

Smalltalk er ikke min sterke side. Sitter jeg med folk jeg kjenner og trives sammen med, går skravla som bare det og jeg føler meg bra. Blant fremmede føler jeg meg bare teit og åpner knapt munnen.

Selv om jeg vet at veldig mange takler smalltalk og situasjoner med fremmede mennesker veldig bra, så syns jeg brylluper og lignende selskaper blir feil arena å på død og liv skulle plassere ukjente folk sammen. Vertskapet kan umulig være sikre på at alle gjestene deres ville trives i selskap med fremmede.

''Smalltalk er ikke min sterke side. Sitter jeg med folk jeg kjenner og trives sammen med, går skravla som bare det og jeg føler meg bra. Blant fremmede føler jeg meg bare teit og åpner knapt munnen''

Jeg er heller ikke noe veldig flink til smalltalk med fremmede mennesker, men det er fin måte å trene på. Det kommer seg etterhvert.

Tenk bare på hva Mette Marit måtte venne seg til:-)

[Lillemus]

''Jeg _hater_ slike fikse ideer om at par ikke skal sitte sammen i brylluper og andre selskaper!''

Folk er forskjellige. Jeg synes selv det er morsomt å bli kjent med nye i brylluper og andre selskaper, og foretrekker derfor å ha andre enn min mann til bords. Jeg synes rett og slett det er litt kjedelig om alle sitter sammen med sin egen faste partner, slik de gjør hver eneste dag. Det blir fort mer fart over samtalene når noe mer ukjente plasseres sammen, og det skaper et godt grunnlag for nye relasjoner og en mer sosial fest også etter middagen.

Selv stusset jeg faktisk første gang jeg var i bryllup der alle var plassert med sin ektefelle. Uff, så kjedelig, tenkte jeg . Men jeg er sikkert (også) farget av hva jeg er vant til :-).

''Jeg synes selv det er morsomt å bli kjent med nye i brylluper og andre selskaper, og foretrekker derfor å ha andre enn min mann til bords''

Jeg synes det er pyton for jeg er ikke den som åpner seg for hvem som helst etter 2 sekunders småprat. ) Small-talk er ikke min sterke side. Eller - det varierer veldig med den jeg havner ved siden av, noen klaffer det jo med med en gang, andre kommer man aldri i kontakt med.

[Lillemus]

Jeg syns det virker som er rar skikk å ikke plassere par ved siden av hverandre i selskap. Er det ikke vertskapets intensjon å få gjestene til å kose seg og føle seg vel, da? Jeg hadde _ikke_ kost meg og følt meg vel dersom jeg måtte sitte i flere timer med totalt ukjente mennesker.

Smalltalk er ikke min sterke side. Sitter jeg med folk jeg kjenner og trives sammen med, går skravla som bare det og jeg føler meg bra. Blant fremmede føler jeg meg bare teit og åpner knapt munnen.

Selv om jeg vet at veldig mange takler smalltalk og situasjoner med fremmede mennesker veldig bra, så syns jeg brylluper og lignende selskaper blir feil arena å på død og liv skulle plassere ukjente folk sammen. Vertskapet kan umulig være sikre på at alle gjestene deres ville trives i selskap med fremmede.

Du er akkurat som meg! ) Jeg lurte et øyeblikk på om det var jeg som hadde skrevet dette. *hehe*

[mah-jong]

Jeg syns det virker som er rar skikk å ikke plassere par ved siden av hverandre i selskap. Er det ikke vertskapets intensjon å få gjestene til å kose seg og føle seg vel, da? Jeg hadde _ikke_ kost meg og følt meg vel dersom jeg måtte sitte i flere timer med totalt ukjente mennesker.

Smalltalk er ikke min sterke side. Sitter jeg med folk jeg kjenner og trives sammen med, går skravla som bare det og jeg føler meg bra. Blant fremmede føler jeg meg bare teit og åpner knapt munnen.

Selv om jeg vet at veldig mange takler smalltalk og situasjoner med fremmede mennesker veldig bra, så syns jeg brylluper og lignende selskaper blir feil arena å på død og liv skulle plassere ukjente folk sammen. Vertskapet kan umulig være sikre på at alle gjestene deres ville trives i selskap med fremmede.

Det er visst sånn at gifte ikke skal ha sin mann/kone som bordkavaler/borddame - det betyr imidlertid ikke at mannen/kona skal sitte langt unna! Det er et lite puslespill, men når man setter bordplassering er det da den store kunsten å få konen/mannen i nærheten, gjerne rett på andre siden av bordet - men ikke altså som 'formell bordkavaler/dame'.

Forøvrig er det vel slik at forlovede par SKAL settes som respektiv bordkavaler/borddame til hverandre.. sånn bare for å gjøre det vanskelig. :-)

[Mammantil3]

''Jeg synes selv det er morsomt å bli kjent med nye i brylluper og andre selskaper, og foretrekker derfor å ha andre enn min mann til bords''

Jeg synes det er pyton for jeg er ikke den som åpner seg for hvem som helst etter 2 sekunders småprat. ) Small-talk er ikke min sterke side. Eller - det varierer veldig med den jeg havner ved siden av, noen klaffer det jo med med en gang, andre kommer man aldri i kontakt med.

''Jeg synes det er pyton for jeg er ikke den som åpner seg for hvem som helst etter 2 sekunders småprat.''

Small-talk handler da ikke om å åpne seg og brette ut intime detaljer - tvert om, det handler om å kunne snakke om hverdagsligheter og ting som er i nyhetene og slikt på en lett og uanstrengt måte.

Forøvrig har du jo rett i at noen er umulige å snakke med, men heldigvis er man sjelden helt alene med en ukjent person, da, og det skal mye til for at alle rundt en er like håpløse. :-)

[Axcia]

Jeg syns det virker som er rar skikk å ikke plassere par ved siden av hverandre i selskap. Er det ikke vertskapets intensjon å få gjestene til å kose seg og føle seg vel, da? Jeg hadde _ikke_ kost meg og følt meg vel dersom jeg måtte sitte i flere timer med totalt ukjente mennesker.

Smalltalk er ikke min sterke side. Sitter jeg med folk jeg kjenner og trives sammen med, går skravla som bare det og jeg føler meg bra. Blant fremmede føler jeg meg bare teit og åpner knapt munnen.

Selv om jeg vet at veldig mange takler smalltalk og situasjoner med fremmede mennesker veldig bra, så syns jeg brylluper og lignende selskaper blir feil arena å på død og liv skulle plassere ukjente folk sammen. Vertskapet kan umulig være sikre på at alle gjestene deres ville trives i selskap med fremmede.

Enig.

[PieLill]

Jeg vil ikke automatisk kalle henne konfirmantens "stemor" etter kun 2 års samboerskap men faren!

Hun kom antagelig inn i konfirmantens liv da h*n mer eller mindre var blitt tenåring, og antagelig har hun ikke noen "morsrolle" ovenfor ham/henne.

Hadde hun derimot vært gift med faren, og/eller hun hadde vært en del av livet til konfirmanten i store deler av oppveksten ville det vært allerledes.

Hun er farens samboer - thats it!

Det kvalifiserer ikke nødvendigvis til noen "hedersplass" i en tenårings liv...

Tiltredes.

mvh

[PieLill]

å være stemor har ingenting med om biologisk mor lever eller ei. det er når far eventuelt gifter seg/ flytter sammen med en ny dame, at den tittelen kommer.

Man blir ikke automatisk stemor av å flytte sammen med en tenåringsfar. Det kommer an på hvilken plass man får i tenåringens liv. F.eks. en helg hver 14. dag gir ikke nødvendigvis noen nesten-mor-status.

I mitt hode er det meningsløst å snakke om stemor all den tid man har en 'fungerende' mor. Reservemor gir mer mening.

mvh

[PieLill]

Dette har vært et ømtåelig tema her på hjemmefronten...men vi har løst dette på en måte som er grei...

Mora til poden har bestandig vært et vanskelig vesen...så vi har valgt å ha to separate selskaper...

Hun ville selvfølegelig ikke...for da tapte hun ansikt ovenfor de andre...men hun måtte gi seg pga poden ville ha det slik...han ville ha det slik pga han kjenner sin egen mor og hva hun kan stelle istand...

Vi ber tanter,onkler, besteforeldre, halvsøster med kjæreste, søskenbarn og stesøsken...

Alle er glad for at vi holder delt selskap...for de vet om morens vanskelige vesen...

Poden skal ha selskap med mora på lørdag...og vi på søndag...

Bordplassering rundt poden blir poden selv...faren på den ene siden...halvsøster på den andre...jeg blir sittende ved faren, min mann...ved siden av halvsøstera sitter hennes samboer...

Resten av selskapet har vi prøvd å mixe på en go` måte...både med hensyn til alder og tilhørighet...

Jeg vet at vi får et knakende godt selskap førstkommende søndag =)

''Hun ville selvfølegelig ikke...for da tapte hun ansikt ovenfor de andre...men hun måtte gi seg pga poden ville ha det slik...han ville ha det slik pga han kjenner sin egen mor og hva hun kan stelle istand...''

Vanligvis grøsser jeg på ryggen over to selskap. Men det låter som den beste løsningen omstendighetene tatt i betraktning. Ha en flott dag. Gratulerer!

mvh

[Gjest sjøstjerna]

det er sjelden i våre trakter at foreldre er på talefot i det hele tatt. hvis en hater trynet på den andre, vil det bli et merkelig selskap. tror at både for konfirmant og andre gjester, så vil det bli ekkelt hvis det er to der som de vet hater hverandre. hadde en venninne en gang, som hardnakket mente at dette var barnets dag, og selvfølgelig måtte de feire dagen sammen alle. hun hadde et barn med en annen, og tre med sin ektemann. da det eldste barnet nærmet seg konfirmasjonsdagen, så var jeg så spent hvordan alt gikk. og da fikk jeg vite: at jo, det ble selskap uten barnefar, det ble så mye krangling at det gikk ikke å ha det sammen. Faren holdt selskap lørdagen, dagen før, og moren på konfirmasjonsdagen. Det samme gjorde jeg med min eldste. Ingen synes det er rart her.

Mine foreldre tålte ikke trynet på hverandre.

Likevel kunne de opptre dannet og høflig og ha konfirmasjon felles. Det er ungdommens dag.

[Gjest harikkenickfortiden]

Mine foreldre tålte ikke trynet på hverandre.

Likevel kunne de opptre dannet og høflig og ha konfirmasjon felles. Det er ungdommens dag.

good for you.

[morsan]

''Jeg har (dessverre) lang erfaring med å bli plassert i nærheten av loonies...

''

Det skal du ta som et kompliment :-)

*he he* Ja, kanskje det! :-)

[morsan]

Ikke nærmere enn tanter og onkler??

Jeg er hans stemor, og ble kjent med ham da han var 12 år. Han er her annenhver helg og hver onsdag, i tillegg til ferier og at han stikker innom når han har lyst fordi han bor bare 5 minutter unna. Så tror nok vi er godt kjent ja. Bare for å svare på det. :-)

''Ikke nærmere enn tanter og onkler??

Jeg er hans stemor, og ble kjent med ham da han var 12 år. Han er her annenhver helg og hver onsdag, i tillegg til ferier og at han stikker innom når han har lyst fordi han bor bare 5 minutter unna. Så tror nok vi er godt kjent ja. Bare for å svare på det. :-)''

Det er flott at dere står hverandre nærme, men tanter er nå tanter da :-) Hvem tror du ville stått nærmest til å "overta" gutten dersom begge foreldrene plutselig døde - en tante eller "hun som var samboer med far i to år og så gutten annenhver helg og én dag i uka"? ;-)

[morsan]

Jeg registerer at "ryggen til" er et tema her. Det er noe jeg ikke hadde lagt vekt på i det hele tatt. Bordet har nå en gang to sider, og noen må sitte med ryggen til Stemor har jo fått en kjempefin plass, så vidt jeg forsto, nært hovedbordet, men altså med ryggen til.

Det er nå blitt enda klarere for meg hvilke utfordringer jeg står foran om noen år, når avkommet skal konfirmeres... Selv om vi forhåpentligvis slipper steforeldre-problematikk.

Men faktisk - dersom jeg hadde gått fra mann og fått ny partner, så tror j eg virkelig ikke jeg ville hatt trøbbel med å skjønne at ny partner kanskje ikke ville vært selvfølgelig til stede i konfirmasjonen om 3 år. Det er mange hensyn og følelser som i så fall skulle blitt tatt hensyn til, og dersom det hadde vært snev av problematisk for barnets far, så hadde jeg uten tvil akseptert at ny partner ikke skulle vært med. Men det er sikkert en sånn greie som er lett å si på forhånd.

''Jeg registerer at "ryggen til" er et tema her. Det er noe jeg ikke hadde lagt vekt på i det hele tatt. Bordet har nå en gang to sider, og noen må sitte med ryggen til ''

Jeg synes "ryggen til" er kjipt uansett, jeg, da:-) Selv om jeg er aldri så "fjern" i forhold til brudepar/konfirmant/jubilant :-)

Men jeg godtar jo selvsagt at noen må sitte med ryggen til og at det av og til blir meg, men idet jeg slenger r..a nedpå, er det nok stor sannsynlighet for at jeg tenker *usj*

[tzatziki1365380058]

''Jeg registerer at "ryggen til" er et tema her. Det er noe jeg ikke hadde lagt vekt på i det hele tatt. Bordet har nå en gang to sider, og noen må sitte med ryggen til ''

Jeg synes "ryggen til" er kjipt uansett, jeg, da:-) Selv om jeg er aldri så "fjern" i forhold til brudepar/konfirmant/jubilant :-)

Men jeg godtar jo selvsagt at noen må sitte med ryggen til og at det av og til blir meg, men idet jeg slenger r..a nedpå, er det nok stor sannsynlighet for at jeg tenker *usj*

Ja, jeg er enig i at ryggen til er kjipt, men det er jo nødvendigvis noen som må sitte med ryggen til, så lenge man dekker på begge sider av langbordene. Har aldri tenkt på det som dårlige plasser. Lengst nede ved bordet, derimot....

[morsan]

Ja, jeg er enig i at ryggen til er kjipt, men det er jo nødvendigvis noen som må sitte med ryggen til, så lenge man dekker på begge sider av langbordene. Har aldri tenkt på det som dårlige plasser. Lengst nede ved bordet, derimot....

Lengst nede ved bordet kan jo gjøre det lettere å passe på å ha dopause like før grandonkel Arne reiser seg og holder tale...;-)

[Speak]

Da min stesønn konfirmerte seg så satt jeg selvsagt ved siden av faren. Men her hadde også mora fått seg ny kjæreste. Jeg tror dette er det vanlige.

[Sorgfri]

''Ikke nærmere enn tanter og onkler??

Jeg er hans stemor, og ble kjent med ham da han var 12 år. Han er her annenhver helg og hver onsdag, i tillegg til ferier og at han stikker innom når han har lyst fordi han bor bare 5 minutter unna. Så tror nok vi er godt kjent ja. Bare for å svare på det. :-)''

Det er flott at dere står hverandre nærme, men tanter er nå tanter da :-) Hvem tror du ville stått nærmest til å "overta" gutten dersom begge foreldrene plutselig døde - en tante eller "hun som var samboer med far i to år og så gutten annenhver helg og én dag i uka"? ;-)

Jeg mente ikke i blodlinje selvfølgelig.

Jeg mente bare at han har ikke kontakt med tante og onkel på fars side annet enn ved slike store anledninger. Onkelen hans kommer ikke i bursdagsselskapene hans engang, men det har med guttens mor å gjøre.