føler at han har styring på når vi skal sees...

[Gjest sjøstjerna]

Til alle dere:

magefølelsen/usikkerheten min var riktig: i går dumpa han meg. Nå er jeg bare kjempelei meg, griner, orker ikke gå på jobb, ikke spise.

Jeg er selv overrasket over at jeg reagerer så sterkt! Føler virkelig at deette er VONDT.

Husk: Når du er på bunnen, så er det bare det bare oppover det kan gå. :-)

Ønsker deg alt godt.

[Gjest TingTarTid]

Til alle dere:

magefølelsen/usikkerheten min var riktig: i går dumpa han meg. Nå er jeg bare kjempelei meg, griner, orker ikke gå på jobb, ikke spise.

Jeg er selv overrasket over at jeg reagerer så sterkt! Føler virkelig at deette er VONDT.

Uff, jeg føler med deg. Det er vondt å ha kjærlighetssorg.

Nå har jeg lest trådene dine og fulgt med en stund, og jeg kjenner igjen situasjonene fra jeg selv ble skilt for en del år tilbake. Etter at skilsmissen var over og ting begynte å gå på skinner igjen møtte jeg en ny mann. Ble forelsket og følte at livet var bra igjen. Han hadde som jeg, barn fra før, og det ble masse styr rundt når vi kunne møtes, og slike ting. Det gikk vel en 7 -8 måneder, så gjorde vi det slutt. I fellesskap. Vi fant ut at dette ikke funket, ikke for noen av oss. Jeg hadde det skikkelig vondt, en stund.

Men det gikk mye fortere over enn jeg trodde, og jeg lurte fælt på hvorfor. Og kom fram til en del ting. Egentlig hadde jeg ikke vært forelsket i denne mannen. Det var mer å være "forelsket i forelskelsen" hvis jeg kan bruke et sånt uttrykk. Noe positivt å tenke på å glede meg til når ting ble vanskelige. Jeg bestemte meg for å være alene en stund, rett og slett "finne meg selv". For gjennom et langt ekteskap følte jeg at jeg hadde minstet meg selv litt på veien. Det tok meg tre år, og da dukket det opp en ny mann, og vi ble sammen. Jeg tror det nå er litt viktig at du setter av tid til deg selv, og ungene og bygger opp ett trygt og stabilt hjem for deg og dem. Og når ting faller på plass i både hode og kropp, er man mye mer åpen for nye ting senere.

Lykke til.