Mister følelser

[Gjest Anja35]

Hvorfor mister man følelser til sin partner? Skyldes ikke slike ting dårlig kommunikasjon (krangler/diskusjoner), ulikt syn på holdninger og verdier? Så lenge man ikke krangler, har likt syn på livet og noen felles interesser- skulle ikke de "riktige" følelsene være der fremdeles? Kan man miste følelser på grunn av at man ikke deler alt av interesser? Er ikke det viktigste å ha noen felles interesser, og så er holdninger og verdier viktigere?

Jeg vet at man kan miste følelser når man fatter interesse for andre, men det er ikke tilfellet i denne situasjonen. Hva tror dere er mest vanlig å vektlegge som holdniner og verdier, og er det noen som kan si meg hva som er den "vesentlige" forskjellen på disse to tingene? Om en partner sier han har mistet følelsene for deg den siste mnd. er ikke det en kjapp beslutning? Burde man ikke "kjenne" på følelsene sine i litt lengre tid før man vil ut av et forhold?

[jubalong70]

For meg er det at man "mister følelsene" mer som en unnskyldning.

Selvsagt kan man være mindre forelsket i den man er sammen med, men følelsene kommer jo tilbake om man jobber litt for forholdet.

Alle forhold må jobbes med skal de gode følelsene vare.Og den jobbingen er til tider ganske vanskelig og tøff. Min erfaring er at man kommer sterker ut etter en slik periode, og forholdet blir bedre enn før.

Ønsker man ikke å jobbe med forholdet, så vil kanskje følelsene "mistes" - men da har man skylda selv.

Når jeg sier dette, så tar jeg utgangspunkt i et forhold der man behandler hverandre med respekt og ønsker at forholdet skal vare

[Gjest Anja35]

For meg er det at man "mister følelsene" mer som en unnskyldning.

Selvsagt kan man være mindre forelsket i den man er sammen med, men følelsene kommer jo tilbake om man jobber litt for forholdet.

Alle forhold må jobbes med skal de gode følelsene vare.Og den jobbingen er til tider ganske vanskelig og tøff. Min erfaring er at man kommer sterker ut etter en slik periode, og forholdet blir bedre enn før.

Ønsker man ikke å jobbe med forholdet, så vil kanskje følelsene "mistes" - men da har man skylda selv.

Når jeg sier dette, så tar jeg utgangspunkt i et forhold der man behandler hverandre med respekt og ønsker at forholdet skal vare

Hvorfor tror du at enkelte ikke vil at et forhold skal vare da, selvom man har en del felles interesser,holdninger og verdier.

[jubalong70]

Hvorfor tror du at enkelte ikke vil at et forhold skal vare da, selvom man har en del felles interesser,holdninger og verdier.

Kanskje nettopp det jeg skrev i innlegget, at man ikke gidder å jobbe for å finne tilbake til gnisten.

Nå har jeg vært sammen med mannen min i snart 16 år, og det har definitivt vært perioder der jeg har tenkt at jeg helt fint hadde klart meg uten ham. Tanken på skilsmisse har absolutt ikke vært fjern, og følelsene for ham har så absolutt vært i dvale (eller "mistet" om du vil).

Men, jeg lærte av mine kloke mormor at det viktigste i et forhold ikke er kjærligheten, men viljen - viljen til å få forholdet til å vare og være godt.

Og det har jeg tatt med meg (heldigvis også mannen min ). Vi har kjempet oss gjennom ganske tunge motbakker, og kommet styrket ut av det.

Jeg tror at man til en viss grad velger hva man vil føle for partneren sin. Man kan fremelske negative følelser, eller positive følelser. Det man legger vekt på, vil vokse.

Selvfølgelig hender det ting som gjør at dette ikke er relevant. Er man sammen med en som er voldelig, en som ikke respekterer en som menneske, eller en som notorisk er utro - så blir det jo vanskelig å fremelske de gode følelsene for denne mannen.

Men i et normalt forhold, så kan man velge.

Og om man skulle forelske seg i en annen, noe som ikke er uvanlig eller rart, så kan man velge om man vil gi næring til den forelskelsen eller ikke...

[Gjest Anja35]

Kanskje nettopp det jeg skrev i innlegget, at man ikke gidder å jobbe for å finne tilbake til gnisten.

Nå har jeg vært sammen med mannen min i snart 16 år, og det har definitivt vært perioder der jeg har tenkt at jeg helt fint hadde klart meg uten ham. Tanken på skilsmisse har absolutt ikke vært fjern, og følelsene for ham har så absolutt vært i dvale (eller "mistet" om du vil).

Men, jeg lærte av mine kloke mormor at det viktigste i et forhold ikke er kjærligheten, men viljen - viljen til å få forholdet til å vare og være godt.

Og det har jeg tatt med meg (heldigvis også mannen min ). Vi har kjempet oss gjennom ganske tunge motbakker, og kommet styrket ut av det.

Jeg tror at man til en viss grad velger hva man vil føle for partneren sin. Man kan fremelske negative følelser, eller positive følelser. Det man legger vekt på, vil vokse.

Selvfølgelig hender det ting som gjør at dette ikke er relevant. Er man sammen med en som er voldelig, en som ikke respekterer en som menneske, eller en som notorisk er utro - så blir det jo vanskelig å fremelske de gode følelsene for denne mannen.

Men i et normalt forhold, så kan man velge.

Og om man skulle forelske seg i en annen, noe som ikke er uvanlig eller rart, så kan man velge om man vil gi næring til den forelskelsen eller ikke...

Ja, men det må jo være kjærlighet for at det skal bli vilje? Det må være "noe" i hverfall, selv om deler av gnisten er borte.

[Gjest drvalley]

Jeg tror hovedgrunnen er at en glemmer å være kjærester. En skal oppvarte hverandre, gi komplimenter, ros, være nær, spørre seg selv hva en kan gjøre for den andre og elske ofte.

[Gjest jadajadajada]

Jeg tror hovedgrunnen er at en glemmer å være kjærester. En skal oppvarte hverandre, gi komplimenter, ros, være nær, spørre seg selv hva en kan gjøre for den andre og elske ofte.

elske ofte, den som har tid til det ja.....

[Gjest drvalley]

elske ofte, den som har tid til det ja.....

En må ta seg tid til det om følelsene skal holdes ved like :-)

[Gjest jadajadajada]

En må ta seg tid til det om følelsene skal holdes ved like :-)

finn på noe mindre tidkrevende

[Gjest Elextra]

Hvorfor tror du at enkelte ikke vil at et forhold skal vare da, selvom man har en del felles interesser,holdninger og verdier.

Bare en liten sidekommentar; synes du legger altfor stor vekt på felles interesser. Felles interesser er fint, men gjensidig respekt og kjærlighet er langt viktigere.

[PieLill]

For det første må man bygge på noe langt mindre flyktig enn følelser om man ønsker å bygge en varig, god og tilfredstillinede relasjon.

Følelser kommer å går. De påvirkes av søvn, dagsform, økonomi, en sur ekspeditør i butikken,... Når noen sier de har mistet følelsene har de ofte i realiteten mistet viljen. Eller man synes ikke den personen man for ikke lenge siden påsto man elsket, er så viktig lengre.

Noen ganger innebærer det at det man elsket var de deilige følelsene, ikke personen som gav en disse følelsene. Så når vedkommende ikke skaper slik ekstase hos den andre lengre, er h*n ikke så viktig mer.

Jeg sier ikke at følelser er verdiløse, men de er et fryktelig tynt grunnlagg å bygge varige relasjoner på og ta gode beslutninger ut fra.

Jeg snakker her om følelser for den andre i en relasjon der begge har det nødvendige minstemål av fornuft, ikke relasjoner der en eller begge er for forrykte til å kunne være i en relasjon.

mvh

[Gjest Anja35]

Bare en liten sidekommentar; synes du legger altfor stor vekt på felles interesser. Felles interesser er fint, men gjensidig respekt og kjærlighet er langt viktigere.

Hvordan får man kjærlighet da? Bare av verdier og holdninger?

[Gjest Anja 35]

For det første må man bygge på noe langt mindre flyktig enn følelser om man ønsker å bygge en varig, god og tilfredstillinede relasjon.

Følelser kommer å går. De påvirkes av søvn, dagsform, økonomi, en sur ekspeditør i butikken,... Når noen sier de har mistet følelsene har de ofte i realiteten mistet viljen. Eller man synes ikke den personen man for ikke lenge siden påsto man elsket, er så viktig lengre.

Noen ganger innebærer det at det man elsket var de deilige følelsene, ikke personen som gav en disse følelsene. Så når vedkommende ikke skaper slik ekstase hos den andre lengre, er h*n ikke så viktig mer.

Jeg sier ikke at følelser er verdiløse, men de er et fryktelig tynt grunnlagg å bygge varige relasjoner på og ta gode beslutninger ut fra.

Jeg snakker her om følelser for den andre i en relasjon der begge har det nødvendige minstemål av fornuft, ikke relasjoner der en eller begge er for forrykte til å kunne være i en relasjon.

mvh

Hva mener du at man bør bygge en relasjon på+

[PieLill]

Hva mener du at man bør bygge en relasjon på+

Kjærlighet. Den typen kjerlighet som bestemmer seg for å være der både med og uten de kilende følelsene. Beslutning, vilje, trofasthet.

En erkjennelse og bevissthet av at man har gjort et valg og hva som trengs for å stå ved det valget. Noen ganger betyr det at man må bite tennene sammen og gi jernet.

Langsiktig tenkning.

Igjen. Jeg forutsetter at et minimum av grunnforutsetninger for en sunn relasjon er til stedet. Man skal selvsagt ikke bli værende med en som f.eks. utøver fysisk eller psykisk terror.

mvh

[trollemor;o)]

Et godt forhold og varme følelser må pleies, ellers dør de.

[trollemor;o)]

For det første må man bygge på noe langt mindre flyktig enn følelser om man ønsker å bygge en varig, god og tilfredstillinede relasjon.

Følelser kommer å går. De påvirkes av søvn, dagsform, økonomi, en sur ekspeditør i butikken,... Når noen sier de har mistet følelsene har de ofte i realiteten mistet viljen. Eller man synes ikke den personen man for ikke lenge siden påsto man elsket, er så viktig lengre.

Noen ganger innebærer det at det man elsket var de deilige følelsene, ikke personen som gav en disse følelsene. Så når vedkommende ikke skaper slik ekstase hos den andre lengre, er h*n ikke så viktig mer.

Jeg sier ikke at følelser er verdiløse, men de er et fryktelig tynt grunnlagg å bygge varige relasjoner på og ta gode beslutninger ut fra.

Jeg snakker her om følelser for den andre i en relasjon der begge har det nødvendige minstemål av fornuft, ikke relasjoner der en eller begge er for forrykte til å kunne være i en relasjon.

mvh

Kloke ord!

[trollemor;o)]

Kanskje nettopp det jeg skrev i innlegget, at man ikke gidder å jobbe for å finne tilbake til gnisten.

Nå har jeg vært sammen med mannen min i snart 16 år, og det har definitivt vært perioder der jeg har tenkt at jeg helt fint hadde klart meg uten ham. Tanken på skilsmisse har absolutt ikke vært fjern, og følelsene for ham har så absolutt vært i dvale (eller "mistet" om du vil).

Men, jeg lærte av mine kloke mormor at det viktigste i et forhold ikke er kjærligheten, men viljen - viljen til å få forholdet til å vare og være godt.

Og det har jeg tatt med meg (heldigvis også mannen min ). Vi har kjempet oss gjennom ganske tunge motbakker, og kommet styrket ut av det.

Jeg tror at man til en viss grad velger hva man vil føle for partneren sin. Man kan fremelske negative følelser, eller positive følelser. Det man legger vekt på, vil vokse.

Selvfølgelig hender det ting som gjør at dette ikke er relevant. Er man sammen med en som er voldelig, en som ikke respekterer en som menneske, eller en som notorisk er utro - så blir det jo vanskelig å fremelske de gode følelsene for denne mannen.

Men i et normalt forhold, så kan man velge.

Og om man skulle forelske seg i en annen, noe som ikke er uvanlig eller rart, så kan man velge om man vil gi næring til den forelskelsen eller ikke...

Amen!

[Gjest drvalley]

Jeg tror mange kunne hatt nytte av å omskrive Kennedys berømte ord til sitt eget forhold:

ask not what your country can do for you — ask what you can do for your country

[Gjest fattigmor]

Kanskje nettopp det jeg skrev i innlegget, at man ikke gidder å jobbe for å finne tilbake til gnisten.

Nå har jeg vært sammen med mannen min i snart 16 år, og det har definitivt vært perioder der jeg har tenkt at jeg helt fint hadde klart meg uten ham. Tanken på skilsmisse har absolutt ikke vært fjern, og følelsene for ham har så absolutt vært i dvale (eller "mistet" om du vil).

Men, jeg lærte av mine kloke mormor at det viktigste i et forhold ikke er kjærligheten, men viljen - viljen til å få forholdet til å vare og være godt.

Og det har jeg tatt med meg (heldigvis også mannen min ). Vi har kjempet oss gjennom ganske tunge motbakker, og kommet styrket ut av det.

Jeg tror at man til en viss grad velger hva man vil føle for partneren sin. Man kan fremelske negative følelser, eller positive følelser. Det man legger vekt på, vil vokse.

Selvfølgelig hender det ting som gjør at dette ikke er relevant. Er man sammen med en som er voldelig, en som ikke respekterer en som menneske, eller en som notorisk er utro - så blir det jo vanskelig å fremelske de gode følelsene for denne mannen.

Men i et normalt forhold, så kan man velge.

Og om man skulle forelske seg i en annen, noe som ikke er uvanlig eller rart, så kan man velge om man vil gi næring til den forelskelsen eller ikke...

Meget klokt innlegg :0)

[Gjest rylliken]

elske ofte, den som har tid til det ja.....

Tid? Det er vel bare å sette av tid. Man MÅ ikke se nyhetene hver kveld, man MÅ ikke ha et nystrøket hjem til en hver tid. Det er mye tid man kan "bytte" for å ha sex.