Foreldresamarbeid

[Gjest FAU-lederen]

"Forventinger til heimen" kan gå på at vi forventer at foreldre følger opp ordenreglementet som vi har ved skolen. Det kan dreie seg om hvilke kanaler vi ønsker kontakt med foreldre, dvs ringetider, om man kan sende meldinger eller bør bruke mail. I tillegg kommer det med lekser, at det forventes at foreldre følger opp og hjelper i den grad de kan, og at de gir tilbakemeldinger om lekemengden blir feil. Vi har flere punkter her men jegkommer bare ikke på flere i farta:-)

Ah, du er fra lærersiden - flott! :-)

Snakker dere lærere noe om foreldresamarbeid som i samarbeid mellom foreldrene?

[laban]

Jeg har ikke hørt om et slik "samarbeid" før. Er det lov å spørre hvor i landet du hører til? (Jeg spør fordi jeg lurer på ekte, dette synes jeg høres veldig, veldig lite konstruktivt ut)

Jeg har hatt barn i osloskolen siden 1997. Min eldste hører til siste kull som begynte på skolen da de var 7 år.

Jeg har et helt greit forhold til skolen og aksepterer at de er avhengige av at foreldrene følger opp. Men jeg reagerer litt på at honnørordet "samarbeid" alltid tas fram når det nærmer seg delegering.

Jeg tror slett ikke at jeg vet bedre enn skolen, og jeg kjenner meg ikke igjen når den nickløse her beskriver foreldrene som en gruppe som bare klager og forlanger. Nettopp derfor kunne skolen våge å presentere ting på forhånd og åpne for kommentarer, når det planlegges noe som vil kreve litt ekstra av foreldrene. De færreste vil lage bråk uansett, og da føler man at det finnes en viss mulighet for innflytelse, noe som bør være til stede for å kalle det "samarbeid".

Se f.eks. denne tråden her, om leseaksjoner:

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4015139

Ingen er uenige i at barna trenger lesetrening. Men i stedet for å sende hjem beskjed om at skolen nå har en eller annen aksjon som krever et naziregime med registrering av antall minutter, kunne man kanskje åpne for litt diskusjon på et foreldremøte først. Kanskje kan målet nås uten at både barn og foreldre blir drittlei - for det er antakelig ikke hensikten.

Selvsagt kan det ikke åpnes for diskusjon om ting som er fastsatt i lovverk eller læreplan, men når det skal kjøres hardt fokus på en bestemt ting noen uker, og foreldrene skal involveres mer enn vanlig, burde det være mulig iblant. I de tilfellene det ikke er mulig, men foreldrene bare skal holde kjeft og høre etter (noe som det sikkert kan være gode grunner til), trenger man ikke å bruke floskler som skole/hjem-samarbeid, det får bare piggene ut.

[Gjest FAU-lederen]

Tja, kanskje det. Har ikke tenkt på det. Men, man kan kanskje si at det også ligger slike ting som felles regler for bursdagsinvitasjoner f.eks., og det å bli med hjem osv.

Kanskje også besøksgrupper.

Besøksgrupper - for barna?

Gjør dere foreldre noe for å bli kjent med hverandre? (Det kan jo hende dere allerede kjenner hverandre, altså, men jeg spør allikevel. :-))

[Gjest FAU-lederen]

Jeg har hatt barn i osloskolen siden 1997. Min eldste hører til siste kull som begynte på skolen da de var 7 år.

Jeg har et helt greit forhold til skolen og aksepterer at de er avhengige av at foreldrene følger opp. Men jeg reagerer litt på at honnørordet "samarbeid" alltid tas fram når det nærmer seg delegering.

Jeg tror slett ikke at jeg vet bedre enn skolen, og jeg kjenner meg ikke igjen når den nickløse her beskriver foreldrene som en gruppe som bare klager og forlanger. Nettopp derfor kunne skolen våge å presentere ting på forhånd og åpne for kommentarer, når det planlegges noe som vil kreve litt ekstra av foreldrene. De færreste vil lage bråk uansett, og da føler man at det finnes en viss mulighet for innflytelse, noe som bør være til stede for å kalle det "samarbeid".

Se f.eks. denne tråden her, om leseaksjoner:

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4015139

Ingen er uenige i at barna trenger lesetrening. Men i stedet for å sende hjem beskjed om at skolen nå har en eller annen aksjon som krever et naziregime med registrering av antall minutter, kunne man kanskje åpne for litt diskusjon på et foreldremøte først. Kanskje kan målet nås uten at både barn og foreldre blir drittlei - for det er antakelig ikke hensikten.

Selvsagt kan det ikke åpnes for diskusjon om ting som er fastsatt i lovverk eller læreplan, men når det skal kjøres hardt fokus på en bestemt ting noen uker, og foreldrene skal involveres mer enn vanlig, burde det være mulig iblant. I de tilfellene det ikke er mulig, men foreldrene bare skal holde kjeft og høre etter (noe som det sikkert kan være gode grunner til), trenger man ikke å bruke floskler som skole/hjem-samarbeid, det får bare piggene ut.

Spennende! Veldig interessant det du skriver, og jeg håper jeg kan få spørre litt mer... (Jeg er genuint interessert i dette nye ordet, nemlig, og jeg har ikke lang fartstid i skolen.)

Altså, du bruker endel negativt ladede ord om oppgaver som skolen pålegger foreldrene. Jeg har også hatt unger med på leseaksjonen, og for oss ble det en kjempeopptur der minstejenta virkelig oppdaget bøkenes verden. Vi skulle også registrere minutter og sider og bøker og forfattere og alt mulig, men det ble ene og alene en positiv opplevelse både for oss og barnet.

Så da tenker jeg at a) er det måten en slik aksjon blir lagt fram på (du nevner forsåvidt dette med at det burde vært lagt fram på foreldremøte først) eller barnets lekselyst som er avgjørende?

Og - hva tenker du burde - ideelt sett - være foreldresamarbeid? Altså, hva burde foreldrene gjøre i forhold til skolen?

[Gjest Elextra]

Som Grot sier, lekser skal være kjent stoff, men som unger flest _kan_ de jo glemme ting også. Vi har opplevd det samme her, at barnet påstår at det er ukjent lekse, men så viser det seg at det er gjennomgått tidlig i uka.

Snakkes det om foreldresamarbeid på skolen deres?

''Snakkes det om foreldresamarbeid på skolen deres?''

Ja, og som nevnt har jeg inntrykk av at det i stor grad dreier seg om at mye av læringen overlates til foreldrene. Dvs. i størst mulig grad går de gjennom ting på skolen først, men foreldrene må sette seg ned og finne ut av en god del ting sammen med barnet. Det fungerer forsåvidt stort sett greit, men jeg kan også synes det er litt skremmende, særlig med tanke på at ikke alle har foreldre som følger like mye opp.

Jeg er ikke i FAU, så jeg observerer mest gjennom eget barn og FAU-møtereferater.

[Gjest Elextra]

Spennende! Veldig interessant det du skriver, og jeg håper jeg kan få spørre litt mer... (Jeg er genuint interessert i dette nye ordet, nemlig, og jeg har ikke lang fartstid i skolen.)

Altså, du bruker endel negativt ladede ord om oppgaver som skolen pålegger foreldrene. Jeg har også hatt unger med på leseaksjonen, og for oss ble det en kjempeopptur der minstejenta virkelig oppdaget bøkenes verden. Vi skulle også registrere minutter og sider og bøker og forfattere og alt mulig, men det ble ene og alene en positiv opplevelse både for oss og barnet.

Så da tenker jeg at a) er det måten en slik aksjon blir lagt fram på (du nevner forsåvidt dette med at det burde vært lagt fram på foreldremøte først) eller barnets lekselyst som er avgjørende?

Og - hva tenker du burde - ideelt sett - være foreldresamarbeid? Altså, hva burde foreldrene gjøre i forhold til skolen?

''Jeg har også hatt unger med på leseaksjonen, og for oss ble det en kjempeopptur der minstejenta virkelig oppdaget bøkenes verden. Vi skulle også registrere minutter og sider og bøker og forfattere og alt mulig, men det ble ene og alene en positiv opplevelse både for oss og barnet.''

For oss var leseaksjonen bare pes. Barna liker å lese og leser gjerne mye, men mistet helt piffen da det ble mer plikt enn glede.

[jubalong70]

Besøksgrupper - for barna?

Gjør dere foreldre noe for å bli kjent med hverandre? (Det kan jo hende dere allerede kjenner hverandre, altså, men jeg spør allikevel. :-))

Har to døtre i skolen, ei i 5. og ei i 3. Begge klassene startet i 1. klasse med besøksgrupper for ungene. Det var et veldig lite formelt besøk der gruppa (på 4-5 barn) ble med ett av barna hjem. Man kunne invitere rett etter skolen, på ettermiddag/kveld eller i helg. Det skulle ikke være noe styr, bare et helt vanlig besøk uten styr.

Om ønskelig kunne foreldrene til barna komme den siste halvtimen også - slik at vi kunne bli kjent også.

I klassen til hun i 5. fungerte det bra. Vi foreldre møtte også opp og ble godt kjent.

I klassen til hun i 3. fungerte det ikke så bra. Få foreldre prioriterte å komme, og mange fulgte ikke opp besøkene heller.

Resultatet er at kjenner ungene og foreldrene i 5. klasse mye bedre enn de i 3. Vi har også hatt flere sosiale arrangement, som har vært mer vellykket.

Det hele ble initiert av lærerene, og vi foreldre bestemte om vi ønsket å ha slike besøksgrupper. Dette skjedde på første foreldremøte i 1. klasse.

[Gjest FAU-lederen]

''Jeg har også hatt unger med på leseaksjonen, og for oss ble det en kjempeopptur der minstejenta virkelig oppdaget bøkenes verden. Vi skulle også registrere minutter og sider og bøker og forfattere og alt mulig, men det ble ene og alene en positiv opplevelse både for oss og barnet.''

For oss var leseaksjonen bare pes. Barna liker å lese og leser gjerne mye, men mistet helt piffen da det ble mer plikt enn glede.

Tror du det kan ha noe med måten det ble presentert på?

Hos oss var lærerne veldig opptatt av å fremheve det positive med å lese hver dag, det ble litt konkurranse i det og det lå en premie i sluttenden (møte med en "ekte forfatter"!). Hørte selvfølgelig at noen ikke likte aksjonen, men det var hovedsakelig fra de som i utgangspunktet sliter med lesingen.

[Gjest FAU-lederen]

Har to døtre i skolen, ei i 5. og ei i 3. Begge klassene startet i 1. klasse med besøksgrupper for ungene. Det var et veldig lite formelt besøk der gruppa (på 4-5 barn) ble med ett av barna hjem. Man kunne invitere rett etter skolen, på ettermiddag/kveld eller i helg. Det skulle ikke være noe styr, bare et helt vanlig besøk uten styr.

Om ønskelig kunne foreldrene til barna komme den siste halvtimen også - slik at vi kunne bli kjent også.

I klassen til hun i 5. fungerte det bra. Vi foreldre møtte også opp og ble godt kjent.

I klassen til hun i 3. fungerte det ikke så bra. Få foreldre prioriterte å komme, og mange fulgte ikke opp besøkene heller.

Resultatet er at kjenner ungene og foreldrene i 5. klasse mye bedre enn de i 3. Vi har også hatt flere sosiale arrangement, som har vært mer vellykket.

Det hele ble initiert av lærerene, og vi foreldre bestemte om vi ønsket å ha slike besøksgrupper. Dette skjedde på første foreldremøte i 1. klasse.

Hos oss ble det foreslått besøksgrupper på det ene trinnet, men det ble bare slått tvert ned; noe slikt skulle vi bare ikke dra i gang. He-he.

Takk!

[Gjest Elextra]

Tror du det kan ha noe med måten det ble presentert på?

Hos oss var lærerne veldig opptatt av å fremheve det positive med å lese hver dag, det ble litt konkurranse i det og det lå en premie i sluttenden (møte med en "ekte forfatter"!). Hørte selvfølgelig at noen ikke likte aksjonen, men det var hovedsakelig fra de som i utgangspunktet sliter med lesingen.

Har vel noe å gjøre med at barna mine misliker alt som minner om plikt, herunder lekser, lesing er fra deres side helt lystbetont. Men altså ikke når de skulle telle sider og minutter (og pes for foreldrene var det også).

[Gjest Elextra]

Hos oss ble det foreslått besøksgrupper på det ene trinnet, men det ble bare slått tvert ned; noe slikt skulle vi bare ikke dra i gang. He-he.

Takk!

I klassene til begge våre barn har det vært arrangert vennegrupper, og det har vært veldig populært. Enkelte foreldre har ikke fulgt opp og invitert tilbake, men da har man etter et lite opphold bare hoppet over dem på listen.

Kjempebra tiltak!

[laban]

Spennende! Veldig interessant det du skriver, og jeg håper jeg kan få spørre litt mer... (Jeg er genuint interessert i dette nye ordet, nemlig, og jeg har ikke lang fartstid i skolen.)

Altså, du bruker endel negativt ladede ord om oppgaver som skolen pålegger foreldrene. Jeg har også hatt unger med på leseaksjonen, og for oss ble det en kjempeopptur der minstejenta virkelig oppdaget bøkenes verden. Vi skulle også registrere minutter og sider og bøker og forfattere og alt mulig, men det ble ene og alene en positiv opplevelse både for oss og barnet.

Så da tenker jeg at a) er det måten en slik aksjon blir lagt fram på (du nevner forsåvidt dette med at det burde vært lagt fram på foreldremøte først) eller barnets lekselyst som er avgjørende?

Og - hva tenker du burde - ideelt sett - være foreldresamarbeid? Altså, hva burde foreldrene gjøre i forhold til skolen?

Du ser jo i den tråden at med LITT mer fleksibilitet, ville de fleste kunne stilt opp som bare det. I stedet må de nå trikse i forhold til reglene som hører til aksjonen, noe som selvsagt føles litt feil. Alternativt føle hele greia som et stressmoment. Husk også på at det kan være f.eks. tre skolebarn i samme familie som har sine fritidsaktiviteter, sine vanlige lekser og sine "aksjoner". Da er det fint at reglene ikke er så rigide.

Jeg har ikke all verdens tid nå, men det handler om dialog og litt fleksibilitet, f.eks. ved å la meg få litt spillerom i forhold til min egen unge. Hvis målet er at han skal ta gangesertifikatet innen sommerferien, kan skolen fortelle meg hvilke tabeller de skal gjennom denne uka, hvor det finnes øvingsoppgaver på nettet og hvilke gangestykker han har i lekse i matteboka. Så skal jeg sørge for at han gjør leksene og øver hjemme - kanskje passer det best for ham å sitte litt på PCen hver dag etter skoletid og fordele de skriftlige oppgavene på onsdag og torsdag når ting begynner å sitte. Ikke forlang at han skal bruke nøyaktig 15 minutter på én (ny) tabell hver dag, da blir han bare opptatt av stoppeklokka og bekymret for hva som skjer den dagen han har både trening og bursdagsinvitasjon.

[laban]

Hos oss ble det foreslått besøksgrupper på det ene trinnet, men det ble bare slått tvert ned; noe slikt skulle vi bare ikke dra i gang. He-he.

Takk!

Det er delte meninger om det meste:

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=3866458

[Gjest FAU-lederen]

Du ser jo i den tråden at med LITT mer fleksibilitet, ville de fleste kunne stilt opp som bare det. I stedet må de nå trikse i forhold til reglene som hører til aksjonen, noe som selvsagt føles litt feil. Alternativt føle hele greia som et stressmoment. Husk også på at det kan være f.eks. tre skolebarn i samme familie som har sine fritidsaktiviteter, sine vanlige lekser og sine "aksjoner". Da er det fint at reglene ikke er så rigide.

Jeg har ikke all verdens tid nå, men det handler om dialog og litt fleksibilitet, f.eks. ved å la meg få litt spillerom i forhold til min egen unge. Hvis målet er at han skal ta gangesertifikatet innen sommerferien, kan skolen fortelle meg hvilke tabeller de skal gjennom denne uka, hvor det finnes øvingsoppgaver på nettet og hvilke gangestykker han har i lekse i matteboka. Så skal jeg sørge for at han gjør leksene og øver hjemme - kanskje passer det best for ham å sitte litt på PCen hver dag etter skoletid og fordele de skriftlige oppgavene på onsdag og torsdag når ting begynner å sitte. Ikke forlang at han skal bruke nøyaktig 15 minutter på én (ny) tabell hver dag, da blir han bare opptatt av stoppeklokka og bekymret for hva som skjer den dagen han har både trening og bursdagsinvitasjon.

Takk for gode innspill! (Jeg kjenner meg ikke helt igjen i skolehverdagen, men dette er nok også litt ulikt fra kommune til kommune og skole til skole - og fra lærer til lærer.)

Takk for at du tok deg tid! :-)

[Gjest FAU-lederen]

Har vel noe å gjøre med at barna mine misliker alt som minner om plikt, herunder lekser, lesing er fra deres side helt lystbetont. Men altså ikke når de skulle telle sider og minutter (og pes for foreldrene var det også).

Takk for svar! :-)

[Gjest ikke i dag gitt]

Det er absolutt ikke "gjengjeld" i forhold til ekstraordinære ting som dugnader jeg mener.

Jeg mener at når man lager kontraktsliknende skriv om hva foreldrene forplikter seg til - sørge for at det leses X minutter hver dag, føre det på et skjema, få det inn i riktig type arkiv (for å ta ett eksempel fra ett fag) - og setter en overskrift om "samarbeid" på det og forlanger underskrift, så kunne den andre part for ordens skyld skrive noen ord om hva som skal skje fra den kanten også.

Noen ganger ser det ut som om jeg f.eks. forplikter meg til å lære ungen gangetabellen, mens skolen på sin side lover å sjekke etter 4 uker om jeg har klart det eller ikke. Det er svært nær delegering, ikke samarbeid.

Ved et samarbeid har begge parter visse forpliktelser og en viss innflytelse. Blir den ene part bare orientert om pliktene uten å ha noen påvirkningsmulighet eller innflytelse å snakke om, kan det hete noe annet

synes

Joa, enig i at den praksisen du beskriver er en smule drøy, ja:-) Har are ikke opplevd det med mine unger. Dog, eldstemann forplikter seg til å gjøre leksene, og vi som foreldre skal kvittere på leseskjemaet. Men jeg tar det da som en selvfølge at dette er bevisst fra skolen sin side: De vil nok sikre seg at ungene faktisk leser, - og ikke bare leser ukeplanen og oppgavetekster, liksom.. Har aldri følt på at jeg burde kreve noe til gjengjeld fra skolen i dette tilfellet..

Det synes

[Gjest Elextra]

Det er delte meninger om det meste:

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=3866458

Hehe, artig gjensyn med gammel tråd.

Og jeg er faktisk enig med meg selv (og med deg)!

[Gjest FAU-lederen]

Det er delte meninger om det meste:

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=3866458

Takk for link, interessant lesning!

Nå er det vel gjerne slik, da, at foreldre er som folk flest - nemlig forskjellige. Så da vil det jo være ulike meninger om det meste, også om hva som vil være best for barna både som gruppe og på individnivå.

Spennende tema! :-)

[Gjest togli]

At skolen, sammen med hjemmet, er ansvarlige for barnets opplæring.

Idag lages f.eks. utførlige ukeplaner der skolen har påført mål for uka. På slutten av uka har mange ukeprøver der elevene prøves i målene og prøvene underskrives av foreldrene. Før var det nok heller sjelden foreldre fikk planer med mål for hver uke.

[Gjest FAU-lederen]

At skolen, sammen med hjemmet, er ansvarlige for barnets opplæring.

Idag lages f.eks. utførlige ukeplaner der skolen har påført mål for uka. På slutten av uka har mange ukeprøver der elevene prøves i målene og prøvene underskrives av foreldrene. Før var det nok heller sjelden foreldre fikk planer med mål for hver uke.

''At skolen, sammen med hjemmet, er ansvarlige for barnets opplæring.''

Du nevner lekser og ukeplaner. Er det noe annet som legges i ordet foreldresamarbeid hos dere? Og - brukes ordet aktivt fra skolens/foreldrenes side?