Foreldresamarbeid

[grot]

Ah, du er fra lærersiden - flott! :-)

Snakker dere lærere noe om foreldresamarbeid som i samarbeid mellom foreldrene?

Nei, jeg har faktisk aldri hørt det ordet før, foreldresamarbeid. Hos oss snakkes det om samarbeid hjem-skole. Noe eget samarbeid foreldrene imellom, har jeg aldri hørt om.

Jeg er foreldrekontakt i klassa til sønnen min,. Der har vi i foreldregruppa vært veldig bevisste på å bli godt kjent. I tillegg til at vi planlegger og gjennomfører et par aktiviteter med klassa i løpet av året så har vi også hatt vår årlige foreldrefest. Dette har vært en stor suksess, og ført til at vi i foreldregruppa har blitt bedre kjent. Men det var sikkert ikke dette du tenkte på..

[Gjest FAU-lederen]

Nei, jeg har faktisk aldri hørt det ordet før, foreldresamarbeid. Hos oss snakkes det om samarbeid hjem-skole. Noe eget samarbeid foreldrene imellom, har jeg aldri hørt om.

Jeg er foreldrekontakt i klassa til sønnen min,. Der har vi i foreldregruppa vært veldig bevisste på å bli godt kjent. I tillegg til at vi planlegger og gjennomfører et par aktiviteter med klassa i løpet av året så har vi også hatt vår årlige foreldrefest. Dette har vært en stor suksess, og ført til at vi i foreldregruppa har blitt bedre kjent. Men det var sikkert ikke dette du tenkte på..

Jo, jeg tenkte på foreldregruppa u/unger, om det er noe fokus på dette fra skolens side.

Har funnet ut at noen skoler, eller rettere sagt noen foreldregrupper, gjennomfører mamma- og/eller pappakvelder som et sosialt tiltak for foreldrene, og det tror jeg er smart.

Ordet "foreldresamarbeid" er muligens et nytt ord på vei inn i vokabularet. Kjempespennende å høre hva folk legger i det! :-)

Takk!

[PieLill]

At foreldrene må påta seg de oppgavene skolen pålegger dem...

mvh

[Gjest FAU-lederen]

At foreldrene må påta seg de oppgavene skolen pålegger dem...

mvh

Det hørtes ikke så positivt ut...

Hva synes du burde ligge i ordet (ideelt sett)?

[Gjest togli]

''At skolen, sammen med hjemmet, er ansvarlige for barnets opplæring.''

Du nevner lekser og ukeplaner. Er det noe annet som legges i ordet foreldresamarbeid hos dere? Og - brukes ordet aktivt fra skolens/foreldrenes side?

Klassekontaktene har f.eks. ansvar for å sette igang trivselstiltak i skolen - på mine barns skole skjer det gjerne et eller to felles trivselstiltak i halvåret der foreldre, elever og lærer deltar.

Det legges iallefall alltid vekt på å bruke begrepet skole/hjem-samarbeid på foreldremøter o.l.

[Dorthe]

Joa, enig i at den praksisen du beskriver er en smule drøy, ja:-) Har are ikke opplevd det med mine unger. Dog, eldstemann forplikter seg til å gjøre leksene, og vi som foreldre skal kvittere på leseskjemaet. Men jeg tar det da som en selvfølge at dette er bevisst fra skolen sin side: De vil nok sikre seg at ungene faktisk leser, - og ikke bare leser ukeplanen og oppgavetekster, liksom.. Har aldri følt på at jeg burde kreve noe til gjengjeld fra skolen i dette tilfellet..

Det synes

Jeg synes da virkelig at når ungene har skriftelige lekser så burde læreren rette leksene. Det er mange unger som ikke skjønner vitsen med leksene læreren gir når de ikke er interessert om de er gjort eller ikke. Det er tydelig ikke helt det samme når foreldrene sier de har vært flinke

[puttelulle]

Jeg synes da virkelig at når ungene har skriftelige lekser så burde læreren rette leksene. Det er mange unger som ikke skjønner vitsen med leksene læreren gir når de ikke er interessert om de er gjort eller ikke. Det er tydelig ikke helt det samme når foreldrene sier de har vært flinke

Skjønner det, men hos oss blir leksene alltid både hørt og retta. Jeg snakker om skolen "min", og dere om skolene deres, Vi har alle godt av å høre forskjelige erafringer, ikke bare negative erfaringer med skolen!! :-)

[Gjest sjøstjerna]

Da mine begynte i skolen, så tenkte jeg det betød at vi samarbeidet om barnas læring. At skolen har hovedansvar for innhold og at det meste av læringen foregår der. At hjemmet har en støtte-funksjon- som feks sørger for at barnet har med seg det det trenger for dagen (til tur-dag, til verksted-dag osv).

Etter å ha hatt skolebarn i mange, mange år- tenker jeg på foreldresamarbeid som noe annet. Det innebærer at mye av undervisningen foregår i form av lekser, som foreldre har ansvaret for å få gjort (for lærer sier de gjør det de rekker). Foreldre skal være helt oppdatert om alt som foregår på skolen hver dag- og har hovedansvaret for barnas læring- mens skolen har støtterollen.

[grot]

Da mine begynte i skolen, så tenkte jeg det betød at vi samarbeidet om barnas læring. At skolen har hovedansvar for innhold og at det meste av læringen foregår der. At hjemmet har en støtte-funksjon- som feks sørger for at barnet har med seg det det trenger for dagen (til tur-dag, til verksted-dag osv).

Etter å ha hatt skolebarn i mange, mange år- tenker jeg på foreldresamarbeid som noe annet. Det innebærer at mye av undervisningen foregår i form av lekser, som foreldre har ansvaret for å få gjort (for lærer sier de gjør det de rekker). Foreldre skal være helt oppdatert om alt som foregår på skolen hver dag- og har hovedansvaret for barnas læring- mens skolen har støtterollen.

Huff da, du må ha vært uheldig med skolen til barna dine om du opplever at de i hverdagen bare har en støtterolle i forhold til opplæringen

[grot]

Jeg synes da virkelig at når ungene har skriftelige lekser så burde læreren rette leksene. Det er mange unger som ikke skjønner vitsen med leksene læreren gir når de ikke er interessert om de er gjort eller ikke. Det er tydelig ikke helt det samme når foreldrene sier de har vært flinke

Retting av lekser og arbeidsbøker er nok i stor grad på vei ut. I min barndom var det helt vanlig at lærere rettet omtrent alt av lekser og oppgavebøker. På den annen side så la de ikke ned det arbeidet vi gjør i dag i forhold til forarbeid til timene. Man møtte stort sett til timer og startet i boka der man slapp sist. I dag er det mye større krav til forarbeid, elever skal ha tilrettlagt undervisning, et begrep som ikke eksisterte for 20 år siden.

Jeg synes selv at dette er vanskelig. Jeg rett nok langt mer enn mine kollegaer, fordi jeg føler behov for å se hva ungene har fått gjort og hvordan de gjør det. Hva de har lært får jeg jo også sjekket på en prøve, så det er kanskje ikke noe argument for å fortsette all denne rettingen i bøkene. Jeg vet om noen lærere på ungdomsskolen som ikke retter noe som helst utenom innleveringer og prøver. Utfordringen for lærere og foreldre blir da å få fokus over på hva som er _lært_ og ikke hva som er _gjort_. Elevene gjør brøkoppgåver for å lære og forstå brøkregning, ikke for å ha noe pent å vise fram til læreren. Men her har vi altså en vei å gå, for de aller fleste av foreldrene er også vokst opp med den holdninga at man gjorde lekser fordi læreren krevde det, ikke fordi man skulle lære av det.

Det høres kanskje lit banalt ut, ,men det vil faktisk gjøre en stor forskjell for ungene om de får dette under huden: lekser gjør jeg for å lære, fordi mattemuskelen må trimmes hver dag om jeg skal bli flinkere/raskere, kunne forstå mer..

[Gjest sjøstjerna]

Huff da, du må ha vært uheldig med skolen til barna dine om du opplever at de i hverdagen bare har en støtterolle i forhold til opplæringen

Mulig det. :-)

Da jeg gikk skole, så pleide mine foreldre bare spørre om jeg hadde gjort lekser. og det var liksom det hele. Det var skolen som hadde hovedrollen, og som jeg følte jeg gjorde lekser for.

Ungene i dag får beskjed om å ta ansvar selv, om at de gjør det de klarer osv. Kan en 10 åring velge mellom å gjøre litt og mye- så velger de fleste litt. Og av en eller annen grunn så ender ungene med å gjøre lekser for foreldre og ikke for skolen. Dette rimer ikke!

Leseopplæringen er et kapittel for seg selv. Det har vært et mareritt. Det var lesing opp og ned og i mente fordi skolen krevde det. Det skulle føres minutter og stolpediagrammer osv osv. Jeg har selv vært meget glad i å lese og har vært skoleflink hele livet. Men nå fikk jeg alt opp i halsen. Jeg ville knapt ta i en avis da det stod på som verst. Skolens valg av bøker var endelig, og det skulle leses. Fysj og fy. Jeg smilte og lot som ingenting ovenfor unger- og har lest og lest sammen med dem i gjennom mange, mange år. Men egen leseglede ble slått i svime i den perioden.

[Gjest Elextra]

Mulig det. :-)

Da jeg gikk skole, så pleide mine foreldre bare spørre om jeg hadde gjort lekser. og det var liksom det hele. Det var skolen som hadde hovedrollen, og som jeg følte jeg gjorde lekser for.

Ungene i dag får beskjed om å ta ansvar selv, om at de gjør det de klarer osv. Kan en 10 åring velge mellom å gjøre litt og mye- så velger de fleste litt. Og av en eller annen grunn så ender ungene med å gjøre lekser for foreldre og ikke for skolen. Dette rimer ikke!

Leseopplæringen er et kapittel for seg selv. Det har vært et mareritt. Det var lesing opp og ned og i mente fordi skolen krevde det. Det skulle føres minutter og stolpediagrammer osv osv. Jeg har selv vært meget glad i å lese og har vært skoleflink hele livet. Men nå fikk jeg alt opp i halsen. Jeg ville knapt ta i en avis da det stod på som verst. Skolens valg av bøker var endelig, og det skulle leses. Fysj og fy. Jeg smilte og lot som ingenting ovenfor unger- og har lest og lest sammen med dem i gjennom mange, mange år. Men egen leseglede ble slått i svime i den perioden.

''Og av en eller annen grunn så ender ungene med å gjøre lekser for foreldre og ikke for skolen. Dette rimer ikke!''

Barna bør da hverken gjøre lekser for foreldrene eller for skolen, men derimot for seg selv! De bør oppleve at ting blir både lettere og morsommere etter å ha jobbet litt med stoffet.

[trollemor;o)]

Mulig det. :-)

Da jeg gikk skole, så pleide mine foreldre bare spørre om jeg hadde gjort lekser. og det var liksom det hele. Det var skolen som hadde hovedrollen, og som jeg følte jeg gjorde lekser for.

Ungene i dag får beskjed om å ta ansvar selv, om at de gjør det de klarer osv. Kan en 10 åring velge mellom å gjøre litt og mye- så velger de fleste litt. Og av en eller annen grunn så ender ungene med å gjøre lekser for foreldre og ikke for skolen. Dette rimer ikke!

Leseopplæringen er et kapittel for seg selv. Det har vært et mareritt. Det var lesing opp og ned og i mente fordi skolen krevde det. Det skulle føres minutter og stolpediagrammer osv osv. Jeg har selv vært meget glad i å lese og har vært skoleflink hele livet. Men nå fikk jeg alt opp i halsen. Jeg ville knapt ta i en avis da det stod på som verst. Skolens valg av bøker var endelig, og det skulle leses. Fysj og fy. Jeg smilte og lot som ingenting ovenfor unger- og har lest og lest sammen med dem i gjennom mange, mange år. Men egen leseglede ble slått i svime i den perioden.

Dette kommer jo helt an på ungene det. Noen trenger mye hjelp mens andre greier seg selv.

[Gjest sjøstjerna]

''Og av en eller annen grunn så ender ungene med å gjøre lekser for foreldre og ikke for skolen. Dette rimer ikke!''

Barna bør da hverken gjøre lekser for foreldrene eller for skolen, men derimot for seg selv! De bør oppleve at ting blir både lettere og morsommere etter å ha jobbet litt med stoffet.

Selvfølgelig har du rett. Klart de skal gjøre det for seg selv, og ha en indre motivasjon for å lære både engelsk, nynorsk, matte og fysikk.

Er det mange barn som har det?

[trollemor;o)]

''Kanskje lærerne vil sende tilbake noe, slik som å lære klokka og knytte sko?''

Hehe, du kan så si!

Men må si jeg blir litt overrasket når barnet mitt får mattelekse som gjelder helt nye ting de overhodet ikke har gått gjennom på skolen, det har skjedd et par ganger. Nå KAN det hende de har vært innom emnet, min sønn har en tendens til å la tankene fly og ikke følge med til enhver tid. Men tror ikke han er alene om dét.

he he, jeg må si at jeg blir overrasket over at du faktisk tror at de ikke har gjennomgått det på skolen... Snakk om å være negativt innstillt til lærere og skole!!

[trollemor;o)]

Selvfølgelig har du rett. Klart de skal gjøre det for seg selv, og ha en indre motivasjon for å lære både engelsk, nynorsk, matte og fysikk.

Er det mange barn som har det?

Kanskje ikke, men det må læres det også. Altså, det må læres at det er nyttig å kunne de ulike faga.

[Gjest sjøstjerna]

Dette kommer jo helt an på ungene det. Noen trenger mye hjelp mens andre greier seg selv.

Ja, klart det også kommer ann på ungene.

Har noen som har trengt endel hjelp og andre som ikke trengte det. Jeg fikk leseopplæringen til skolen langt opp i halsen, og lærte de yngste å lese før de startet skolen. Rett og slett for å slippe det tullete opplegget de hadde rett etter reform-97. (et av mine barn fikk i lekse å lese tekst 3 ganger. Det var et abstrakt dikt- og de hadde ikke lært alle bokstavene en gang).

[Gjest sjøstjerna]

Kanskje ikke, men det må læres det også. Altså, det må læres at det er nyttig å kunne de ulike faga.

Hvordan lærer man barn å få indre motivasjon til alle fag?

(Jeg har alltid hatt det selv, og kan ikke forstå hvordan noen av mine barn så åpenbart ikke har det)

[Gjest En annen frustrert forelder som kjenner på det samme som sjøstjerna beskriver]

Kanskje ikke, men det må læres det også. Altså, det må læres at det er nyttig å kunne de ulike faga.

Ha ha

Joda, jeg prøver... Men det hjelper ikke så veldig. "Hvorfor _må_ man skrive mamma! Det er det _verste_ jeg veit!!!! Matte er det verste faget vi har, det er så kjedelig!!!"

Bla bla bla. Her i huset preller det i hvertfall av som vann på gåsa at det er viktig å ve og skrive og lære matte fordi man en gang i fremtiden trenger det. Min sønn trenger å kjenne på at det er gøy å gjøre matte _nå_. Og lekser er et helvete, hver dag. Punktum. Og det er visst min feil, for det er mitt ansvar at barnet gjør lekser og at vi får dette til.

[Gjest en annen frustrert forelder som kjenner på det samme som sjøstjerna beskriver]

Hvordan lærer man barn å få indre motivasjon til alle fag?

(Jeg har alltid hatt det selv, og kan ikke forstå hvordan noen av mine barn så åpenbart ikke har det)

Er du meg? Jeg har akkurat den følelsen hver gang vi gjør lekser: kan det være så innihampen vanskelig å bare sette seg ned og gjøre de fordømte leksene?? Istedet for å bruke to timer på å tvære det ut?!

Lever i håpet om at skolen skal klare å vekke noen indre motivasjoner og glede, men foreløpig blir det med håpet. Jeg klarer det i hvertfall ikke alene.