Hva er et GODT parforhold?

[Gjest Litt usikker og dårlig erfaring]

Jeg kommer fra et ulykkelig ekteskap, der kontroll var hovedstikkordet.

Nærhhet, kjærlighet og kommunikasjon eksisterte ikke.

Nå er jeg i et nytt forhold. Jeg har piggene ute og lurer på om jeg har blitt "smårar"..

Hva kjennetegner et godt parforhold? Hva kan man forvente?

[Lillemus]

Tja... Jeg forventer av min partner at han:

- lytter når jeg har noe å si

- respekterer meg og mine meninger selv om vi ikke er enige

- at han stoler på meg

- at han holder avtaler og løfter han gir meg

- at han viser at han elsker meg (det er mange måter å vise det på)

- at han er snill og omtenksom mot meg

- at han stiller opp for meg og hjelper og støtter meg når jeg trenger det

Og sikkert flere ting også. Alt dette gjør jeg selvfølgelig mot ham også, bare for å ha sagt det. )

[Gjest Litt usikker og dårlig erfaring]

Tja... Jeg forventer av min partner at han:

- lytter når jeg har noe å si

- respekterer meg og mine meninger selv om vi ikke er enige

- at han stoler på meg

- at han holder avtaler og løfter han gir meg

- at han viser at han elsker meg (det er mange måter å vise det på)

- at han er snill og omtenksom mot meg

- at han stiller opp for meg og hjelper og støtter meg når jeg trenger det

Og sikkert flere ting også. Alt dette gjør jeg selvfølgelig mot ham også, bare for å ha sagt det. )

:-) Hvis kjæresten, av ulike årsaker, ikke skal komme til deg før litt utpå kvelden.. Hva forventer du av ham når han først kommer?

Kan gi et eksempel; I går hadde vi avtalt at han skulle komme til meg når ungene mine var i seng. Han så gjorde.

Han får sine barn hjem i dag og har at "rotehus" pga flytting og oppussing. Jeg tenkte i utg.pnkt at han hadde ordnet hjemme hos seg, men så jo at han ikke hadde "arbeidstøy" på seg.

"Så fin du er da" sa jeg.. Har du pyntet deg?"

Jeg skjønte at han ikke hadde vært hjemme og spurte "hva har du gjort i ettermiddag da?"

Han svarer: "Ikke stort. Har rydda litt, men ikke mye".

Mer sier han ikke, men ser på tv.

Vi har snakket litt om å flytte sammen. "Har du tenkt ut noen lure forslag til sammenflytting" spør jeg.

"Nei" svarer han.

Ok.. I går var siste kvelden vi skulle ha sammen på ei uke.

Han kom kl 20.30 og vi la oss kl. 22.00. Det jeg har nevnt over, er stort sett det vi sa til hverandre før vi la oss.

Han har også "glemt" andre ting tidligere vi har avtalt å drøfte, og heller sett på tv..

Forventer jeg for mye??

[Gjest Litt usikker og dårlig erfaring]

:-) Hvis kjæresten, av ulike årsaker, ikke skal komme til deg før litt utpå kvelden.. Hva forventer du av ham når han først kommer?

Kan gi et eksempel; I går hadde vi avtalt at han skulle komme til meg når ungene mine var i seng. Han så gjorde.

Han får sine barn hjem i dag og har at "rotehus" pga flytting og oppussing. Jeg tenkte i utg.pnkt at han hadde ordnet hjemme hos seg, men så jo at han ikke hadde "arbeidstøy" på seg.

"Så fin du er da" sa jeg.. Har du pyntet deg?"

Jeg skjønte at han ikke hadde vært hjemme og spurte "hva har du gjort i ettermiddag da?"

Han svarer: "Ikke stort. Har rydda litt, men ikke mye".

Mer sier han ikke, men ser på tv.

Vi har snakket litt om å flytte sammen. "Har du tenkt ut noen lure forslag til sammenflytting" spør jeg.

"Nei" svarer han.

Ok.. I går var siste kvelden vi skulle ha sammen på ei uke.

Han kom kl 20.30 og vi la oss kl. 22.00. Det jeg har nevnt over, er stort sett det vi sa til hverandre før vi la oss.

Han har også "glemt" andre ting tidligere vi har avtalt å drøfte, og heller sett på tv..

Forventer jeg for mye??

Vel.. Da vi hadde lagt oss, kjente jeg at han luktet hvitløk.

Har du spist hvitløk? spør jeg.

Ja, svarer han og sier ikke mer..

Hva har du spist da? spør jeg

Pizza, sier han..

Jeg måtte altså dra ut av ham at han hadde vært på peppes sammen med en kamerat.

Er det ikke naturlig at han hadde svart dette da jeg spurte hva han hadde gjort den ettermiddagen?

Jeg har hilst på moren hans en gang. Han tar meg aldri med dit.

Når jeg har foreslått cafe-besøk lørdager, har han snakket det vekk.. Har spurt ham om han har motforestillinger om å ta meg med på cafè.. JA, svarer han... Det er liksom litt "mitt" å gå på cafè lørdager".

Uff.. Vi kan også ha det veldig godt sammen, men det er slike ting i hverdagen som gjør meg usikker...

[Lillemus]

:-) Hvis kjæresten, av ulike årsaker, ikke skal komme til deg før litt utpå kvelden.. Hva forventer du av ham når han først kommer?

Kan gi et eksempel; I går hadde vi avtalt at han skulle komme til meg når ungene mine var i seng. Han så gjorde.

Han får sine barn hjem i dag og har at "rotehus" pga flytting og oppussing. Jeg tenkte i utg.pnkt at han hadde ordnet hjemme hos seg, men så jo at han ikke hadde "arbeidstøy" på seg.

"Så fin du er da" sa jeg.. Har du pyntet deg?"

Jeg skjønte at han ikke hadde vært hjemme og spurte "hva har du gjort i ettermiddag da?"

Han svarer: "Ikke stort. Har rydda litt, men ikke mye".

Mer sier han ikke, men ser på tv.

Vi har snakket litt om å flytte sammen. "Har du tenkt ut noen lure forslag til sammenflytting" spør jeg.

"Nei" svarer han.

Ok.. I går var siste kvelden vi skulle ha sammen på ei uke.

Han kom kl 20.30 og vi la oss kl. 22.00. Det jeg har nevnt over, er stort sett det vi sa til hverandre før vi la oss.

Han har også "glemt" andre ting tidligere vi har avtalt å drøfte, og heller sett på tv..

Forventer jeg for mye??

Han høres ut til å være en mann av få ord. Vi har heller ikke dype samtaler hele kvelden og sånt, men når det er konkret snakk om å flytte sammen og ting som må diskuteres så slår man av tv'n eller man snakker om det på et tidspunkt det ikke er noe som er interessant for noen av dere på tv.

Jeg fikk inntrykk av at du ikke stolte helt på at han hadde vært "bare" hjemme og ryddet? Og at du ikke er helt sikker på at du vil flytte sammen med ham?

[Mandolaika]

:-) Hvis kjæresten, av ulike årsaker, ikke skal komme til deg før litt utpå kvelden.. Hva forventer du av ham når han først kommer?

Kan gi et eksempel; I går hadde vi avtalt at han skulle komme til meg når ungene mine var i seng. Han så gjorde.

Han får sine barn hjem i dag og har at "rotehus" pga flytting og oppussing. Jeg tenkte i utg.pnkt at han hadde ordnet hjemme hos seg, men så jo at han ikke hadde "arbeidstøy" på seg.

"Så fin du er da" sa jeg.. Har du pyntet deg?"

Jeg skjønte at han ikke hadde vært hjemme og spurte "hva har du gjort i ettermiddag da?"

Han svarer: "Ikke stort. Har rydda litt, men ikke mye".

Mer sier han ikke, men ser på tv.

Vi har snakket litt om å flytte sammen. "Har du tenkt ut noen lure forslag til sammenflytting" spør jeg.

"Nei" svarer han.

Ok.. I går var siste kvelden vi skulle ha sammen på ei uke.

Han kom kl 20.30 og vi la oss kl. 22.00. Det jeg har nevnt over, er stort sett det vi sa til hverandre før vi la oss.

Han har også "glemt" andre ting tidligere vi har avtalt å drøfte, og heller sett på tv..

Forventer jeg for mye??

Det kan være at han har altfor mye å tenke på grunnet flytting og oppussing.

[Mandolaika]

Vel.. Da vi hadde lagt oss, kjente jeg at han luktet hvitløk.

Har du spist hvitløk? spør jeg.

Ja, svarer han og sier ikke mer..

Hva har du spist da? spør jeg

Pizza, sier han..

Jeg måtte altså dra ut av ham at han hadde vært på peppes sammen med en kamerat.

Er det ikke naturlig at han hadde svart dette da jeg spurte hva han hadde gjort den ettermiddagen?

Jeg har hilst på moren hans en gang. Han tar meg aldri med dit.

Når jeg har foreslått cafe-besøk lørdager, har han snakket det vekk.. Har spurt ham om han har motforestillinger om å ta meg med på cafè.. JA, svarer han... Det er liksom litt "mitt" å gå på cafè lørdager".

Uff.. Vi kan også ha det veldig godt sammen, men det er slike ting i hverdagen som gjør meg usikker...

"Er det ikke naturlig at han hadde svart dette da jeg spurte hva han hadde gjort den ettermiddagen?"

I mitt hode ville det vært naturlig å svare da ja.

[Lillemus]

Vel.. Da vi hadde lagt oss, kjente jeg at han luktet hvitløk.

Har du spist hvitløk? spør jeg.

Ja, svarer han og sier ikke mer..

Hva har du spist da? spør jeg

Pizza, sier han..

Jeg måtte altså dra ut av ham at han hadde vært på peppes sammen med en kamerat.

Er det ikke naturlig at han hadde svart dette da jeg spurte hva han hadde gjort den ettermiddagen?

Jeg har hilst på moren hans en gang. Han tar meg aldri med dit.

Når jeg har foreslått cafe-besøk lørdager, har han snakket det vekk.. Har spurt ham om han har motforestillinger om å ta meg med på cafè.. JA, svarer han... Det er liksom litt "mitt" å gå på cafè lørdager".

Uff.. Vi kan også ha det veldig godt sammen, men det er slike ting i hverdagen som gjør meg usikker...

Det høres ut som han ikke er villig til å slippe deg helt inn i livet sitt, han er ikke helt klar for å oppgi singeltilværelsen tror jeg.

Tenk deg godt om før dere flytter sammen, i alle fall siden det er barn med i bildet... Kanskje er det like greit å være særbo en god stund til?

[Gjest Litt usikker og dårlig erfaring]

Han høres ut til å være en mann av få ord. Vi har heller ikke dype samtaler hele kvelden og sånt, men når det er konkret snakk om å flytte sammen og ting som må diskuteres så slår man av tv'n eller man snakker om det på et tidspunkt det ikke er noe som er interessant for noen av dere på tv.

Jeg fikk inntrykk av at du ikke stolte helt på at han hadde vært "bare" hjemme og ryddet? Og at du ikke er helt sikker på at du vil flytte sammen med ham?

Jeg fikk dessverre en liten "knekk" da jeg oppdaget at han har vært i kontakt med sin eks (de var sammen i 4 mnd. og det ble slutt ca 6 mnd før vi begynte å henge sammen) i fjor sommer. Ba om å få treffe henne, har hatt litt sms-kontakt osv..(skal sies at hun er i et nytt forhold)

Han har holdt igjen i forhold til meg, men jeg var tålmodig fordi han ikke ville "brenne seg" igjen. Det var litt før jul vi bestemte oss for å satse (hadde da hengt sammen 1 år).

Det var over jul jeg oppdaget dette med eksen hans. Han nektet, helt til jeg sa jeg hadde sett sms-ene...

Vel, jeg tror ikke han har kontakt med henne mer, og jeg tror han er glad i meg.. Jeg er bare litt usikker...

Det er mye å ta hensyn til i forhold til sammenflytting også, og jeg tenker jeg i allefall må bli 100 trygg på ham før det skjer..

Ja, han har hatt mye å tenke på og mange bekymringer siste året..

[Gjest Litt usikker og dårlig erfaring]

Det høres ut som han ikke er villig til å slippe deg helt inn i livet sitt, han er ikke helt klar for å oppgi singeltilværelsen tror jeg.

Tenk deg godt om før dere flytter sammen, i alle fall siden det er barn med i bildet... Kanskje er det like greit å være særbo en god stund til?

Ja, Lillemus.. Jeg har bestemt meg for å bli særboende en stund til. Jeg vil være en del av livet hans fult og helt.. Jeg lar ham ta del i så og si alt.. Det går ikke begge veier, dessverre..

Når magen gir beskjed om at alt ikke er "greit", er det nok et signal på at man bør vente litt..

Sp.målet er jo om han klarer å endre seg.. Vi er godt voksne begge, så det er igrunn rart at dette skal måtte være noe problem.. Men så har det seg vel sånn, at noen aldri blir voksne ;-)

[laban]

Ja, Lillemus.. Jeg har bestemt meg for å bli særboende en stund til. Jeg vil være en del av livet hans fult og helt.. Jeg lar ham ta del i så og si alt.. Det går ikke begge veier, dessverre..

Når magen gir beskjed om at alt ikke er "greit", er det nok et signal på at man bør vente litt..

Sp.målet er jo om han klarer å endre seg.. Vi er godt voksne begge, så det er igrunn rart at dette skal måtte være noe problem.. Men så har det seg vel sånn, at noen aldri blir voksne ;-)

Det høres lurt ut. Ligg litt lavt en stund, overlat initiativet til ham og se hva som skjer.

Blir du da redusert til sengekamerat når det passer for ham og kommunikasjonen ellers er på et minimum, vet du jo hvor landet ligger.

Å svare kort på direkte spørsmål og ellers prioritere TVen kan være normal hverdag etter 25 år ekteskap. Et snaut år etter at man ble sammen, kan man forlange noe annet

synes

[Lillemus]

Jeg fikk dessverre en liten "knekk" da jeg oppdaget at han har vært i kontakt med sin eks (de var sammen i 4 mnd. og det ble slutt ca 6 mnd før vi begynte å henge sammen) i fjor sommer. Ba om å få treffe henne, har hatt litt sms-kontakt osv..(skal sies at hun er i et nytt forhold)

Han har holdt igjen i forhold til meg, men jeg var tålmodig fordi han ikke ville "brenne seg" igjen. Det var litt før jul vi bestemte oss for å satse (hadde da hengt sammen 1 år).

Det var over jul jeg oppdaget dette med eksen hans. Han nektet, helt til jeg sa jeg hadde sett sms-ene...

Vel, jeg tror ikke han har kontakt med henne mer, og jeg tror han er glad i meg.. Jeg er bare litt usikker...

Det er mye å ta hensyn til i forhold til sammenflytting også, og jeg tenker jeg i allefall må bli 100 trygg på ham før det skjer..

Ja, han har hatt mye å tenke på og mange bekymringer siste året..

Dere har hengt sammen i ett år, dere har særkullsbarn begge to og han er ikke ferdig med eksen sin?

Vent i minst et par år til før du flytter sammen med ham, det er mitt råd...

[Gjest Litt usikker og dårlig erfaring]

Dere har hengt sammen i ett år, dere har særkullsbarn begge to og han er ikke ferdig med eksen sin?

Vent i minst et par år til før du flytter sammen med ham, det er mitt råd...

Det var i fjor sommer han spurte om å treffe henne.. -Han sier det kun var for å snakke sammen. Hun gjorde slutt på sms et år før..

Han sier det ikke er aktuelt å gå tilbake dit, men jeg vet samtidig at han var "pang-forelsket" i henne... noe man jo vet kan føre til et"pang-brudd"..

Ja, jeg tror jeg har det bedre selv, hvis jeg venter.. Kjenner han sliter meg litt...

Som laban sier også... Jeg får la ham ta initiativet.. Gjør han det, til de gode samtalene, er det greit.. Blir jeg kun en sengekamerat, vet jeg jo hvor landet ligger..

[løvinne71]

Hmm.. etter å ha lest alle innleggende dine i denne tråden, så får jeg en følelse av at dere ikke er helt på bølgelende når det gjelder hverken personlighet eller forventningene til et parforhold.

Dere har vært sammen såpass kort tid. Men du har allerede oppdaget sider ved hans personlighet som du synes er vanskelig å leve med.

Da tenker jeg først og fremst på det at han er så lite snakksalig og "inkluderende" ovenfor deg.

Alle kan selvsagt ha sine dager hvor man ikke har overskudd til å innfri forventningene til partneren. Men hvis dette er et problem stadig vekk, og du ofte føler at han er vanskelig å kommunisere med eller komme innpå, så må du nok bare innfinne deg med at det er slik han er, og så vurdere om du kan leve med dette..

[Gjest Litt usikker og dårlig erfaring]

Hmm.. etter å ha lest alle innleggende dine i denne tråden, så får jeg en følelse av at dere ikke er helt på bølgelende når det gjelder hverken personlighet eller forventningene til et parforhold.

Dere har vært sammen såpass kort tid. Men du har allerede oppdaget sider ved hans personlighet som du synes er vanskelig å leve med.

Da tenker jeg først og fremst på det at han er så lite snakksalig og "inkluderende" ovenfor deg.

Alle kan selvsagt ha sine dager hvor man ikke har overskudd til å innfri forventningene til partneren. Men hvis dette er et problem stadig vekk, og du ofte føler at han er vanskelig å kommunisere med eller komme innpå, så må du nok bare innfinne deg med at det er slik han er, og så vurdere om du kan leve med dette..

-Som han selv sier... "Det er ingen som har kommet så nært innpå meg, som det du har"..

Dette har nok med at jeg er en person som spør veldig mye om alt mulig...

Ja, han er vanskelig å komme innpå... men samtidig klarer vi å være ganske tydelige mot hverandre...

[Mary Poppins]

Det var i fjor sommer han spurte om å treffe henne.. -Han sier det kun var for å snakke sammen. Hun gjorde slutt på sms et år før..

Han sier det ikke er aktuelt å gå tilbake dit, men jeg vet samtidig at han var "pang-forelsket" i henne... noe man jo vet kan føre til et"pang-brudd"..

Ja, jeg tror jeg har det bedre selv, hvis jeg venter.. Kjenner han sliter meg litt...

Som laban sier også... Jeg får la ham ta initiativet.. Gjør han det, til de gode samtalene, er det greit.. Blir jeg kun en sengekamerat, vet jeg jo hvor landet ligger..

''Det var i fjor sommer han spurte om å treffe henne.. -Han sier det kun var for å snakke sammen. Hun gjorde slutt på sms et år før.. ''

Jeg ville syntes dette var veldig merkerlig. Hun gjør det slutt, og ett år senere tar han kontakt for å snakke med henne, når han har et forhold med deg? Hva skal de snakke sammen om liksom? Skal de snakke ut om hvordan ting endte med de? Ett år senere?!?

Jeg er utrolig lite sjalu av meg, men jeg ville nok syntes dette var merkerlig, og tatt det som et tegn på at han ikke var helt ferdig med henne. Nå var jo dette i sommer da, så mye kan såklart ha forandret seg siden da, men det virker ikke helt sånn.

[Gjest Litt usikker og dårlig erfaring]

''Det var i fjor sommer han spurte om å treffe henne.. -Han sier det kun var for å snakke sammen. Hun gjorde slutt på sms et år før.. ''

Jeg ville syntes dette var veldig merkerlig. Hun gjør det slutt, og ett år senere tar han kontakt for å snakke med henne, når han har et forhold med deg? Hva skal de snakke sammen om liksom? Skal de snakke ut om hvordan ting endte med de? Ett år senere?!?

Jeg er utrolig lite sjalu av meg, men jeg ville nok syntes dette var merkerlig, og tatt det som et tegn på at han ikke var helt ferdig med henne. Nå var jo dette i sommer da, så mye kan såklart ha forandret seg siden da, men det virker ikke helt sånn.

Det er derfor jeg er såpass skeptisk som jeg er... Dette har gjort meg veldig sjalu og usikker... I allefall når jeg vet hvor mye "avstand" det var mellom oss første året.

Det var derimot han som kom og sa han ville satse på meg før jul, så jeg tar det derfra.. Han vet hva jeg vet og han vet også at det er over dersom han har mer kontakt med det kvinnemennesket.

Vel.. utgangspunktet til denne tråden var en litt annen.. :-)

[jubalong70]

Ut i fra det du skriver under her, så er det slike ting som gjør meg utrolig irritert. Han gjør det sikkert ikke med vond vilje, men jeg synes det er så slitsomt å måtte dra vanlig høflig konversasjon ut av folk.

Ellers tror jeg at mannen min og jeg har et rimelig godt parforhold, men det har ikke kommet gratis. Vi har begge jobbet mye for å ha kommet dit vi er i dag - fortsatt utrolig glade i hverandre etter snart 16 år sammen.

Vi viser hverandre respekt.

Vi prøver å gjøre den andre glad.

Vi viser at vi er glad i den andre på en måte som vi vet den andre skjønner.

Vi hjelper hverandre.

Vi støtter hverandre.

Vi er stolte av hverandre.

Vi stoler på hverandre.

Vi velger aktivt å gi forholdet gode vilkår.

[Gjest dairyqueen]

Ja, Lillemus.. Jeg har bestemt meg for å bli særboende en stund til. Jeg vil være en del av livet hans fult og helt.. Jeg lar ham ta del i så og si alt.. Det går ikke begge veier, dessverre..

Når magen gir beskjed om at alt ikke er "greit", er det nok et signal på at man bør vente litt..

Sp.målet er jo om han klarer å endre seg.. Vi er godt voksne begge, så det er igrunn rart at dette skal måtte være noe problem.. Men så har det seg vel sånn, at noen aldri blir voksne ;-)

'Sp.målet er jo om han klarer å endre seg..''

Du kan ikke endre andre, kun deg selv, så ikke se på han som et prosjekt du skal forandre til å være som du ønsker. Skal det skje noen endring må han ta initiativet selv, og det får jeg ikke inntrykk av at han har lyst til. Du må tenke etter om det er sånn du vil ha hverdagen din, for det er sånn han er i dag du må gå ut ifra at han kommer til å være fremover.

[Gjest segunda]

Vel.. Da vi hadde lagt oss, kjente jeg at han luktet hvitløk.

Har du spist hvitløk? spør jeg.

Ja, svarer han og sier ikke mer..

Hva har du spist da? spør jeg

Pizza, sier han..

Jeg måtte altså dra ut av ham at han hadde vært på peppes sammen med en kamerat.

Er det ikke naturlig at han hadde svart dette da jeg spurte hva han hadde gjort den ettermiddagen?

Jeg har hilst på moren hans en gang. Han tar meg aldri med dit.

Når jeg har foreslått cafe-besøk lørdager, har han snakket det vekk.. Har spurt ham om han har motforestillinger om å ta meg med på cafè.. JA, svarer han... Det er liksom litt "mitt" å gå på cafè lørdager".

Uff.. Vi kan også ha det veldig godt sammen, men det er slike ting i hverdagen som gjør meg usikker...

Du virker skeptisk til han og jeg tror neppe det er kun pga. hvitløkslukt og få ord.

Det er bare opp til deg å bestemme om du vil satse på han, flytte sammen med han osv. Stå litt på bremsene nå og ikke stress så mye. Ta deg tid hvor du lar ting gå av seg selv. Jeg får følelsen av at du holdt mye igjen i begynnelsen og synes at det er nok nå. Menn tenker og oppfører seg annerledes enn kvinner.