Gå til innhold

Voldtekt/overgrep


Anbefalte innlegg

Gjest plaget av minner
Skrevet

Hvis du får vite at et menneske har opplevd dette flere ganger, endrer da synet ditt seg på han/henne? Vil du oppføre deg annerledes, ser du at noe er galt med dette mennesket?

Skulle gjerne hatt svar på dette...

Fortsetter under...

Skrevet

Nei, det er ikke noe galt med mennesket og jeg ville ikke oppført meg annerledes.

Gjest plaget av minner
Skrevet

Nei, det er ikke noe galt med mennesket og jeg ville ikke oppført meg annerledes.

Så du kan ikke plukket ut hvem som er misbrukt eller ikke på gata i Oslo?

Gjest solfryd
Skrevet

Så du kan ikke plukket ut hvem som er misbrukt eller ikke på gata i Oslo?

Tror ikke det går an, nei. :-)

Skrevet

Så du kan ikke plukket ut hvem som er misbrukt eller ikke på gata i Oslo?

Nei, hvordan skal man kunne se det? Kan du se det?

Gjest svarte får
Skrevet

Jeg har opplevd en rekke overgrep :- /

Men er da ganske normal. Stå opp om morgenen, går på jobb, har et sosialt liv og er oppegående.

Annonse

Gjest plaget av minner
Skrevet

Jeg har opplevd en rekke overgrep :- /

Men er da ganske normal. Stå opp om morgenen, går på jobb, har et sosialt liv og er oppegående.

Lurer på hvorfor jeg ikke er sånn også? Dvs jeg har jo vært ganske frisk, men så blir jeg syk og føler at det er noe veldig galt ved meg (.

Godt å høre at du er i jobb og fungerer, det gir håp :)

Skrevet

Hei,

Nei, man endrer ikke syn på noen av den grunn. Eller kanskje respekter man MER, ettersom personen har overlevd alle overgrepene og fremdeles fungerer.

Det er ALLTID den som voldtar som har skylden, men hvis jeg oppdaget at en venn stadig ble utsatt for overgrep ville jeg kanskje snakket med han/henne om det. Kanskje for å hjelpe å komme seg vekk, eller spørre forsiktig om han/hun setter seg i fare som en reaksjon på tidligere overgrep. Det er, for å repetere, fremdeles alltid overgriperens skyld, selvsagt.

Avhengig av type overgrep ville jeg snakket med dem om http://www.sentermotincest.no/ og http://www.dixi.no

Med vennlig hilsen

Gjest plaget av minner
Skrevet

Hei,

Nei, man endrer ikke syn på noen av den grunn. Eller kanskje respekter man MER, ettersom personen har overlevd alle overgrepene og fremdeles fungerer.

Det er ALLTID den som voldtar som har skylden, men hvis jeg oppdaget at en venn stadig ble utsatt for overgrep ville jeg kanskje snakket med han/henne om det. Kanskje for å hjelpe å komme seg vekk, eller spørre forsiktig om han/hun setter seg i fare som en reaksjon på tidligere overgrep. Det er, for å repetere, fremdeles alltid overgriperens skyld, selvsagt.

Avhengig av type overgrep ville jeg snakket med dem om http://www.sentermotincest.no/ og http://www.dixi.no

Med vennlig hilsen

Håper det er sant det du sier. Jeg føler det oser hat imot meg for tiden, men jeg vet også at jeg er sykere nå. Jeg har vært på incest-senter og det ble jeg bare værre av. Jo mere jeg snakker om det, dess verre blir det. "Det en vet, vet alle" er det noe som heter, og jeg takler ikke at noen "vet."

Skal prøve og "plante" inn i hodet mitt at dette ikke er synlig :-)

Skrevet

Håper det er sant det du sier. Jeg føler det oser hat imot meg for tiden, men jeg vet også at jeg er sykere nå. Jeg har vært på incest-senter og det ble jeg bare værre av. Jo mere jeg snakker om det, dess verre blir det. "Det en vet, vet alle" er det noe som heter, og jeg takler ikke at noen "vet."

Skal prøve og "plante" inn i hodet mitt at dette ikke er synlig :-)

Hei,

Det er ikke synlig. Helt sikkert ikke. Tenk på at det du har vært utsatt for er som å bli ranet. Det er jo ikke din feil, og det er ikke noe du skal skjemmes av. Du gjorde ikke noe gale.

Selvsagt forstår man at du ikke ønsker at alle skal vite det, men folkene på SMI har total tauhetsplikt. De forteller det ikke til noen. Og som de sier - dette er noe som skal tales ihjel, ikke ties ihjel. Du blir kvitt det ved å snakke om det. Da får man det ut, bearbeider det, og lærer seg å takle det samtidig som man lever et godt liv.

Det kommer du også til å gjøre. Helt sikkert!

Med vennlig hilsen

Gjest svarte får
Skrevet

Lurer på hvorfor jeg ikke er sånn også? Dvs jeg har jo vært ganske frisk, men så blir jeg syk og føler at det er noe veldig galt ved meg (.

Godt å høre at du er i jobb og fungerer, det gir håp :)

Det er ikke bare rosenrødt... Men jeg kom meg et langt steg videre da jeg sluttet å synes synd på meg selv...

Selvfølgelig har vi god grunn til å være bitter, men det får en ikke videre i livet.

Jeg er på en måte skadet for livet... Men det betyr ikke at jeg er ødelagt. Har innfunnet med at jeg er noe psykisk handikappet. Gjelder å ta vare på de gode stundene og dagene, og være fornøyd med den en får til. Er det en stor prestasjon for deg å stå opp klokken 9 om morgenen og gå en tur, så skal du være fornøyd med de. Men det er alltid håp og mulig å utrette mye her i verden. Det gjelder alle.

Gjest en på dol
Skrevet

Hei,

Det er ikke synlig. Helt sikkert ikke. Tenk på at det du har vært utsatt for er som å bli ranet. Det er jo ikke din feil, og det er ikke noe du skal skjemmes av. Du gjorde ikke noe gale.

Selvsagt forstår man at du ikke ønsker at alle skal vite det, men folkene på SMI har total tauhetsplikt. De forteller det ikke til noen. Og som de sier - dette er noe som skal tales ihjel, ikke ties ihjel. Du blir kvitt det ved å snakke om det. Da får man det ut, bearbeider det, og lærer seg å takle det samtidig som man lever et godt liv.

Det kommer du også til å gjøre. Helt sikkert!

Med vennlig hilsen

Til Sør: et kjempefint og godt innlegg fra deg, skriver under på hvert ord og håper "plaget av minner" tar det til seg. Ønsker trådstarter alt godt videre!

Mvh

Skrevet

Til Sør: et kjempefint og godt innlegg fra deg, skriver under på hvert ord og håper "plaget av minner" tar det til seg. Ønsker trådstarter alt godt videre!

Mvh

Tusen takk! :-)

Med vennlig hilsen

Annonse

Gjest plaget av minner
Skrevet

Det er ikke bare rosenrødt... Men jeg kom meg et langt steg videre da jeg sluttet å synes synd på meg selv...

Selvfølgelig har vi god grunn til å være bitter, men det får en ikke videre i livet.

Jeg er på en måte skadet for livet... Men det betyr ikke at jeg er ødelagt. Har innfunnet med at jeg er noe psykisk handikappet. Gjelder å ta vare på de gode stundene og dagene, og være fornøyd med den en får til. Er det en stor prestasjon for deg å stå opp klokken 9 om morgenen og gå en tur, så skal du være fornøyd med de. Men det er alltid håp og mulig å utrette mye her i verden. Det gjelder alle.

Det har visst blitt noe kluss med medisinene mine, derfor har jeg fått mye mere symptomer nå. Jeg evner ikke å synes synd på meg selv. Hadde jeg enda kunnet gjøre det for en stund, men det har jeg aldri gjort. Jeg har heller aldri kunnet gråte over det som har skjedd.

Jeg må komme meg opp av denne "gjørma" igjen. Har jo bedre perioder også, men akkurat nå er det litt elendig her. Takk for svar :-)

Gjest plaget av minner
Skrevet

Nei, hvordan skal man kunne se det? Kan du se det?

Jeg kan ikke se det på andre, men jeg føler sterkt av det synes på meg?

Skrevet

Jeg kan ikke se det på andre, men jeg føler sterkt av det synes på meg?

Det synes ikke på deg, like lite som du ser det på andre.

Hvis du skulle svare på det første innlegget, hva ville du svart deg selv (hvis det var en annen som hadde skrevet det)?

Med vennlig hilsen

Gjest plaget av minner
Skrevet

Hei,

Det er ikke synlig. Helt sikkert ikke. Tenk på at det du har vært utsatt for er som å bli ranet. Det er jo ikke din feil, og det er ikke noe du skal skjemmes av. Du gjorde ikke noe gale.

Selvsagt forstår man at du ikke ønsker at alle skal vite det, men folkene på SMI har total tauhetsplikt. De forteller det ikke til noen. Og som de sier - dette er noe som skal tales ihjel, ikke ties ihjel. Du blir kvitt det ved å snakke om det. Da får man det ut, bearbeider det, og lærer seg å takle det samtidig som man lever et godt liv.

Det kommer du også til å gjøre. Helt sikkert!

Med vennlig hilsen

Ble faktisk fortalt det på smi at overgrepsutsatte har spesielle tegn, de sitter på spesielt vis, går på spesielt vis osv.

Jeg må visst spise litt mere medisiner, er veldig var for lyder også. Er skvetten og "husløs." Takk for at du svarer :-)

Gjest plaget av minner
Skrevet

Ble faktisk fortalt det på smi at overgrepsutsatte har spesielle tegn, de sitter på spesielt vis, går på spesielt vis osv.

Jeg må visst spise litt mere medisiner, er veldig var for lyder også. Er skvetten og "husløs." Takk for at du svarer :-)

Jeg mente ikke at jeg var husløs, men hudløs :-). Vet ikke helt hva som er verst? :-)

Skrevet

Håper det er sant det du sier. Jeg føler det oser hat imot meg for tiden, men jeg vet også at jeg er sykere nå. Jeg har vært på incest-senter og det ble jeg bare værre av. Jo mere jeg snakker om det, dess verre blir det. "Det en vet, vet alle" er det noe som heter, og jeg takler ikke at noen "vet."

Skal prøve og "plante" inn i hodet mitt at dette ikke er synlig :-)

Er det så farlig at det er synlig da? Andre vil bare føle empati med deg, ikke se ned på deg. Det virker som om du ikke greier å skille mellom det det har gjort med deg og hva andre tenker om deg. Andre ser deg utenifra, utseende, væremåte, personlighet, fungering. De kan ikke se hva du har opplevd.

Skrevet

Det viktigste for deg er å ha egenomsorg. Behandle deg selv som du ville behandler en venn som hadde opplevd det samme som deg.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...