Jeg bor på kontoret...

[Gjest]

...og holder på å bli gal. Har vært her før. Jeg tror det er meg deter noe galt med og ikke min samboer. Han er slem, hensynsløs og ignorerende, men likevel tror jeg det er noe med meg. Eller? Han har kjeftet meg ut for filleting, vært virkelig grusom med ord, og ignorerer totalt meg som mor, dame og menneske. men jeg begynner å lure på om det faktisk er meg det er noe galt med. Lever i "tåka", kan ikke konsentrere meg, er deppa og så glad, skjelver, røyker 20sig per dag, tenker på alt jeg har gjennomgått og blir syk av å tenke at det kanskje er min skyld altsammen. At det er derfor han er sånn. At jeg ER håpløs, og ikke noe å ta hensyn til. Hjelp, jeg blir virkelig gal, helt på alvor. Hvorfor kan jeg ikke slutte å tenke på han eller dte han har gjort. Hvorfro kutter jeg han ikke ut bare. Hvorfor går jeg dit igjen?Hva er det med meg? Vi har jo ikke sex en gang. Hodet mitt sier jeg er glad i han, men når jeg ser han ha jeg lyst å løpe. han omgir seg med negativ aura så jeg blir syk. Sannsynligvis er jeg gal allerede. Det merkes ikke utenpå, men jeg er ikke her, liksom, men på et annet sted. Eller er det situasjonene bare. Hjelp, den som kan...Dette overlever jeg ikke... helt sikkert. Men jeg skal ikke henge meg . DEN gleden gir jeg ikke han.

[Gjest]

Jeg mener at kanskje jeg bare fabrikerer disse episodene. Jeg begynner å lure. kanskje han blir sånn fordi JEG selv er atal? Han sier det... Det er på grunn av du er sånn...at jeg ikke kan glemme. men er det vanlig å glemme krenkelser, eller er jeg unormal? Skal man glemme f.eks. at man ikke får hjelp når man er syk og blir kjefftet på. Helt på alvor. Skal jeg egentlig glemme det? Det gjør vondt ennå. Jeg var deprimert i en hel måned pga det og når jeg sa at det var pga det så sier han at han har ikke gjort det.Hvorfor skjønner ikke han at det gjør vondt. Eller er jeg for sårbar? Hjelp meg å skjønne hva som er riktig og hva som er gal reaksjon . Og si til meg allesammen at jeg ikke må gå tilbake for jeg blir alvorlig ødelagt. Jeg har penger, jeg kan flytte. Jeg er livredd for å miste ungene, men er det en grunn til å putte hodet sitt under galgen igjen. Hjelp meg ut av dette. Jeg har nesten lyst å bare skrike som en vansinnig...helt på alvor, jeg mener at snart klarer jeg ikke å stoppe skriket som sprenger på... Er dette sant eller er det bare en vond drøm. Hvordan havnet jeg i dette , liksom.?

[EnolaGay]

Jeg mener at kanskje jeg bare fabrikerer disse episodene. Jeg begynner å lure. kanskje han blir sånn fordi JEG selv er atal? Han sier det... Det er på grunn av du er sånn...at jeg ikke kan glemme. men er det vanlig å glemme krenkelser, eller er jeg unormal? Skal man glemme f.eks. at man ikke får hjelp når man er syk og blir kjefftet på. Helt på alvor. Skal jeg egentlig glemme det? Det gjør vondt ennå. Jeg var deprimert i en hel måned pga det og når jeg sa at det var pga det så sier han at han har ikke gjort det.Hvorfor skjønner ikke han at det gjør vondt. Eller er jeg for sårbar? Hjelp meg å skjønne hva som er riktig og hva som er gal reaksjon . Og si til meg allesammen at jeg ikke må gå tilbake for jeg blir alvorlig ødelagt. Jeg har penger, jeg kan flytte. Jeg er livredd for å miste ungene, men er det en grunn til å putte hodet sitt under galgen igjen. Hjelp meg ut av dette. Jeg har nesten lyst å bare skrike som en vansinnig...helt på alvor, jeg mener at snart klarer jeg ikke å stoppe skriket som sprenger på... Er dette sant eller er det bare en vond drøm. Hvordan havnet jeg i dette , liksom.?

Hjernevasket, du høres ut som du er hjernevasket, og du vet det selv ettersom du skriver her. Ingen kan hjelpe deg ut av dette utenom deg selv.

Du VET inni deg at det du sier ikke er sant. Så hent det frem og BRUK det.

Du VET at ingen kan ta fra deg barna, i verste fall må du "dele" 50/50, selv DET er ikke en trussel. For slik du beskriver ham vil barna trekke mot deg når de vokser til. De er ikke blinde døve mus de heller.

Ring fastlegen din og be om hjelp. Si at du blir mishandlet grovt for det BLIR du, og det vet du.

TA TAK. Jeg vet at du kan!