Menn som bor i kollektiv

[Gjest JanneLisabeth]

Følger opp spørsmålet under om menn som bor "hjemme".

Har selv en kjæreste som bor på et soverom i et kollektiv sammen med to andre gutter. Vi er i slutten av 20-årene. Han studerer og ser for seg at han kommer til å bo i kollektiv til han er ferdig med å studere om 3 år. Selv bor jeg i en egen liten 40 km3 og har ikke råd til å kjøpe meg noe større. Han får ikke lån til å kjøpe seg noe sammen med meg og leiligheten min er for liten til at han kan flytte inn hos meg.

Hvor mange av dere hadde holdt ut denne situasjonen?

Vi ser hverandre toppen 2 ganger i uka og han ønsker ofte at vi er hjemme hos ham, noe jeg føler meg utilpass med. Så da blir ofte valget mellom å være hos ham eller hjemme hos meg alene.

[Gjest Det går da bra]

Kan ikke skjønne at en leilighet på 40 kvadrat kan være for liten til to stk?

Jeg og mannen bodde da på en liten hybel sånn i sein ungdomstid vi, faktisk i tre år, gikk så fint så.

[Gjest mauuuka]

Hvorfor vil han ikke være hos deg da?

Det er jo det greieste, så slipper dere plage de andre i kollektivet med høylytt sex og slik... (ikke at jeg sier dere har det, men man slipper tenke på det liksom..)

[Gjest Ulvinnen]

Det er da vanlig å bo litt kummerlig mens man studerer. Dere ser hverandre to ganger i uka, det må da være bra? Jeg har venner som har bodd/bor i hver sin by mens de er studenter. De har fått det til å fungere, hvorfor skulle ikke dere?

[laban]

Jeg synes det virker litt rart at dere ikke er oftere hos deg.

Jeg tror ikke 40 kvadrat er for lite hvis man er forelsket og virkelig vil være sammen.

[Gjest verinoca]

Akkurat som i den andre tråden vil jeg si at hvorvidt vi andre her hadde følt oss tilpass med dette eller ei spiller liten rolle så lenge _du_ ikke er tilfreds. Det er deg selv du skal høre på.

[Lillemus]

Hvorfor er 40m2 for lite for to mennesker?

[Gjest Tanja30]

Kan ikke skjønne at en leilighet på 40 kvadrat kan være for liten til to stk?

Jeg og mannen bodde da på en liten hybel sånn i sein ungdomstid vi, faktisk i tre år, gikk så fint så.

Om 3 år så er mannen et par og tredve og bo på 40 kvm. i mange år kunne ikke jeg tenkt meg. Det går for en liten periode. Det var en som mente at alt gikk så lenge man er forelsket, men det er vel ingen som er stormende forelsket etter 3 år...En annen ting som også forundrer meg er hvorfor han vil at dere skal tilbringe tid i kollektivet i stedet for hos deg, og hvorfor dere sees så lite? Det er nå i hvertfall ikke for mye..

[PieLill]

Jeg ser ikke noe prinsippielt feil med noe av dette.

Så det blir jo hvilke krav du har. Før i verden kunne man jo leve med gubbe, unger, svigers og jeg vet ikke hva på 40 kvadrat.

Hvorfor vil han helst møtes hjemme hos seg selv?

mvh

[Gjest segunda]

Hva sier han til at du føler deg utilpass med å være hos han? Det er det jeg stusser på at han ikke heller velger å være hos deg når du har slik jeg forstår det en leilighet alene.

Jeg stusser også på at du sier at 40 kvm er for lite for dere begge to som unge studenter. Det er ganske vanlig, men for alt jeg vet kan dere være vant til mer plass. Er det hans argument eller ditt at dette er for lite?

[Gjest JanneLisabeth]

Hva sier han til at du føler deg utilpass med å være hos han? Det er det jeg stusser på at han ikke heller velger å være hos deg når du har slik jeg forstår det en leilighet alene.

Jeg stusser også på at du sier at 40 kvm er for lite for dere begge to som unge studenter. Det er ganske vanlig, men for alt jeg vet kan dere være vant til mer plass. Er det hans argument eller ditt at dette er for lite?

Fordi jeg helst vil ha ham for meg selv den ene-eller de to dagene i uka jeg ser ham. Tidvis sjeldnere. Han går på skole om dagene og jobber mye om kveldene, så han vil vel forståelig nok være sammen med kompisene også innimellom, kombinere fritiden sin med kompisene sine og meg. Samtidig er skolen og jobben hans mye nærmere ham enn fra meg. Ingen av oss har bil og må ta buss til hverandre.

Problemet er vel at jeg ikke slapper av på samme måte hjemme hos ham. Han har ikke tv eller sofa på rommet, så det eneste vi kan gjøre sammen alene hos ham er å ha sex. Og det er jo heller ikke så kult når samboerene sitter ute i stua...

Men når det er sagt, så er vi jo selvfølgelig oftere hos meg enn ham. Leiligheten går vel greit sånn akkurat, men vi går veldig oppi hverandre og det er for liten skap- og hylleplass til oss begge. Vi har begge masse klær, filmer, musikk og nips som jeg ikke skjønner hvordan skal få plass hos meg.

Men det går stort sett greit sånn vi har det, bare litt frustrerende innimellom. Var mest nysgjerrig på om andre rundt 30 år hadde syntes det var helt ok å ha det sånn. Skal jo liksom være voksen og mest mulig etablert nå. Jeg er selv ferdig utdannet og har fast jobb.

[Gjest JanneLisabeth]

Jeg ser ikke noe prinsippielt feil med noe av dette.

Så det blir jo hvilke krav du har. Før i verden kunne man jo leve med gubbe, unger, svigers og jeg vet ikke hva på 40 kvadrat.

Hvorfor vil han helst møtes hjemme hos seg selv?

mvh

Se mitt svar til segunga!

[Gjest Lovelovelove]

Om 3 år så er mannen et par og tredve og bo på 40 kvm. i mange år kunne ikke jeg tenkt meg. Det går for en liten periode. Det var en som mente at alt gikk så lenge man er forelsket, men det er vel ingen som er stormende forelsket etter 3 år...En annen ting som også forundrer meg er hvorfor han vil at dere skal tilbringe tid i kollektivet i stedet for hos deg, og hvorfor dere sees så lite? Det er nå i hvertfall ikke for mye..

Jeg og mannen har vært sammen i 25 år, og hadde helt fint og bodd med han på 40 kvadrat den dag i dag.

Det kan vi ikke pga at vi har 5 barn sammen, men altså, du skjønner poenget?

[Gjest segunda]

Fordi jeg helst vil ha ham for meg selv den ene-eller de to dagene i uka jeg ser ham. Tidvis sjeldnere. Han går på skole om dagene og jobber mye om kveldene, så han vil vel forståelig nok være sammen med kompisene også innimellom, kombinere fritiden sin med kompisene sine og meg. Samtidig er skolen og jobben hans mye nærmere ham enn fra meg. Ingen av oss har bil og må ta buss til hverandre.

Problemet er vel at jeg ikke slapper av på samme måte hjemme hos ham. Han har ikke tv eller sofa på rommet, så det eneste vi kan gjøre sammen alene hos ham er å ha sex. Og det er jo heller ikke så kult når samboerene sitter ute i stua...

Men når det er sagt, så er vi jo selvfølgelig oftere hos meg enn ham. Leiligheten går vel greit sånn akkurat, men vi går veldig oppi hverandre og det er for liten skap- og hylleplass til oss begge. Vi har begge masse klær, filmer, musikk og nips som jeg ikke skjønner hvordan skal få plass hos meg.

Men det går stort sett greit sånn vi har det, bare litt frustrerende innimellom. Var mest nysgjerrig på om andre rundt 30 år hadde syntes det var helt ok å ha det sånn. Skal jo liksom være voksen og mest mulig etablert nå. Jeg er selv ferdig utdannet og har fast jobb.

Jeg kan ikke svare deg om de som er i din alder synes det er greit å ha det slik. Jeg er mye eldre enn deg. Det viktigste er hva dere synes selv om det. Jeg ser ingenting spesielt med denne situasjonen.

Jeg er over femti og ville ikke ha følt meg komfortabel sammen med en mann som bodde i kollektiv;-) Jeg tror du forstår hvor mye aldersforskjell og forskjellige ståsted i livet har å si. Jeg hadde stusset på om dere hadde vært rundt førti, men ikke noe mer enn stusse på for jeg synes dette er noe som hver og en må finne hva som er riktig og passer.

[Gjest inte for alla]

Skjønner godt det ikke er kjekt. I starten av forholdet vil en jo ha mest mulig privatliv for å bli kjent og kose seg ikke minst.

Og ikke minst senere i forholdet

Hadde det nesten slik jeg og i starten med min mann, han bodde ikke i kollektiv, men det føltes slik.

Han eide et hus alene og for å hjelpe til litt på lånet hadde han en kompis boende i kjelleren, greit nok det, men da ble det til at han kom opp på kjøkkenet vårt for å lage seg mat, sitte i stua osv.... koselig ja, men til tider litt brysomt. jeg savnet mer privatliv.

Og søsteren hans bodde også en periode hos ham, da sov hun på sofaen.

Og så fikk kompisen hans dame, og hun pleide overnatte hos ham i helgene.

Så dro han på jobb mens hun ville slappe av litt mens hun ventet på ham, så da kom hun titt og ofte opp til oss for å få selskap!

Åh jeg ble litt sliten....

i tillegg slet jeg litt pga jeg nettopp hadde mistet faren min,

og følte veldig for privatliv...

nei kollektivliv er ikke for alle.

Nå er jeg så glad for at vi har huset for oss selv.

[Gjest segunda]

Skjønner godt det ikke er kjekt. I starten av forholdet vil en jo ha mest mulig privatliv for å bli kjent og kose seg ikke minst.

Og ikke minst senere i forholdet

Hadde det nesten slik jeg og i starten med min mann, han bodde ikke i kollektiv, men det føltes slik.

Han eide et hus alene og for å hjelpe til litt på lånet hadde han en kompis boende i kjelleren, greit nok det, men da ble det til at han kom opp på kjøkkenet vårt for å lage seg mat, sitte i stua osv.... koselig ja, men til tider litt brysomt. jeg savnet mer privatliv.

Og søsteren hans bodde også en periode hos ham, da sov hun på sofaen.

Og så fikk kompisen hans dame, og hun pleide overnatte hos ham i helgene.

Så dro han på jobb mens hun ville slappe av litt mens hun ventet på ham, så da kom hun titt og ofte opp til oss for å få selskap!

Åh jeg ble litt sliten....

i tillegg slet jeg litt pga jeg nettopp hadde mistet faren min,

og følte veldig for privatliv...

nei kollektivliv er ikke for alle.

Nå er jeg så glad for at vi har huset for oss selv.

Før i tiden så bodde storfamiliene sammen og gjerne noen enslige i tillegg.

Jeg kunne ikke bodd sammen med noen i dag. Jeg må ha leiligheten for meg selv.

[Gjest JanneLisabeth]

Skjønner godt det ikke er kjekt. I starten av forholdet vil en jo ha mest mulig privatliv for å bli kjent og kose seg ikke minst.

Og ikke minst senere i forholdet

Hadde det nesten slik jeg og i starten med min mann, han bodde ikke i kollektiv, men det føltes slik.

Han eide et hus alene og for å hjelpe til litt på lånet hadde han en kompis boende i kjelleren, greit nok det, men da ble det til at han kom opp på kjøkkenet vårt for å lage seg mat, sitte i stua osv.... koselig ja, men til tider litt brysomt. jeg savnet mer privatliv.

Og søsteren hans bodde også en periode hos ham, da sov hun på sofaen.

Og så fikk kompisen hans dame, og hun pleide overnatte hos ham i helgene.

Så dro han på jobb mens hun ville slappe av litt mens hun ventet på ham, så da kom hun titt og ofte opp til oss for å få selskap!

Åh jeg ble litt sliten....

i tillegg slet jeg litt pga jeg nettopp hadde mistet faren min,

og følte veldig for privatliv...

nei kollektivliv er ikke for alle.

Nå er jeg så glad for at vi har huset for oss selv.

Endelig en som klarte å leve seg inn i situasjonen min :-)