Gravid - og han tar ikke telefonen...

[Gjest sashimi]

Du skal beholde barnet hvis det er det du ønsker. Du er en kvinne og bestemmer over egen kropp. Når det er sagt så er det en selvfølge at han som skal bli far skal få vite om det. Da er vi til det problemet at han svarer deg ikke.

Kommer han fra en annen kultur enn deg? Snakker han ikke godt norsk? Vet du noe om hans foreldre? Hva med hans mor? Hva med tidligere kjærester? Vet du om noe slikt påvirkere han?

Han er norsk, lite erfaring med forhold, og en litt spesiell bakgrunn. Snille foreldre så vidt jeg har skjønt.

[Gjest sashimi]

Jeg ser at flere råder deg til sms, fordi han har rett til å vite noe han selvsagt har, men jeg lurer på:

Hva er dine forventninger til han? Og hvordan vil du reagere hvis du blir møtt med fortsatt taushet etter å ha fortalt han. Det er ikke sikkert han vil prate med deg, selv om du forteller det med en gang. Så jeg ville ha ventet lit,t for å beskytte meg selv og så prøvd å få han i tale. Det ser ut til at du vil beholde barnet, så da er det lite han kan gjøre fra eller til.

Jeg vet ikke hva jeg kan forvente. Jeg hadde håpet å få skværet opp først, og så lodde stemningen. Det byr meg fortsatt litt i mot å skrive det. Hvordan få en silent-treater i tale, blir da frågan.

[Gjest sashimi]

Hei,

Med forbehold om at jeg ikke har lest hvert eneste innlegg i tråden:

Du skriver du er 30 år. Jeg antar at han er ca samme alder, og derfor ikke bør oppføre seg som en fornærmet gutt. Du er ikke moren hans, og hvis han ikke svarer, så må han jo få meldingen på de måtene som er mulig for ham.

Å sende en melding nå er i hvert fall bedre enn å vente til ungen er født, og så sende "Gratulerer, det ble en gutt!".

Skriv noe slikt som "Jeg har forsøkt forgjeves å få deg til å ringe, og må fortelle deg at det kommer en overraskelse om x måneder."

Når en voksen mann ikke tar telefonen er det faktisk hans egen skyld at beskjeden leveres på den måten.

Med vennlig hilsen

Det er et godt poeng, men hva tenker du om å avvente litt til og prøve å få han i tale først, slik en annen her skriver?

[Gjest blondinebella]

Jeg har vært sammen med en som brukte the silent treatment når han var sur, og han kunne holde på i laaang tid. Du har allerede tatt kontakt og sagt du har noe viktig du vil snakke med ham om. Siden han ikke har svart, tror jeg jeg hadde sendt en kort melding med "Jeg har prøvd å oppnå kontakt med deg fordi jeg er gravid. Vil du snakke vet du hvor du finner meg." Da har du gitt ham beskjed og gitt ham muligheten til å komme med sitt. Er denne fyren som min x hadde han bedrevet silent treatment en stund til, håpt på at jeg skulle krype og be (fordi han antar at jeg bruker gravidkortet for å oppnå kontakt etter krangelen), men skjønt at jeg mente alvor når jeg ikke tok mer kontakt.

[Gjest sjøstjerna]

Det er et godt poeng, men hva tenker du om å avvente litt til og prøve å få han i tale først, slik en annen her skriver?

Om du har tatt kontakt så mange gang som man kan få inntrykk av, så tror jeg ikke det.

For han har mottatt "en haug" med SMS, han har flere ubesvarte tlf fra ditt nr- samt du har vært på døra.

Det er ikke tilfeldig at han ikke har svart.

Han oppfatter deg kanskej som desperat. Enten vil han ha slutt på forholdet- eller så vil han få deg helt ned på kne slik at du blir mer føyelig til neste gang?

Nei, reis deg opp. Støtter Sør sine forslag. En melding (gjerne SMS OG email) og så forblir DU taus inntil han tar kontakt.

[PieLill]

Etter som dette kanskje er din eneste sjanse til å få barn, kan du fort komme til å angre bittert om du tar abort.

Han har ikke tatt kontakt. Er du fast bestemt på å beholde barnet, kan du jo vente til over 12. uke før du informerer han. Så slipper du evt. krangel og press...

Tar han ikke kontakt, må det være helt greit å sende en SMS.

mvh

[PieLill]

Når jeg tenker meg om prøvde en venninne å fortelle han at det var viktig at han snakket med meg, men han hadde ikke svart.

Jeg kan kanskje henvende meg til en venn av han? Vi kom aldri så langt at jeg fikk møtt dem, men jeg vet hva bestevennene heter.

Kanskje han vil ta det ille opp at du involverer hans venner før han får vite det.

mvh

[Lillemus]

Når jeg tenker meg om prøvde en venninne å fortelle han at det var viktig at han snakket med meg, men han hadde ikke svart.

Jeg kan kanskje henvende meg til en venn av han? Vi kom aldri så langt at jeg fikk møtt dem, men jeg vet hva bestevennene heter.

Jeg synes du har gitt ham mange nok sjanser til å fortelle ham det ansikt til ansikt så jeg hadde gitt opp og sendt ham en sms i denne duren:"Jeg har prøvd å få tak i deg gjentatte ganger, men har ikke lyktes så selv om jeg egentlig ikke har lyst til å si dette i en sms er jeg nødt. Jeg er gravid og du skal bli far. Ville du skulle vite det før jeg flytter til mitt hjemsted."

[200eek]

Du beholder selvsakt barent hvis det er det du føler er riktig for deg.

Hvis du har sendt 1 melding så send en til, be han ringe deg opp. Hører du ikke noe gang 2 så skriver du på meldingen at du har prøvd å få tak i ham flere ganger for å få fortalt at du er gravid.

Det er tullete å si at "hvis han ikke vil betale barnebidrag så kan han slippe" Det er lover og regler på sånt, og han er pliktig til å betale, enten gjennom privat avtale dere i mellom (som må ha en sum på minst det trygdekontoret fastsetter) eller trygdeetaten fastsetter og krever inn beløp.

Og du har god jobb nå, du vet ikke hvordan ting ser ut om to år, du skal vel ikke da plutselig begynne å kreve bidrag? Sats på å gjøre ting riktig med en gang du.

Hvis du har såpass god råd som du sier så kan du kanskje leie litt barnevakt i ny og ne i steden for å flytte hals over hode? Skjønner at du vil nærmere familie da men det er greit å stå sånn nogenlunde på egne ben også og ikke gjøre seg avhengig av hjelp fra familien i allefall. Du har vel jobb og greier også?

Du får ha lykke til da. Å være alenemor bør ikke være noe negativti det hele tatt. Har selv vært alenemor med flere barn og den minste av de omtrent nyfødt og jeg hadde det aldeles supert de årene det varte, og ungene mine har heller ikke lidt noen nød

[Gjest da får du kansje et skikkelig svar?]

Jeg har prøvd å komponere et lite brev, men finner det ekstremt vanskelig å formulere meg om et slikt tema. "Beklager, men..."? "Vil du være med på dette?" ....

-ikke beklag, vær positiv!

"jeg har fantastiske nyheter -du skal bli far og jeg mor " Håper barnet vokser opp med deg som far. Trist at du ikke tar telefonen sånn jeg fikk sagt det personlig, men sånn er det altså.

Vi bør også snakke ut om den krangelen vi hadde, for sånt må vi klare å enes om nå som vi skal være foreldre. jeg gleder meg vilt!!! Vær så snill å ring meg/ kom innom meg -dette er STORT!!!

(og så ønsker jeg dere lykke til, fantastisk å være foreldre- men bedre å være 2)

[Sør]

Det er et godt poeng, men hva tenker du om å avvente litt til og prøve å få han i tale først, slik en annen her skriver?

Altså, det er jo ikke ditt ansvar å være barnehagepersonale for en voksen mann. Det er jo du som får vanskeligheter (rent praktisk) når han ikke svarer i telefonen.

Forhåpentligvis blir han glad for nyhetene, selv om det kanskje tar litt tid for ham å bli vant med tanken. (Husk at du har hatt tid på deg allerede.)

Med vennlig hilsen

[EnolaGay]

Jeg vet ikke hva jeg kan forvente. Jeg hadde håpet å få skværet opp først, og så lodde stemningen. Det byr meg fortsatt litt i mot å skrive det. Hvordan få en silent-treater i tale, blir da frågan.

Kanskje han vil tror at du lyver på deg en graviditet for å få tak i ham...

I din situasjon ville jeg beholdt barnet, uansett ytre situasjon/påvirkning. (men jeg snakker som mamma her altså, og det er IKKE objektivt...) ;0)

Alt det andre ordner seg på sikt uansett. Livet blir aldri slik man tenker seg om man planlegger til minste detalj. Og da er det godt at man av og til bare kan kaste seg på den muligheten som dukker opp! Slik som du har fått mulighet til å bli mamma nå.

Vis deg selvstendig, hele veien. Så kanskje han roer seg ned og finner det hele ok over tid. Ofte tror jeg det at menn flipper i slike situasjoner kommer av at de føler seg kvalt av ansvar for ALT. Med hormonell dame som kleber seg fast i ham og krever.

Du har åpnet for dialog, ballen ligger hos ham. Hvor lenge han velger å la den ligge er opp til ham.

[Attekattenoa]

Jeg synes du har gitt ham mange nok sjanser til å fortelle ham det ansikt til ansikt så jeg hadde gitt opp og sendt ham en sms i denne duren:"Jeg har prøvd å få tak i deg gjentatte ganger, men har ikke lyktes så selv om jeg egentlig ikke har lyst til å si dette i en sms er jeg nødt. Jeg er gravid og du skal bli far. Ville du skulle vite det før jeg flytter til mitt hjemsted."

Støttes.

Du skal ikke se bort fra at han allerede vet/mistenker hva det er som er så viktig, og han derfor gjør hva han kan for å ikke snakke med deg. Så lengen han ikke "vet" så er det ingen forventninger til han.

Vet for øvrig om en som "flyktet" landet da han gjorde ei jente gravid. Han besøkte venner i utlandet på ubestemt tid. Fortalte ikke om graviditeten til noen, og gjorde seg utilgjengelig for jenta. Han prøvde vel å fortrenge det. Det endte med at de måtte ta kontakt med hans foreldre, som ikke visste noen ting, da barnet ble født. Da tok det ikke lang tid før han ble "beordret" hjem, for å rydde opp/ta ansvar.

[Attekattenoa]

Støttes.

Du skal ikke se bort fra at han allerede vet/mistenker hva det er som er så viktig, og han derfor gjør hva han kan for å ikke snakke med deg. Så lengen han ikke "vet" så er det ingen forventninger til han.

Vet for øvrig om en som "flyktet" landet da han gjorde ei jente gravid. Han besøkte venner i utlandet på ubestemt tid. Fortalte ikke om graviditeten til noen, og gjorde seg utilgjengelig for jenta. Han prøvde vel å fortrenge det. Det endte med at de måtte ta kontakt med hans foreldre, som ikke visste noen ting, da barnet ble født. Da tok det ikke lang tid før han ble "beordret" hjem, for å rydde opp/ta ansvar.

ja, det var vel mest myntet på trådstarter :-)

[Gjest Elextra]

Var jeg deg ville jeg reist hjem til ham.

Fint å snakke med ham, men jeg synes du bør avgjøre hva du gjør med graviditen uavhengig av hvordan forholdet deres utvikler seg.

[Gjest tobarnsfaren]

Du sender en SMS: "Hvis du ikke ringer meg risikerer du en stor overraskelse om 9 måneder..."

Det burde jo få ham til å tenke! ;-)

Med vennlig hilsen

Hvis jeg hadde fått den meldingen, hadde jeg fått inntrykket av at jeg kunne forhindre det som skulle skje om ni måneder hvis jeg ringte (= være med på å avgjøre at hun skulle ta abort).

Jeg tror ikke jeg hadde oppfattet SMSen som at det bare var overaskelsesmomentet som forsvant hvis jeg tok kontakt..

Jeg tror personen vet hva det dreier seg om, og håper å slippe å forholde seg til det så lenge som mulig, ved å ikke besvare telefonene.

En mer effektiv måte er å skrive

"Hei, jeg har prøvd å få tak i deg lenge for å fortelle noe viktig. Det ser ikke ut som du er tilgjengleig på denne telefonen lenger? Jeg prøver videre å få tak i deg / ditt nye nummer ved å kontakte foreldrene dine. Vennlig hilsen sashimi"

Og svarer han ikke på denne, så kontkater hun foreldrene hans med beskjed om at de skal bli besteforeldre og at hun ikke får kontakt med barnefaren.

[løvinne71]

Jeg vet ikke hva jeg kan forvente. Jeg hadde håpet å få skværet opp først, og så lodde stemningen. Det byr meg fortsatt litt i mot å skrive det. Hvordan få en silent-treater i tale, blir da frågan.

Jeg synes det høres ut som du har anstrengt deg mere enn nok allerede!

Du har gjort alt som kan forventes av deg både når det gjelder å ta intiativet til dialog for å skvære opp etter krangelen, og for å gi ham nyheten om graviditeten på en voksen og fornuftig måte.

Kort sagt har han fått mange sjanser - som han ikke har tatt imot.

Om det er for å straffe deg, eller fordi han vil flykte fra, eller utsette "bekreftelsen" på det som kan være en "uønsket" nyhet, er ikke godt å si.

Men han har uansett lekt "katt og mus-leken" med deg lenge nok!

Så jeg synes jeg ikke at ansvaret ligger på deg lenger - men på ham.

Han har m.a.o frasagt seg sin mulighet til å få en slik beskjed "face-to-face" og du skylder ham ikke å gjøre flere anstrengelser for å få til dette.

Jeg tolker det som at du ikke får "fred med deg selv" før du "vet at han vet" og han evt. kommer med en reaksjon som du kan forholde deg til.

Derfor er jeg helt enig i med de som sier at du nå bør sende en sms eller brev hvor du forteller at du er gravid, og deretter overlater til ham å ta intiativet til å kontakte deg.

Så trekker du deg tilbake og venter, uten å gjøre noen flere forsøk på å kontakte ham!

Han trenger nok litt tid for å fordøye nyheten, og for å finne ut hvordan han skal gripe an situasjonen, så du må kanskje regne med at det går en stund før du hører fra ham.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg vet ikke hva jeg kan forvente. Jeg hadde håpet å få skværet opp først, og så lodde stemningen. Det byr meg fortsatt litt i mot å skrive det. Hvordan få en silent-treater i tale, blir da frågan.

Jeg er enig med Løvinne71 i det meste hun har skrevet til deg. Du har strukket deg mer en langt nok i å prøve å få ham i tale. Nå er tiden inne til å tenke på deg selv og spiren i magen. Du ønsker deg barn, og dette er kanskje din eneste mulighet til å få det. Altså tar du ikke abort, og har dermed ingen 12 ukers grense hengende over deg. Det er mange måneder til det er behov for ham som far. Så bare glem ham foreløbig.

Når fødselen nærmer seg, kan du gjøre nye forsøk på å kontakte ham, men forhåpentlig vis har han selv gitt lyd fra seg i mellomtiden.

[Gjest Lurer jeg på]

Han er norsk, lite erfaring med forhold, og en litt spesiell bakgrunn. Snille foreldre så vidt jeg har skjønt.

Har han ny kjæreste?

[Gjest sashimi]

-ikke beklag, vær positiv!

"jeg har fantastiske nyheter -du skal bli far og jeg mor " Håper barnet vokser opp med deg som far. Trist at du ikke tar telefonen sånn jeg fikk sagt det personlig, men sånn er det altså.

Vi bør også snakke ut om den krangelen vi hadde, for sånt må vi klare å enes om nå som vi skal være foreldre. jeg gleder meg vilt!!! Vær så snill å ring meg/ kom innom meg -dette er STORT!!!

(og så ønsker jeg dere lykke til, fantastisk å være foreldre- men bedre å være 2)

Eller vil det få han til å fly i taket?