Lunsjtid...sosial eller lyst til å være alene...

[100%ull]

Jeg jobber på en plass hvor jeg har kontakt med mye mennesker...både med dem jeg jobber sammen med og kunder...

Vi spiser som regel på lunsjrommet...men enkelte ganger har jeg behov for å være alene...

Hvis det er fint vær,så setter jeg meg ute. Jeg har med meg et sitteunderlag, og setter meg slik at jeg kan være litt alene...

Så er dette ganske typisk: Kollegaer som er ute og tar en røyk i pausen sin...er snakkesalig og kommer dit jeg sitter...

Hmfffpp...og jeg som har gjemt meg litt unna for å være alene...

Er det for galt å si på en høflig måte at jeg har behov for å være alene noen ganger?

[Liliaceae]

Ha noen klare unnskyldninger som du kan servere:

"Jeg tenkte å få tid til å lese denne avisen nå før jeg må gå inn igjen.."

"Jeg må svare på noen meldinger som jeg har fått"

Etterhvert skjønner de vel tegningen, og da slipper du sikkert å bli forstyrret.

[Mirabell]

Jeg tror nok jeg ville blitt litt i stuss hvis jeg ble avspist med "jeg vil være litt for meg selv" hvis jeg slo av en liten prat med en som satt alene i lunsjpausen. Men ville i hvert fall latt vedkommende være i fred neste gang jeg så ham/henne sitte for seg selv!

[100%ull]

Er det noe "galt" med meg...bare fordi jeg har lyst til å være litt alene?

Er det noe "galt" med andre... hvis de har lyst til å være alene?

Skal en bli plassert i en bås med at en er sær bare fordi en ønsker litt ro i sinnet..eller at en ønsker å trekke seg litt unna for å få ro i kroppen?

Hmmmppfff...

[Gjest Tatjana]

Er det noe "galt" med meg...bare fordi jeg har lyst til å være litt alene?

Er det noe "galt" med andre... hvis de har lyst til å være alene?

Skal en bli plassert i en bås med at en er sær bare fordi en ønsker litt ro i sinnet..eller at en ønsker å trekke seg litt unna for å få ro i kroppen?

Hmmmppfff...

Det er ikke nødvendigvis noe galt med deg for det, men det er heller ikke nødvendigvis noe galt med de som tar kontakt med deg heller.

Og litt avhengig av hvordan du formulerer ditt ønske om å være alene. Det _kan_ nemlig også oppfattes som "Ligg unna, jeg liker deg ikke, jeg vil ikke snakke med _deg_."

Og da kan det fort hende at du får velidg mye alenetid...

[Gjest Elextra]

Nei, jeg synes ikke det er uhøflig.

Vi har det på samme måte i lunsjen, og enkelte ganger føler jeg for å enten bare å sitte på kontoret eller gå ut en tur. Føler ikke behvor for å forklare noen hvorfor.

[Kolesjanka]

Jeg er som deg, og synes også det er vanskelig å si ifra. Det ender oftest med at jeg ikke gjør det, for å unngå å fornærme noen.

Saken er jo at du antakelig er introvert, mens den som kommer bort og vil prate mest sannsynlig er ekstravert. Dermed har dere helt forskjellig utgangspunkt når dere møtes, og det er ikke så lett å forklare til en tilfeldig kollega med få ord.

Kanskje finner du noen tips her:

http://introvertzone.com

http://en.wikipedia.org/wiki/Extraversion_and_introversion

[Gjest MayLynn]

Kanskje det er lurere å gå en tur? Eller gjemme deg litt mer bort ihvertfall? Kan nok virke litt merkelig å avspise folk med "jeg har lyst til å lese avisen" el...

Men jeg forstår behovet ditt for å være alene. Har jobbet forskjellige plasser og kulturen i lunsjen har vært veldig forskjellig. Klart - jo mer man jobber med mennesker jo mer har man kanskje behov for å trekke seg litt inn i seg selv i pausen? Ihvertfall om man er litt introvert.

[songbirdy]

Jobber også i et sosialt yrke og kjenner meg passe "full" i hodet ved lunsjtider. Det er nyyyydelig å finne seg en egen krok (aller helst en madrass eller teppe på gresset i solsteiken) og nyte alene-tid.

Si det som det er da vel:

Og kanskje i det du går vekk fra de andre: "I dag er jeg så utrolig kjørt i hodet. I lunsjen skal jeg bare kose meg og sitte i parken i stillhet og lese avisen. Deilig! )"

Hvis noen kommer bort så kan du si noe lignende. Si at du ikke mener å være uhøflig eller avvisende, men at det har gått i ett i dag, så du mååå bare sitte å slappe av litt i stillhet. Bare sitt hvis du også har behov for å hvile hodet. Eller noe lignende.

Syns godt vi alle kan øve på å avvise folk på en hyggelig måte, og tydelig si hva vi har behov for. Så må vi jo også svelge noen kameler noen ganger uten å bli så innmari irritert over det.

[EnolaGay]

Jeg ville vel kanskje ikke brukt arbeidsplassen min for å dyrke min trang til å være asosial.. Jeg skjønner jo hva du sier, men den type problemstilling kan fort føre til at kollegene trekker seg unna for god. Og det er ikke bra.

Du risikerer at folk føler seg støtt og begynner å snakke om det bak ryggen din. Eller at de utelater å be deg på ting, fordi du "er så sær".

Hva med å heller sørge for freden og roden når du går av?