Hvor lenge.........

[Gjest Miranda40]

skal man "vente" på en mann når man er 40? Har vært sammens med en mann i 2 års tid. Det er som regel jeg som tar initiativ til samvær, så jeg lurer litt på hvor interessert han egentlig er... Han jobber skift, men bør klare å ta initiativ til treff for det..... Han bor gratis i en kjellerleilighet hos mor og far,og det er ingen generasjonsbolig. Mannen vasker sitt eget tøy, lager seg mat, betaler strøm og tlf. Jeg synes hans boforhold er et stort minus i en alder av snart 40 år, og det skremmer meg...

Han trener ekstremt mye 5-7 ganger i uken,er skadet i perioder og får ikke trenet. Da øker vekten, men han sier selv at han ikke tenker så mye på vekten. Deretter kan han si at det ikke er vekten generelt som er problemet, men at magen blir for stor. Om du tar han på magen blir han "hysterisk".....Sier at han blir deprimert og får dårlig selvbilde om han legger på seg. Derfor må han trene såpass mye (5-7 ganger) i uken, viss ikke skjer det ikke noe!

Mannen overtrener etter min mening, og har et ekstremt fokus på kropp, vekt og trening. Springer mellom 1- 2 mil hver dag....Han må trene hver dag og treningen går forran meg. Det vil si at mannen har et "unormalt" forhold til kroppen sin. Jeg mener at han har builmi, siden han overtrener og alikevel legger på seg. Noe må han gjøre feil med så mye trening og mye skader. Han påstår at han legger på seg fordi han spiser for mye i ferier og høytider, men han legger på seg i løpet av høsten og da er det ikke mye ferie og høytider.... Jeg vet at han kan spise mye kaker, sjokolade og søtsaker på kveldstid. Han sier selv at han ikke klarer å se på slike ting. I løpet av disse to årene så ha han "jo-jo" slanket seg 10 kg begge årene. Jeg mener da at mannen har et "problem", siden det samme skjer hvert år.... 10 kg opp og 10 kg ned.....

I tillegg så:

1. Ringer når det passer han, men jeg ringer jeg til han,så har han sjelden tid til å prate i mer enn 5 min.

2. Sender mye sms, men mest om tulleting, vekt og trening. Det er jo sistnevnte som opptar mye av hans tid.

3. Vi treffest både hjemme hos meg og hos han.

4. Han spanderer ofte når vi er ute og spiser, men det er som regel jeg som tar initiativet til vi skal gå ut.

5. Jeg er ikke med i hans fremtidsplaner.Han kan f.eks. si hvor han kan tenke seg å bo når han blir gammel (fjellet, utlandet). Han har aldri spurt om vi skal flytte sammen og jeg har aldri "luftet" temaet på grunn av hans boforhold. Det er litt "kinkig" situasjon kan du si....

6. Treffer meg ikke når han har datteren (hver 3. helg).Jeg har hilst på henne 1 gang, men han inviterer meg aldri på middag osv.når hun er hos han. Hun er 17 år, og jeg synes det er litt rart etter 2 års forhold om han tar forholdet seriøst....

7.Greit nok interessert i mitt liv, men etter min mening treffes vi for sjeldent. Det kommer av at han bruker mye tid på trening og vil ha "egentid". Det er snakk om 1 dag ekstra i uken.

8. Kan han være ekstremt "vanskelig" å ha med å gjøre om han vil. Han "straffer" på en måte meg av og til slik at det blir diskusjoner/konflikter. Det vil si at mannen er ganske sta og egenrådig. Han er ikke vant til å måtte jobbe for ting og har hatt et "enkelt" liv uten for mye motstand og problemer. Om han får motstand, så svarer han med å være trassig.....

9. Punktet ovenfor gjenspeiles også i at han ikke vil ha noe med tenåringsdatterens problemer å gjøre. Hun stryker i fag på skolen, kommer for sent, gjør lite hjemme osv. (hun bor hos mor). Han sa til meg at han ikke ville ha noe med disse problemene å gjøre, fordi moren ikke hadde holdt han orientert det siste året. Han trodde at problemene hadde løst seg. Etter min mening, så er dette "ansvarsfraskrivelse", fordi han kan vel ta initiativ til å spørre selv også. Men han er ikke vant til motstand og problemer eller å ta ansvar ser det ut som..

10. Veldig ofte sen med å gi beskjeder, men glimter også i perioder til med å gi de i god tid!

Er dette noe å satse på? Er mannen rett og slett uinteressert, blir han litt styrt av sine "spiseproblem" eller er det en kominasjon av begge delene?

[Gjest sjøstjerna]

Du må vurdere selv.

Men ut fra det du skriver opplever jeg han som umoden guttunge på 40. Han fokuserer på seg selv, og seg selv, og seg selv. Han endrer seg neppe.

Mulig jeg tolker innlegget ditt feil, men det er dette inntrykket jeg fikk.

[Lillemus]

Les ditt eget innlegg og lat som det er en annen som har skrevet det. Hva ville du rådet vedkommende til?

Jeg tror ikke jeg hadde giddet ofre tid og krefter på en slik fyr.

[Gjest Miranda40]

Du må vurdere selv.

Men ut fra det du skriver opplever jeg han som umoden guttunge på 40. Han fokuserer på seg selv, og seg selv, og seg selv. Han endrer seg neppe.

Mulig jeg tolker innlegget ditt feil, men det er dette inntrykket jeg fikk.

Men det vil han vel gjøre om han har problemer med seg selv. Det er jo ikke til å stikke under en stol når mannen blir deprimert om han legger på seg.Uansett så skyldes vel ikke det store fokuset på seg selv kun et evt. spiseproblem...., men muligens et for stort ego også.... Jeg er bare så usikker på alt...

[laban]

Ligg lavt en stund, dvs. ikke ta noe initiativ. Kanskje det kan tvinge fram en samtale om hvor viktig han ser på forholdet deres.

Jeg synes ikke du skal krype for en fyr som er så selvopptatt.

[PieLill]

Fikk ikke med meg de lengste avsnittene, blir for tungt å lese.

Ut fra det jeg fikk med:

Spørsmålet er vel hvor lenge du er villig til å vente om du er ute etter et fast forhold.

Han høres jo ikke ut som en person som ønsker så mye forpliktelser.

mvh

[Gjest Silver Fairy]

Spørsmålet mitt er hvorfor ønsker du å vente på denne mannen? To år er lang nok tid til å innse om man virkelig vil ha noen, eller om man klarer seg like godt uten.

[Gjest Miranda40]

Fikk ikke med meg de lengste avsnittene, blir for tungt å lese.

Ut fra det jeg fikk med:

Spørsmålet er vel hvor lenge du er villig til å vente om du er ute etter et fast forhold.

Han høres jo ikke ut som en person som ønsker så mye forpliktelser.

mvh

Det er det jeg også lurer på, men hvordan kan du si det uten å ha lest det lengste avsnittet? Kan det ikke tenkes at mannen har et spiseproblem som han ikke "hersker" over? Treningsmengden og prioriteringen er vel ikke akkurat normal om han hadde et normalt forhold til kroppen sin?

[PieLill]

Det er det jeg også lurer på, men hvordan kan du si det uten å ha lest det lengste avsnittet? Kan det ikke tenkes at mannen har et spiseproblem som han ikke "hersker" over? Treningsmengden og prioriteringen er vel ikke akkurat normal om han hadde et normalt forhold til kroppen sin?

Poenget er uansett hvor mye tid du er ville til å satse og hvor mange andre muligheter du er villig til å gå fra deg for å finne ut om dette er liv laga. Uavhengig av årsaken til at han nå ikke ser ut til å ønske / være i stand til et forpliktende forhold.

Det er sjeldent folk forandrer seg vesentlig. Dermed kan du regne med at du vil leve med elementer av det du ser nå om du blir værende i relasjonen. Enten man definerer problemene som (p)sykdom eller rein skjær selvsentrerthet.

mvh

[Gjest Ebbas]

Er han interessant å være sammen med?

Har dere det hyggelig sammen?

Gleder du deg til å treffe ham?

Hva snakker dere om når dere er sammen?

Hva gjør dere sammen når dere sees?

Jeg klarer ikke å se noe positivt ut av det du skriver. Han virker som han har et stort ego - og/eller en spiseforstyrrelse. Han har ikke evne til å redusere eller tøyle matinntak, og, om jeg ikke mistolket så tar han heller ikke imot råd eller kunnskap om dette. Han trener tydeligvis helt feil på flere vis (for mye + feil + feil kosthold), men vil ikke endre noe.

Det er forbilledlig om du vil hjelpe ham ut av dette han er inne i - men du må også tenke på deg selv i dette. Elsker du ham? Er han en fantastisk mann fanget i et vondt mønster - eller er han en stor unge som aldri vil forandre seg?

[Gjest Miranda40]

Er han interessant å være sammen med?

Har dere det hyggelig sammen?

Gleder du deg til å treffe ham?

Hva snakker dere om når dere er sammen?

Hva gjør dere sammen når dere sees?

Jeg klarer ikke å se noe positivt ut av det du skriver. Han virker som han har et stort ego - og/eller en spiseforstyrrelse. Han har ikke evne til å redusere eller tøyle matinntak, og, om jeg ikke mistolket så tar han heller ikke imot råd eller kunnskap om dette. Han trener tydeligvis helt feil på flere vis (for mye + feil + feil kosthold), men vil ikke endre noe.

Det er forbilledlig om du vil hjelpe ham ut av dette han er inne i - men du må også tenke på deg selv i dette. Elsker du ham? Er han en fantastisk mann fanget i et vondt mønster - eller er han en stor unge som aldri vil forandre seg?

Ja, jeg liker han kjempegodt, og vi har det hyggelig sammens. Jeg gleder meg til å treffe han, men det virker som om jeg vil ha mer kontakt enn han-fysisk i hvertfall...Vi snakke om "løst og fast", men ikke om fremtiden. Jeg har alltid lurt på den, men synes hans bosituasjon er "kinkig". Jeg vil aldri flytte inn der og det er betenkelig at han ikke har kjøpt seg noe når han er så gammel...

Ja,han har nok et ego, men jeg vet ikke hvor stort det er :-( Jeg tror spiseforstyrrelsen gjør det værre. Han har ikke innrømmet at han har en spiseforstyrrelsene, men det er for mange "tegn" som tyder på det (all treningen, skadene, økt vekt, han blir deprimert om han legger på seg, ekstremt fokus på vekt og trening,sier han sliter med psyken når vekten (magen) øker osv.)

Veldig vanskelig å si om han er "fanget i et vondt mønster" eller en stor unge som ikke vil forandre seg. Muligens en kombinasjon...Det hele er bare så vanskelig, fordi jeg har aldri opplevd noe lignende.

[Gjest Ebbas]

Ja, jeg liker han kjempegodt, og vi har det hyggelig sammens. Jeg gleder meg til å treffe han, men det virker som om jeg vil ha mer kontakt enn han-fysisk i hvertfall...Vi snakke om "løst og fast", men ikke om fremtiden. Jeg har alltid lurt på den, men synes hans bosituasjon er "kinkig". Jeg vil aldri flytte inn der og det er betenkelig at han ikke har kjøpt seg noe når han er så gammel...

Ja,han har nok et ego, men jeg vet ikke hvor stort det er :-( Jeg tror spiseforstyrrelsen gjør det værre. Han har ikke innrømmet at han har en spiseforstyrrelsene, men det er for mange "tegn" som tyder på det (all treningen, skadene, økt vekt, han blir deprimert om han legger på seg, ekstremt fokus på vekt og trening,sier han sliter med psyken når vekten (magen) øker osv.)

Veldig vanskelig å si om han er "fanget i et vondt mønster" eller en stor unge som ikke vil forandre seg. Muligens en kombinasjon...Det hele er bare så vanskelig, fordi jeg har aldri opplevd noe lignende.

Mmh.. så du kunne egentlig tenke deg et liv i samme hjem som denne mannen - HVIS han ønsket seg dette livet sammen med deg, helst gav deg litt mer fysisk kontakt og ble litt mindre 'manisk' på dette rundt kropp, trening og vekt?

Det er alltid vanskelig, og ofte dumt, å skulle prøve å forandre noen. I hans tilfelle kan det likevel hende at han faktisk trenger hjelp. Det vil kunne være en svært tøff jobb å hjelpe ham, og du vil neppe føle det som noen taknemlig jobb i starten. Kjenner du noen som er ernæringsfysiolog/treningscoach som kjæresten din vil respektere nok til å faktisk ta i mot rådene, som fra en fagperson? Gi ham i presang 10 timer hos en trenings/ernæringsekspert? Fortell kjæresten din at du elsker ham og ser at han har problemer rundt sitt treningsopplegg og gjerne vil hjelpe ham.

En annen ting: fremtiden. Du vil ikke ta det opp - fordi du er redd for hva han vil svare, regner jeg med? Enten at han ikke vil endre noe (han synes kanskje han har det strålende som han har det..?), eller at han vil svare at du kan flytte inn hos ham (noe du ikke vil, forståelig nok..)

Så jeg skjønner at dere savner den gode 'pludringen om framtid' som kan knytte så deilige og sterke bånd i et forhold..men det hjelper ikke om ingen av dere tar det opp. Kanskje han savner at du ikke tar det opp? :-)

Jeg synes du skal ta tyren ved horna og snakke litt om fremtid og hva han tenker. Men deg da, hva tenker du? Ønsker du deg barn og familie? Hvis han svarer at han ikke ønsker forandring - så er det ikke svaret du ønsker deg, men da vet du det ihvertfall. Da er det opp til deg om du er fornøyd nå, eller ikke..og om du må ta et tøft valg og gå videre.

[Gjest spiseforstyrra_selv]

Jeg tror det er en kombinasjon av kjempeego og kanskje også en spiseforstyrrelse.

Dette høres ut som en mann som må forandres for at dette skal virke. Slikt har jeg veldig lite tro på, sorry.

Finn deg en annen kar!