Dette baller jo bare på seg.

[Gjest Hjelp til forholdet]

Jeg og kjæresten har vært sammen i 2 år, vi er begge voksne. Jeg er veldig glad i han og jeg tror nok han er veldig glad i meg, han er bare ikke noe flink til å si det. Han kan vise det på andre måter, men jeg må også høre det direkte av og til.

Kjernen i problemene er at han i utgangspunktet er dårlig på å vise følelser, gi bekreftelse og komplimenter. Dette er noe han er klar over og innrømmer og han ga meg beskjed om dette med en gang vi ble sammen. Den andre kjernen i problemene er at jeg da er helt desperat etter de tingene han er dårlig på, noe jeg også ga ham beskjed om da vi ble sammen. Grunnen er at jeg har hatt en vanskelig oppvekst, følt mye utrygghet og mangel på bekreftelse, har nok litt lav selvfølelse/dårlig selvtillit til tider. Dette fører til stor sårbarhet for hans kommentarer, som jeg ofte tar ille opp selv om de ikke er slik ment. Jeg innser ofte det i ettertid, men noen ganger skjer det også ting som jeg bare ikke kan forstå.

Jeg har sagt til han mange ganger at jeg ønsker mer nærhet og bekreftelse fra han, det er ikke noe i enorme menger jeg krever fra han, men at han ser meg og hører meg og gir meg litt komplimenter av og til. Dette er ting jeg ser på som en selvfølge i et kjæresteforhold. Jeg vet at dette vil hjelpe meg i mine problemer med å ta ting ille opp og at jeg vil få bedre selvfølelse. Han mener jeg krever så mye av han og at han skal forandre hele seg. Det er ikke det det er snakk om, jeg har prøvd å forklare dette mange ganger på forskjellige måter, eksemplifisere osv.

Han rekker så vidt å starte, før det skjer noe som jeg reagerer på og som vi begynner å krangle om. Da låser han seg helt, jeg anklager han og sirkelen er i gang, jeg får ikke bekreftelse fra han på flere uker igjen, osv., osv. Dette blir bare verre og verre og skjer oftere og oftere.

Jeg er mye lei meg og gråter p.g.a. dette. Han blir jo lei seg for det, men klarer der og da ikke å gjøre noe med det. Det er alltid jeg som tar initiativ til å "ordne opp" igjen hver gang.

Hvordan i alle dager skal vi komme oss ut av denne sirkelen? Vi vil begge to, men dette ødelegger jo mer og mer.

[PieLill]

Du forsøker å forandre ham for å løse ditt problem. Det er sjeldent og aldri en god strategi. Det nytter heller ikke å gå inn i en relasjon med forutsetning om at den andre skal forandre seg.

Du må selv ta ansvaret for å bygge opp selvbildet ditt, øke selvtilliten og sørge for at du ikke missforstår og tar ting i verste mening. Det spiller ingen rolle hvordan din oppvekst var eller hva du har av vanskelig bagasje. Du må ta ansvar for ditt liv. Å mene at en kjæreste skal ta reparasjonsjobben, blir bare helt feil.

Ved å kreve ting han finner vanskelig, tar du motet fra ham og gjør ham frustrert og oppgitt. Om du samtidig ikke verdsetter hans måte å vise at han bryr seg, skyver du ham vekk. Å be ham vise følelser som du forventer, er så å be en rullestolbruker spille fotball som David Beckham.

Mitt forslag:

Slutt helt og fullstendig med å kreve hvordan han skal vise følelser. Gi ham full og ekte firhet i stedet. Husk at din måte å vise følelser på ikke er den eneste fullverdige og riktige.

Bestem deg for å lære deg hans språk og oversette det til ditt. Små ord, små handlinger, litt hjelp,... Hva det nå enn er; forstå det, oversett det og verdsett det som om det var sagt på ditt språk. Vis ham at du verdsetter det. Vis ham at hans måte å uttrykke følelser på er god nok for deg. Vis ham at han er god nok for deg.

Gi ham _aldri_aldri_aldri_ ansvaret for å gjøre deg trygg, glad og lykkelig. Det er en umulig oppgave for et hvert menneske i forhold til et annet. Han kan heller ikke fylle tomrommene og lege sårene fra din oppvekst.

Å kreve at noen viser følelser og anerkjennelse (på en bestemt måte) fungerer like elendig som å kreve kjærlighet. Kjærlighet er uløselig knyttet til et fritt valg og en fri vilje. Kuer du det frie valget og den frie viljen, kuer du kjærligheten. På samme måte er det med disse tingene.

Det som ikke er villet og styrt av giveren, vil aldri fungere og aldri kunne bli ekte.

Sannsynligvis vil han aldri kunne vise følelser på nøyaktig den måten du ønsker. Men om du slipper han fri, vil han kunne vise følelser og utvikle sin evne til å vise følelser på en måte du kan leve helt utmerket med.

Det fordrer som sagt at du kvitter deg med dine fastlåste meninger om hvordan ting skal være.

Står du fast ved at han må forandre seg, bør du for begges skyld heller avslutte forholdet. Det kommer ikke til å skje, men der kommer til å rive hverandre i biter om dere fortsetter slik som nå.

mvh

[Gjest Hjelp til forholdet]

Du forsøker å forandre ham for å løse ditt problem. Det er sjeldent og aldri en god strategi. Det nytter heller ikke å gå inn i en relasjon med forutsetning om at den andre skal forandre seg.

Du må selv ta ansvaret for å bygge opp selvbildet ditt, øke selvtilliten og sørge for at du ikke missforstår og tar ting i verste mening. Det spiller ingen rolle hvordan din oppvekst var eller hva du har av vanskelig bagasje. Du må ta ansvar for ditt liv. Å mene at en kjæreste skal ta reparasjonsjobben, blir bare helt feil.

Ved å kreve ting han finner vanskelig, tar du motet fra ham og gjør ham frustrert og oppgitt. Om du samtidig ikke verdsetter hans måte å vise at han bryr seg, skyver du ham vekk. Å be ham vise følelser som du forventer, er så å be en rullestolbruker spille fotball som David Beckham.

Mitt forslag:

Slutt helt og fullstendig med å kreve hvordan han skal vise følelser. Gi ham full og ekte firhet i stedet. Husk at din måte å vise følelser på ikke er den eneste fullverdige og riktige.

Bestem deg for å lære deg hans språk og oversette det til ditt. Små ord, små handlinger, litt hjelp,... Hva det nå enn er; forstå det, oversett det og verdsett det som om det var sagt på ditt språk. Vis ham at du verdsetter det. Vis ham at hans måte å uttrykke følelser på er god nok for deg. Vis ham at han er god nok for deg.

Gi ham _aldri_aldri_aldri_ ansvaret for å gjøre deg trygg, glad og lykkelig. Det er en umulig oppgave for et hvert menneske i forhold til et annet. Han kan heller ikke fylle tomrommene og lege sårene fra din oppvekst.

Å kreve at noen viser følelser og anerkjennelse (på en bestemt måte) fungerer like elendig som å kreve kjærlighet. Kjærlighet er uløselig knyttet til et fritt valg og en fri vilje. Kuer du det frie valget og den frie viljen, kuer du kjærligheten. På samme måte er det med disse tingene.

Det som ikke er villet og styrt av giveren, vil aldri fungere og aldri kunne bli ekte.

Sannsynligvis vil han aldri kunne vise følelser på nøyaktig den måten du ønsker. Men om du slipper han fri, vil han kunne vise følelser og utvikle sin evne til å vise følelser på en måte du kan leve helt utmerket med.

Det fordrer som sagt at du kvitter deg med dine fastlåste meninger om hvordan ting skal være.

Står du fast ved at han må forandre seg, bør du for begges skyld heller avslutte forholdet. Det kommer ikke til å skje, men der kommer til å rive hverandre i biter om dere fortsetter slik som nå.

mvh

Takk for svaret ditt.

Jeg mener du har mye rett, men at han også må gjøre litt for å få ting i gang, jeg synes det er mye forlangt at jeg skal klare dette helt alene. Hvorfor skal han være helt fritatt fra å bidra, slik at det blir litt bedre for meg i forholdet? Jeg synes man blir et rikere menneske av å kunne gi komplimenter osv.

Hvis han ønsker ting fra meg, så strekker jeg meg jo langt for hans skyld...

Er så rart å skulle savne kjæresteting fra en kjæreste....

[PieLill]

Takk for svaret ditt.

Jeg mener du har mye rett, men at han også må gjøre litt for å få ting i gang, jeg synes det er mye forlangt at jeg skal klare dette helt alene. Hvorfor skal han være helt fritatt fra å bidra, slik at det blir litt bedre for meg i forholdet? Jeg synes man blir et rikere menneske av å kunne gi komplimenter osv.

Hvis han ønsker ting fra meg, så strekker jeg meg jo langt for hans skyld...

Er så rart å skulle savne kjæresteting fra en kjæreste....

''Jeg mener du har mye rett, men at han også må gjøre litt for å få ting i gang, jeg synes det er mye forlangt at jeg skal klare dette helt alene. Hvorfor skal han være helt fritatt fra å bidra, slik at det blir litt bedre for meg i forholdet? Jeg synes man blir et rikere menneske av å kunne gi komplimenter osv.

Hvis han ønsker ting fra meg, så strekker jeg meg jo langt for hans skyld...

Er så rart å skulle savne kjæresteting fra en kjæreste....''

Det er bare deg selv du kan forandre. Så vil du ha forandring i forholdet, må du begynne med deg selv. Kanskje du må gi ensidig i en periode.

De tingene du ønsker fra ham, kommer du neppe noen gang til å få så lenge du _krever_ dem. Krav fratar den andre muligheten til å gi. Du låser ham fullstendig på den måten. Det er en verden av forskjell på å innfri krav og gi av egen fri vilje.

Du kan fortsett og kreve, og mene du har rett til det, men du kommer ikke til å få det du ønsker på den måten.

Du har ditt syn på hva som er kjæresteting, han har et annet. Om du ensidig mener ditt ståsted er det riktige, rettferdige og fornuftige, taper du både den du vil han skal være og den han faktisk er.

Skal forholdet ha en sjanse, må du gi slipp på kravene og nullstille deg selv. Da kan det hende det kommer mange positive overraskelser. Akkurat nå ser det ut som du forsøker å dytte inn en dør som bare kan åpnes fra innsiden og utover. Det funker ikke.

mvh

[Gjest Hjelp til forholdet]

''Jeg mener du har mye rett, men at han også må gjøre litt for å få ting i gang, jeg synes det er mye forlangt at jeg skal klare dette helt alene. Hvorfor skal han være helt fritatt fra å bidra, slik at det blir litt bedre for meg i forholdet? Jeg synes man blir et rikere menneske av å kunne gi komplimenter osv.

Hvis han ønsker ting fra meg, så strekker jeg meg jo langt for hans skyld...

Er så rart å skulle savne kjæresteting fra en kjæreste....''

Det er bare deg selv du kan forandre. Så vil du ha forandring i forholdet, må du begynne med deg selv. Kanskje du må gi ensidig i en periode.

De tingene du ønsker fra ham, kommer du neppe noen gang til å få så lenge du _krever_ dem. Krav fratar den andre muligheten til å gi. Du låser ham fullstendig på den måten. Det er en verden av forskjell på å innfri krav og gi av egen fri vilje.

Du kan fortsett og kreve, og mene du har rett til det, men du kommer ikke til å få det du ønsker på den måten.

Du har ditt syn på hva som er kjæresteting, han har et annet. Om du ensidig mener ditt ståsted er det riktige, rettferdige og fornuftige, taper du både den du vil han skal være og den han faktisk er.

Skal forholdet ha en sjanse, må du gi slipp på kravene og nullstille deg selv. Da kan det hende det kommer mange positive overraskelser. Akkurat nå ser det ut som du forsøker å dytte inn en dør som bare kan åpnes fra innsiden og utover. Det funker ikke.

mvh

Takk igjen.

Du har sikkert rett, men jeg synes ikke jeg krever noe mye. Jeg tror ikke han finner noen andre som ikke krever det samme heller, jeg ser hva andre har i forholdene sine og jeg forstår ikke at det skal være så vanskelig dette her at det er umulig. Jeg tror det har litt med vilje og interesse å gjøre også.

Han kan være litt sær, vanskelig, sur og grinete, fordi han har levd alene i mange år, han er litt satt. Han mener jeg bare må takle alle disse svingningene, det er ikke lett når jeg i tillegg føler jeg ikke får noe bekreftelse fra han.

[Gjest Rita37]

Du skriver: Han rekker så vidt å starte, før det skjer noe som jeg reagerer på og som vi begynner å krangle om. Da låser han seg helt, jeg anklager han og sirkelen er i gang, jeg får ikke bekreftelse fra han på flere uker igjen, osv., osv. Dette blir bare verre og verre og skjer oftere og oftere.

Starte med hva? Vise følelser, gi bekreftelse osv.? Hva er det du reagerer på da? Det er jo det du vil....Hva mener du er å gi bekreftelse da?

Du skriver videre: Dette fører til stor sårbarhet for hans kommentarer, som jeg ofte tar ille opp selv om de ikke er slik ment. Jeg innser ofte det i ettertid, men noen ganger skjer det også ting som jeg bare ikke kan forstå.

Hva slags kommentarer er det han kommer med?

[PieLill]

Takk igjen.

Du har sikkert rett, men jeg synes ikke jeg krever noe mye. Jeg tror ikke han finner noen andre som ikke krever det samme heller, jeg ser hva andre har i forholdene sine og jeg forstår ikke at det skal være så vanskelig dette her at det er umulig. Jeg tror det har litt med vilje og interesse å gjøre også.

Han kan være litt sær, vanskelig, sur og grinete, fordi han har levd alene i mange år, han er litt satt. Han mener jeg bare må takle alle disse svingningene, det er ikke lett når jeg i tillegg føler jeg ikke får noe bekreftelse fra han.

Ofte kan det være kravet i seg selv som utgjør det største problemet. Prøv å få lyst på sex om du føler det er et massivt krav. Slik kan det at du _krever_ i seg selv virke veldig demotiverende. Slutter du å kreve, kan det ta en del tid før motivasjonen er tilbake.

Det er egentlig ganske uvesentlig om det du krever objektivt sett er mye eller lite. Det har ikke fungert å kreve på den måten, har det vel?

Jeg sier ikke at han ikke har feil og ting han trenger å forandre på. Men det er hans jobb som bare han kan gjøre. Og du vil stå i veien for at han får gjort den jobben om du forsøker å gjøre det for ham. Dine forsøk på å forandre ham, blokkere hans evne og vilje til å forandre seg.

Alt du har gjort så langt ser ikke ut til å ha fungert særlig godt. Så da kan du jo like godt gjøre noe helt annet, det motsatte f.eks.

En annen grunn til at du kan ha mye å hente på å gi slipp på disse kravene, er at det kan gjøre deg selv friere. Da kan du finne andre måter å føle deg bekreftet å verdsatt på. Som er vanskelig å oppdage om du tivholder på at det må være på en bestemt måte.

Sammenligning med andre par er sjeldent særlig fruktbart i en slik sammenheng.

mvh

[Gjest Hjelp til forholdet]

Ofte kan det være kravet i seg selv som utgjør det største problemet. Prøv å få lyst på sex om du føler det er et massivt krav. Slik kan det at du _krever_ i seg selv virke veldig demotiverende. Slutter du å kreve, kan det ta en del tid før motivasjonen er tilbake.

Det er egentlig ganske uvesentlig om det du krever objektivt sett er mye eller lite. Det har ikke fungert å kreve på den måten, har det vel?

Jeg sier ikke at han ikke har feil og ting han trenger å forandre på. Men det er hans jobb som bare han kan gjøre. Og du vil stå i veien for at han får gjort den jobben om du forsøker å gjøre det for ham. Dine forsøk på å forandre ham, blokkere hans evne og vilje til å forandre seg.

Alt du har gjort så langt ser ikke ut til å ha fungert særlig godt. Så da kan du jo like godt gjøre noe helt annet, det motsatte f.eks.

En annen grunn til at du kan ha mye å hente på å gi slipp på disse kravene, er at det kan gjøre deg selv friere. Da kan du finne andre måter å føle deg bekreftet å verdsatt på. Som er vanskelig å oppdage om du tivholder på at det må være på en bestemt måte.

Sammenligning med andre par er sjeldent særlig fruktbart i en slik sammenheng.

mvh

Takk, dette svaret syntes jeg traff spikeren på hodet, jeg tror og vet at du har helt rett og det er sånn han på mange måter beskriver det for meg også. Jeg får bare prøve og etterleve dette, så går det forhåpentligvis bedre.

[PieLill]

Takk, dette svaret syntes jeg traff spikeren på hodet, jeg tror og vet at du har helt rett og det er sånn han på mange måter beskriver det for meg også. Jeg får bare prøve og etterleve dette, så går det forhåpentligvis bedre.

All mulig lykke til!

:-)

mvh

[Gjest Hjelp til forholdet]

All mulig lykke til!

:-)

mvh

Takk igjen.