Venner

[Attekattenoa]

Nei det må man ikke. Jeg har selv vegret meg for å starte kunstige venninneforhold til konene til min manns venner.

Min mann har ikke blitt omgangsvenn med noen av mine venninners menn, og jeg har ikke blitt omgangsvenn med noen av min manns koner. Vi omgås likevell med hverandre i en del anledninger som påsketurer, fester o.l.

De senere årene har vi likevel fått noen vennepar. Det rare er at i disse tilfellene har vi ikke blitt kjent med dem som par, men på hver vår kant. Og vi omgås også mest hver for oss, men av og til er vi sammen alle sammen, og det er veldig hyggelig.

[Gjest Dolores77]

Jeg tror det er viktig å ha både felles venner og egne venner.

F.eks. om du ble venn med hans venner, så ville de liksom mest være hans venner, det er hans tillit som er viktigst på godt og vondt. Kan være godt å ha en venn utenom

som du kan betro deg til, ikke nødvendigvis om han liksom, men - at du føler du har en nøytral person som er din venn...

og det er viktig å kunne gjøre ting hver for seg og,

selv om det fungerer godt å ha felles venner og gjøre felles ting hele tiden,

har alle godt av å være litt fra hverandre av og til, få nye impulser osv...

da får dere mer å snakke om, muligheten til å savne hverandre og sette pris på hverandre.

[Gjest Dolores77]

Begge deler, takk!

Det er hyggelig å kunne møte venner som et par, og samtidig hyyggelig å møte venner uten partneren på slep...

Ja, så sant som sagt!

har en venninne som alltid har med seg mannen sin,

er veldig fint for min mann, men jeg skulle ønske

vi kunne møtes litt "alene" også, få litt jentetid, jenteprat osv