Gå til innhold

Kan man bare godta dette i et forhold?


Anbefalte innlegg

Gjest Jenny32

Disse episodene finner sted innen 6 uker av en kjæreste på 35 år, og dere har vært sammens i 11/2 år. Det kan nevnes at dere har sett hverandre minimalt i løpet av disse 6 ukene grunnet jobb og reise. Du har truffet han kun en gang i mellom episode 1 og 2 og en gang i mellom episode 3 og 4.

Episode 1:

Hva ville du tenkt om kjæresten din skulle på besøk til en kompis på en lørdag. Han hadde invitert deg på middag på søndagen, men har ikke gitt deg tidspunkt. Du spør på søndag kl. fem om når du skal komme. Han sier da at han ble oppringt fra jobb, og måtte dit på grunn av at de ikke fikk tak i noen andre. Han sier at han forstår at du ble skuffet, men noen ganger blir det bare sånn. Han var da på vei til jobben og hadde dessverre ikke rukket å ringe deg. Du sier ok, men det bør ikke bli for ofte det skjer.

Episode 2:

Dere skal treffest før han skal på en ukes guttetur. Det ender med at han ikke kan treffe deg alikevel, fordi han har brukt tiden på "småting" før han begynte å trene (trene var viktigst). Forklaringen er at han skulle bare gjøre bare noen småting og så gikk tiden. Du trodde han trenet først og gjorde småtingene etterpå, men akk nei...... Forstå det den som kan.....Du tolker dette som du ikke var så viktig, og det virket ikke som om det var så farlig om dere traff hverandre eller ikke. Han svarer da at ting en sjelden gang gikk på tverke, og stresse er vel en daglig forseelse for deg (du sier at du har stresset for å rekke dette. Sistnevnte vet han at du ofte gjør). Han beklager og sier at du finner nok på noe.Skjønner han ikke eller vil han ikke skjønne at du blir enormt skuffet? Jeg tolket det som om han ikke tok forholdet vårt seriøst. Neste dag så får du en melding om at det er dumt å være furten. Skjønner ikke en mann forskjell på en skuffelse og å bli furten (sur)? Virker ikke som om han tar forholdet seriøst.... (nok), siden det nok en gang kommer en avlysning,og han skulle reise bort i en uke.

Episode 3:

Han er tilbake fra guttetur og han har en avtale om at han skal komme til deg en kveld. Denne uken har han besøk av sin 17 år gamle datter, men han bekrefter at han kommer, selv om hun er på besøk. Den dagen han skal komme så spør du han kl 12.00 om når han kommer i løpet av kvelden, men det vet han ikke helt. Du spør om det passer kl. 19.00 og til det sier han ja. Noen timer senere spør du om han vil ha middag, men han sier at han spiser med datteren. Klokken 17.00 får du beskjed om at han ikke kommer alikevel, fordi datteren tør ikke sove i leiligheten alene. Dessuten så har de noe emner de må snakke om.Deretter skriver han at før du blir sint, så huske at "blod er tykkere enn vann". Denne kommentaren skriver han med et smil bak. Han sier at han kan komme på lørdag, angir klokkeslettet og beklager at han ikke kan komme denne kvelden. Du spør hvorfor han ikke sa noe tidligere på dagen? Han måtte jo ha visst hele tiden at hun var så mørkredd. I tilegg så bør de vel ikke akkurat snakke sammens denne kvelden når hun har vært hos han hele uken. Du mener at han har hatt hele uken og kunne ha forberedt henne, slik at hun kunne ha hatt besøk. Han sier at han visste hun var mørkredd, men ikke at det var så ille. Du blir skuffet igjen, siden denne episoden kommer rett etter gutteturen, og mener han burde forstå at han skuffer igjen- ikke minst og at denne episoden burde han ha forhindret.Du skriver at han behandler deg som søppel. Det er han ikke enig i, fordi noen ganger kommer ting i veien, andre ganger må man bare utsette ting. Det er ikke verdens undergang dette her da, skriver han. Du er ikke enig, fordi dette er 3. episoden på kort tid. Senere kommer det en kommentar om at hadde jeg hatt unger, så hadde jeg skjønt dette...... Skjønner han ikke eller vil han ikke skjønne hvorfor du reagerer som du gjør? Dere har sett lite til hverandre, og da bør han unngå at nok en avtale går "i vasken".

Episode 4:

Det er vinterferie og mannen bare drar avsted med datteren uten å si i fra til deg om at han har dratt. Han hadde nevnt vinterferien, men ikke eksakt uke. Når du spør om hvorfor han ikke har sagt i fra, så sier han at du vet at det er vinterferie. Dette har han sagt tidligere. Du sier at han ikke har sagt eksakt uke, og da svarer han med å si at du kan spørre du også! I tillegg så sier han "nok en sak ut av proporsjoner"! Du mener at kommentarene her tilsier at ha har latt være å si i fra bevisst. Det er vel vanlig at de som drar på tur sier i fra når de drar og hvor lenge de blir borte? Det vil si at denne episoden vitner om at han ikke har forståelse for mine reaksjoner på de andre episodene, og ikke ser at han kunne ha gjort ting anerledes.

Det er vel ikke slik et forhold skal fungere? Det virker som om han "ikke bryr" seg eller er det en kombinasjon av det og sløvhet som ender opp i trasshet?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/348323-kan-man-bare-godta-dette-i-et-forhold/
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 87
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    13

  • Attekattenoa

    5

  • laban

    4

  • morsan

    4

Mest aktive i denne tråden

Jeg vet ikke om jeg hadde giddet å krangle, beklage meg eller trygle om oppmerksomhet i en slik situasjon. Gidder han ikke så gidder han ikke.

Derimot hadde jeg nok ikke giddet mer av hele fyren.

Et minstemål av forpliktelse til avtale må til. Det minstemålet ser han ikke ut til å ha sans for.

Tror jeg ganske enkelt hadde sluttet å ta kontakt. Og tenkt meg om lenge og vel før jeg svarte på hans henvendelser.

mvh

Gjest mamma til 3åring

Dere virker litt rare begge to. Du virker litt klengete, masete og eiesyk og han virker som han gir litt faen i deg.

Jeg tror du må la han være i fred litt. La han være jegeren og du byttet. Slutt å syt og gjør deg heller litt mystisk. Finn på noe selv og si nei til han når han vil treffe deg noen ganger.

Så BRA at han prioriterer datteren sin forresten. Det er en bra ting at en mann setter farsoppgaven først.

Annonse

Gjest segunda

Jeg har ikke sett noen andre av innleggene dine som nevnes her, men har du virkelig vært sammen med mannen i over elleve år, han er 35 år og har en datter på 17?

Jeg orker ikke lese ordentlig igjennom dette lange innlegget, men du endrer han ikke. Du kan bestemme deg for hva du gjør, ikke hva han gjør.

Jeg har ikke sett noen andre av innleggene dine som nevnes her, men har du virkelig vært sammen med mannen i over elleve år, han er 35 år og har en datter på 17?

Jeg orker ikke lese ordentlig igjennom dette lange innlegget, men du endrer han ikke. Du kan bestemme deg for hva du gjør, ikke hva han gjør.

De har ikke vært sammen i 11 år, men i 1,5 år. Men jeg skjønner godt at du lurer, for når man skriver 1,5 år som 1 1/2 år uten mellomrom, ser det jo ut som 11 år, eventuelt 11 år delt på to! ;-)

''vært sammens i 11/2 år. ''

Gjest segunda

De har ikke vært sammen i 11 år, men i 1,5 år. Men jeg skjønner godt at du lurer, for når man skriver 1,5 år som 1 1/2 år uten mellomrom, ser det jo ut som 11 år, eventuelt 11 år delt på to! ;-)

''vært sammens i 11/2 år. ''

Ok det gjør det enklere å forstå, men mannen må ha vært ung da han fikk datteren.

Jeg kjenner meg så altfor godt i det du skriver. Jeg vet ingenting om deg, men for meg handlet hele forholdet om min redsel for å bli alene. Jeg var tålmodig og håpte at min forståelse for hans situasjon og ikke presse på skulle betale seg. Jeg forventet ingenting og fikk ingenting, jeg var kun tidtrøyte for han. I etterid ser jeg at den mannen jeg var sammen med eksisterte kun i mitt hode utfra at han var fantastisk til å prate for seg og jeg var et lett bytte. Dette er 3 år siden og jeg er alene nå og savner egentlig noen å være sammen med, men jeg må bli sterkere slik at jeg aldri går i fella og tror jeg trenger en som behandler meg som dritt igjen.

Annonse

Har ikke du hatt noen innlegg om dette før?

Jeg hadde ikke orket å fortsette et slikt forhold tror jeg.

Og all den energien du bruker på dette, på å vente på han, vente på at han ringer og gruble over hvorfor det er slik, hva du kan gjøre annerledes osv.

Glem han og bruk tiden på deg selv. Ikke ta initiativ eller syt eller klag eller send meldinger til han. Han kan merke over tid at du ikke er tilstede og parat til å ta han imot. Merker han ikke at du forsvinner litt etter litt og ønsker å gjøre noe med, så er han rett og slett ikke interessert.

Jeg har ikke lest de andre svarene, men hadde dette vært meg hadde jeg vært knust og dritforbanna. Jeg hadde følt meg kraftig nedprioritert og i tillegg påstår han at det er "nok en sak ut av proporsjoner"!

Jeg hadde reagert på hver av disse hendelsene, garantert, og 4 slike innenfor en 6 ukers periode tror jeg jeg hadde taklet dårlig.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...