Venninner

[Gjest ikkemorsomt]

Jeg har en venninne. Vi har kjent hverandre i 15 år og har barn som er like gamle. Hun har litt trøbbel med sønnen sin pga hans oppførsel på skolen noen ganger. Våre to sønner leker endel sammen, men jeg vet at sønnen min noen ganger ønsker å være alene eller ikke ønsker å være med denne gutten pga oppførselen hans (ertete, kranglete og misunnelig). I går møttes vi og hun ønsket å dele et par episoder med meg om noe som hadde skjedd på skolen. Jeg svarte da at hennes sønn hadde gjort liknende ting mot min sønn, og at jeg tror det bunner i manglende selvfølelse. Hun svarer da med å snu helt på flisa og beskylde sønnen min for ditt og datt. Jeg ble helt sjokkert og sa at hvis det hun sa var sant hadde jeg en jobb å gjøre med sønnen min som jeg ikke ante om. Når hun forstod at jeg kom til å konfronterer han med det hun påstod, snudde hun på flisa igjen, og sa at det hun hadde påstått om sønnen min var veldig overdrevet. Jeg blir helt satt ut av dette. Hva hadde du gjort i samme situasjon? Droppet hele vennskapet? Skal jeg finne meg i at hun prøver å beskylde sønnen min for ting for å føle seg bedre i forhold til sin egen sønn? Jeg syns vi har hatt et flott vennskap, men vet ikke om jeg stoler på henne lenger…

[Ino1365381263]

Når jeg leser innlegget ditt hører jeg egentlig at du forteller om en venninne som trenger hjelp til å håndtere en vanskelig situasjon.

Hun vet ikke hvordan hun skal takle dette, og det er mye lettere å kritisere andres barn enn å ta tak i egne problemer.

Hvis hun er en god venninne, og det er det sikkert siden dere har vært venner i 15 år, ville jeg forsøkt å hjelpe henne, eller hjelpe henne med å finne noen som kan hjelpe henne. Det kan være grusomt vanskelig å ha problemer med å håndtere disse store barna, og det er ikke lett å vite selv hvordan man skal ta tak i utfordringene.

Helsestasjon for ungdom vet jeg har kontakter man kan få hjelp til slik for her jeg bor (Akershus).

Så min anbefaling er at du ikke blir sår og stikker, er hun en venninne er det nå hun trenger gode venner som kan støtte og være der.

[Gjest ikkemorsomt]

Når jeg leser innlegget ditt hører jeg egentlig at du forteller om en venninne som trenger hjelp til å håndtere en vanskelig situasjon.

Hun vet ikke hvordan hun skal takle dette, og det er mye lettere å kritisere andres barn enn å ta tak i egne problemer.

Hvis hun er en god venninne, og det er det sikkert siden dere har vært venner i 15 år, ville jeg forsøkt å hjelpe henne, eller hjelpe henne med å finne noen som kan hjelpe henne. Det kan være grusomt vanskelig å ha problemer med å håndtere disse store barna, og det er ikke lett å vite selv hvordan man skal ta tak i utfordringene.

Helsestasjon for ungdom vet jeg har kontakter man kan få hjelp til slik for her jeg bor (Akershus).

Så min anbefaling er at du ikke blir sår og stikker, er hun en venninne er det nå hun trenger gode venner som kan støtte og være der.

Jeg vet hun trenger hjelp, og jeg er her for å hjelpe henne, men blir skuffet når hun sier slike ting for å ønske å såre meg. Dette er det drøyeste hun har gjort, men det har vært liknende små-episoder det siste. Vi har forøvrig ikke så store barn, selv om vi har kjent hverandre lenge.

[EnolaGay]

Første skritt på veien for henne er å innrømme at ungen hennes har et problem, og at hun selv antakelig er en del av det.

Så lenge hun velger å lukke øynene for sannheta, finne på unnskyldnigner for ham og seg, og skylde på andre. Så løper de risikoen for at de får enda større problemer og enda færre venner begge to.

Det kan du si til henne i klartekst. Og så hjelper du henne med å kontakte PPT, skole, helsesøster og andre i systemet.

[Speak]

Angrep er det beste forsvar....

Det var jo denne taktikken ho brukte. Å droppe et vannskap er ikke greit. Jeg synes du bør prøve å snakke med henne. Vær rolig og fortell nøytralt om div. episoder.

Du kan gjerne prøve å foreslå løsninger. (BUP, PPT, helsesøster) Greit å fokusere på at det er smart å ta tak i problemene mens de er små og mens barna er små. (Forsto at de ikke var så gamle enda ut fra det du skrev)

Det kan hende at en slike liten hjelp fra deg kan hjelpe denne gutten:-)

[Liliaceae]

Hun er vel usikker og føler at du beskylder hennes sønn og angriper tilbake?

Hadde vel tatt det opp neste gang, at du bare vil hjelpe henne.

Kanskje ikke nevne noe om årsaken til sønnens oppførsel, bare konkret hva han har gjort, dersom det kommer opp..

Fortsetter hun å være like tverr, hadde jeg ikke giddet å bruke tiden min på henne. Det er slitsomt å prøve å hjelpe folk som ikke vil ha hjelp, og som gjerne kommer med ufine meldinger tilbake.

Så får hun heller komme tilbake til deg, når hun føler seg klar for det og slutter å være ufin.

[løvinne71]

Jeg vet hun trenger hjelp, og jeg er her for å hjelpe henne, men blir skuffet når hun sier slike ting for å ønske å såre meg. Dette er det drøyeste hun har gjort, men det har vært liknende små-episoder det siste. Vi har forøvrig ikke så store barn, selv om vi har kjent hverandre lenge.

Det er sikkert et ømt punkt for henne at sønnen hennes har problemer, og kanskje ikke er så godt likt pga dette.

Men det er jo en mors innstinkt å beskytte sitt barn, så hun vil nok gjøre sitt ytterste for å unnskylde ham og finne forklaringer på hans adferd, gjerne i sammenheng med hvordan andre barn oppfører seg mot ham.

Utifra det lille du skriver, er det umulig å ta stilling til om denne gutten virkelig feiler noe, eller om han bare rett og slett er litt "dum og vanskelig" av natur.

Det kan jo også hende at "kjemien" mellom disse guttene ikke er spesiellt god, så de har lett for å komme litt på kant med hverandre?

[FreiaMelkesjokolade]

Slik venninnen reagerte kan jo ha en del å si med hvordan du formulerte det at sønnen har dårlig selvfølelse? Vet ikke hvordan du sa det, men det kan fort høres fornærmende ut.

Da hun innrømte at hun overdrev en smule er jo en måte å si unnskyld på da, så det var vel mer selvforsvar da hun sa det enn starten på en konflikt.

Tror det blir dumt å ende vennskapet selv om slike episoder forekommer. Det er ikke bare sus og dus å være i et forhold til andre mennesker, enten om det er svakk om kjæreste, familie eller venner.