Han svarer på mld - men er fremdeles en #¤%¤%&&!

[Gjest sashimi]

Har hatt litt mye å gjøre i det siste, så DOL har vært det siste jeg har tenkt på, men her kommer i hvertfall oppdatering 2:

Mobil ble tørket, og kontakt har blitt gjenopprettet. Utelukkende sms. Dessverre er kommunikasjonen fortsatt like fastlåst, så jeg har ikke fortalt om barnet.

Sant og si heller det mot at jeg ikke kommer til å si noe, og bare flytte. Jeg begynner å få mine store tvil om den mannen er egnet som far og forbilde. Kanskje vil han behandle sitt eget kjøtt og blod annerledes enn han behandler meg, men hva med det han indirekte lærer barnet med å ha en slik holdning til andre? Jeg ser ikke at noe godt kan komme ut av det, verken for barnet - som vil vokse opp med to motstridende livsfilosofier, eller for meg - som mest sannsynlig kommer til å slite meg ut på å prøve å samarbeide med han.

Håper bare jeg ikke gjør en feil nå, og at jeg ikke er like umulig som han, uten å se det selv.

Det jeg reagerer på, er hovedsaklig at han kan innrømme at han har behandlet meg dårlig, men nekte å be om unnskyldning for det. Han prøver heller å snu det til at det er min feil. Selv er jeg ganske raus med unnskyldninger, og bryr meg om andre. Jeg ser ikke noe godt komme ut av å være sta og uforsonelig. Det andre jeg har tenkt en del på, er at han har en forferdelig kritisk holdning til andre, som om han tror han selv er bedre enn resten. Han sier nå han aldri har vært interessert i meg, og at han bare har lurt meg fordi han ville p***. Det er tydeligvis også min egen feil, i følge han. Setter jeg spørsmålstegn ved det han sier, unnlater han å svare, eller skifter samtaleemne.

Nå, mens jeg skriver dette, fikk jeg en melding om at han aldri vil ha noe mer med meg å gjøre.

Jeg kjenner morgenkvalmen komme sigende.

[Gjest MayLynn]

For en drittsekk - krev nå ihvertfall barnebidrag!

[Gjest sashimi]

For en drittsekk - krev nå ihvertfall barnebidrag!

Ja, så kan jeg i tillegg til alt det andre negative han påstår jeg er, være dama som lurte han med å bli gravid? Nei takk.

[ariadne]

Det er ikke din rettighet å velge at barnet ikke skal ha en far.

[Gjest Lizzy30]

Hvor gammel er denne "mannen" eller var det gutten.....?

Jeg tror jeg hadde gitt blanke faen nå, sendt en tekstmelding om at du var gravid, beholder barnet og han kommer til å bli krevd for bidrag. Det gir han noe å tenke på, og da behandler du han like "respektløst" som han gjør med deg. Det er faktisk ikke respektløst om jeg tenker meg om, fordi du har brukt mye tid for å få kontakt med han. Fortell han om barnet-gi han noe å tenke på! Drittsekk!!

[Gjest sashimi]

Det er ikke din rettighet å velge at barnet ikke skal ha en far.

De første 18 årene er det vel strengt tatt det, så vidt jeg har fotstått.

[Gjest sashimi]

Hvor gammel er denne "mannen" eller var det gutten.....?

Jeg tror jeg hadde gitt blanke faen nå, sendt en tekstmelding om at du var gravid, beholder barnet og han kommer til å bli krevd for bidrag. Det gir han noe å tenke på, og da behandler du han like "respektløst" som han gjør med deg. Det er faktisk ikke respektløst om jeg tenker meg om, fordi du har brukt mye tid for å få kontakt med han. Fortell han om barnet-gi han noe å tenke på! Drittsekk!!

Jeg ser ikke noe godt komme ut av å "gi han noe å tenke på". Det har jeg prøvd så mange ganger allerede, og han tenker nå sitt uansett. Det innebærer som oftest bare at han blir mer brennsikker på at hans verdenssyn er riktig.

[Gjest Lizzy30]

Jeg ser ikke noe godt komme ut av å "gi han noe å tenke på". Det har jeg prøvd så mange ganger allerede, og han tenker nå sitt uansett. Det innebærer som oftest bare at han blir mer brennsikker på at hans verdenssyn er riktig.

Herregud... Han er jo helt ansvarsløs også. Hvor gammel er han?

[Gjest Lizzy30]

Ja, så kan jeg i tillegg til alt det andre negative han påstår jeg er, være dama som lurte han med å bli gravid? Nei takk.

Hev deg over det, mener jeg. Når han er sånn en drittsekk, så er jeg enig med MayLynn.

[Gjest sashimi]

Herregud... Han er jo helt ansvarsløs også. Hvor gammel er han?

Jeg har ikke fortalt han om barnet, altså, men jeg har prøvd å gi han et par andre tankevekkere, uten at det har ført til noe bra.

Han er litt over 30.

[Gjest sashimi]

Hev deg over det, mener jeg. Når han er sånn en drittsekk, så er jeg enig med MayLynn.

Jeg orker ikke. Har penger nok som det er.

Fører jeg han opp som far, gir jeg han vel også muligheten til å kjempe for foreldreretten? Eller?

[ariadne]

De første 18 årene er det vel strengt tatt det, så vidt jeg har fotstått.

Det kan ikke forsvares moralsk sett.

[Gjest MayLynn]

Jeg orker ikke. Har penger nok som det er.

Fører jeg han opp som far, gir jeg han vel også muligheten til å kjempe for foreldreretten? Eller?

Det ER jo hans barn også da...

[EnolaGay]

Jeg orker ikke. Har penger nok som det er.

Fører jeg han opp som far, gir jeg han vel også muligheten til å kjempe for foreldreretten? Eller?

Drit i fyren.

Du får en hel helvetes masse mas med NAV og alle etater om du ikke har et navn på en far. De godtar ikke helt uten videre "far ukjent". Om du får en mann senere kan det være at han blir mistenkt å være gravør, og så er det på` an igjen med papirer og mas.

Du stiller også svakere om han senere krever en test og får bekreftet farskap. Da har du plutselig sak på deg for å ha hindret ham i å se/ha barnet.

Men, du har gjort ditt med å forsøke å få ham i tale. Nå synes jeg du skal gå videre og planlegge livet fremover som mamma. Når babyen er kommet skriver du ham som far og krever bidrag. Han vil sikkert kreve test. La ham få det. Og så tar du det fra der når den tid kommer. Ingen grunn til å lage problemer før de eventuelt er der!

:0)

[Gjest Lizzy30]

Det ER jo hans barn også da...

Spiller ingen rolle når han oppfører seg både ansvar- og respektløst. Hun kan la han få vite det når det passer henne.

[Gjest sashimi]

Det kan ikke forsvares moralsk sett.

Kanskje, kanskje ikke.

[Gjest sashimi]

Drit i fyren.

Du får en hel helvetes masse mas med NAV og alle etater om du ikke har et navn på en far. De godtar ikke helt uten videre "far ukjent". Om du får en mann senere kan det være at han blir mistenkt å være gravør, og så er det på` an igjen med papirer og mas.

Du stiller også svakere om han senere krever en test og får bekreftet farskap. Da har du plutselig sak på deg for å ha hindret ham i å se/ha barnet.

Men, du har gjort ditt med å forsøke å få ham i tale. Nå synes jeg du skal gå videre og planlegge livet fremover som mamma. Når babyen er kommet skriver du ham som far og krever bidrag. Han vil sikkert kreve test. La ham få det. Og så tar du det fra der når den tid kommer. Ingen grunn til å lage problemer før de eventuelt er der!

:0)

Han ringte i sted, da. Vi snakket en times tid, og jeg er bare sliten etter å ha lagt på.

Han kan ikke en gang "huske" alt det stygge han sa da vi kranglet, han husker bare reaksjonene mine, og fremtidsplaner har han tydeligvis for vane å legge med damer uten å mene noe særlig med det. Han har visstnok prøvd å bli kvitt meg i flere måneder, og alt det han har gjort/sagt som indikerer det motsatte, er i følge han noe jeg har funnet på i hodet mitt, altså noe som aldri har skjedd. Et kvarter senere er han mer følelsesladet og innrømmer at joda, det har skjedd, og at han faktisk har/hadde følelser for meg. (Men da er jeg allerede sliten i hodet! Det er som om han har en slags merkelig modus-betinget hukommelse, og det er jammen meg frustrerende og slitsomt å forholde seg til. OG det går i sirkel.)

Jeg vet ikke hva jeg skal tro, men det kjennes ut som om jeg ikke kjenner han i det hele tatt.

Måtte bare lufte litt frustrasjon

I morgen er heldigvis en ny dag. Den siste uka har vært fantastisk. Jeg går rundt, oppblåst, kvisete og kvalm, men gleder meg over tanken på hva som vokser i magen. Snart kan jeg fortelle familie og venner om det også

Og du har helt rett, problemene får jeg ta når de kommer

[Gjest Nickløsheletia]

Han ringte i sted, da. Vi snakket en times tid, og jeg er bare sliten etter å ha lagt på.

Han kan ikke en gang "huske" alt det stygge han sa da vi kranglet, han husker bare reaksjonene mine, og fremtidsplaner har han tydeligvis for vane å legge med damer uten å mene noe særlig med det. Han har visstnok prøvd å bli kvitt meg i flere måneder, og alt det han har gjort/sagt som indikerer det motsatte, er i følge han noe jeg har funnet på i hodet mitt, altså noe som aldri har skjedd. Et kvarter senere er han mer følelsesladet og innrømmer at joda, det har skjedd, og at han faktisk har/hadde følelser for meg. (Men da er jeg allerede sliten i hodet! Det er som om han har en slags merkelig modus-betinget hukommelse, og det er jammen meg frustrerende og slitsomt å forholde seg til. OG det går i sirkel.)

Jeg vet ikke hva jeg skal tro, men det kjennes ut som om jeg ikke kjenner han i det hele tatt.

Måtte bare lufte litt frustrasjon

I morgen er heldigvis en ny dag. Den siste uka har vært fantastisk. Jeg går rundt, oppblåst, kvisete og kvalm, men gleder meg over tanken på hva som vokser i magen. Snart kan jeg fortelle familie og venner om det også

Og du har helt rett, problemene får jeg ta når de kommer

Fortalte du ikke om graviditeten nå heller?

[Mary Poppins]

Han ringte i sted, da. Vi snakket en times tid, og jeg er bare sliten etter å ha lagt på.

Han kan ikke en gang "huske" alt det stygge han sa da vi kranglet, han husker bare reaksjonene mine, og fremtidsplaner har han tydeligvis for vane å legge med damer uten å mene noe særlig med det. Han har visstnok prøvd å bli kvitt meg i flere måneder, og alt det han har gjort/sagt som indikerer det motsatte, er i følge han noe jeg har funnet på i hodet mitt, altså noe som aldri har skjedd. Et kvarter senere er han mer følelsesladet og innrømmer at joda, det har skjedd, og at han faktisk har/hadde følelser for meg. (Men da er jeg allerede sliten i hodet! Det er som om han har en slags merkelig modus-betinget hukommelse, og det er jammen meg frustrerende og slitsomt å forholde seg til. OG det går i sirkel.)

Jeg vet ikke hva jeg skal tro, men det kjennes ut som om jeg ikke kjenner han i det hele tatt.

Måtte bare lufte litt frustrasjon

I morgen er heldigvis en ny dag. Den siste uka har vært fantastisk. Jeg går rundt, oppblåst, kvisete og kvalm, men gleder meg over tanken på hva som vokser i magen. Snart kan jeg fortelle familie og venner om det også

Og du har helt rett, problemene får jeg ta når de kommer

Jeg synes i dette tilfelle at du burde ha lagt bitterheten til side og fortalt om graviditeten. Han har rett til å vite det, selv om han har såret deg.

[morsan]

Han ringte i sted, da. Vi snakket en times tid, og jeg er bare sliten etter å ha lagt på.

Han kan ikke en gang "huske" alt det stygge han sa da vi kranglet, han husker bare reaksjonene mine, og fremtidsplaner har han tydeligvis for vane å legge med damer uten å mene noe særlig med det. Han har visstnok prøvd å bli kvitt meg i flere måneder, og alt det han har gjort/sagt som indikerer det motsatte, er i følge han noe jeg har funnet på i hodet mitt, altså noe som aldri har skjedd. Et kvarter senere er han mer følelsesladet og innrømmer at joda, det har skjedd, og at han faktisk har/hadde følelser for meg. (Men da er jeg allerede sliten i hodet! Det er som om han har en slags merkelig modus-betinget hukommelse, og det er jammen meg frustrerende og slitsomt å forholde seg til. OG det går i sirkel.)

Jeg vet ikke hva jeg skal tro, men det kjennes ut som om jeg ikke kjenner han i det hele tatt.

Måtte bare lufte litt frustrasjon

I morgen er heldigvis en ny dag. Den siste uka har vært fantastisk. Jeg går rundt, oppblåst, kvisete og kvalm, men gleder meg over tanken på hva som vokser i magen. Snart kan jeg fortelle familie og venner om det også

Og du har helt rett, problemene får jeg ta når de kommer

Men i løpet av én times samtale MÅ du jo ha fått anledning til å fortelle om graviditeten?

Jeg synes han har rett til å vite, og jeg synes også at det å informere den vordende far er en rettighet for barnet ditt.

Mange mennesker kan være duster i parforhold, og mange kan oppføre seg svært dårlig hvis/når de prøver "å bli kvitt" en de ikke lenger ønsker å være sammen med. Ta ikke denne dårlige forhold-oppførselen som et tegn på at du er i din rett når du lar være å fortelle han om graviditeten.