Han svarer på mld - men er fremdeles en #¤%¤%&&!

[Gjest sashimi]

Fortalte du ikke om graviditeten nå heller?

Nei, jeg så ikke råd for å begynne en ny diskusjon når tonen var så dårlig.

[Gjest sashimi]

Jeg synes i dette tilfelle at du burde ha lagt bitterheten til side og fortalt om graviditeten. Han har rett til å vite det, selv om han har såret deg.

Kanskje, ja.

[Gjest sashimi]

Men i løpet av én times samtale MÅ du jo ha fått anledning til å fortelle om graviditeten?

Jeg synes han har rett til å vite, og jeg synes også at det å informere den vordende far er en rettighet for barnet ditt.

Mange mennesker kan være duster i parforhold, og mange kan oppføre seg svært dårlig hvis/når de prøver "å bli kvitt" en de ikke lenger ønsker å være sammen med. Ta ikke denne dårlige forhold-oppførselen som et tegn på at du er i din rett når du lar være å fortelle han om graviditeten.

Hvis det er sånn at han prøvde å bli kvitt meg kan jeg forstå at han hadde oppført seg dårlig, men det var ikke helt sånn, da.

Jeg tar til meg det du sier og skal tenke på det. Det er riktig av meg å gjøre det riktige, men merker jeg ikke får til å omstille meg på et blunk bare fordi han plutselig sender melding og ringer meg etter uker med stillhet.

[Gjest sashimi]

Hvis det er sånn at han prøvde å bli kvitt meg kan jeg forstå at han hadde oppført seg dårlig, men det var ikke helt sånn, da.

Jeg tar til meg det du sier og skal tenke på det. Det er riktig av meg å gjøre det riktige, men merker jeg ikke får til å omstille meg på et blunk bare fordi han plutselig sender melding og ringer meg etter uker med stillhet.

*Det er viktig for meg å gjøre det riktige, skulle det stå

[PieLill]

Hei,

Slikt er ikke trivelig. Forstår godt du får lyst til å kvitte deg med hele fyren.

Du har ennå rikelig med til til å tenke deg om. Bruk den. Og drit i kontakten med eksen en stund. Den er vel ikke mye konstruktiv for tiden uansett.

Så får du se for deg en hylende 15-åring som gir deg hele skylden for at h*n ikke har hatt kontakt med faren. For så å vende deg ryggen og flytte til pappa.

Mange som har et dårlig forhold til fedre som ikke har gjort en særlig god farsjobb, sier de likevel er glade for at de fikk bli kjent med faren og selv gjøre valget om å kutte ham ut.

Om det er overhengende fare for at han vil bruke farskapet til å lage skikkelig helvete og bruke barnet mot deg, får du vurdere å ikke la ham få vite om barnet, eller la det gå noen år.

Akkurat nå er nok den beste strategien å la ham få viljen sin, dvs ikke ha noe med deg å gjøre. La uansett ting kjøle seg ned før han får vite om barnet.

mvh

[PieLill]

Det kan ikke forsvares moralsk sett.

Det vil jeg si er situasjonsbestemt.

Hadde jeg blitt gravid med en eiesyk mann som kunne tatt med barnet til et land der jeg som mor hadde null rettigheter, ville jeg nok valgt å ikke la ham eller noen andre vite om hvem som er faren.

Men i de fleste tilfeller er det best å gi barnet mulighet til å selv bestemme hvilken kontakt h*n skal ha med faren.

mvh

[PieLill]

Jeg har ikke fortalt han om barnet, altså, men jeg har prøvd å gi han et par andre tankevekkere, uten at det har ført til noe bra.

Han er litt over 30.

Det mora hans ikke har klart på over 30 år, kommer ikke du til å klare heller. Så ikke sløs bort kreftene på det. Han er som han er, du får ikke forandret på det.

Du bør heller lære deg å forholde deg til ham på en mest mulig hensiktsmessig måte. Jobb med å få en så uemosjonell kontakt med ham som over hodet mulig. Ikke krangle, ikke anklag, ikke forsøk å overbevise eller får rett - og ikke minst; _ikke_forsvar_deg_.

Ikke vær bensin på hans irasjonelle bål.

La ting roe seg. Tenk at du er voksen, snart mor og greier. Du skal handle rasjonelt og konstruktivt og ikke la deg vippe av pinnen av valpebjeff.

mvh

[PieLill]

Jeg orker ikke. Har penger nok som det er.

Fører jeg han opp som far, gir jeg han vel også muligheten til å kjempe for foreldreretten? Eller?

Det gjør du.

mvh

[PieLill]

Han ringte i sted, da. Vi snakket en times tid, og jeg er bare sliten etter å ha lagt på.

Han kan ikke en gang "huske" alt det stygge han sa da vi kranglet, han husker bare reaksjonene mine, og fremtidsplaner har han tydeligvis for vane å legge med damer uten å mene noe særlig med det. Han har visstnok prøvd å bli kvitt meg i flere måneder, og alt det han har gjort/sagt som indikerer det motsatte, er i følge han noe jeg har funnet på i hodet mitt, altså noe som aldri har skjedd. Et kvarter senere er han mer følelsesladet og innrømmer at joda, det har skjedd, og at han faktisk har/hadde følelser for meg. (Men da er jeg allerede sliten i hodet! Det er som om han har en slags merkelig modus-betinget hukommelse, og det er jammen meg frustrerende og slitsomt å forholde seg til. OG det går i sirkel.)

Jeg vet ikke hva jeg skal tro, men det kjennes ut som om jeg ikke kjenner han i det hele tatt.

Måtte bare lufte litt frustrasjon

I morgen er heldigvis en ny dag. Den siste uka har vært fantastisk. Jeg går rundt, oppblåst, kvisete og kvalm, men gleder meg over tanken på hva som vokser i magen. Snart kan jeg fortelle familie og venner om det også

Og du har helt rett, problemene får jeg ta når de kommer

Ikke gi ham flere muligheter til å tråkke på deg. La være å ha kontakt med ham i lang tid, kanskje til etter fødselen.

mvh

[morsan]

Hvis det er sånn at han prøvde å bli kvitt meg kan jeg forstå at han hadde oppført seg dårlig, men det var ikke helt sånn, da.

Jeg tar til meg det du sier og skal tenke på det. Det er riktig av meg å gjøre det riktige, men merker jeg ikke får til å omstille meg på et blunk bare fordi han plutselig sender melding og ringer meg etter uker med stillhet.

Jeg skjønner at det er vanskelig, og jeg forstår veldig godt at du ikke vil ha noe med han å gjøre.

Men han kan jo få vite om graviditeten av andre etterhvert? Bedre at han får vite det av deg. Vent gjerne til senere i svangerskapet, og uansett kjempelykke til med svangerskapet og barnet! :-)

[PieLill]

Nei, jeg så ikke råd for å begynne en ny diskusjon når tonen var så dårlig.

Tror det er lurt av deg å la ting kjøle seg ned før du forteller ham det. Kan også være greit å gjøre det skriftlig for å unngå å være i nærheten av hans umiddelbare reaksjon.

mvh

[morsan]

Tror det er lurt av deg å la ting kjøle seg ned før du forteller ham det. Kan også være greit å gjøre det skriftlig for å unngå å være i nærheten av hans umiddelbare reaksjon.

mvh

Helt enig vedr skriftlighet.

[Gjest sashimi]

Det mora hans ikke har klart på over 30 år, kommer ikke du til å klare heller. Så ikke sløs bort kreftene på det. Han er som han er, du får ikke forandret på det.

Du bør heller lære deg å forholde deg til ham på en mest mulig hensiktsmessig måte. Jobb med å få en så uemosjonell kontakt med ham som over hodet mulig. Ikke krangle, ikke anklag, ikke forsøk å overbevise eller får rett - og ikke minst; _ikke_forsvar_deg_.

Ikke vær bensin på hans irasjonelle bål.

La ting roe seg. Tenk at du er voksen, snart mor og greier. Du skal handle rasjonelt og konstruktivt og ikke la deg vippe av pinnen av valpebjeff.

mvh

Det første tenkte jeg faktisk i kveld. Det tok han over 30 år å bli slik, så sjansen for at jeg skal ha noen innvirkning på hans tankegang er lik null.

Resten av det du skriver skal jeg printe ut og henge over senga mi som et mantra.

[Gjest sashimi]

Ikke gi ham flere muligheter til å tråkke på deg. La være å ha kontakt med ham i lang tid, kanskje til etter fødselen.

mvh

Er det det han gjør, tråkke på meg?

Jeg vet ikke. Han er flink til å snakke for seg, men det henger ikke helt sammen, da.

[Gjest sashimi]

Jeg skjønner at det er vanskelig, og jeg forstår veldig godt at du ikke vil ha noe med han å gjøre.

Men han kan jo få vite om graviditeten av andre etterhvert? Bedre at han får vite det av deg. Vent gjerne til senere i svangerskapet, og uansett kjempelykke til med svangerskapet og barnet! :-)

Tusen takk

[Gjest sashimi]

Hei,

Slikt er ikke trivelig. Forstår godt du får lyst til å kvitte deg med hele fyren.

Du har ennå rikelig med til til å tenke deg om. Bruk den. Og drit i kontakten med eksen en stund. Den er vel ikke mye konstruktiv for tiden uansett.

Så får du se for deg en hylende 15-åring som gir deg hele skylden for at h*n ikke har hatt kontakt med faren. For så å vende deg ryggen og flytte til pappa.

Mange som har et dårlig forhold til fedre som ikke har gjort en særlig god farsjobb, sier de likevel er glade for at de fikk bli kjent med faren og selv gjøre valget om å kutte ham ut.

Om det er overhengende fare for at han vil bruke farskapet til å lage skikkelig helvete og bruke barnet mot deg, får du vurdere å ikke la ham få vite om barnet, eller la det gå noen år.

Akkurat nå er nok den beste strategien å la ham få viljen sin, dvs ikke ha noe med deg å gjøre. La uansett ting kjøle seg ned før han får vite om barnet.

mvh

Akkurat nå ser jeg for meg en hylende 30+ -åring som gir meg skylden for at han ikke har lyst til å oppføre seg

Jeg tror i utgangspunktet ikke det er noen fare for at han kommer til å lage helvete, men etter sist krangel og det som ble sagt i dag, er jeg usikker på hele han. Han kan bli så kald, og da kjenner jeg han ikke igjen.

Jeg skal uansett la det kjøle seg ned, ja. Har heldigvis litt tid på meg

[PieLill]

Akkurat nå ser jeg for meg en hylende 30+ -åring som gir meg skylden for at han ikke har lyst til å oppføre seg

Jeg tror i utgangspunktet ikke det er noen fare for at han kommer til å lage helvete, men etter sist krangel og det som ble sagt i dag, er jeg usikker på hele han. Han kan bli så kald, og da kjenner jeg han ikke igjen.

Jeg skal uansett la det kjøle seg ned, ja. Har heldigvis litt tid på meg

''Akkurat nå ser jeg for meg en hylende 30+ -åring som gir meg skylden for at han ikke har lyst til å oppføre seg ''

Ikke særlig sjarmerende. Men det går an å gjøre med 30+ -åringer som med treåringer. La dem ligge å hyle og ikke bry seg katta om hvor fornærmet de er...

;-)

mvh

[PieLill]

Det første tenkte jeg faktisk i kveld. Det tok han over 30 år å bli slik, så sjansen for at jeg skal ha noen innvirkning på hans tankegang er lik null.

Resten av det du skriver skal jeg printe ut og henge over senga mi som et mantra.

;-)

mvh

[PieLill]

Er det det han gjør, tråkke på meg?

Jeg vet ikke. Han er flink til å snakke for seg, men det henger ikke helt sammen, da.

Hvordan føles det han gjør mot deg? Er det oppløftende, oppmuntrende, konstruktivt, rettferdig og oppbyggelig?

Å ha kontakt med ham nå er vel omtrent som å melde seg frivillig til å være hoggstabbe og få mer verbal juling?

Å være flink og snakke for seg spiller ingen rolle. Det er hva man sier og hvilken stemning og følelser man formidler som betyr noe.

mvh

[Gjest Ulvinnen]

Jeg ser at flere i tråden fortsatt mener at du må informere ham om graviditeten. Vent i det minste til du har passert 12 uker med god margin, så du slipper å oppleve at han prøver å presse deg til abort. Du kan like gjerne vente til etter at barnet er født, så får du en velfortjent pause fra denne mannen.