Hva mener du om dette?

[Gjest Dilemma...]

Jeg liker å gi bort gaver og hjelpe andre...

Ektefelle liker ikke dette...han godtar det rett og slett ikke...

Han bremser meg med å sette krav både med hvem jeg gir til...hvor mye jeg ønsker å gi...om hvem jeg skal hjelpe med tjenester...

Jeg forstår godt at jeg ikke skal sette vår felles økonomi i fare...det har det aldri vært i nærheten av...

Vi har det jeg kaller i overflod av både penger og tid...så vi har store muligheter til å gi til andre...

Han sier også at jeg ikke skal gi en hjelpende hånd til andre når jeg selv vil...men kan godt hjelpe når andre ber om hjelp...

Han sier at jeg må heller bruke penger på meg selv...men for meg er det bedre å gi til andre...

Det er han som har styringen på vår felles økonomi...

Vi har ulike syn på det å gi i form av tid og penger/gaver...og dette skaper et indre dilemma hos meg... og som gjør meg veldig vondt...

[Mandolaika]

Dette har faktisk med din personlighet å gjøre, jeg synes det er rart han bremser deg her!

[EnolaGay]

Jeg mener at han må godta det. Men at dere kanskje kan løse problemet med å bli enige om en viss sum pr år, og til hvem disse pengene skal gå.

Slik at det ikke blir et jevnt drypp av penger som ingen av dere egntlig har oversikt over. Og sørge for at det er oversikt over hvor pengene faktisk blir av. Slik at det ikke ender med at du gir bort tusen kroner i mnd i den tro at de går til fattige barn på Gaza. Og i virkeligheten forsvinner fem tusen i lomma på gerilja i indre elendighet...

Dessuten kan man faktisk bidra MYE uten å gi ting, men tid! For eksempel bruke en lørdag i måneden på frelsesarmeen, blå kors, varmestua, fattighuset eller andre slike humanistisk relaterete ting. (Se bort i fra den religiøse grunntanken, vi lever tross alt i en kristenbasert kultur) Om du ikke er dypt religiøs selv da.

En god samtale med ham på et dypere plan om holdninger, følelser, politisk standpunkt, menneskesyn og hva man ønsker å oppnå. Etc er også lurt. Du har vel noen grunner til å drive med dette som stikker dypere enn at det "er gøy"?

Og så får dere prøve å komme hverandre i møte på halveien.

[Gjest Dilemma...]

Jeg mener at han må godta det. Men at dere kanskje kan løse problemet med å bli enige om en viss sum pr år, og til hvem disse pengene skal gå.

Slik at det ikke blir et jevnt drypp av penger som ingen av dere egntlig har oversikt over. Og sørge for at det er oversikt over hvor pengene faktisk blir av. Slik at det ikke ender med at du gir bort tusen kroner i mnd i den tro at de går til fattige barn på Gaza. Og i virkeligheten forsvinner fem tusen i lomma på gerilja i indre elendighet...

Dessuten kan man faktisk bidra MYE uten å gi ting, men tid! For eksempel bruke en lørdag i måneden på frelsesarmeen, blå kors, varmestua, fattighuset eller andre slike humanistisk relaterete ting. (Se bort i fra den religiøse grunntanken, vi lever tross alt i en kristenbasert kultur) Om du ikke er dypt religiøs selv da.

En god samtale med ham på et dypere plan om holdninger, følelser, politisk standpunkt, menneskesyn og hva man ønsker å oppnå. Etc er også lurt. Du har vel noen grunner til å drive med dette som stikker dypere enn at det "er gøy"?

Og så får dere prøve å komme hverandre i møte på halveien.

Hmmm...

Jeg ønsket en gang å bli Plan-fadder...

Her var det kun snakk om 250,-kr mnd...

Han slo seg totalt vrang mot at jeg ønsket dette...men i samme åndedrag sa han at vi måtte ut å handle og fylle opp kjøleskapet (...som var allerede overfylt)...

[EnolaGay]

Hmmm...

Jeg ønsket en gang å bli Plan-fadder...

Her var det kun snakk om 250,-kr mnd...

Han slo seg totalt vrang mot at jeg ønsket dette...men i samme åndedrag sa han at vi måtte ut å handle og fylle opp kjøleskapet (...som var allerede overfylt)...

Hm. Skjønner. Irrasjonell frykt for å ende som lurt, fattig og brukt.

Har han vokst opp i "fattige kår"selv?

En god lang samtale om verdier og menneskesyn vil være smart tror jeg. Og så er det lurt å ha økonomideling slik at dere begge har en sum til rådighet hver, som den andre bare kan )=#(%¤"/=) driiiite i å legge nesa si oppi. For å si det slik. :0)

[Mandolaika]

Hmmm...

Jeg ønsket en gang å bli Plan-fadder...

Her var det kun snakk om 250,-kr mnd...

Han slo seg totalt vrang mot at jeg ønsket dette...men i samme åndedrag sa han at vi måtte ut å handle og fylle opp kjøleskapet (...som var allerede overfylt)...

Er han litt egoistisk, tenker på seg selv foran andre?

[laban]

Det er ikke noe som heter at han har styringen på vår felles økonomi.

Lag et system med regningskonto som dere overfører penger til ved lønning, enten likt eller avhengig av inntekt hvis dere tjener veldig forskjellig. Sett gjerne litt på en sparekonto også, til uforutsette ting.

Det som er igjen, disponeres av hver enkelt - ingen spørsmål eller regnskapsplikt så lenge den økonomiske totalen ikke er i faresonen.

[løvinne71]

Første prioritet er å skaffe deg din egen konto med "dine" penger som du kan disponere uten at han må involveres i hver krone du bruker!

Jeg synes mannen din virker smålig og egoistisk.

Og han virker også hemmende på din livsglede når han motarbeider deg i din giverglede.

Greit nok at han er annerledes og ikke deler ditt ønske om å gi, men det er IKKE greit at han nekter deg å gjøre det!

Dette går jo ikke på bekostning av noe sålenge økonomien deres er såpass god.

Her tror jeg rett og slett du må stå opp for deg selv, og "kreve" din rett til å disponere egne penger etter eget ønske.

Du må vise både med ord og handling at dette betyr mye for deg, og at du ikke finner deg i at han skal stoppe deg i å føle denne gleden.

[Gjest Nickløsheletia]

Første prioritet er å skaffe deg din egen konto med "dine" penger som du kan disponere uten at han må involveres i hver krone du bruker!

Jeg synes mannen din virker smålig og egoistisk.

Og han virker også hemmende på din livsglede når han motarbeider deg i din giverglede.

Greit nok at han er annerledes og ikke deler ditt ønske om å gi, men det er IKKE greit at han nekter deg å gjøre det!

Dette går jo ikke på bekostning av noe sålenge økonomien deres er såpass god.

Her tror jeg rett og slett du må stå opp for deg selv, og "kreve" din rett til å disponere egne penger etter eget ønske.

Du må vise både med ord og handling at dette betyr mye for deg, og at du ikke finner deg i at han skal stoppe deg i å føle denne gleden.

Da lar du være å informere han.

[løvinne71]

Da lar du være å informere han.

Den skulle vel vært til trådstarter?

Forsåvidt enig i "taktikk-forslaget" ditt!

[Gjest Dilemma...]

Den skulle vel vært til trådstarter?

Forsåvidt enig i "taktikk-forslaget" ditt!

Jeg har "praktisert" denne metoden med å ikke informere han når jeg gir noe...for av erfaring blir det rene huskestuen hvis jeg sier noe...

Jeg legger av penger som jeg normalt har ville brukt til meg selv...

Pga min egen nøkternhet kan jeg da gi til andre...

Men jeg syns ikke det er rett at jeg må unnlate å si noe til min egen mann når jeg ønsker å gi noe...

Jeg føler meg som en kjeltring når jeg ønsker å gi både av tid og penger pga hans motforestillinger...

[Gjest Nickløsheletia]

Den skulle vel vært til trådstarter?

Forsåvidt enig i "taktikk-forslaget" ditt!

Den skulle til trådstarter ja :-)

[løvinne71]

Jeg har "praktisert" denne metoden med å ikke informere han når jeg gir noe...for av erfaring blir det rene huskestuen hvis jeg sier noe...

Jeg legger av penger som jeg normalt har ville brukt til meg selv...

Pga min egen nøkternhet kan jeg da gi til andre...

Men jeg syns ikke det er rett at jeg må unnlate å si noe til min egen mann når jeg ønsker å gi noe...

Jeg føler meg som en kjeltring når jeg ønsker å gi både av tid og penger pga hans motforestillinger...

Mitt opprinnelige forslag til deg, var jo å skaffe din egen konto så du ikke trenger å avklare med ham hva pengene skal brukes til.

Det er vel og bra å ha fellesøkonomi med "våre" penger. Men det betinger at man er veldig like mht pengebruk og prioriteringer.

Jeg tror mange, inkl meg selv, har godt av å også ha sin "egne" penger som man kan disponere etter eget ønske.

Da slipper man følelsen av å bruke opp "felles" penger til noe partneren kanskje ikke er enig i, eller har interesse for.

Som sagt synes jeg du skal si klart og tydelig ifra at dette er noe du ønsker, og som gir deg glede, og at det er noe han må respektere og akseptere.

Foreslå at dere beholder en felles konto til felles forbruk / utgifter, men at dere fra nå av også disponerer egne kontoer hver for dere.

Når det gjelder bruk av tid, så er jo spørsmålet om dette er så omfattende at det går på bekostning av andre ting dere kunne gjort sammen, og at mannen din irriterer seg over det. (På samme måte som du kanskje ville blitt irritert hvis han drev med en sport eller hobby som tok svære mye av hans fritid.)

Hvis dette ikke er tilfelle, og din hjelpsomhet hverken truer deres økonomi eller felles fritid, så ser jeg absolutt ingen rasjonell grunn til at han skulle bry seg om dette, eller "nekte" deg.

[PieLill]

Dette handler om mye mer enn hvor vidt det er riktig å gi og evt. hvor mye man skal gi.

Det handler om hvem som skal bestemme og i hvilken grad man skal detaljstyre hverandres prioriteringer.

Ta diskusjonen bort fra hvor vidt det er fornuftig av deg å gi til hva i hele vide verden han mener med å umyndiggjøre det i forhold til hva du bruker dine egne penger på!!! Problemet er ikke at han er uenig, men at han tror han har rett til å bestemme bare fordi han er uenig.

Han hadde aldri akseptert at du behandlet han slik. Så hvilket mørkt århundre kommer han fra om han holder på slikt med deg.

Så lenge du forsvarer deg som om han har rett til å anklage deg og begrense deg på denne måten, blir det ingen endring. 'Jeg skal og slik blir det' er holdningene du må ha.

Om du ikke alt har det, skaff deg din egen lønnskonto, sparekonto mm og ikke gi ham tilgang til dine kontoer. Har han allerede tilgang til dine kontoer, stopp dette.

Sørg for at oppsparte midler, verdier som biler og andre verdiobjekt fordeles likt mellom dere. (Det koster ingen ting å omregistrere en bil til ektefellen.)

Bli enig om å ha en regningskonto som begge har tilgang på. Dit overfører dere begge penger. Resten disponerer dere begge fritt. Sørg for at du ikke blir blakket på husholdningsutgifter.

ALternativt krever du full kontroll over hva han bruker penger på. Og det første du da gjør er å si opp sportskanalene...

Min mann bruker tid og penger på ting jeg synes er bare tull og visa versa. Den friheten må vi gi hverandre så lenge vi sørger for å ha en sunn felles økonomi. Vi kritiserer ikke hverandres private pengebruk så lenge felleskassen får nok. Hvorfor skulle vi det?

mvh