Samboere

[Gjest Sambooo]

Hvor lenge bør man ha vært sammens for å ta opp emnet å bli samboer, få barn osv. i et forhold? Bør det ringe noen "varselslamper" om du forsøker å ta emnet opp med partneren din, men det blir bare snakket bort etter f. eks. 1-2 års tid, og partneren tar ikke opp emnet ved en senere anledning?

[sprelline1365380900]

vi ble samboere etter 6 mnd. Kanskje litt raskt, men bodde 25 mil fra hverandre, så var kanskje derfor. Ble så lei av all reisinga.

Vi ønsker oss barn men har ingen hast. Skulle det skje nå er det OK for oss begge, skjer det om 6 mnd er det OK. Det får skje det som skjer )

[Gjest Fioletta]

Ble samboer etter 5 år sammen. Vi var dog ganske unge da vi ble ett par.

Det kunne ha skjedd tidligere, men passet seg ikke slik.

Det at han begynner å prate om noe helt annet når du tar opp dette temaet, virker litt rart syns jeg. Han kunne i det minste ha svart at han syns dette var litt for tidlig, om det var det som var tilfelle. Likevel syns jeg ikke du trenger å stresse så mye med dette enda. La temaet ligge litt til, og se ting litt ann.

[jubalong70]

Om man har vært sammen i 1-2 år, så er det jo ganske naturlig at man begynner å snakke om hvor forholdet skal føre. (Dette med den forutsetning at dere er rimelig voksne.)

Selv var vi sammen i 3 år før vi flyttet sammen. Delvis fordi han måtte flytte til en annen kant av landet i 1,5 år for å fullføre utdannelse. Når han var ferdig der, flyttet han inn hos meg. Dette var planlagt før han reiste.

At kjæresten er unnvikende når du tar opp temaet, hadde jeg sett på som en varselslampe...

[Liliaceae]

''Bør det ringe noen "varselslamper" om du forsøker å ta emnet opp med partneren din, men det blir bare snakket bort etter f. eks. 1-2 års tid, og partneren tar ikke opp emnet ved en senere anledning?''

Ja, varsellampene hadde begynt å ringe hos meg i alle fall, om samboerskap er et ikke-tema.

At partneren ikke tar opp emnet ved en senere anledning, hadde vel ikke overrasket meg i så fall.

Det er naturlig at forholdet utvikler seg og at man kan prate om samboerskap, barn, hvor man ønsker å etablere seg, verdisyn osv.. når man har vært sammen en stund.

Jeg hadde ikke orket å gå rundt grøten, men ville ha klart svar om hva han forventer ut av forholdet i dag, og om noen år, og tatt det derfra.

Kanskje har dere helt ulike behov og forventninger?

[morsan]

Det kommer jo litt an på alder og livssituasjon. Er man veldig ung vil det oftest ta lenger tid før man flytter sammen enn dersom mman er voksen. Og er minst én av partene på andre eller tredje runde og har omsorg for særkullsbarn osv kan det også være gode grunner til å utsette samflyttingen.

Men i de flestee tilfeller ville jeg synes det er naturlig at temaet "flytte sammen" er aktuelt innen 1-2 år. Vi flyttet sammen etter 8 mnd, og hadde vi til og med utsatt sammenflyttingen pga eksamener...;-)

[Gjest Sambooo]

Om man har vært sammen i 1-2 år, så er det jo ganske naturlig at man begynner å snakke om hvor forholdet skal føre. (Dette med den forutsetning at dere er rimelig voksne.)

Selv var vi sammen i 3 år før vi flyttet sammen. Delvis fordi han måtte flytte til en annen kant av landet i 1,5 år for å fullføre utdannelse. Når han var ferdig der, flyttet han inn hos meg. Dette var planlagt før han reiste.

At kjæresten er unnvikende når du tar opp temaet, hadde jeg sett på som en varselslampe...

Ja, vi er begge voksne.

Jeg kom ikke så langt til at jeg fikk tatt opp emnet, fordi han avbrøt og så snakket vi om noe annet. Jeg forsøkte, men det virket som om han visste hva jeg skulle snakke om, så derfor begynte han å snakke om noe annet.

Jeg har ikke tatt opp emnet flere ganger, men det er vel ikke bare opp til meg å ta det opp? Om han ønsker at vi skal flytte sammen, så kan vel han også ta opp dette? Det er vel normalt et et forhold utvikler seg etter 1-2 år. Jeg synes det vil være rart å "bare være kjærester" i 2-3 år når vi bor i samme by.

[Gjest Sambooo]

Det kommer jo litt an på alder og livssituasjon. Er man veldig ung vil det oftest ta lenger tid før man flytter sammen enn dersom mman er voksen. Og er minst én av partene på andre eller tredje runde og har omsorg for særkullsbarn osv kan det også være gode grunner til å utsette samflyttingen.

Men i de flestee tilfeller ville jeg synes det er naturlig at temaet "flytte sammen" er aktuelt innen 1-2 år. Vi flyttet sammen etter 8 mnd, og hadde vi til og med utsatt sammenflyttingen pga eksamener...;-)

Helt enig med deg i dette. Vi er begge godt voksne ,og jeg mener jeg at han kan spørre også. Jeg har gjort et forsøk og synes det er rart han ikke gjør det. Det kan tolkes som om han bra som han har det.. :-(

[Gjest Sambooo]

Ble samboer etter 5 år sammen. Vi var dog ganske unge da vi ble ett par.

Det kunne ha skjedd tidligere, men passet seg ikke slik.

Det at han begynner å prate om noe helt annet når du tar opp dette temaet, virker litt rart syns jeg. Han kunne i det minste ha svart at han syns dette var litt for tidlig, om det var det som var tilfelle. Likevel syns jeg ikke du trenger å stresse så mye med dette enda. La temaet ligge litt til, og se ting litt ann.

Stresse? Jeg begynner å tvile på forholdet :-( Snart 2 år når vi er godt voksne, synes jeg er lenge. Jeg føler at det er hans tur til å ta opp emnet nå .

[jubalong70]

Ja, vi er begge voksne.

Jeg kom ikke så langt til at jeg fikk tatt opp emnet, fordi han avbrøt og så snakket vi om noe annet. Jeg forsøkte, men det virket som om han visste hva jeg skulle snakke om, så derfor begynte han å snakke om noe annet.

Jeg har ikke tatt opp emnet flere ganger, men det er vel ikke bare opp til meg å ta det opp? Om han ønsker at vi skal flytte sammen, så kan vel han også ta opp dette? Det er vel normalt et et forhold utvikler seg etter 1-2 år. Jeg synes det vil være rart å "bare være kjærester" i 2-3 år når vi bor i samme by.

Husk på at menn ikke skjønner hint, og så absolutt ikke er tankelesere

Ta det opp igjen en gang dere har tid og mulighet til å snakke. Fortell at du lurer på hvor han ser dere om 1 år. Om han tenker at dere skal flytte sammen, eller fortsette som "bare" kjærester. Klarer du å ta det opp uten å være anklagende i stemmen, så lytter han sikkert bedre